Kjøp av bolig - fordeling av brøk

[FranzJosef]

Jeg har litt inntrykk av at det er ganske vanlig å ikke tenke på eierbrøk når en kjøper bolig, en setter bare 50/50 uansett hvem som bidrar med hva så lenge den ene parten ikke bidrar med null da settes boligen kun på den ene parten. Antar det er for å unngå en svært sensitiv diskusjon.

 

Vi har brukt eierbrøken hver gang og kalkulert/diskutert frem en brøk. Den ene parten har da fått høyere brøk etter hvert både fordi det generelt er rimelig ettersom en har delt mye og levd sammen så spiller den historiske investeringen mindre rolle. Samtidig som den ene parten rent økonomisk har bidratt mer.

 

Historien er slik at mine foreldre rent faktisk kjøpte min første leilighet, den gang bare ca 300 000 for en 19kvm. Når en byttet bolig til noe gradvis større (som har skjedd 5-6 ganger) så var det deres penger alene som kom inn i tillegg til verdiøkningen. På en måte var det deres investering og deres verdiøkning. Vi pusset opp minimalt selv. De senere år har vi selv tatt opp lån i tillegg, og nå har vi begge stabile jobber og stabile inntekter og finansielt er vi ganske likeverdige. Men hvis en regner på kroner blir jo den andres bidrag til bolig likekevel beskjedent siden vi deler på alle utgifter, også lånet. Derfor vil jo lånets bidrag halveres for den andres andel og totalen blir jo da beskjedent. Jeg har sett stort på det og vært mye rausere når vi har satt brøken.

 

Nå står vi der igjen. I fjor ble vi også gift.

 

- Er det slik at da overstyrer en ektepakt uansett sånne brøker? Dvs at om jeg skal insistere på en "kalkulert" brøk så må vi også inn med særeie-kontrakt?

- Hvordan har dere gjort det som har vært i samme situasjon?

- Er jeg rå og kynisk som synes det er rettferdig å vurdere noe annet enn å dele 50/50?

 

Setter en bare lik andel hver så skjenker jo jeg mye av mine foreldres formue over og ved et ekteskapsbrudd så vil jeg ikke ha råd til å kjøpe mye. Vi regnet på det i går og så på hvor mye en har mulighet til å låne alene. Det var sjokkerende lite! Hjelper lite med stabil jobb/lønn, ingen barn og ellers ryddig økonomi. En får en leilighet, men bare noe smått.

 

På den annen side ser jeg jo at om vi skulle bo i den leiligheten i 20 år så ville det bli mer og mer urettferdig at jeg skal få nesten hele boligen og verdiøkningen når en har bodd der og delt alt i så mange år. Så om 20-25 år ville det være ganske urimelig å hevde noe slikt, men om 2 år ville det føles ganske rimelig at de "rettmessige" andelene gikk tilbake til min familie. Og det er ingen garanti for fremtiden.

 

[_dundun_]

Vi har en avtale om skjevdeling der eierbrøken endres etter en fastsatt formel år for år og ender opp på 50/50 etter 30 år.