Er jeg merkelig?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Jeg er en gutt på 18 år som studerer, trener og jobber.

 

Jeg er veldig opptatt av det å se bra ut, trener opptil 4-5 ganger i uken og bruker mye penger på mat. Videre jobber jeg også og har spart store summer jeg har planer om å spare opp til egenkapital.

Eneste jeg tenker på i livet er å trene, spare penger og bli rik, samt. utdanningen min.

Jeg driter rett og slett i alt det sosiale. Altså alt fra damer, til kompiser, til fylla.

 

Jeg elsker det å være alene, og jobbe mot målene mine...

 

Er jeg på noen måte unormal?

Anonymous poster hash: 220e7...9b3

[Gjest Bruker-95147]

Uvanlig, ikke unormal

 

[tom waits for alice]

"Normal" er et oppskrytt begrep. Er du lykkelig slik du er, og det ikke skader andre, så er det ingen grunn til å måle det mot noe annet.

 

Geir  

[johanf]

Jeg vil heller kalle deg målrettet og ambisiøs. Ikke noe galt i det.

[Kyrre S.]

Jeg vil heller kalle deg målrettet og ambisiøs. Ikke noe galt i det.

Ja det er en måte å se på det. 

 

En annen kan være kjedelig, forfengelig, borderline psykopatisk. 

 

Jeg sier ikke at jeg mener det bare for å få det på det rene med en eneste gang. Poenget mitt er at det er umulig for oss å uttale oss om den mentale helsen til denne personen basert på den han sier.

 

Det positive som sies er "spare opp" og "jobbe mot målene" og "utdanning"

Det som er mer negativt er "opptatt av å se bra ut" (kommer ann på i hvilken grad selvsagt) og "bli rik".

Det som kan være skummelt er "driter i det sosiale" og "elsker å være alene" (igjen ... avhengig av hvilken grad. veldig bra å trives i eget selskap - men innen rimelighetens grenser).

Det som kan bli en skikkelig wakeup-call en dag er hvis vedkommende "våkner" vel vitende om at han ikke har et sosialt nettverk, ingen bestevenner og har ikke en eneste rølpehistorie å mimre om. Det er lite vits å dø alene på en haug av penger.

 

Sånn, bare for å bryte ned ordene som er skrevet.

[ChiaroScuro]

Jeg synes du skal spørre din familie om de er bekymret for deg.

[Belfaborac]

borderline psykopatisk.

 

Borderline sosiopatisk vel?  Eller kanskje begge deler.

 

Ellers enig.  Å bli rik er forøvrig langt vanskeligere å oppnå uten at man også har gode sosiale evner, noe man ikke opparbeider seg om man "driter i det sosiale" og "elsker å være alene".  Uansett, med forbehold om mangel på informasjon så synes jeg det er en svært kjip person som fremtrer fra den korte beskrivelsen.

Endret 14. oktober 2015 av Belfaborac

[misanthrope]

Hvorfor i all verden ønsker du å være normal? Normale mennesker er drepende kjedelige, uinteressante, og som regel ikke veldig intelligente.

Vær deg selv. Om det er et problem for venner og bekjente, så er det deres problem.

[Belfaborac]

Det virker som om du ikke forstår hva begrepet "normal" betyr i forhold til biologi og psykologi.  Det du synes å snakke om er istedet konformitet.

 

Ellers høres vel det foregående ut som ren hormonindusert fjortisangst.  "Åååå, hvorfor er alle andre så dumme og hvorfor er det ingen som forstår meg???!!!".  I så fall er det bare å ta det kuli et par-tre år, så vil du igjen være akkurat som alle andre.

[Rigmor Ortiz]

Du er rett og slett jævlig lur! Istedenfor å distrahere deg selv med relativt uviktige ting, jobber du mot målene dine og fremtiden din. Du er en av de få som faktisk er med å bestemmer over ditt eget liv, og lar ikke livet "skje med deg", skjønner?

Noen ganger er det greit å ha en venn, så ikke brenn alle bruer på den fronten. Men fortsett som du gjør, fokuser på det du vil fokusere på.

[Gjest Bruker-245639]

Du skal aldri lure på om du er normal. Du skal bare sørge for at du er tilfreds med livet og at du lever med godt senkede skuldrer.

[AnonymDiskusjon]

Det handler på ingen måte om at jeg er en psykopat eller usosial. 

Saken er at jeg føler at jeg ikke har opplevd noe som ennå kalles "ekte vennskap".

 

Jeg føler ikke det er verdt å kaste bort tiden med rølpefyll, og prøve å skaffe seg et ligg. Men på den andre siden sitter jeg og grubler når jeg ser snapchat mystoryene på lørdagskveldene. 

 

Jeg tenker at framtiden er viktigere, og at jeg kan oppleve alt det "de" andre opplever nå, når jeg er ferdig med alt det stressende i livet. 

Anonymous poster hash: 220e7...9b3

[henrikwl]

Jeg tenker at framtiden er viktigere, og at jeg kan oppleve alt det "de" andre opplever nå, når jeg er ferdig med alt det stressende i livet. 

 

 

Du er 18 - livet ditt blir aldri mindre stressende enn det er akkurat nå.

 

Livet er det som skjer mens du legger andre planer.

 

Det finnes en mellomting mellom det å leve livet fra helg til helg med grøftefyll, og det å leve livet 5 år inn i fremtiden hele tiden. Som med alt annet er utfordringen å finne en balanse. Som andre her har skrevet: det er meningsløst å dø alene på en haug med penger.

[Feh]

Høres ut som en ganske standard hverdag for noen med høye ambisjoner og spørsmålet er ikke hvorvidt det er normalt eller ikke, men om du kan leve med det.

 

Det er ikke uvanlig at mennesker som prøver å nå langt ofte tilbringer mye tid alene og er mindre interessert i venner og sosial omgang. For å ikke ende opp venneløs og ensom handler det egentlig bare om å finne noen som aksepterer deg for den du er.

 

Med det sagt, i konteksten av at du er 18 år, TS, ikke undervurder viktigheten av å utvikle sosiale ferdigheter, noe du ikke får til ved å bare være alene.

[13:18]

Det er greit å tenke fremover og planlegge, men ikke glem å leve litt i nuet også. Jeg kjenner flere tilfeller der personer har planlagt og spart penger til fantastiske ting de skal gjøre i fremtiden, men de rakk ikke å leve lenge nok til å oppleve drømmene sine. Mye kan skje i livet som vi ikke har kontroll på og snur livet vårt på hodet. Som nevnt tidligere, finn en balanse mellom fremtid og nåtid.

[F J E L L]

 

Det handler på ingen måte om at jeg er en psykopat eller usosial. 

Saken er at jeg føler at jeg ikke har opplevd noe som ennå kalles "ekte vennskap".

 

Jeg føler ikke det er verdt å kaste bort tiden med rølpefyll, og prøve å skaffe seg et ligg. Men på den andre siden sitter jeg og grubler når jeg ser snapchat mystoryene på lørdagskveldene. 

 

Jeg tenker at framtiden er viktigere, og at jeg kan oppleve alt det "de" andre opplever nå, når jeg er ferdig med alt det stressende i livet. 

 

Anonymous poster hash: 220e7...9b3

 

Du kommer til å ha det mye fetere. Rølpen du "går glipp av" nå er ingenting sammenlignet med hva du måtte begjære i fremtiden. Alt til sin tid.

 

At du gjør det du virkelig ønsker er det viktigste, og det bør du fortsette med.

 

Når kåtskapen og alkoholabstinensene kommer krypende er det bare å ta tak i de og omfavne de.

[MrWorldwide]

Du har ambisjoner TS.

er du fornøyd forsett med det. 

Venner kommer og går, tro meg!

For å oppnå det du beskriver må du droppe enkelte ting, og om du ikke har noe imot at du må droppe det sosiale så går det helt fint.

[anon12234]

Du har tydeligvis en eller annen frykt eller noe annet inni deg som får deg til å ofre så mye i så ung alder, men det er jo ingenting galt med å fokusere oppmerksomheten din på noen få ting som du synes er viktig. Kjør på.