hjelp til selvhjelp: løsning på det mentale problem

[AnonymDiskusjon]

Hjelp til selvhjelp: Løsningen på det mentale problem

(primært skrev jeg dette som en opplysnings lesing,
men de er like mye et innlegg for å diskutere rammeverket rundt mental sunnhet).

som mennesket så er man forholdene seg til både en fysisk og mental virkelighet.

Den fysiske virkelighet er basert på materialisme som man blir opplært til å tilpasses via skoler.

Den mentale virkelighet er noe mennesker oftest føler mye på men har fått lite opplæring i å håndtere.

Feks så er angst og traumer en normal hverdag for et mennesket,
angst og traumer og posttraumatisk stress er blitt så normalt at man reagerer ikke lenger på at mennesker har slike problemer.

På samme måte kunne man ha sagt at tykke mennesker og spesielt tykke barn er noe man ikke reagerer på i dag,
men vis man ser tilbake 50 år tilbake i tid da feks man bygde opp Norge etter 2. verdens krig,
ja da fremstår tykkhet for å være et fenomen for de mest rike og velstående,
mens de fattige levde på brød og vann ergo tynne arbeids mennesker.
Ja bare det å se en tykk asiatisk thailender fremstår noe rart vis man tenker seg om.

Mennesker har i dag en stor utfordring:
å håndtere en økende mengde mentale sykdommer,-feks angst og traumer og posttraumatisk stress og alle andre slags symptomer som en kropp i ubalanse viser.
(det er påviset at organer i kroppen kan oppføre seg sykt vis man er mentalt ubalansert i sykdom).

Disse mentale sykdommer skaper alt fra søvnproblemer til å ikke kunne fungere som en praktisk medborger både sosial og økonomisk.
(ergo NAV blir nå en midlertidig løsning).

Man må da spørre seg:
hva er årsaken til de økende mentale sykdommer?

Man kunne gjerne ringt opp en biolog og psykiater,
og svarene deres ville oftest vært å beskrive symptomene men ikke direkte beskrive årsaken til at disse symptomene kom.

En vanlig person i gaten vil si problemet er
«prestasjons press/forventninger»,
og til dels har dem riktig,
men prestasjons press/forventninger er kun selve symptomet på problemet.

Etter meget studie på meg selv og menneske naturen,
så har jeg kommet fram til at det finnes 2 viktige erkjennelses lover for mental virkelighet:

A: ærlig til seg selv.

B: ikke fortrenge følelser og tanker bevisst.

La meg forklar:

et mennesket undertrykker mange av sine følelser mer enn man burde,
og man kan sammenligne disse mennesker med en trykk koker:
når man fortrenger følelser over lengre tid så oppstår det altfor stort trykk,
og dette trykk vil etterhvert ikke klare å lagres i kroppen ergo en massiv eksplosjon må skje,
samtidig som kroppen blir i en kronisk ubalanse etterpå.

Problemet til mennesker som fortrenger er akkurat det at dem ikke vil akseptere sine følelser slik dem ER,
og derfor flykter inn i en drømme verden av nytelse og opptatthet,
men det eneste dem oppnår med fortrengning er å skape mangel på impuls kontroll og mentale sykdommer,
og dermed blir da disse personer en fare for seg selv samt samfunnet mister en resurs å bygge opp landet på,
(ergo nå må NAV ta seg av slike personer,
der da våre skatte penger brukes på mennesker som oftest ikke bidrar til økonomisk vekst og produksjon for samfunnet).

Generelt kan man se på det mest ekstreme eksemplet:
narkomanen.
Narkomanen som har tatt rus i over 50 år er oftest per dato uten funksjon for samfunnet,
og narkomani er en selvskapt sykdom som er bevisst sin destruktivitet.
narkomanen tar penger og sprer kriminalitet,
og disse narkomanene fulgte den samme oppskrift:
«jeg vil ikke føle på mine følelser og smerte,
så derfor ruser jeg meg bedøvende i flukt».


Hva er da selve løsningen for å unngå fortrengning?

Aller først må man være ærlig til seg selv,
noe som betyr i praksis at
«med min tanke skal jeg akseptere min følelse».

Feks om at vis du føler smerte så skal du med tanken anerkjenne smerte følelsen,
og konstant være ærlig med deg selv uansett hva du føler.

Vis man er ærlig til seg selv 100 %,
ja da kan man ikke fortrenge bevisst lengre,
og man vil hele tiden bearbeide tanker og følelser som kan skape potensielle traumer og mentale sykdommer.
Man må forstå at mangel på ærlig til seg selv ER årsaken til at man fortrenger i evig runddans,-der man fornekter at man fornekter at man fornekter osv.

Angående de symptomer på mental sykdom man allerede har fått,
så vil man via ærlig til seg selv lære seg å leve med sin fortid,
og vis man er heldig så vil man over tid gå tilbake til en mer sykdomsfri mentalitet,-der da bearbeidelse av følelser fikser gradvis på de kroniske arr man skapte med vane tenking.

Faktum er at uansett hvor mye medisin og aktivitet du kan gi til en mental syk person,
så hjelper slike tiltak lite vis personen selv ikke kan hjelpe seg selv,
og da må man aktivt vise mennesker hvordan fortrengning er roten til selvlagde problemer,
og at ærlig til seg selv er metoden for å akseptere sin fortid og nåtid med en aksepterende fred i seg.

Faktum er også at enhver person ønsker seg selvstendighet over sitt eget liv,
og vis man skal klare å danne seg selvstendighet så må man være ærlig til seg selv,
fordi kun med ærlighet til seg selv så kan en person ta del i sitt liv på den mest effektive måte,
og dermed da hjelpe seg selv til å leve med seg selv.

Det verste et mennesket vet er å måtte forholde seg til en fortid man ikke tør å føle på,-ergo evig rastløshet og flukt,
og da må man lære mennesker at ærlig til seg selv er den metoden som gjør at man kan bli fredfull glad i seg selv til tross for hva som har skjedd før.

Anonymous poster hash: 83bc2...109