Dere som jobber i 15-20% stillinger, hva lever dere av?

[Memphister]

Hei.

 

Vil bare begynne med å si at jeg på ingen måte mener å være negativ i denne tråden, jeg er bare fryktelig nysgjerrig.

 

Jeg er en mann men kone og 4 barn, jeg er i full jobb mens min kone er ufaglært og jobbsøkende.

 

Nå som arbeidsledigheten øker ser jeg det er mindre og mindre ledige stillinger på markedet for ufaglært arbeidskraft.

 

Men de mest trofaste ledige stillingene er disse 15-20% stillingene i helse og omsorg.

De dukker opp i rykk og napp der jeg bor, og bra er det da kona har god erfaring i omsorgstilling fra tidligere.

 

Men det jeg ikke forstår er hva lever de av som har disse jobbene?

Er det kun som en ekstrajobb? eller ved siden av studier?

 

Etter å ha brukt veldig enkel matematikk så ser jeg at disse stillingene er jo fryktelig dårlig betalt.

Tariff for hjelpepleier er ca 331000,- og det utgjør knapt 5500,- før skatt pr mnd / 4000,- etter skatt.

 

Så mitt spørsmål er:

 

Hva lever dere av, dere som har disse stillingene?

Er det kun som en ekstra jobb? ved siden av studie? ektefelle i full jobb? "full jobb" i lav prosent stilling?

[Salvesen.]

Min erfaring fra andre som har hatt slike stillinger er at de jobber mange ekstravakter og kommer ut med over 100% så og si hver måned. 

[Kikert]

Eller så får de penger for de resterende arbeidsprosentene dekket gjennom NAV og diverse sosialtjenester. Man har rett til å få penger fra NAV opp til en viss stillingsprosent/ arbeidstimeprosent. Man leverer da meldekort og fyller inn de dagene man jobber.

 

Har man da varierende arbeidsprosent så får man kanskje 0,- fra NAV en periode (2 uker) og fullt utbetalt en annen. Jeg tror reglene for utbetaling er opp til 60 eller 80% arbeid. Man får også bostøtte ved siden av som baserer seg på fjorårets likning, men når det er varierende så tror jeg man bør opplyse om inntekt hver måned hvis det er forandringer over en satt grense.

 

Det er stort sett ikke noe problem å leve på 20% pga dette, men man får ikke særlig mer penger enn på fulltid AAP/ sosialhjelp hvis ikke man har høy timelønn.

 

Edit; Man får også trekk over en viss grense på inntekten så hvis man har 500,- i timen når man arbeider så vil NAV trekke fra utbetalingen så man kommer innenfor grensen. Dvs at hvis man jobber slik at man går 3.000,- over summen man får av NAV så får man trekk på 3.000,-. Dette gjelder også bostøtte, hvis grensen der er 10.000,- i måneden og man tjener 11.000,- en måned så får man ikke bostøtte den måneden og må legge inn ny søknad på etterskudd den måneden man går under igjen. Man må ikke melde fra om dette, men hvis man ikke gjør det så må man tilbakebetale neste år. Det er også noen andre regler med bostøtte i forhold til maks årslønn så hvis man totalt går over xxx,- i løpet av året så må man tilbakebetale alt av bostøtte man har fått det året man fikk for høy årslønn.

Endret 14. oktober 2015 av Belphegor

[The Avatar]

Det er eigentleg eit problem dette at ein innanfor det kvinnedominerte helsevesenet sliter med mange deltidsstillingar.

 

Ein av hovedgrunnen til at ein utlyser slike 20% stillingar med lavare krav til utdanning er at mange av dei øvrige ansatte ikkje vil ha 100% stillingar. Mange velger derfor å berre takke ja til 80% stillingar. Då jobbar arbeidstakaren berre fire dagar i veka, og på grunn av skattereglane får ein utbetalt nesten det same (ulempen er at ein sparer mindre til pensjon). Når ein har 80% stilling så åpner det også for at arbeidstakaren kan ta seg ei ekstra nattevakt eller helgevakt når dei sjølv vil. Ved å sjølv velge når dei vil jobbe ekstra så styrer dei også lønna slik at dei totalt sett får utbetalt omtrent det same som i ei 100% stilling berre at dei no kan styre arbeidsdagen sin sjølv.

 

For arbeidsgiver blir dette vanskelig når ein sitter igjen med mange 20% stillingar som ein ikkje klarer å sy saman til større stillingar.

Sidan det er vanskelig å få tak i utdanna personell til å ta ei så lita stilling så blir ofte løysninga å tilby 20% stillinga til ufaglærte eller underutdanna i forhold til stillinga. Typisk då at ein setter inn hjelpepleiarar i sjukepleiarstillingar, eller assistentar i hjelpepleiarstillingar.

 

Så det er nok veldig få som lever av slike småstillingar, men enkelte bruker dei som ekstrajobb. Sidan det er få kvalifiserte som søker på slike stillingar så blir sjølve stillinga ståande ledig, men arbeidsgiver fyller stillinga gjennom å tilby arbeidet som overtidsarbeid eller ved å leige inn vikarar gjennom eit anna selskap. 

[Salvesen.]

Det er eigentleg eit problem dette at ein innanfor det kvinnedominerte helsevesenet sliter med mange deltidsstillingar.

 

Ein av hovedgrunnen til at ein utlyser slike 20% stillingar med lavare krav til utdanning er at mange av dei øvrige ansatte ikkje vil ha 100% stillingar. Mange velger derfor å berre takke ja til 80% stillingar. Då jobbar arbeidstakaren berre fire dagar i veka, og på grunn av skattereglane får ein utbetalt nesten det same (ulempen er at ein sparer mindre til pensjon). Når ein har 80% stilling så åpner det også for at arbeidstakaren kan ta seg ei ekstra nattevakt eller helgevakt når dei sjølv vil. Ved å sjølv velge når dei vil jobbe ekstra så styrer dei også lønna slik at dei totalt sett får utbetalt omtrent det same som i ei 100% stilling berre at dei no kan styre arbeidsdagen sin sjølv.

 

For arbeidsgiver blir dette vanskelig når ein sitter igjen med mange 20% stillingar som ein ikkje klarer å sy saman til større stillingar.

Sidan det er vanskelig å få tak i utdanna personell til å ta ei så lita stilling så blir ofte løysninga å tilby 20% stillinga til ufaglærte eller underutdanna i forhold til stillinga. Typisk då at ein setter inn hjelpepleiarar i sjukepleiarstillingar, eller assistentar i hjelpepleiarstillingar.

 

Så det er nok veldig få som lever av slike småstillingar, men enkelte bruker dei som ekstrajobb. Sidan det er få kvalifiserte som søker på slike stillingar så blir sjølve stillinga ståande ledig, men arbeidsgiver fyller stillinga gjennom å tilby arbeidet som overtidsarbeid eller ved å leige inn vikarar gjennom eit anna selskap. 

 

Dette stemmer iallefall ikke for min beskatning(tabell). Går jeg ned 20% I stilling går jeg ned 17% i netto utbetaling. Så jeg "tjener" noen få prosent på det, men det er jo langt i fra det samme. 

[Eved]

Jobber selv som assistent i helsevesenet. Ca 14% stilling.

 

Jeg har denne jobben ved siden av høyskole studier. Typisk for disse små stillings prosentene er at det er en helge-stilling. Vanligvis hver tredje helg (lørdag + søndag). Er flere andre på min jobb i samme stillings prosent som studenter, hjemmeværende og andre som ikke har behov for å jobbe så mye. De fleste ønsker å ha en slik lav prosent fordi man ikke er forpliktet til å jobbe mer enn man ønsker. Men høyere stillinger krever svært ofte fagbrev fordi disse har på mange måter ansvaret for den faglige kvaliteten i det hverdagslige arbeidet. 

 

De som jobber fast, altså over 75% stillinger har også hver tredje helg turnuser. Det sier seg selv at når en har fylt opp med slike stillinger så sitter man igjen med mange ledige helgevakter. Derfor må det opprettes slike små prosenter for å fylle opp. Er også ofte svært høy fraværsprosent i helsevesenet, 10-20%. Da er det disse med lav-prosent som "må" stille opp.