Si ifra seg rettigheter

[Ståle Nordlie]

Jeg forstod hva han mente, og viste til forarbeidene som ikke åpner for en slik løsning.

 

Jeg tror ikke du forstod hva jeg mente, siden sitatet fra forarbeidene gjelder den absolutte reklamasjonsfristen, ikke hva som utgjør en mangel. 

 

Etter § 16 har tingen en mangel blant annet dersom den "ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15". 

 

 

§ 15.Tingens egenskaper

 

Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.

 

Hvis det ikke følger noe annet av avtalen, skal tingen

a) passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til

b) svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper

c) passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, hvis selgeren har akseptert dette formålet eller forbrukeren ellers har hatt rimelig grunn til å bygge på selgerens sakkunnskap og vurdering

d) ha egenskaper som selgeren har vist til ved å legge frem en prøve eller modell

e) være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen

f) være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende tingen på en slik måte at kravet er uten betydning

g) være fri tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett eller panterett. Likeså skal tingen være fri tredjepersons krav på å ha rett i tingen når dette bestrides, unntatt når kravet er klart ugrunnet.

 

http://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§15

 

Her er det helt klart at hva som utgjør en mangel etter § 15 (jf. § 16) kommer an på avtalen.

 

Hvis partene har avtalt at tingen ikke trenger å vare mer enn 2 år så blir det vanskelig å hevde at tingen ikke er i henhold til avtalen - dvs at det foreligger en mangel - hvis den slutter å virke etter mer enn 2 år.

 

På samme måte, hvis man klart har avtalt at en ting ikke trenger å virke mer enn 5 minutter så er det antakelig ikke en mangel hvis den slutter å virke etter 6 minutter. Selv om den absolutte reklamasjonsfristen er 2 år. Og selv om slik ting ofte varer i, for eksempel, 5 timer.

 

"Foreligger det en mangel?" er et annet spørsmål enn "hva er den absolutte reklamasjonsfristen?". 

 

 

(Og jeg er ikke sikker på om man kan se bort fra en avtale om holdbarhet/varighet ved bedømmelsen av den absolutte reklamasjonsfristens lengde. Forarbeidene synes å anta at det ikke foreligger noen eksplisitt avtale om dette. De snakker om å ta i betraktning "omstendighetene rundt avtalen" og "[selgers] opplysninger" osv men ikke "avtalens klare innhold" eller liknende.)

[Herr Brun]

En slik klausul er fortsatt et generelt forbehold som rammes av § 17, slik at den har noe begrenset betydning.

[Ståle Nordlie]

En slik klausul er fortsatt et generelt forbehold som rammes av § 17, slik at den har noe begrenset betydning.

 

Meh, jeg vil si det er § 17 som vil ha begrenset betydning i de fleste slik saker.

 

§ 17.Ting solgt «som den er». Auksjonssalg

 

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende alminnelig forbehold, foreligger det en mangel

a) når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, eller2

b) når det foreligger forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b eller c.

 

 

Selges brukte ting på auksjon hvor forbrukeren har anledning til å være til stede, gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer.

 

http://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§17

 

For det første er jeg ikke overbevist om at en ikke-absurd avtalt holdbarhetstid er et "alminnelig forbehold" i denne sammenhengen. 

 

Men uansett, jeg vil tro den vanligste anførselen vil være at "tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers", jf. § 17(1)(a). Hvis du har ingått en avtale om at en ting ikke trenger å vare mer enn 2 år så har du etter min mening svært sjelden noen rimelig grunn til "forvente" at tingen skal vare mer enn 2 år.

[coffeee]

Jeg tror ikke du forstod hva jeg mente, siden sitatet fra forarbeidene gjelder den absolutte reklamasjonsfristen, ikke hva som utgjør en mangel. 

 

Etter § 16 har tingen en mangel blant annet dersom den "ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15". 

 

 

§ 15.

 

Her er det helt klart at hva som utgjør en mangel etter § 15 (jf. § 16) kommer an på avtalen.

 

Hvis partene har avtalt at tingen ikke trenger å vare mer enn 2 år så blir det vanskelig å hevde at tingen ikke er i henhold til avtalen - dvs at det foreligger en mangel - hvis den slutter å virke etter mer enn 2 år.

 

På samme måte, hvis man klart har avtalt at en ting ikke trenger å virke mer enn 5 minutter så er det antakelig ikke en mangel hvis den slutter å virke etter 6 minutter. Selv om den absolutte reklamasjonsfristen er 2 år. Og selv om slik ting ofte varer i, for eksempel, 5 timer.

 

"Foreligger det en mangel?" er et annet spørsmål enn "hva er den absolutte reklamasjonsfristen?". 

 

 

(Og jeg er ikke sikker på om man kan se bort fra en avtale om holdbarhet/varighet ved bedømmelsen av den absolutte reklamasjonsfristens lengde. Forarbeidene synes å anta at det ikke foreligger noen eksplisitt avtale om dette. De snakker om å ta i betraktning "omstendighetene rundt avtalen" og "[selgers] opplysninger" osv men ikke "avtalens klare innhold" eller liknende.)

 

Jeg tenkte litt alternativt i forhold til deg på bakgrunn av at det omtalte her var et vilkår i denne nettbutikken om at reklamasjonsfrist på fem år ikke gjelder, samt at du skrev "Men det hjelper ikke å kunne reklamere dersom det ikke foreligger en "mangel" jf. §§ 15 og 16." Da jeg mener "mangel" normalt er et vilkår for reklamasjon. 

 

I det ene tilfellet her er det snakk om at det ikke vil være en mangel i det hele tatt dersom tingen ikke lengre fungerer. 

 

I det andre tilfellet er det avtalt at selv om det oppstår en mangel ved tingen i kjøpsrettslig forstand, så er det avtalt mellom kjøper og selger at den ikke er ment å vare vesentlig lengre enn to år.

 

Førstnevnte situasjon er vel en del lettere å akseptere etter min mening. I det andre tilfellet fremstår innholdet i avtalen med hensyn til hvor godt forbrukeren kommer ut av det som mer tilfeldig.