Spekulasjon om mutasjoner og aldring etc

[lada1]

Det er noe jeg har lurt på:

 

Det er selvsagt en evolusjonær forklaring på hvorfor vi blir gamle og dør.

I steinalderen døde vel de fleste før de ble 35-40 år.

Og for 50.000 år siden begynte mennesket (noen av oss) visstnok å bli eldre -

dvs at det fra denne tiden er funnet relativt flere bein-rester fra eldre individer sammenlignet

med funn fra tidligere.  Er ikke dette riktig?  Fornyelse av medlemmene i en flok fremmet

overlevelse - men noen få eldre var også en fordel (kan vi tenke oss).

 

Aldring kan altså ikke forståes som at et "maskineri" slites ut - selv om det virker slik. Naturen/evolusjonen er kanskje opportunistisk og lar en slik "slitasje" skje men dette behøvde ikke skje. Naturen/elolusjonen har kanskje "med vilje" bremset på vedlikeholdet av kroppen. Vi kunne ellers lett bli 500 år gamle dersom dette var en elolusjonsmessig fordel.

 

La oss anta at det normale i steinalderen var å få 10 barn.  Det var da (evolusjonsmessig) et poeng at de første barna var mindre krevende å oppdra enn de siste i barne-rekken.  Å få barn er som et "lotteri".  Variasjoner  (f.eks. mutasjoner) er som regel negative - men noen ganger betyr mutasjoner at ens gener blir spredd mye.  F.eks. gir noen mutasjoner at en blir immun mot pest - og får man et barn med en slik mutasjon, så blir ens gener lettere spredd enn ellers.  Dvs mutasjoner er ikke alltid noe negativt, men mutasjoner er som regel negative og får man et barn med en negativ mutasjon, så kan dette påvirke antall barn en får etterpå.  Barnet med mutasjon blir gjerne mer krevende og bidrar mindre i familien enn ellers slik at familen kan oppdra færre barn.  Det blir da "optimalt" at frekvensen av mutasjoner/variasjoner øker med alderen.  Dvs barn nummer 10 blir født med flere variasjoner/mutasjoner enn barn nummer 1.

 

Så til spørsmålet: er det noe forskning som støtter opp om at barn langt ut i barneflokken har en større sjanse for å "stikke seg ut" enn ellers - dvs viser større variasjon? Større variasjon kan bety mer misslykkethet - men det kan også bety mer ekstreme prestasjoner (noen ganger).

Endret 13. oktober 2015 av ludo1

[newman221]

Når man snakker om evolusjon snakker man hovedsakelig om generasjoner, ikke fra unge nr 1 til 7, innad i samme slekt. 

Tror det er større sannsynlighet for at siste unge i en lang rekke blir mer bortskjemt, siden foreldre har funnet ut at det har gått ganske så greit med de første 6... 

Endret 13. oktober 2015 av newman221

[lada1]

Når man snakker om evolusjon snakker man hovedsakelig om generasjoner, ikke fra unge nr 1 til 7, innad i samme slekt. 

 

Det er tydelig at du missforsto mitt poeng og ender opp med tull.

 

Poenget var at naturen kunne ha frembrakt en mekanisme som gjør at f.eks. barn nummer 7 hadde større sjanse for mutasjon enn barn nummer 1.  Enkel "spill-teori" tilsier at det hadde vært en fordel "evolusjonsmessig" at det var slik.  Tenk deg et spill som består av 10 runder gambling og dersom du tapte i ett, så fikk du ikke fortsette.  Da ville det være optimalt å satse konservativt i starten og så avslutte med høy risiko.  Ganske enkel matematikk. Naturen kunne utnytte denne "matematikken" ved at eldre hadde flere mutasjoner enn unge.  Det kan tenkes andre mekanismer også.    Det kan også hende at  mutasjoner ikke er eneste årsak til at et barn er krevende og kan ha økt sjanse for overlevelse og evne til ekstreme prestasjoner (noen ganger).  Epigenetikk er her et stikkord.

Endret 13. oktober 2015 av ludo1

[aklla]

Evolusjon er ikke taktisk, strategisk eller smart på noen som helst måte. Det bunner rett og slett ut i hvem som klarer å forplante seg mest.

En mutasjon som gjør at man kan forplante seg vil være fordelaktig og spre seg. En annen, bra mutasjon som ikke hjelper noen med å forplante seg vil ikke spre seg like bra.

 

Merk at f.eks overlevelse, lite sykdommer osv. også er en del av å forplante seg. Ett dødt dyr forplanter seg ikke

 

Å satse konservativt i starten og høy risiko senere kan være smart, men evolusjon er ikke smart, evolusjon tenker ikke. Evolusjon handler om hvem som har egenskaper som gjør at de får pult mest, og det er egentlig det.

[robertaksland]

Hver unge i ungeflokken har akkurat like stor sjanse for å endre seg den ene eller andre veien. De som fikk flest unger hadde da større sjanse for at minst en av dem var en forbedring av foreldrenes egenskaper. Det har ingenting å si hvor langt ut i ungeflokken man kommer.