Sliten av å være betatt

[AnonymDiskusjon]

Den siste tiden har jeg blitt mer og mer betatt av ei jente jeg har truffet. Det er heldigvis gjensidig, og tiden flyr utrolig fort bare vi sitter i sofaen og koser, stryker på hverandre og fortaper oss i hverandres blikk. Det er herlig.

 

Men jeg blir samtidig også veldig sliten - når vi er fra hverandre så er jeg fylt med uro; jeg klarer ikke slappe av, jeg vil bare se henne igjen, jeg sjekker telefonen hvert 5. minutt i tilfelle jeg har fått en snap eller melding av henne og jeg fylles tidvis med usikkerhet (liker hun meg egentlig? Har jeg misforstått noe?).

 

Jeg vet jo så klart at det er sånn dette greiene her fungerer, og det som er digg er jo så utrolig digg også. Men hvordan holde ut denne konstante uroen? Vi har jo begge jobb, venner og liv utenom hverandre så vi kan jo ikke bare gro sammen heller så vi må jo faktisk være fra hverandre store deler av tiden.

 

Hver gang jeg blir betatt av noen, så er det slik. Jeg blir gal... :S

Anonymous poster hash: 2ec1c...2b8

[anon12234]

Sånn er livet, prøv å slapp av og vær bittelitt "cool" oppi det hele.... ikke vær hard to get eller hold noe tilbake men ikke bli helt sangfugl "first time in love" hele tiden heller det er ikke veldig sexy kjør på du gjør sikkert alt rett. 

[AnonymDiskusjon]

Hehe... Jo, det er den "slapp av og vær cool" biten jeg sliter med. Spesielt akkurat nå; det er ikke en dritt å gjøre på jobben så jeg har ingenting som kan oppta min oppmerksomhet. For all del, jeg går ikke bananas og sender henne en million meldinger og klenger på henne når vi er sammen, men sånn som nå når jeg som sagt ikke har noe som kan oppta min oppmerksomhet så kribler det så i hele kroppen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

 

Det er vel som du sier: "sånn er livet".

Anonymous poster hash: 2ec1c...2b8

[Kyrre S.]

He he fool in love?

 

Hvis du blir helt krakilsk over dette må du kanskje angripe det litt "smart" slik at du får gjort andre ting mens dere er fra hverandre.

 

Hva med å "avtale" neste gang dere skal treffes eller snakke sammen. Skjønner at det ikke er så romantisk kanskje, og man kan selvsagt avvike noe fra dette men .. Si at dere er sammen tirsdag kveld. Før dere skiller lag så sier dere bare "Ok, nå skal jeg sove og jobbe og så snakkes vi onsdag kveld". Da vet du at det er ca. 24 timer til det er noe på gang igjen. Sånn sett kan du få "ro" i denne tiden og gjøre noe annet.

 

Eller du kan bare la det tute og kjøre, det går over av seg selv også.

Endret 12. oktober 2015 av Kyrre S.

[AnonymDiskusjon]

Jepp... Jeg blir helt amøbe.

 

Joda, vi gjør slikt. Jeg skal møte henne nå i ettermiddag etter jobb, og vi SMS'er og snapper omtrent hele tiden. Det er bare i de situasjoner hvor jeg har sendt henne noe og hun ikke svarer (fordi hun dusjer, sover litt eller gjør helt vanlige ting som alle mennesker gjør fordi de ikke sitter med nesa i telefonen hele tiden) og jeg i tillegg ikke har noe å fordrive tiden med så begynner tankekverna å spinne. "Jeg trenger å høre fra henne", "tenk om noe kommer i veien og hun ikke kan komme til meg etterpå", "tenk om jeg er en supertulling som bare innbiller meg at ho er interessert". Jeg vet jo i den rasjonelle delen av meg at mye av dette bare er tull, men jeg har nå ikke diktatorisk kontroll på følelsesapparatet mitt så det blir som sagt en del stress.

 

Det er en berg-og-dalbane, dette her. For så vidt greit å kjenne man lever også da.

Anonymous poster hash: 2ec1c...2b8

[Kyrre S.]

Joda, vi gjør slikt. Jeg skal møte henne nå i ettermiddag etter jobb, og vi SMS'er og snapper omtrent hele tiden

Da gjør du det jo egentlig ikke - hvis dere må SMS'e og snappe (hallo .. snap? døvt ) hele tiden i mellom hver gang dere treffes. Poenget mitt var at man må ha ro mellom hver gang man treffes, ellers får man jo ikke gjort en dritt. Hadde jeg sett folk som satt på jobb hele dagen med nesa i mobilen hadde jeg sendt dem hjem.

 

 

Det er bare i de situasjoner hvor jeg har sendt henne noe og hun ikke svarer (fordi hun dusjer, sover litt eller gjør helt vanlige ting som alle mennesker gjør fordi de ikke sitter med nesa i telefonen hele tiden) og jeg i tillegg ikke har noe å fordrive tiden med så begynner tankekverna å spinne. "Jeg trenger å høre fra henne", "tenk om noe kommer i veien og hun ikke kan komme til meg etterpå", "tenk om jeg er en supertulling som bare innbiller meg at ho er interessert". 

 

Da må du nesten jobbe med selvfølelsen din. Det finnes sikkert teknikker for å roe ned tankene litt, men dette kan ikke jeg nok om. Kanskje snakke med en spesialist om dette. Ellers er det å være trygg på partneren sin (hvis dere kommer til det) relativt vanskelig i begynnelsen for mange. Det går sykt mye lettere etter ett år eller to.

 

Igjen - poenget mitt var at hvis man har en ca. avtale om når dere skal treffes så vet du at det er OK at hun ikke svarer. Du må da puste inn og ut, .. tenk "Vi avtalte jo å treffes onsdag kveld, dette er fortsatt 10 timer til. Hun er sikkert opptatt nå, så det er derfor hun ikke svarer". I tillegg - hvis det er hennes manglende svar som er problemet er dette enkelt å fikse: Ikke tekst henne i første omgang.

 

Kan også legge til at hvis hun føler du "kveler" henne med krav om å bli svart o.l så går nok ikke dette spesielt bra. Det kan fort gå over i at den andre part føler seg overvåket, uten frihet. Du må passe deg litt for slik tankegang. Selv om dere er sammen eller gift så eier man ikke partneren sin. Men ryddige og klare avtaler er greit å ha i det voksne liv.

Endret 12. oktober 2015 av Kyrre S.

[AnonymDiskusjon]

At noen av tankene jeg har skyldes lav selvfølelse kan godt tenkes. Det er for så vidt noe konkret å ta tak i.

 

Ellers er det jo heller ikke slik at jeg maser på henne og krever at hun svarer med en gang. Som sagt: rasjonelt sett skjønner jeg jo godt at folk ikke sitter ved telefonen hele tiden, men følelsesapparatet henger ikke helt med, spesielt når hjernen går på tomgang.

 

Ei heller er det slik at jeg lar arbeidsoppgavene skure og gå for å heller sitte med telefonen. Det er når det ikke er noenting å gjøre og jeg sitter på VG (og diskusjon.no) at jeg blir sittende og trippe og kikke på telefonen hvert 5. minutt. Jeg er jo sjeleglad når jeg får noe å gjøre og jeg kanskje får et kvarter/halvtime med distraksjon.

 

Men ja, det med selvfølelse kan godt være en grunn til at jeg opplever det som ekstra vanskelig å ikke ha noe å avlede tankene med.

Anonymous poster hash: 2ec1c...2b8

[Fnugle]

Det går jo over når ting roer seg og dere blir trygge på hverandre. Men det høres jo veldig lovende ut. Det ligger tydeligvis en frykt over at hun skal ombestemme deg, men det er jo noe du ikke har kontroll over og det må du bare akseptere. Dersom du også bare innfinner deg i at det kan skje og at om det skjer, så er det greitt, så vil du kunne ro tankene. Og heller nyte det, din heldiggris  

 

Kanskje du også må øve deg i å ikke sitte på telefonen. Slå den av en stund og gjør noe helt annet. Jeg har det på samme måte fortiden, bortsett frå i mit tilfelle er det veldig mye usikkerhet knyttet til vedkommende. Jeg har en sterk følelse av jeg blir fadet ut, så mine følelser er kanskje mer begrunnet en dine. Spurte rett ut om daten ville treffe meg igjen og fikk et litt diffust svar om at det var mye å gjøre, men at vi skulle treffes når timeplanen blir bedre. Sitter også og sjekker om jg har fått snap, han har skrevet. I går mens jeg ventet på svaret om å treffes ble jeg så distrahert av å sjekke mobilen at jeg slo den av og tvang meg selv til å lese ut en bok og se serie. Jeg satte en tidsfrist for meg selv om når jeg kunne sjekke telefonen. Fordi jeg vet at jeg ikke kan kontrollere når jeg får svar og at det bare var distrahrnede og sitte og vente. Det hjalp meg med å roe. 

 

Prøv å være skikkelig opptatt og vær tilstede i det du gjør utenom. Prøv å finne på ting som krever konsentrasjon, f.eks. trening o.s.v