Hvorfor svarer du?

[Kikert]

*snip* Meningsløst svar.

 

For å svare seriøst så takler jeg ikke så dype, sterke, aggresive, sensitive, etc, etc, diskusjoner som jeg er med på her i virkeligheten. Sliter med sosial angst så dette er den perfekte arenaen for å tilfredsstille det sosiale behovet.

 

Gjør meg ingenting å lese et langt innlegg, jeg forstår hovedtrekkene i løpet av noen få linjer og hvis det er noe jeg synes virker spennende så leser jeg videre, ser også hvilken kategori tråden ligger under selvfølgelig. Føler jeg at TS spør om noe jeg kan eller har erfaring med så prøver jeg å svare så godt jeg kan.

 

Takk takk til diskusjon.no, jeg har fått det bedre med meg selv pga vårt lille samfunn :)

Endret 15. oktober 2015 av Belphegor

[t_o_m_m_y]

Det står i originalposten, Tommy, men det krever litt refleksjon fra din side

 

Hva angår det å beskrive virkeligheten, er den nokså umulig, fordi jo flere ord, jo større forvirring. Den må erfares direkte, samtidig forsvinner ordene ..

 

Catch22, kan man si

 

i utgangspunktet er det 2 separate mennesker da?

meg og deg er 2 ulike individer som kanskje stammer fra samme nåtid dog likevel 2 individer med 2 ulike opplevelser av nåtiden.

 

du fremstår som å forstå hva du snakker om.

kan du forklare meg på et enkelt praktisk språk hva du egentlig mener?

 

minst mulig abstrakt og mest mulig eksempler fra praktiske liv.

 

vil forstå deg men finner svarene dine for meget kortfattet og lite praktiske jeg kan bruke i min fysiske hverdag.

 

 

 

 

[tHz]

Jeg liker å diskutere med andre mennesker for å oppleve andre perspektiver. Det er fantastisk når man får åpnet et nytt perspektiv man ikke viste fantes. At man kan endre mening om noe fordi man innser at man ikke hadde nok informasjon. Eller at man ikke tenkte på en side av saken man var så sikker på fra før av.

 

Menneskelige relasjoner er fantastisk, selv via et forum på nett

[Gjest Bruker-95147]

 

Det står i originalposten, Tommy, men det krever litt refleksjon fra din side

Hva angår det å beskrive virkeligheten, er den nokså umulig, fordi jo flere ord, jo større forvirring. Den må erfares direkte, samtidig forsvinner ordene ..

Catch22, kan man si

 

i utgangspunktet er det 2 separate mennesker da?

meg og deg er 2 ulike individer som kanskje stammer fra samme nåtid dog likevel 2 individer med 2 ulike opplevelser av nåtiden.

du fremstår som å forstå hva du snakker om.

kan du forklare meg på et enkelt praktisk språk hva du egentlig mener?

minst mulig abstrakt og mest mulig eksempler fra praktiske liv.

vil forstå deg men finner svarene dine for meget kortfattet og lite praktiske jeg kan bruke i min fysiske hverdag.

Se nøye på mellomrommet mellom tankene, og fall tilbake i den stillheten, så åpenbarer deg seg uten din medvirkning. Stort klarere får jeg ikke sagt det, fordi jeg har klokketro på din egen intuisjon. Ingen kan erfare det for deg, og jo mer du blir avhengig av en eller annen "Guru", jo mer ute av det blir du. Jeg har stor respekt for personlig frihet, misliker alle former for spirituell styring

 

Jeg vet det lille jeg gjør grunnet mye og store porsjoner stillhet, og den må man enten ha alene, eller sammen med folk som praktiserer stillhet, og det er veldig stimulerende. Det at alle blir mer intelligente av å dele stillhet, er bare en av "fruktene".

 

Konkretisere heller en pm, så tar jeg den for seg

[t_o_m_m_y]

 

 

Det står i originalposten, Tommy, men det krever litt refleksjon fra din side

Hva angår det å beskrive virkeligheten, er den nokså umulig, fordi jo flere ord, jo større forvirring. Den må erfares direkte, samtidig forsvinner ordene ..

Catch22, kan man si

 

i utgangspunktet er det 2 separate mennesker da?

meg og deg er 2 ulike individer som kanskje stammer fra samme nåtid dog likevel 2 individer med 2 ulike opplevelser av nåtiden.

du fremstår som å forstå hva du snakker om.

kan du forklare meg på et enkelt praktisk språk hva du egentlig mener?

minst mulig abstrakt og mest mulig eksempler fra praktiske liv.

vil forstå deg men finner svarene dine for meget kortfattet og lite praktiske jeg kan bruke i min fysiske hverdag.

Se nøye på mellomrommet mellom tankene, og fall tilbake i den stillheten, så åpenbarer deg seg uten din medvirkning. Stort klarere får jeg ikke sagt det, fordi jeg har klokketro på din egen intuisjon. Ingen kan erfare det for deg, og jo mer du blir avhengig av en eller annen "Guru", jo mer ute av det blir du. Jeg har stor respekt for personlig frihet, misliker alle former for spirituell styring

 

Jeg vet det lille jeg gjør grunnet mye og store porsjoner stillhet, og den må man enten ha alene, eller sammen med folk som praktiserer stillhet, og det er veldig stimulerende. Det at alle blir mer intelligente av å dele stillhet, er bare en av "fruktene".

 

Konkretisere heller en pm, så tar jeg den for seg

Hva skal denne stillhet gjøre for meg?

Og hva er hensikten med en slik stillhet/tomhet?

[Gjest Bruker-95147]

Slutt å spør! ... "Da stopper tankene og det blir stille"

 

Det er ikke den som gnåler og spør som blir noe klokere, det skjer når han blir stille og borte, så blir knowing tilbake

Endret 15. oktober 2015 av Bruker-95147

[t_o_m_m_y]

Slutt å spør! ... "Da stopper tankene og det blir stille"

 

Det er ikke den som gnåler og spør som blir noe klokere, det skjer når han blir stille og borte, så blir knowing tilbake

Joda, den forstår jeg.

"altfor intellektuelt" som en mester ville sagt.

 

Men nå må vi leve et fysisk liv og forholde oss til psykologi og fysiske behov,

Hvordan forholdet tomheten seg til slik livsstil?

 

Btw så kan man snakke intellektuelt når man har en spontan tomhet tilstand i seg.

Intellektet er like mye tilstede som tomheten.

Parallelle nåtiden som påvirker hverandre.

[Gjest Bruker-95147]

 

Slutt å spør! ... "Da stopper tankene og det blir stille"

 

Det er ikke den som gnåler og spør som blir noe klokere, det skjer når han blir stille og borte, så blir knowing tilbake

Joda, den forstår jeg.

"altfor intellektuelt" som en mester ville sagt.

 

Det er egentlig ikke noe "jeg"  som skal forstå, det er noe som aksepteres for det det er. "Jeget" er fengselet man skal ut av, så slutt å bry deg om hva "jeg" holder på med, Jeg kan aldri bli opplyst! Jeg står i veien for opplysning!!

 

 

 

Men nå må vi leve et fysisk liv og forholde oss til psykologi og fysiske behov, 

Hvordan forholdet tomheten seg til slik livsstil?

 

Dette er vanlige spekulasjoner som jeg liker å holde på med, og som sagt; Jeg er fengselet!

 

Når du slutter å bry deg om dette "jeget" og fordyper deg i stillheten, vil det vise seg av seg selv, du må bare være tålmodig. Det går ikke an å bestille "opplysning". Opplysning skjer når du er borte, da trer opplysning frem fra under "jegtåken" 

 

 

 

Btw så kan man snakke intellektuelt når man har en spontan tomhet tilstand i seg.

Intellektet er like mye tilstede som tomheten.

 

Behovet for å snakke avtar med forsvinningen av jeget ... når fengselet er borte, har du alt!!

 

Hvis du har alt, hva er det da å spørre om, du mangler jo ikke noe når alt er der du er ..

 

https://www.youtube.com/watch?v=3QbRCM5Q8b8

Endret 16. oktober 2015 av Bruker-95147

[Zlatzman]

Jeg pleier ikke lese eller svare i tråder når innleggene begynner bli lange. For det første tar det for mye tid å lese, og for det andre er lange innlegg ofte et tegn på at diskusjonen begynner å gå i stå.

[t_o_m_m_y]

loka:
(dette ble litt langt men skal jeg forklare nyansert så må det bli slikt).

min erfaring er å ha erfaret det du kaller "tomhet"(pausen mellom tankene),
og jeg har selv erfaret å i visse tider bli så samstemt med min egen nåtid at jeg glemmer meg selv,-dog samtidig er bevisst meg selv slik.(føles som å ledende handle via en høyere intelligens som vet rekkefølgen på alt på forhånd).

i det hele tatt så har jeg erfaret at det finnes mange nåtider som parallelt smelter inn i hverandre som påvirkninger,
og at ​jeg kan selv komme i det man kaller Zen eller tomhet samtidig som jeg er observant bevisst å være i denne tilstand,-som om jeg ikke lenger intellektuelt skjelner mellom "du" og "meg" men samtidig vet at intellektet skjelner mellom "du" og "jeg".

med andre ord så forholder jeg meg til ulike forståelser av min virkelighet,
og har ulike premisser for ulike forståelser:
der for eksempel å være i tomhet/zen er en intuitiv erfaring,-jeg forstår alle påvirkninger som 1 hendelse,
mens analytiske tanker må plassere 1+1+1+1 lineære symboler etter hverandre(slik jeg må skrive nå).

​du sier at man glemmer intellektet når man kommer i tomhet,
men min erfaring er at jo mer jeg kommer i kontakt med denne tomhet så forstår jeg plutselig at alle påvirkninger skjer samtidig ergo da må intellektet og alle kroppens funksjoner være like mye del av tomheten sin virkelighet.

min erfaring er at denne tomhet eller zen som jeg vil kalle den,
at denne tomhet ER det høyeste intelligens som mennesket kan oppnå,
og med tomheten sin intelligens så vil også min tanke intelligens øke,-pga jeg skriver intuitivt fra høyere kilde til forståelse.
jeg er da kun et medium for at min intuitive intelligens kan bruke min kropp til hva den vil.​

dem som ikke har følt på denne tomhet er så prisgitt å tro på sine følelser og tanker at dem dualiserer alt som "godt vs ondt",
men min erfaring er at denne tomhet visker vekk alle kunstige skille linjer,
og med tomhet får man en deilig følelse å vite at behag og ubehag er 2 sider av samme nåtid,-begge er likestilte.

man kan gjerne si at "med tomhet har man alt, så hvorfor søke mer?",
men slik setning er unyansert pga denne tomhet må forholde seg til en fysisk og psykologisk virkelighet,
og da blir det store spm:
"hvordan skal man i ansvar forhold oss til omverdenen vår men samtidig beholde vår tomhet?"

det dog ikke mange typiske buddhist isj aktige ord sier noe om,
er hvordan man skal forholde oss til våre følelser og tanker,
jeg vet for eksempel om mange buddhist inspirerte personer som bruker "alt er forgjengelig illusjon" som en unnskyldning til å ikke ta ansvar for sitt praktiske liv på jordkloden.(dog disse har tydelig ikke forstått at meningen er å gå vekk fra all dualisme begjær).

generelt så mangler det svar og meditasjons metoder  på spm som angår å leve praktisk liv med følelser og tanker og fysiske behov.
(man må huske på at tradisjonelle buddha historier forteller om hvordan buddha fant dualistisk askese osv som ikke frigjørende og derfor skapte et skille mellom hinduisme og buddhisme,-definerte en ny frigjørings vei inspirert av hinduisme),
og at de fleste historier man finner om buddha så er det praktiske nuet det som er viktig å sette fokus på.​

det er lett å komme med typiske ord som "i tomheten/zen så trenger du ikke mer",
fordi vi ofte finner en sannhet i disse ordtak men dessverre lever ikke vi moderne mennesker i et munke kloster,
ergo vi moderne menneske​ må samtidig forholde oss til tomhet/zen og praktisk økonomi liv og sosial status osv.
å være en "vandrende munk" i Norge er praktisk talt umulig fordi Norge har ikke slik tradisjon,
og å finne en eremitt i ​Norge er lite sannsynlig å finne(kanskje 2 prosent).

nå er jeg av den mening at man skal ikke forkaste hjernen eller følelsene bare fordi man skal føle tomhet,-slik er dualisme,
og min erfaring er at når tomheten i mennesket først føles så øker intelligensen og alle sanselige ferdigheter pga en superboost,-der tomheten balanserer kroppen til å fungere mer effektivt.

min erfaring er at med t​omhet/zen så oppfatter jeg virkeligheten slik den nøytral ER,-altså forstår hvordan våre tanke oppfatninger og følelser farger det nøytrale med fordommer og tillærte reaksjons mønstre.
og fordi jeg kan oppfatte for eksempel følelser for hva dem nøytralt ER,
så kan jeg like mye forstå at det vi kaller "ego" er kun erfaring som man identifiserer seg med,
og da kan ikke jeg lenger tro på illusjonen men jeg kan lære å leve med illusjonen som kun en illusjon,
​ (man kan tross alt ikke​​​ drepe illusjonen/maya men man kan akseptere illusjonen sin herredømme over mennesket)​

Endret 16. oktober 2015 av t_o_m_m_y

[Gjest Bruker-95147]

Det er sånn at tanker kommer en etter en .. så, for å klare å få noe fornuftig ut av "alt man har i hue" er det best å se nøye på hver tanke som dukker opp, tappe dem for informasjon, og så enten legge bort eller endre seg med en gang, før man tar neste tanke for seg ..

 

Jeg sier ikke at du har uinteressant tanker, men at det er bortkastet å ta alt en en smell. Begynner man feil, blir ingenting riktig etter det ..

 

Jeg mener at skjer det ingen spontan endring som oppfattes, er det bare å glemme, selv det som erfares som helt vidunderlig fantastisk!

[t_o_m_m_y]

Det er sånn at tanker kommer en etter en .. så, for å klare å få noe fornuftig ut av "alt man har i hue" er det best å se nøye på hver tanke som dukker opp, tappe dem for informasjon, og så enten legge bort eller endre seg med en gang, før man tar neste tanke for seg ..

 

Jeg sier ikke at du har uinteressant tanker, men at det er bortkastet å ta alt en en smell. Begynner man feil, blir ingenting riktig etter det ..

 

Jeg mener at skjer det ingen spontan endring som oppfattes, er det bare å glemme, selv det som erfares som helt vidunderlig fantastisk!

enig i det du skriver.

 og man kan lese det samme​​ i enhver seriøs bok om "tomhet".

generelt en vei som er lettest å følge uten å forville seg inn i begrepene sine illusjoner.

 

men så tenker jeg at det å leve er så paradoksalt,

fordi vi skal glemme vår​ "jeg" men samtidig bruke vårt "jeg",

vi vil ha en frelses opplysning men må glemme oss selv for å finne oss selv,

osv,

og enda verre å forstå forhold mellom smerte og nytelse,

disse paradokser kan ​​​​man ikke unngå å stille spm til.

noen som sier "alt er b​uddha natur" er sant men ego må bli overbevist hvorfor...

 

vis vi da skal ha et sun​t forhold til tomheten så må vi samtidig vite å forholde oss sunt til egoet,

og samme prinsipp med alle følelser og tanker og instinkter.

fordi vi er kun mediumer​​ som tilkobler oss til tomheten sin intelligens.(vår egentlig natur),

men samtidig ​individer som tar våre egne valg(så langt man får alternativer å velge via).

 

​men du har absolutt riktig i at man kan begynne galt vis første premiss er gal,

og at ikke alle skal begynne å tenke altfor mye.

man må i tillegg ha en massiv kritisk sans til å hele tiden se helheten uten å selvmotsige seg selv.

i det hele tatt være inspirert av tomheten sin visdom 100 % vis skal flyte på rene ideer.​

 

dog på den andre side så​ er skrift er effektiv budbringer vis man klarer å fange i ordene ideer som gjenspeiler de underliggende lover for bevegelse i tomhet,-både psykologisk og fysisk.

og for en vestelig person så er psykologi den beste metode for å overbevise,

mens buddhistiske aforis​mer blir noe vanskelig å forstå for en person uten erfaring med tomhet.

(for så vidt er det en årsak til at de fleste zen lærere ikke baserer seg på ord for å undervise,

men kan for eksempel slå en i h​ode for å gi dem tomhets tilstanden).​

 

​​

 

[ChiaroScuro]

Ha ha ha! Jeg kan ikke huske - noen sinne - å ha sett en slik flom av egosentriske tanker. Tanker som pusses på, analyseres og gjøres stuerene.

 

Du store Ford - hvor jeg lengter til bake til Verdi debatt!

[Gjest Bruker-95147]

Vel Thonord, jeg vet ikke om du fikk med deg at du nå har beveget deg ut på "planken"!? .. fallet kan bli høyt og plasket betydelig, hvis noen rykker planken under føttene dine ..

 

Men hvis det gjelder din egen insight i din egoistiske tankestrøm, er det bare å gratulere med dagen!

[RWS]

eller bryr du deg virkelig om mennesket på andre siden av denne teksten?

Nei, kan ikke akkurat si det... De religiøse som jeg svarer regner jeg ikke å få gjort noe med. (De fleste er ikke engang i stand til å fatte hvorfor de tror på påstandene de tror på engang, da de er i en slags boble der all annen informasjon som bryter med hva de tror på automatisk blir skilt ut...). Så det er ikke for dem jeg svarer. Det er for de som kunne finne på å lese innlegget og som er i faresonen for å komme til å tro på dette sludderet jeg svarer. For de har jeg en mulighet til å påvirke.

 

Vi mennesker er nå en gang slikt skrudd sammen at til mer verbale og utagerende vi er med hva vi "tror" på til mer må vi også tro på det. (Hvis ikke fremstår vi jo som idioter om vi IKKE tror på det vi sier at vi tror på ikke sant? ) Si at du IKKE har nevt det til noen, eller kun nevnt til få, at du tror på to tusen år gamle påstander og på jesus og alt sludderet du finner i bibelen og en dag begynner å tvile litt på at dette kan være sant... Hvis du hadde gått ut og proklamert for alle og enhver hvor fanatisk troende du var på disse påstandene ville du jo fremstilt deg nettopp som en lettlurt idiot om du i etterkant proklamerte at du ikke trodde på dette, nettopp fordi du så intens proklamerte at du trodde på, ikke sant? Det koster å gå tilbake på slike evner skal jeg si deg... (for alle, ikke bare for de som er utagerende, men det koster MER for de som er utageernde...)

 

En som ikke er så utagerende om hva de tror på ville mye lettere droppet det, nettopp fordi vedkommende ikke ville fremstilt seg som et lettlurt fjols i andres øyne. Det er grunnen til at sterkt religiøse folk ikke kan omvendes, for de kan IKKE omvende seg! Det koster ENORMT å gjøre det og det er det kun de ærligste som klarer å gjøre.

 

Så en undersøkelse en gang gjort på en veddeløps bane. Der ble de som sto i køen for å betale spurt hvor sikre de var på at den hesten de kom til å vedde på ville vinne. Ingen var sikre på det tidspunktet, nettopp fordi de ikke kostet noe å ikke være sikker på det tidspunktet. ETTER at de hadde betalt for veddemålet og bytte av hest ikke var noen opsjon var de ALLER fleste MYE mer sikker på at hesten de hadde valgt ville vinne. Hvorfor det? Når det ikke er noen forskjell fra FØR de betalte til ETTER at de betalte på hvem hest som faktisk ville vinne? Svaret er kognitiv dissonans... Når vi har gjort et valg og ikke lenger kan gå tilbake på det så kicker vår hjerne inn og auto unnskylder det vi har valgt. (Eller ment, eller trodd eller...). Så når vi står der med bongen og har betalt for den så må vi jo vise at vi tror vi har gjort det rette valget ikke sant? Du kan jo liksom ikke stå der og si at du tror hest nummer 5 har vunnet når du har veddet på hest nummer 6, da det ville fremstilt deg som noe av en idiot... Så du MÅ fastholde på det du har valgt og for å gjøre det "overtaler" hjernen vår JEG'et vårt til å tro vi har gjort det beste valget...

 

Det samme skjer hos en mann som er utro. Helt sutomatisk og i de fleste tilfeller helt uten hans vitende og vilje sparker kognitiv dissonans inn og begynner å unnskylde og rettferdig gjøre utroskapen. Selv om han VET at det han gjorde var feil, for han vet like godt som alle andre at man, om enn stilletiende, inngår en avtale om at sex KUN er med den man gifter seg med om ikke annet er avtalt. Hjernen ransaker minnet og kommer på at det tross alt var over tre uker siden hans kone hadde sex med ham sist og sex må han jo ha, ikke sant? Han er jo en mann liksom-.... Og var det ikke slik at hans kone hadde sendt noen lange øyekast på kompisen hans? Kanskje de til og med har hatt sex og at han nettopp har vært utro "utligner" det liksom (selv om kona aldri har hatt sex med kompisen...) . Problemet er at ALLE unnskyldninger brukes, om de er aldri så tynne og dårlige, for å "rettferdig gjøre" våre dårlige valg og handlinger. Politikken er BREDDFULL av kognitiv dissonans, der politikere AKTIVT bruker kognitiv dissonans når de sier noe de VET ikke er gjennomførbart eller sant og unnskylder det med at det tjener til fordel for andre saker de også gjerne vil fremme...

 

Og sånn er verden til religiøse også. De misbruker, til og med uten å være i stand til å fatte det selv, kognitiv dissonans i store mengder for å forsvare det de tror på, selv om hjernen deres utmerket vel VET at folk ikke kan bo inne i fisker i dagesvis, at ikke alle mennesker stammer fra to mennesker, at ingen kan gå på vannet eller vekke døde eller stå opp igjen når man dør eller at selve tanken på å sette to tusen år gamle påstander som mer verdt enn moderne viten og kunnskapå er sinnsyk, dette VET de i dag (ihvertfall de fleste kristne her i landet, muslimer er ikke så opplyste som regel...)... Unnskyldninger ala "jesus var bare god" og andre tvangstanker man får (som at gud vil at jeg skal tro (hvis ikke dreper han meg ...)) , å tro er så deilig ansvarsløst etc florerer og samme hvem problem stilling man setter opp, samme hvor store selvmotsigelsene eller paradoksene i det de tror måtte være, så klarer de ALLTID å unnskylde det med unnskyldninger og bortforklaringer de ALDRI i verden ville godtatt for fem flate øre for noe annet i livene deres....

 

Og til mer de proklamerer hvor mye de tror til mindre er sjansen for å få dem ut av troen også... De som ikke har proklamert hvor mye de tror derimot, de er det muligheter for å lede til opplysthet og det er derfor jeg svarer... Sterkt religiøse mnnesker anser jeg som en lost case, det vil si, det går ikke å opplyse slike nettopp av overnevnte årsaker, så de må være ærlige og sterke nok til å finne ut av det selv.... Men et eller annet sted på veien kan de IKKE snu, for snur de vil det kreve en enormt sterk ryggrad å stå oppreist når man snur ryggen til noe man har proklamert for så sterkt til så mange... Ingen liker jo å fremstilles som uvettuge idioter, ikke sant....

Endret 22. oktober 2015 av RWS

[Løgn]

Hvordan gidder du å svare på lange inlegg som er over 100ord +. Hvordan orker du å lese alt? Er ikke personen ukjent? Er du her bare for å diskutere å være vrang, er det derfor? eller bryr du deg virkelig om mennesket på andre siden av denne teksten?

Jeg leser lange innlegg hvis de bygger på interessante ideer, eller hvis de er del av en diskusjon jeg allerede er engasjert i. For å være ærlig, bryr jeg meg lite om personen som skriver. Jeg bryr meg om ideene, og hvordan jeg kan bruke de til å se ting fra nye perspektiv. Hva er vitsen med å diskutere noe som helst, om ikke å lære noe?

 

Når det er sagt, så er jeg ikke alltid like åpen for nye tanker som jeg kanskje burde vært. Jeg er veldig  fokusert på kritisk tenking, og har lett for å avfeie dårlig argumentasjon pga haltende logikk, fremfor å se etter hva som egentlig menes og prøves å formidles.

 

Jeg liker å plukke istykker argumentasjon, og peke ut der hvor logikken feiler. Det blir ikke alltid satt like stor pris på.

[RWS]

 

Jeg liker å plukke istykker argumentasjon, og peke ut der hvor logikken feiler. Det blir ikke alltid satt like stor pris på.

 

Hvis du ikke samtidig kommer med egne gode argumenter så kan jeg vel ikke akkurat si at jeg ikke forstår hvorfor det ikke er satt pris på... 

[Løgn]

 

 

Jeg liker å plukke istykker argumentasjon, og peke ut der hvor logikken feiler. Det blir ikke alltid satt like stor pris på.

 

Hvis du ikke samtidig kommer med egne gode argumenter så kan jeg vel ikke akkurat si at jeg ikke forstår hvorfor det ikke er satt pris på... 

 

Ser den. Jeg har alltid et standpunkt. Hvis ikke er det jo ingen vits å delta i diskusjonen. Uten et standpunkt bør man vel heller observere diskusjonen, inntil man danner seg en forståelse, og dermed et standpunkt..?

 

Edit: Men jeg setter selv pris på at folk peker ut logiske feilslutninger i mine egne resonnement. Det er fort gjort å snuble i implisitte antagelser eller andre feilaktige relasjoner, som til syvende og sist utgjør en feilaktig konklusjon. Og hvorfor skal jeg tviholde på en slik konklusjon hvis det kan påvises at grunnlaget er absurd?

Endret 22. oktober 2015 av MrSmartyPants

[Zlatzman]

 

 

 

Jeg liker å plukke istykker argumentasjon, og peke ut der hvor logikken feiler. Det blir ikke alltid satt like stor pris på.

 

Hvis du ikke samtidig kommer med egne gode argumenter så kan jeg vel ikke akkurat si at jeg ikke forstår hvorfor det ikke er satt pris på... 

 

Ser den. Jeg har alltid et standpunkt. Hvis ikke er det jo ingen vits å delta i diskusjonen. Uten et standpunkt bør man vel heller observere diskusjonen, inntil man danner seg en forståelse, og dermed et standpunkt..?

 

Edit: Men jeg setter selv pris på at folk peker ut logiske feilslutninger i mine egne resonnement. Det er fort gjort å snuble i implisitte antagelser eller andre feilaktige relasjoner, som til syvende og sist utgjør en feilaktig konklusjon. Og hvorfor skal jeg tviholde på en slik konklusjon hvis det kan påvises at grunnlaget er absurd?

 

Mest enig med det nederste du skriver. Feilaktige logiske slutninger bør påpekes, uavhengig av om man selv har noe annet å tilføre debatten.

[RWS]

 

 

Mest enig med det nederste du skriver. Feilaktige logiske slutninger bør påpekes, uavhengig av om man selv har noe annet å tilføre debatten.

Og hvordn har du tenkt å avsløre det uten selv å ha gode argumenter som man tilfører i debatten? Hørtes rart ut for meg å båre si "Det argumentet holder ikke!", uten å komme med noe som helst som begrunnelse...

 

Men anyway, dette er flisespikking av flisene fra den forrige flisespikkingen... he he