Er jeg urimelig?

[OleBrumle]

Jeg er en mann i midten av 30 årene som lurer på om jeg er urimelig.

Det har seg slik at det er frustrende for min kone at jeg sier følgende:
Mellom kl 15-21 på fredager ønsker jeg å treffe min beste venn uten å bli avbrutt av å måtte hente eller bringe barn.

På denne uken har det vært følgende arbeidsfordeling:

 

Jobb på henne: 28 timer
Jobb på meg: 70 timer

 

Timer søvn på meg denne uken: 29 timer
Timer søvn på henne denne uken: 70 timer

 

I perioden når hun sover på morgenen, bruker jeg tid på husarbeid.
Dette tilsier 11 timer husarbeid på en uke mens hun sover.

Antall henting/bringing på meg tidligere denne uken: 12

Antall henting/bringing på henne tidligere denne uken: 6

Det er og viktig å spesifisere at jeg har kuttet ned alt av besøk til venner og familie til et minimum.
Der hvor jeg treffer venner, prøver jeg å legge til når kona er på jobb.

Så.... jeg lurer helst på svar fra kvinner på om jeg er urimelig?
Er det slik at jeg må avbryte besøk fra min venn for å kjøre ungene til og fra aktiviteter når kona er utilgjengelig?

Jeg føler vel at jeg bidrar en del mer enn min kone og skulle gjerne sett at det var rimelig at jeg fikk lov til å treffe venner.

 

[Kikert]

Du er ikke urimelig fordi du ønsker å treffe venner og det å ha en fast avtale på dette gjør jo saken enkel da man kan styre timeplanen/ ukeplanen litt rundt avtalen. Man har jo selvfølgelig unntak fra regelen, men det tror jeg ikke var nødvendig å påpeke

 

Det som derimot er litt rart er at du har loggført arbeid, søvn og husarbeid (for å kunne argumentere for at du har rett?). Selvfølgelig skal man gjøre litt hver, her og der, men det nytter ikke å telle timer og sette forventningene deretter. Slik du beskriver situasjonen så er hun urimelig i utgangspunktet så hun vil synes at ditt forslag er urimelig basert på hennes rimelighet.

 

Greia her er vel hva din kone synes om saken og hun vil bli påvirket av hvordan du legger det frem. Så målet ditt her er å få argumenter du kan bruke "mot" henne? Du er i en situasjon der du har ansvar for en familie så jeg synes du må avbryte et vennetreff for å ta kjøre/ hente ungene, men da kommer vi tilbake til det å tilpasse ting etter dine planer/ ukeplanen. Men hvis man skal ha en slik avtale så kan ikke unntaket bli regelen, da er du like langt.

 

Du har ikke mer rett til å se venner selv om du føler du bidrar mer, men jeg synes det er logisk at en partner skal være enig i at du trenger en pause innimellom og "belønne" deg for innsatsen.

[OleBrumle]

Du er ikke urimelig fordi du ønsker å treffe venner og det å ha en fast avtale på dette gjør jo saken enkel da man kan styre timeplanen/ ukeplanen litt rundt avtalen. Man har jo selvfølgelig unntak fra regelen, men det tror jeg ikke var nødvendig å påpeke

 

Det som derimot er litt rart er at du har loggført arbeid, søvn og husarbeid (for å kunne argumentere for at du har rett?). Selvfølgelig skal man gjøre litt hver, her og der, men det nytter ikke å telle timer og sette forventningene deretter. Slik du beskriver situasjonen så er hun urimelig i utgangspunktet så hun vil synes at ditt forslag er urimelig basert på hennes rimelighet.

 

Greia her er vel hva din kone synes om saken og hun vil bli påvirket av hvordan du legger det frem. Så målet ditt her er å få argumenter du kan bruke "mot" henne? Du er i en situasjon der du har ansvar for en familie så jeg synes du må avbryte et vennetreff for å ta kjøre/ hente ungene, men da kommer vi tilbake til det å tilpasse ting etter dine planer/ ukeplanen. Men hvis man skal ha en slik avtale så kan ikke unntaket bli regelen, da er du like langt.

 

Du har ikke mer rett til å se venner selv om du føler du bidrar mer, men jeg synes det er logisk at en partner skal være enig i at du trenger en pause innimellom og "belønne" deg for innsatsen.

 

Ja det er jo det jeg og føler. Jeg tenkte bare å sette opp oversikt, slik at folk her ikke tror at jeg ikke bidrar i det hele tatt.Poenget var bare at jeg føler at jeg bidrar minst like mye. Og i forhold til å planlegge når jeg treffer venner har jeg jo som utgangspunkt å gjøre dette når henting og bringing ikke kolliderer. Men en eller annen gang så vil jo tenåringer få impulser om at de skal et eller annet utenfor skjema. (Det skjer omtrent hele tiden). Men jeg har garantert tatt lærdom og vil i alle fall ikke gjøre dette på ganger der min kone ikke kan hente og bringe uavhengig av om barna har avtaler eller ikke.

[Gjest Bruker-245639]

Det er ikke timene som avgjør om du er urimelig eller ei, men totalen av samspill mellom jobb, unger, hjemmet forøvrig og annen fritid. Det kan være at det er et urimelig tidspunkt du har valgt, men det vet vi ikke uten at vi har full oversikt over kvalitetstiden for hele familien.

 

Så, når du da velger å treffe venner, når ungene trenger en forelder og en av foreldrene er på jobb. Da er du ikke urmimelig, du er bare helt utrolig korttenkt og lite glad i ungene dine.

[OleBrumle]

Det er ikke timene som avgjør om du er urimelig eller ei, men totalen av samspill mellom jobb, unger, hjemmet forøvrig og annen fritid. Det kan være at det er et urimelig tidspunkt du har valgt, men det vet vi ikke uten at vi har full oversikt over kvalitetstiden for hele familien.

 

Så, når du da velger å treffe venner, når ungene trenger en forelder og en av foreldrene er på jobb. Da er du ikke urmimelig, du er bare helt utrolig korttenkt og lite glad i ungene dine.

 

Du er og korttenkt. Ungene er 18 og barn på 18 klarer seg selv en kveld.

[Emancipate]

Er din kone syk? Det er ikke normalt å sove 10 timer om dagen, som 70 timer i uken faktisk er.

 

Om du er urimelig kommer 60% an på hva din kone har av plikter i det aktuelle tidsrommet. Så kommer det 20% an på hvor god tidsfrist du ga (dagen før er ikke godt nok), og 20% an på hvordan du legger det frem (sånn du gjør det i tråden er ikke en bra måte).

 

Om dere f.eks. har tre barn, og de har overlappende aktiviteter sånn at det er umulig for én person å gjøre all henting og kjøring i det aktuelle tidsrommet så er det jo urimelig.

 

 

 

Du er og korttenkt. Ungene er 18 og barn på 18 klarer seg selv en kveld.

Det er du som er korttenkt når du ikke oppgir at "barna" er 18 og forventer at folk skal skjønne det automatisk. Om du er "midt i 30-åra" og ungene er 18 betyr det at du fikk dem når du var 17 (35/2)... Det kan du ikke forvente at folk skal gjette.

[Exxon Valdez]

Sørg for at familien får den oppfølgningen de trenger. Da vil det bli veldig bra.

 

Bare drite oppi det å drikke alkohol og feste med venner hvis det er det du gjør hele tiden, som blir avbrutt av plikter. Også må jeg nevne det at forholdet ditt til kona vil revne hvis du begynner med sånn patetisk varig loggføring av timebruk, sovetimer, arbeidstimer, pengebruk, matforbruk osv. Hun vil gå lei av det tullet. 

Endret 11. oktober 2015 av Exxon Valdez

[OleBrumle]

 

Er din kone syk? Det er ikke normalt å sove 10 timer om dagen, som 70 timer i uken faktisk er.

 

 

Om du er urimelig kommer 60% an på hva din kone har av plikter i det aktuelle tidsrommet. Så kommer det 20% an på hvor god tidsfrist du ga (dagen før er ikke godt nok), og 20% an på hvordan du legger det frem (sånn du gjør det i tråden er ikke en bra måte).

 

Om dere f.eks. har tre barn, og de har overlappende aktiviteter sånn at det er umulig for én person å gjøre all henting og kjøring i det aktuelle tidsrommet så er det jo urimelig.

 

 

 

Du er og korttenkt. Ungene er 18 og barn på 18 klarer seg selv en kveld.

Det er du som er korttenkt når du ikke oppgir at "barna" er 18 og forventer at folk skal skjønne det automatisk. Om du er "midt i 30-åra" og ungene er 18 betyr det at du fikk dem når du var 17 (35/2)... Det kan du ikke forvente at folk skal gjette.

 

Det som var korttenkt var å anta at barna var yngre enn de er, for så å gå til direkte angrep her.

 

Hun er bare mye trett og sliten. Uten å gå inn i detalj på arbeidsoppgaver antar jeg at jeg har omkring 2/3 av arbeidsmengde i hus og hjem. Min kone vet at jeg i utgangspunktet ønsker en fast kveld i uken til dette. Jeg rulerer og planlegger slik at det treffer kvelder som ikke kolliderer. Men tross dette tror jeg at min kone ikke liker det. Jeg har prøvd å motivere min kone til å treffe venner på egen hånd også, da jeg tror det er sunt å treffe venner fast en gang iblant. Dessverre så ønsker hun ikke dette.

[Emancipate]

Din kone kunne kanskje trengt seg en tur til legen. Personlig ser jeg ikke helt hvorfor du ikke skal kunne ta den tiden når "barna" er 18 år gamle, men du legger det ikke akkurat frem på en taktfull (og dermed smart) måte. Det kan også være grunner du ikke nevner (f.eks. om din kone ikke liker dine venner) som spiller inn.

[Kikert]

Ja det er jo det jeg og føler. Jeg tenkte bare å sette opp oversikt, slik at folk her ikke tror at jeg ikke bidrar i det hele tatt.Poenget var bare at jeg føler at jeg bidrar minst like mye. Og i forhold til å planlegge når jeg treffer venner har jeg jo som utgangspunkt å gjøre dette når henting og bringing ikke kolliderer. Men en eller annen gang så vil jo tenåringer få impulser om at de skal et eller annet utenfor skjema. (Det skjer omtrent hele tiden). Men jeg har garantert tatt lærdom og vil i alle fall ikke gjøre dette på ganger der min kone ikke kan hente og bringe uavhengig av om barna har avtaler eller ikke.

 

Ok, da skjønner jeg hvorfor du lagde oversikten, trodde nesten du var litt "dust".

 

Når barna er 18 år, 16 for den sakens skyld, så er det helt lov å be dem ta seg en bolle. Hvis du henter og bringer så mye at barna vet at de bare kan ringe deg så blir de henta så utnytter de deg. Hvis de ringer og spør om henting/ bringing utenfor avtalter eller når de vet at du har en avtale hele tiden så respekterer de deg ikke. Jeg har ikke bil selv og spør ofte om å bli kjørt, men jeg poengterer at jeg bare spør og at jeg ikke har lyst til å bli kjørt hvis det koliderer med noe, da får jeg bare dårlig samvittighet. Jeg har såppas respekt at jeg vet at jeg ikke kan forvente noe.

 

Det virker for meg som at det er barna som faktisk er problemet og når du opplyste om at de er 18 år så ble jeg rett og slett trist. Vær en ordentlig far og sett dem på plass, du er mannen i huset og har KRAV på dette(fra barnas side)!!

 

Slik jeg tolker det så er du litt dumsnill. Det jeg skriver er ikke vondt ment på noen måte og er basert på min oppfatning så det er jo ikke sikkert det er riktig. Uansett så får du ha lykke til med problemet ditt

[OleBrumle]

Din kone kunne kanskje trengt seg en tur til legen. Personlig ser jeg ikke helt hvorfor du ikke skal kunne ta den tiden når "barna" er 18 år gamle, men du legger det ikke akkurat frem på en taktfull (og dermed smart) måte. Det kan også være grunner du ikke nevner (f.eks. om din kone ikke liker dine venner) som spiller inn.

 

Når jeg treffer min kamerat er det ikke alkohol eller fest involvert. Vi sitter og ser ting som sport, serier om biler og slike ting.

 

Jeg har alltid vært åpen om at jeg i et forhold ønsket å kunne bruke en kveld i uken på dette. (maks 6 timer)

[OleBrumle]

Du er ikke urimelig fordi du ønsker å treffe venner og det å ha en fast avtale på dette gjør jo saken enkel da man kan styre timeplanen/ ukeplanen litt rundt avtalen. Man har jo selvfølgelig unntak fra regelen, men det tror jeg ikke var nødvendig å påpeke

 

Det som derimot er litt rart er at du har loggført arbeid, søvn og husarbeid (for å kunne argumentere for at du har rett?). Selvfølgelig skal man gjøre litt hver, her og der, men det nytter ikke å telle timer og sette forventningene deretter. Slik du beskriver situasjonen så er hun urimelig i utgangspunktet så hun vil synes at ditt forslag er urimelig basert på hennes rimelighet.

 

Greia her er vel hva din kone synes om saken og hun vil bli påvirket av hvordan du legger det frem. Så målet ditt her er å få argumenter du kan bruke "mot" henne? Du er i en situasjon der du har ansvar for en familie så jeg synes du må avbryte et vennetreff for å ta kjøre/ hente ungene, men da kommer vi tilbake til det å tilpasse ting etter dine planer/ ukeplanen. Men hvis man skal ha en slik avtale så kan ikke unntaket bli regelen, da er du like langt.

 

Du har ikke mer rett til å se venner selv om du føler du bidrar mer, men jeg synes det er logisk at en partner skal være enig i at du trenger en pause innimellom og "belønne" deg for innsatsen.

 

Jeg kjenner på meg at jeg trenger en pause innimellom, da jeg føler jeg jobber 200-300% pr uke. Ved å ha en slik pause på 6 timer i uken, vil jeg kunne fortsette å yte mer hjemme. Jeg vet at om jeg ikke har en slik pause til å være med venner hver uke, vil jeg ikke klare å holde tempoet oppe i forhold til arbeid i hus og hjem. Alternativet er at jeg vil måtte trenge mer søvn da det å være med venner en gang i uken er avkobling og gir meg energi.

[kremt]

Du blir brukt og begynner å innse det. En liten tøffel kanskje?

Kvinnfolk vil alltid presse grensene og finne ut når du setter strek, dette gjelder nesten alt.

[Emancipate]

Jeg synes ikke ønsket ditt er urimelig i forhold til det du krever av fritid, forutsatt litt fleksibilitet (som jeg ser du har). Det som jeg stusser litt på er hvor mye du jobber. Om du hadde jobbet 10 timer mindre og hatt 6 timer med gutta ville du hatt 4 timer mer hjemme. Trenger du egentlig de ekstra pengene? Kanskje problemet heller er hvor mye du jobber enn fritiden på fredag?

[OleBrumle]

 

Ja det er jo det jeg og føler. Jeg tenkte bare å sette opp oversikt, slik at folk her ikke tror at jeg ikke bidrar i det hele tatt.Poenget var bare at jeg føler at jeg bidrar minst like mye. Og i forhold til å planlegge når jeg treffer venner har jeg jo som utgangspunkt å gjøre dette når henting og bringing ikke kolliderer. Men en eller annen gang så vil jo tenåringer få impulser om at de skal et eller annet utenfor skjema. (Det skjer omtrent hele tiden). Men jeg har garantert tatt lærdom og vil i alle fall ikke gjøre dette på ganger der min kone ikke kan hente og bringe uavhengig av om barna har avtaler eller ikke.

 

Ok, da skjønner jeg hvorfor du lagde oversikten, trodde nesten du var litt "dust".

 

Når barna er 18 år, 16 for den sakens skyld, så er det helt lov å be dem ta seg en bolle. Hvis du henter og bringer så mye at barna vet at de bare kan ringe deg så blir de henta så utnytter de deg. Hvis de ringer og spør om henting/ bringing utenfor avtalter eller når de vet at du har en avtale hele tiden så respekterer de deg ikke. Jeg har ikke bil selv og spør ofte om å bli kjørt, men jeg poengterer at jeg bare spør og at jeg ikke har lyst til å bli kjørt hvis det koliderer med noe, da får jeg bare dårlig samvittighet. Jeg har såppas respekt at jeg vet at jeg ikke kan forvente noe.

 

Det virker for meg som at det er barna som faktisk er problemet og når du opplyste om at de er 18 år så ble jeg rett og slett trist. Vær en ordentlig far og sett dem på plass, du er mannen i huset og har KRAV på dette(fra barnas side)!!

 

Slik jeg tolker det så er du litt dumsnill. Det jeg skriver er ikke vondt ment på noen måte og er basert på min oppfatning så det er jo ikke sikkert det er riktig. Uansett så får du ha lykke til med problemet ditt

 

Det er ikke mine biologiske barn, men på tross av at de har bodd her et snaut år, har nok jeg gjort mer for de enn deres egen far har gjort for de noen gang. Jeg tenkte i utgangspunktet at det heller ikke var relevant informasjon, da det at de er biologiske eller ikke, ikke har noe av betydning i en familie.

 

Grunnen for at jeg sier dette om at de ikke er mine biologiske barn nå, er fordi da ser du sikkert litt at det kan være vanskeligere å gå inn og "bryte" en trend der man er "dumsnill". Barna har nok alltid blitt kjørt dit de vil, når de vil. De "tørr ikke" ta buss. Vi kjøpte nye sykler til de i sommer som de bare syklet på 2 ganger. Vi håpte de kunne sykle til og fra skolen.

 

Igjen er det vanskelig å være den som setter grenser og endrer oppdragelsesstruktur når barna er 18 år når jeg ikke er biologisk far. Jeg har tatt opp mine tanker med moren, og hun prøver å ansvarliggjøre de mer. Hun sier de er små for alderen. Jeg tenker selv på hvor viktig det er å ikke få et sjokk når de flytter ut for første gang.

 

Det eneste jeg kravet mitt som er absolutt er at de er greie med hverandre og ikke plager hverandre.

[OleBrumle]

Du blir brukt og begynner å innse det. En liten tøffel kanskje?

Kvinnfolk vil alltid presse grensene og finne ut når du setter strek, dette gjelder nesten alt

 

Jeg har fortsatt tro på at min kone ikke er slik en kone som presser grenser. Jeg tenker at jeg og min kone må finne en måte å leve på som gjør at vi begge kan være lykkelige. Det er på en måte utgangspunktet.

[kremt]

Når man er 18 er man på starten av voksenlivet og bør definitivt begynne å være selvstendig. De kan vel ta lappen og kjøre seg selv med egen bil?

Det beste jeg tror du kan gjøre for dem er å få dem til hjelpe seg selv. Ta lappen og kjøp en bil, da kjører de hvor de vil. Hvertfall ta lappen da, er ikke akkurat dumt å ha.

[Gjest Bruker-245639]

Foreslår å skrive hele startinnlegget på ny og få med all relevant informasjon.

[OleBrumle]

Når man er 18 er man på starten av voksenlivet og bør definitivt begynne å være selvstendig. De kan vel ta lappen og kjøre seg selv med egen bil?

Det beste jeg tror du kan gjøre for dem er å få dem til hjelpe seg selv. Ta lappen og kjøp en bil, da kjører de hvor de vil. Hvertfall ta lappen da, er ikke akkurat dumt å ha.

Jeg kommer til å gjøre en stor innsats med øvelseskjøring. Det er ikke meg det står på der. Det er ungene som ikke har så mye tid da de er mye med venninner. Jeg prøver i alle fall.

[anon12234]

hmm..... jeg synes du bidrar veldig mye til veldig voksne barn. Jeg synes du virker som en veldig spesiell person på måten du skriver. Jeg synes din kone virker veldig merkelig. Jeg synes det virker som at dere som familie er dysfunksjonelle og behøver terapi. Hvor er kjærligheten?