Ingen venner

[AnonymDiskusjon]

Har ikke et sosialt liv... Går på skole, der har jeg jo klassevenner som jeg snakker med og er med i skoletiden, men etter skolen har jeg ingen. Er heller ikke med på noen fritidsaktiviteter der jeg kan møte andre, er egentlig ikke så interessert i å være med på noe sånt heller (type fotball, håndball osv). Ganske ensom, har ingen å være sammen med på fritiden/feste med... what to do?

Anonymous poster hash: 0e210...0e0

[Gjest medlem-169651]

Har du en i klassen/skolen som du har ok kontakt med på skolen? Hva med å spørre vedkommende om dere skal finne på noe en dag? Kanskje vedkommende har en hobby/interesse du også kan sette pris på og bli med på. Man får ikke venner uten å prøve litt. Man må ofte legge ut noen følere og prøve seg frem litt. Man kan bli skuffet og avvist, men man kan også være såpass heldig at man får seg en venn for livet.

 

Prøv!

[Poor Leno]

Hvor gammel er du?

[AnonymDiskusjon]

TS her

 

Er 17, går vg3 nå...

Anonymous poster hash: 0e210...0e0

[kjekset]

Du skal iallefall vite at du ikke er alene. Hvis du går rundt og tror at ingen liker deg, at du ikke er populær nok og at ingen vil være venn med deg, da blir det akkurat slik du tenker også. MEN hvis du tenker positive tanker om deg selv, hvis du begynner å være frempå og by på deg selv, kanskje bytte klesstil etc. så blir du mye mer attraktiv.

 

Du må bare tørre!

[Poor Leno]

I forhold til de i klassen, tror jeg det er viktig at du forsøker å vise initiativ. Om dere er venner der, spør om noen har lyst til å bli med på kino, eller å se en film hjemme på fritiden.

 

Ellers er det veldig smart å bli med på en fritidsaktivitet. Det er mange andre ting enn idrett, husk på det!

Men også på denne arenaen blir det etterhvert viktig å vise initiativ! Husk at ting ikke nødvendigvis skjer av seg selv! Kanskje det løser seg bare du prøver!

[bomba95]

Hei, jeg har det ganske likt som deg, derfor prøver vi å starte opp en vennegruppe på facebook ! Jeg hvet hvordan det er å være ensom og ikke ha så masse venner:)

 

https://www.facebook.com/groups/549290411891405/

[Kyrre S.]

Er heller ikke med på noen fritidsaktiviteter der jeg kan møte andre, er egentlig ikke så interessert i å være med på noe sånt heller (type fotball, håndball osv). 

 

Hva er du interessert i da? Det må da være noe. Det finnes jo miljøer og likesinnende innen stort sett alt, så mulighetene er der hvis man bare finner noe man liker å gjøre.

[Sitronsaft]

Det høres ikke lett ut.. Er 22 år og kan ikke si at jeg var venneløs på vgs, men det jeg kan si er at jeg var desperat etter å få kjæreste da jeg gikk på vgs. Brukte enormt mye tid og energi på å få meg kjæreste, på datingsider, "irl" og det som var. Det gikk ikke. En dag ga jeg opp og tenkte "fuck it, kommer til å dø alene" osv, og dagen etter fant jeg meg kjæreste. 

Erfaringsmessig, helt siden den gang, gjelder det å rett og slett gi litt faen. Ikke bare når det gjelder å få dame, men generelt i livet for å ha det bra med seg selv og hvem man er. Dette strekker langt dypere enn jeg er villig til å forklare i denne posten, men mitt tips er å virkelig prøve å slutte å bry deg litt. Slutt å bry deg om hva folk synes, og bare lev livet ditt. Spør folk om de vil finne på noe (noe som er jævlig skummelt), start en samtale med noen i en time, si hei og spør hva som skjer, hva som helst. Ikke ta det så seriøst, bare.. gjør det. Det høres teit ut, og "lettere sagt enn gjort". Jeg vet. Men jeg vet ikke, kanskje det er noe i det. 

Jeg vet det ikke er lett. 

[ahw_]

Jeg tror at jeg har en viss forståelse for hva du går gjennom.

 

Som en kar med autismespekterforstyrrelse (mild) har jeg slitt hele livet med sosial omgang og andre ting. Jeg var meget passiv, og følte nesten alltid at jeg satt på sidelinja og observerte. Fikk ikke engang hjelp på skolen siden jeg var en så stille og snill gutt. Jeg slet med lav selvtillit, og følte meg alene. Ble litt mobbet av og til også. De to barndomsvennene jeg hadde mistet jeg kontakt med, men egentlig hadde vi ikke et spesielt nært forhold. Det var én person jeg ønsket ha som en god venn på barne- og ungdomsskolen (en del like interesser) men det var alltid en viss distanse mellom oss. En gang følte jeg meg også sveket da han fortalte videre som var hemmelig. Noen av de få gangene jeg hadde klassekamerater på besøk ble jeg egentlig bare utnyttet.

 

Dette er kanskje litt vel «tungt» ift. situasjonen din slik den ble fremstilt.

 

Etterhvert som jeg ble litt eldre ble jeg nesten på mirakuløst vis kjent med en svenske via IRC (nettprat) – en venn som viste seg å være meget bra for meg. Flere år senere ble jeg gjennom nevne venn kjent med en fantastisk kvinne fra japan. Siden har jeg over flere år blitt kjent med gode personer fra forskjellige verdensdeler.

 

Disse personene har både direkte og indirekte hjulpet meg med å bli mer sikker på meg selv. Jeg har strevet med å bli en bedre og sterkere person. Jeg føler nå at jeg bestemmer hvilke personer jeg vil omgås med i stedet for omvendt. Jeg vil heller være alene eller ha noen få gode venner enn mange falske venner.

 

Vit at det finnes alltid personer som forstår deg godt, bare ikke alltid fysisk i nærheten. Utforsk litt utenfor boksen.

Endret 13. oktober 2015 av ahw_