Sjalusi, tillitsproblemer og usikkerhet

[AnonymDiskusjon]

Jeg innrømmet det, jeg er sjalu. Jeg er sjalu på eksen til kjæresten min, som han var sammen med lenge. I starten av forholdet, sammenlignet han meg med henne, ville at jeg skulle kle meg som henne, og tilbydde meg klær og ting som lå igjen etter henne. Han viste meg også en romantisk video av dem som hadde kommet ut på nett.

 

Denne jenta var han god venn med etter bruddet. Jeg godtok vennskapet, og sa at det var greit at de hadde kontakt, selv om jeg innerst inne ikke følte meg komfortabel med det. Åpen- og ærlighet var viktig for meg, men de begge løy for meg og skjulte kontakten de hadde. Hun hadde fremdeles følelser for han, og ønsket noe mer. Samboeren min ville bare ikke se det, selv om hun i tårer spurte han om å prøve på nytt, fordi hun angret sånn på at hun hadde gjort det slutt. Mens vi var sammen.

 

De hadde en liten "pause" etter dette utbruddet hennes, men de fikk kontakten igjen, og min kjære mente at hun måtte være over dette nå. Det er jeg ganske sikker på at hun ikke var. Jeg merket det på oppførselen hennes. Hun oppførte seg som om hun eide han.

 

De har ikke kontakt nå, fordi jeg etterhvert fikk nok av alle løgnene. Jeg ga han flere sjanser til å bevise at han kunne være ærlig mot meg, men forventningene jeg hadde, ble ikke innfridd. Han fortsatte på samme måte.

 

Det er nå snart et halvt år siden han brøt kontakten med henne. I ettertid har hun sendt meg stygge og respektløse meldinger om hvor barnslig jeg er osv. Min samboer sier at han er glad for at han brøt kontakten med henne. Både for forholdet sin del, og pga måten hun oppfører seg på.

 

Men jeg sliter fremdeles med å stole på han, og er innerst inne litt sint på han for måten han har behandlet meg på. Synes ikke jeg har fått den respekten jeg mener jeg fortjener. I krangler har han vært ganske stygg mot meg og sagt ting som at han heller vil miste meg enn henne. Jeg vet at det bare har vært i sinne, men det har likevel såret.

 

Jeg tenker daglig på det vi har vært igjennom. Alt med henne. Noen ganger mindre enn andre, men jeg har det alltid i bakhuet. Jeg elsker han, og vil så gjerne kunne se en fremtid med han. Tross alt som har skjedd, er han faktisk den beste personen jeg noen gang har møtt. Han tar vare på meg, og gir meg en trygghetsfølelse jeg ikke tror noen andre vil kunne gi meg. Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med. Men jeg vet at om han svikter meg igjen, er forholdet over for godt. Og blir det ikke over på den måten, er jeg redd mine tanker og usikkerhet vil ødelegge. I tillegg til sjalusien.

 

Jeg er ikke sjalu generelt, er bare når det kommer til henne. Kanskje pga det som har vært med henne. Jeg prøver å jobbe med meg selv, og tenke at han har valgt meg for en grunn. Men han har også såret og skuffet meg veldig - til fordel for henne.

 

Aner ikke hva jeg vil med dette, men dette er ting jeg holder inne, som jeg kjente at jeg bare måtte få ut. Noen kommer sikkert til å skrike "dump han," men det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg vil at vi skal trosse dette. Jeg vil at vi skal ha en fremtid sammen. Noen ganger vet jeg bare ikke hvordan.

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

[Magiii]

Alltid greit å vite ca. hvor gamle dere er. 

 

Sjalusi er noe møkk, men det er ganske normalt.. og jeg hadde uten tvil også vært sjalu hvis jeg hadde vært i din situasjon. 

Det var teit av typen din å sammenligne deg med henne, men enda verre at han ville sammenligne deg med henne..? Not cool. 

 

Man må nesten bare godta at noen klarer å være venner etter et brudd, selv om dette er den sjalusien som kanskje er verst. Det at ekskjæresten fortsatt er inne i bilde.

Rett og slett dårlig gjort av typen din å ha kontakt med henne uten å fortelle deg det.. spesielt om hun fortsatt hadde følelser for han. Da burde han kuttet all kontakten med en gang.. og ikke lenge etterpå. 

 

Vanskelig å si hva du burde gjøre videre, men du må tenke mer positivt i alle fall.. og om han driter seg ut igjen, så bør du kanskje bare avslutte hele greia.. for da kan du ikke stole på han. 

[AnonymDiskusjon]

Alltid greit å vite ca. hvor gamle dere er.

 

Sjalusi er noe møkk, men det er ganske normalt.. og jeg hadde uten tvil også vært sjalu hvis jeg hadde vært i din situasjon.

Det var teit av typen din å sammenligne deg med henne, men enda verre at han ville sammenligne deg med henne..? Not cool.

 

Man må nesten bare godta at noen klarer å være venner etter et brudd, selv om dette er den sjalusien som kanskje er verst. Det at ekskjæresten fortsatt er inne i bilde.

Rett og slett dårlig gjort av typen din å ha kontakt med henne uten å fortelle deg det.. spesielt om hun fortsatt hadde følelser for han. Da burde han kuttet all kontakten med en gang.. og ikke lenge etterpå.

 

Vanskelig å si hva du burde gjøre videre, men du må tenke mer positivt i alle fall.. og om han driter seg ut igjen, så bør du kanskje bare avslutte hele greia.. for da kan du ikke stole på han.

Først, takk for støttende ord

 

Jeg er 21, han 30.

 

Synes også det var teit. Ingen ønsker å bli sammenlignet med en ekskjæreste - og hvertfall ikke på en negativ måte. Jeg ga han klar beskjed om at det måtte han bare prøve seg på en gang til. Det gjorde han heldigvis ikke. Men innimellom tar jeg tar meg selv i å tenke på det (selv om det er lenge siden), og det er ikke noe hyggelig. Hjelper ikke på selvtilliten.

 

Jeg vet. Driter han seg ut igjen, er det over for godt. Og det er det som er så skremmende. Jeg er livredd for at han skal gjøre noe som vil være slutten for oss, for bare tanken gjør meg uvel. Jeg vil virkelig ikke leve uten ham. Men hvordan jeg skal klare å virkelig legge bak meg det vi har vært igjennom, vet jeg ikke. Vet bare at det er utrolig slitsomt å føle at man må være på vakt hele tiden, i tillegg til denne dumme sjalusien.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

[darkness|]

Det er ikke normalt å si slike ting til hverandre, selv ikke når man er sint og krangler. Hadde ikke funnet meg i det.

[Belgron]

Jeg håper på hans vegne at hans utsagn, var i fylla eller midlertidig galskap.

I krangler har han vært ganske stygg mot meg og sagt ting som at han heller vil miste meg enn henne.

 

Det er klart at det sårer å høre sånt.

Jeg er ikke så mye eldre enn ham, men jeg har i allefall lært at man skal unnskylde seg og legge seg paddeflat om man sier noe så stygt. Jeg vet ikke hvilke andre stygge ting han har gjort mot deg, men han burde jobbe med seg selv...

 

Jeg har hatt noen krangler i mitt liv, men jeg har lært verdien av å faktisk være ydmyk.

Jeg har vært den personen som "aldri sier noe feil" eller "aldri angrer noe". Det ødelegger.

Etterhvert merket jeg at det var jeg som ødela forholdet.

 

 I starten av forholdet, sammenlignet han meg med henne, ville at jeg skulle kle meg som henne, og tilbydde meg klær og ting som lå igjen etter henne. Han viste meg også en romantisk video av dem som hadde kommet ut på nett.

Gjør han dette fortsatt?

Vi har vel gjerne et indre syn på hvordan vår kjære skal se ut og han tenker kanskje at klær etter Xen kan bli brukt uten å tenke nevneverdig over hvordan du føler for det.

Den romantiske videoen syntes jeg riktignok at han burde ha droppet. Men dette var vel tidlig i forholdet og han tenkte seg kanskje ikke om i det han ville vise/se en video av hvordan det var.

Kona mi fant en video av meg og en X på en gammel telefon jeg hadde (når vi møttes), jeg holdt på å dæve av flauhet.

 

Aner ikke hva jeg vil med dette, men dette er ting jeg holder inne, som jeg kjente at jeg bare måtte få ut. Noen kommer sikkert til å skrike "dump han," men det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg vil at vi skal trosse dette. Jeg vil at vi skal ha en fremtid sammen. Noen ganger vet jeg bare ikke hvordan.

 

Det er godt å få det ut!

Jeg tenker ikke umiddelbart "dump ham", mye basert på det du skriver her:

Tross alt som har skjedd, er han faktisk den beste personen jeg noen gang har møtt. Han tar vare på meg, og gir meg en trygghetsfølelse jeg ikke tror noen andre vil kunne gi meg.

Har du snakket med ham om hvordan han anser forholdet deres videre?

Kanskje han også har "langsiktige" planer?

 

Alt bør snakkes om, bare hvordan er det vanskelige noen ganger.

[Anonym75896532654]

Han tar vare på meg, og gir meg en trygghetsfølelse jeg ikke tror noen andre vil kunne gi meg.

 

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

 

Du må aldri tro at du skulle trenge å slå deg til ro med en person som ikke oppfyller alle de viktige kravene man setter til et forhold, som f.eks. at man skal være trofast, snill osv. Jeg føler du er en reflektert person som veit hva du vil i fremtiden, så du kommer nok ikke til å ha noe problem med å finne en ny og bra gutt. 

 

Men snakk med han helt åpent om problemet, si det plager deg enda og at dette gjør deg veldig usikker på forholdet. 

[Ardenus]

I starten av forholdet, sammenlignet han meg med henne, ville at jeg skulle kle meg som henne, og tilbydde meg klær og ting som lå igjen etter henne. Han viste meg også en romantisk video av dem som hadde kommet ut på nett.

 

de begge løy for meg og skjulte kontakten de hadde.

 

sagt ting som at han heller vil miste meg enn henne.

 

Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med. Men jeg vet at om han svikter meg igjen, er forholdet over for godt.

 

"dump han"

Anonymous poster hash: ed020...6fd

 

Han vil du gifte deg med? En som heller vil miste DEG fremfor eks'en sin? Få barn med en du ikke kan stole på, fordi han lyver om hans kontakt med eks'en. Gud veit hva de driver med som du ikke vet om. Du sier jo selv at om han svikter deg igjen, det vil si 1 gal ting til skal skje, så er det OVER, denne vil du gifte deg med og få barn?

NEI, dette er ingen du vil gifte deg med og få barn med, hvis du ikke vil ha skilsmissebarn med 50% ansvar for barnet da..?

 

Ja, enkelt for oss å si dump han, tror dere har en laaaaaang vei å gå, før du kan stole på han og at dere har noe håp sammen.

 

Ingen burde får høre at eks'en er bedre enn deg, da burde han heller holde kjeft.

[AnonymDiskusjon]

Jeg håper på hans vegne at hans utsagn, var i fylla eller midlertidig galskap.

 

Det er klart at det sårer å høre sånt.

Jeg er ikke så mye eldre enn ham, men jeg har i allefall lært at man skal unnskylde seg og legge seg paddeflat om man sier noe så stygt.

 

Jeg har hatt noen krangler i mitt liv, men jeg har lært verdien av å faktisk være ydmyk.

 

Han mente at det var vanligere at et forhold tok slutt, enn et vennskap - derfor ville han heller miste meg.

 

Ydmyk er han så og si aldri. Han er den type som har tendenser til å nekte på sannheten/gå i forsvarsmodus. Er flere ting jeg i etterkant har tatt opp med han (deriblant det utsagnet han sa her), og sagt at det er noe som såret meg, men da snakker han seg bort og mener at han "ikke husker." Tror enda ikke han har sagt unnskyld for det han sa, fordi han mener at han ikke kan ha sagt noe sånt..

 

I starten av forholdet, sammenlignet han meg med henne, ville at jeg skulle kle meg som henne, og tilbydde meg klær og ting som lå igjen etter henne. Han viste meg også en romantisk video av dem som hadde kommet ut på nett.

Gjør han dette fortsatt?

Nei, det var før alle problemene startet. Nå nevner han henne aldri.

 

Har du snakket med ham om hvordan han anser forholdet deres videre?

Kanskje han også har "langsiktige" planer?

 

 

Hm, her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Hva tenker du på?

 

 

Ts

 

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

[AnonymDiskusjon]

Han vil du gifte deg med? En som heller vil miste DEG fremfor eks'en sin? Få barn med en du ikke kan stole på, fordi han lyver om hans kontakt med eks'en. Gud veit hva de driver med som du ikke vet om. Du sier jo selv at om han svikter deg igjen, det vil si 1 gal ting til skal skje, så er det OVER, denne vil du gifte deg med og få barn?

 

NEI, dette er ingen du vil gifte deg med og få barn med, hvis du ikke vil ha skilsmissebarn med 50% ansvar for barnet da..?

 

Ja, enkelt for oss å si dump han, tror dere har en laaaaaang vei å gå, før du kan stole på han og at dere har noe håp sammen.

 

Ingen burde får høre at eks'en er bedre enn deg, da burde han heller holde kjeft.

 

 

 

Dette er ingen unnskyldning for det han sa, men han viser jo gjennom handling at han egentlig ikke mente det. Han har jo nå kuttet all kontakt med eksen fordi han vil være sammen med meg. Og ja, jeg er helt enig med deg. Vi har en lang vei å gå før jeg kan stole på han, og i det hele tatt begynner å tenke på giftemål og barn. Er også fullt klar over at det ikke skal mer enn en samtale til, før alt går i dass. Men en fremtid med han, er noe jeg ønsker.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

[AnonymDiskusjon]

Du må aldri tro at du skulle trenge å slå deg til ro med en person som ikke oppfyller alle de viktige kravene man setter til et forhold, som f.eks. at man skal være trofast, snill osv. Jeg føler du er en reflektert person som veit hva du vil i fremtiden, så du kommer nok ikke til å ha noe problem med å finne en ny og bra gutt. 

 

Men snakk med han helt åpent om problemet, si det plager deg enda og at dette gjør deg veldig usikker på forholdet. 

Takk   

 

Jeg er av typen som har tendenser til å tenke veldig mye, og holde det meste inne. Men her for ikke så lenge siden, prøvde jeg å snakke med han. Ville bare lufte tankene mine for han, og fortelle han at jeg fremdeles finner ting utfordrende. Og alt jeg ønsket tilbake, var litt forståelse, og at han kanskje kunne betrygge meg litt. Men det hele endte bare i en stor krangel med masse misforståelser. Han mistolket alt jeg sa, og når jeg kom med eksempler på ting han har gjort tidligere som jeg er redd skal skje igjen, nektet han på det/påstod at han ikke husker.

 

Etter mye frem og tilbake, sa han at han skjønner at jeg har vanskelig for å stole på han, men at han trodde at ting kanskje hadde blitt bedre til nå. Han understrekte også at han ikke kom til å ta opp kontakten med eksen igjen, fordi forholdet ville han ikke risikere på nytt.

 

Til slutt var han faktisk litt støttende, og prøvde å betrygge meg. Men at man må gjennom en stor krangel først, for så å kunne snakke ordentlig sammen, synes jeg er dumt. Kommunikasjonen vår har aldri vært den beste, og dette er også litt av grunnen til at jeg heller holder tankene og følelsene mine for meg selv.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

[Belgron]

 

 

Har du snakket med ham om hvordan han anser forholdet deres videre?

Kanskje han også har "langsiktige" planer?

 

Hm, her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Hva tenker du på? :)Ts

 

Med denne tenkte jeg på det du skrev om:

Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med.

 

Er han på det samme nivået?

Ønsker han barn og et langt liv med deg?

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

 

Har du snakket med ham om hvordan han anser forholdet deres videre?

Kanskje han også har "langsiktige" planer?

 

Hm, her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Hva tenker du på? :)Ts

Med denne tenkte jeg på det du skrev om:

Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med.

Er han på det samme nivået?

Ønsker han barn og et langt liv med deg?

Ah, da skjønner jeg Ja, det er han - og kanskje mer enn meg, til og med. Virker som han ser på meg som "kvinnen i hans liv," og har flere ganger sagt at det er meg han vil ha barn med.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

[Belgron]

 

 

Har du snakket med ham om hvordan han anser forholdet deres videre?

Kanskje han også har "langsiktige" planer?

Hm, her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Hva tenker du på? :)Ts

Med denne tenkte jeg på det du skrev om:

Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med.

Er han på det samme nivået?

Ønsker han barn og et langt liv med deg?

Ah, da skjønner jeg Ja, det er han - og kanskje mer enn meg, til og med. Virker som han ser på meg som "kvinnen i hans liv," og har flere ganger sagt at det er meg han vil ha barn med.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

 

 

 Det er jo bra da!

Da tyder det på at det (for det meste) er kommunikasjonen det må jobbes med.

Jeg kjenner meg (desverre) igjen i hans reaksjoner.

Det tok for meg noen år med å irritere og plage alle rundt meg før jeg innså at det faktisk var meg som måtte endres. (og ikke alle andre).

Det verste jeg visste var at andre poengterte det. (vanskelig å se bjelken i eget øye mot flisa hos andre).

Da ble jeg bare mer provosert, sint og slang med kommentarer jeg ikke egentlig mente.

 

Jeg husker ikke helt hvordan jeg selv innså det. Lurer på om det var etter flere runder med krangler hvor hun stakk av med bilen og kjørte i sinne. En gang var hun så sint (fordi jeg hadde prøvet å få henne til å forstå) at jeg var bekymret for om hun skulle kræsje eller noe. Da ringte jeg faktisk politiet fordi jeg ikke fikk tak i henne... Da var jeg redd for å miste henne...

[AnonymDiskusjon]

Det er jo bra da!

Da tyder det på at det (for det meste) er kommunikasjonen det må jobbes med.

Jeg kjenner meg (desverre) igjen i hans reaksjoner.

Det tok for meg noen år med å irritere og plage alle rundt meg før jeg innså at det faktisk var meg som måtte endres. (og ikke alle andre).

Det verste jeg visste var at andre poengterte det. (vanskelig å se bjelken i eget øye mot flisa hos andre).

Da ble jeg bare mer provosert, sint og slang med kommentarer jeg ikke egentlig mente.

 

Jeg husker ikke helt hvordan jeg selv innså det. Lurer på om det var etter flere runder med krangler hvor hun stakk av med bilen og kjørte i sinne. En gang var hun så sint (fordi jeg hadde prøvet å få henne til å forstå) at jeg var bekymret for om hun skulle kræsje eller noe. Da ringte jeg faktisk politiet fordi jeg ikke fikk tak i henne... Da var jeg redd for å miste henne...

Uff.. Bra du innså feilene dine til slutt da! Det er det mange som ikke klarer.

 

Kjæresten min har jo unnskyldt seg for å ha løyet/gått bak ryggen min, og noen ganger klarer vi faktisk å snakke rolig og behersket om ting. Men han har alltid gått veldig i forsvar/nektet på ting han har gjort, som han påstår at han ikke har gjort. Vet ikke om det kan være fordi han skjemmes. Jeg har jo trossalt alltid tatt han i ting han har prøvd å skjule for meg.

 

Men kommunikasjonen vår skulle jeg ønske var mer tilstede. Virker som han tror at problemene bare forsvinner fordi han har unnskyldt seg og kuttet eksen ut - noe de absolutt ikke gjør. Han vet godt at jeg fremdeles synes ting kan være vanskelig, og at jeg gruer meg til "visse" situasjoner som jeg har dårlige erfaringer med fra før, men det virker som han bare ikke vil snakke om det. Han kan si at han ikke skal ha mer kontakt med eksen sin, men det er liksom det. Derfor føler jeg meg litt alene i situasjonen, noe jeg finner litt urettferdig. Er trossalt han som har forårsaket dette, men jeg som "lider."

 

Han vet også at jeg tenker veldig mye på dette, og holder mye inne. Og at mye av grunnen til det, er at jeg ikke liker å ta det opp, fordi jeg ikke føler at vi kommuniserer så bra. Enten misforstår han meg, og blir dermed aggresiv fordi han tror at jeg mener å "angripe" han. Eller så ender diskusjonen i å handle om ting han har gjort, men som han nekter på (noe som ender i at jeg blir irritert).

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

 

 

 

## sitatpyramide fjernet av ilpostino ##

Endret 27. oktober 2015 av ilpostino

[Belgron]

 

Uff.. Bra du innså feilene dine til slutt da! Det er det mange som ikke klarer.

 

Kjæresten min har jo unnskyldt seg for å ha løyet/gått bak ryggen min, og noen ganger klarer vi faktisk å snakke rolig og behersket om ting. Men han har alltid gått veldig i forsvar/nektet på ting han har gjort, som han påstår at han ikke har gjort. Vet ikke om det kan være fordi han skjemmes. Jeg har jo trossalt alltid tatt han i ting han har prøvd å skjule for meg.

 

Men kommunikasjonen vår skulle jeg ønske var mer tilstede. Virker som han tror at problemene bare forsvinner fordi han har unnskyldt seg og kuttet eksen ut - noe de absolutt ikke gjør. Han vet godt at jeg fremdeles synes ting kan være vanskelig, og at jeg gruer meg til "visse" situasjoner som jeg har dårlige erfaringer med fra før, men det virker som han bare ikke vil snakke om det. Han kan si at han ikke skal ha mer kontakt med eksen sin, men det er liksom det. Derfor føler jeg meg litt alene i situasjonen, noe jeg finner litt urettferdig. Er trossalt han som har forårsaket dette, men jeg som "lider."

 

Han vet også at jeg tenker veldig mye på dette, og holder mye inne. Og at mye av grunnen til det, er at jeg ikke liker å ta det opp, fordi jeg ikke føler at vi kommuniserer så bra. Enten misforstår han meg, og blir dermed aggresiv fordi han tror at jeg mener å "angripe" han. Eller så ender diskusjonen i å handle om ting han har gjort, men som han nekter på (noe som ender i at jeg blir irritert).

 

Ts

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

 

 

Det å kunne snakke om ting føler jeg er veldig viktig.

Jeg kjenner igjen det med å gå i forsvar/nekte for ting som er gjort. For meg var det fordi jeg var flau eller har valgt å glemme det.

Noen ting har jeg og skjult nettopp fordi jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle ta det opp eller ikke har villet.

Det å bli konfrontert med dette ville ha satt meg i umiddelbar nekt. "Roing for gullmedalje".

 

Kommunikasjon er viktig. For oss (å få en solid kommunikasjon) tok dette flere år.

Jeg tipper han og syntes det er litt vanskelig og derfor velger å ikke snakke om det.

Jeg kan ikke se meg selv i situasjonen med å ha en eks som han (da jeg ikke hadde noen på en lang stund før jeg fant min ene), men jeg kan se for meg at han kanskje (som romantisk video) blir minnet på situasjoner der han og hun hadde noe spesielt.

- Hvordan forklare sin kjære at denne situasjonen/tingen minner meg om henne, jeg driter i det og heller later som ingen ting.

Sistnevnte kan jeg endel om. Ikke at jeg kan sammenligne med noen andre personer, men det går for det samme

Det merker kvinner fort (har jeg skjønt) og kan fort gi mer sinne/irritasjon om vi ikke snakker om det enn om vi faktisk gjør det.

 

Det å tenke på og holde mye inne kjenner jeg veldig godt til. Jeg har aldri hatt noen jeg kan snakke med alt om (en nær venn som kan høre på alt). Jeg har hatt mye diskusjoner med speilet og til og fra jobb, men det har ikke hjulpet nevneverdig.

Spørsmålet for meg var ikke om jeg skulle få det ut/diskutere det, men hvordan, uten å gi misforståelser eller irritasjon.

Jeg ble tipset (på dette forumet) om å høre hva den andre trodde jeg skulle frem til (intensjon) og fant fort ut at mange av de tingene vi snakket om var vi langt fra hverandre i min intensjon og hennes oppfattelse av min intensjon.

 

 

## sitatpyramide fjernet av ilpostino ##

Endret 27. oktober 2015 av ilpostino

[AnonymDiskusjon]

Det å kunne snakke om ting føler jeg er veldig viktig.

Jeg kjenner igjen det med å gå i forsvar/nekte for ting som er gjort. For meg var det fordi jeg var flau eller har valgt å glemme det.

Noen ting har jeg og skjult nettopp fordi jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle ta det opp eller ikke har villet.

Det å bli konfrontert med dette ville ha satt meg i umiddelbar nekt. "Roing for gullmedalje".

 

Kommunikasjon er viktig. For oss (å få en solid kommunikasjon) tok dette flere år.

Jeg tipper han og syntes det er litt vanskelig og derfor velger å ikke snakke om det.

Jeg kan ikke se meg selv i situasjonen med å ha en eks som han (da jeg ikke hadde noen på en lang stund før jeg fant min ene), men jeg kan se for meg at han kanskje (som romantisk video) blir minnet på situasjoner der han og hun hadde noe spesielt.

- Hvordan forklare sin kjære at denne situasjonen/tingen minner meg om henne, jeg driter i det og heller later som ingen ting.

Sistnevnte kan jeg endel om. Ikke at jeg kan sammenligne med noen andre personer, men det går for det samme

Det merker kvinner fort (har jeg skjønt) og kan fort gi mer sinne/irritasjon om vi ikke snakker om det enn om vi faktisk gjør det.

 

Det å tenke på og holde mye inne kjenner jeg veldig godt til. Jeg har aldri hatt noen jeg kan snakke med alt om (en nær venn som kan høre på alt). Jeg har hatt mye diskusjoner med speilet og til og fra jobb, men det har ikke hjulpet nevneverdig.

Spørsmålet for meg var ikke om jeg skulle få det ut/diskutere det, men hvordan, uten å gi misforståelser eller irritasjon.

Jeg ble tipset (på dette forumet) om å høre hva den andre trodde jeg skulle frem til (intensjon) og fant fort ut at mange av de tingene vi snakket om var vi langt fra hverandre i min intensjon og hennes oppfattelse av min intensjon.

 

 

 

 

Beklager sent svar, setter pris på din tilbakemelding!

 

Ja, kan godt være at han også synes det er ubehagelig å snakke om ting, jeg bare føler at jeg vet "for mye" om han og eksen til å klare og legge bak meg. En annen ting er at når jeg og kjæresten har hatt problemer, har han ringt henne for å få "trøst." Dette ser jeg på som at han har mer lojalitet til henne enn til meg.

 

Men ja, vi må bli flinkere til å kommunisere. Og hadde det ikke vært for at det er så sabla dyrt, hadde jeg vurdert parterapi slik at vi kan tolke hverandre bedre. Dette nevnte jeg forresten til min kjære i går, at jeg synes det er synd at parterapi er så dyrt, da det er noe jeg kunne tenkt meg å prøve. Da føler jeg han hadde muligheten til å snakke med meg eller i det minste spørre om hvordan jeg synes ting går, men det er tydelig noe han ikke ønsker å gå innpå.

 

Uff..

 

TS

 

Anonymous poster hash: ed020...6fd

 

 

 

 

 

## sitatpyramide fjernet av ilpostino ##

Endret 27. oktober 2015 av ilpostino

[ilpostino]

Innlegg med overdreven quoting, aka pyramidebonanza, er redigert for å forkorte lengden på posten. Quoting er bra for å vise hvem dere siterer men pass på at det ikke blir overdreven bruk av denne funksjonen. Det er ikke nødvendig at folk får slitasjeskader på scrollefingeren for å komme frem til det dere har skrevet.

Reaksjoner på dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[Belgron]

 

Beklager sent svar, setter pris på din tilbakemelding!

Ja, kan godt være at han også synes det er ubehagelig å snakke om ting, jeg bare føler at jeg vet "for mye" om han og eksen til å klare og legge bak meg. En annen ting er at når jeg og kjæresten har hatt problemer, har han ringt henne for å få "trøst." Dette ser jeg på som at han har mer lojalitet til henne enn til meg.

 

Men ja, vi må bli flinkere til å kommunisere. Og hadde det ikke vært for at det er så sabla dyrt, hadde jeg vurdert parterapi slik at vi kan tolke hverandre bedre. Dette nevnte jeg forresten til min kjære i går, at jeg synes det er synd at parterapi er så dyrt, da det er noe jeg kunne tenkt meg å prøve. Da føler jeg han hadde muligheten til å snakke med meg eller i det minste spørre om hvordan jeg synes ting går, men det er tydelig noe han ikke ønsker å gå innpå.

 

Uff..

 

TS

 

Appropos sent svar.

Ja, parterapi er dyrt. Men det finnes også som en tjeneste i det offentlige. (Familievernkontoret)

(Du finner et sted i nærheten her: http://www.bufdir.no/Familie/ )

Det kan hende at det tar noe tid å få time til, da det er stor kø/pågang.

Noen har også tilgang til dette gjennom jobben? (arbeidsgiverforsikring eller lignende).

 

Lykke til