statsvitenskap vs. lektor?

[zozozooz9]

Hei! Jeg kjenner ikke så godt til arbeidsmarkedet... Jeg får heller ikke noe særlig hjelp fra rådgiver eller hjemme fordi foreldrene mine vil at jeg skal studere juss og det er noe jeg rett og slett aldri kommer til å studere. Jeg har hele mitt liv tenkt at jeg skal bli advokat.. men det er nok ikke det jeg vil studere. Jeg har tenkt mye på statsvitenskap, men det er så mange som sier at jeg kommer til å slite med å finne meg jobb. Jeg har arbeidserfaring fra politiske partier osv, men det er nok tusenvis ungdommer som drømmer om å jobbe med menneskerettigheter, politikk osv. Foreldrene mine vil ikke at jeg skal studere statsvitenskap, siden de mener at jeg kommer til å ende opp uten arbeid. Men samtidig gir statsvitenskap så mange muligheter.. Også har jeg tenkt på lektor i historie/kultur og samfunnsfag. Jeg tror jeg hadde likt å undervise og har alltid hatt lyst til å undervise på universitetet/høyskolen. Statsvitenskap vs lektor?? Hva synes dere? Btw jeg spør om det her på forum fordi dere kanskje har selv studert statsvitenskap eller lektorutdanningen og kjenner til arbeidsmarkedet. 

[cuadro]

Hei! Jeg begynte å studere til lektorutdanning for en del år siden nå. Jeg fullførte aldri dette og gjorde heller noe annet, men dersom du liker å undervise så er ikke dette en dum ting å gå for. Du skal ha noe høyere kompetanse eller annen kvalifikasjon for å undervise på et universitet, dog. Når det gjelder statsvitenskap, så må dine foreldre ta seg en bolle - de er utdaterte! Her kan du ganske enkelt oppnå deg stor tverrfaglighet, og med det er jobbmulighetene enorme. Det er derimot ikke like sikkert at du med det første får muligheten til å jobbe med akkurat det du vil.

[zozozooz9]

Hei! Jeg begynte å studere til lektorutdanning for en del år siden nå. Jeg fullførte aldri dette og gjorde heller noe annet, men dersom du liker å undervise så er ikke dette en dum ting å gå for. Du skal ha noe høyere kompetanse eller annen kvalifikasjon for å undervise på et universitet, dog. Når det gjelder statsvitenskap, så må dine foreldre ta seg en bolle - de er utdaterte! Her kan du ganske enkelt oppnå deg stor tverrfaglighet, og med det er jobbmulighetene enorme. Det er derimot ikke like sikkert at du med det første får muligheten til å jobbe med akkurat det du vil.

hehe:) vi får håpe det.. Syntes du lektorutdanningen var spennende? Kjenner du kanskje til om det er lett å finne seg jobb som en lærer? De fleste snakker om at det er lett for en realfaglærer å finne seg jobb, men jeg kommer aldri til å studere noe med realfag fordi jeg rett og slett suger i realfag. haha 

Endret 7. oktober 2015 av zozozooz9

[cuadro]

Som du sier så er markedet for en som studerer realfag veldig åpent, men jeg vet dessverre ikke hvordan det er innenfor språk- og historiefag.

[KristineS]

Jeg har ikke direkte noen erfaring fra statsvitenskap eller lektorutdanninga, men holder selv på med PPU(praktisk-pedagogisk utdanning) etter en bachelor for å bli lærer.

 

Når det gjelder jobbmuligheter som lærer er det en ting som går igjen som anbefaling uansett om man har realfag eller humanistiske fag. Og det er at man bør ha ett av de tre kjernefaga i grunnskolen/videregående: Norsk, engelsk og matte. Og så et eller annet skolefag i tillegg. 

[zozozooz9]

Jeg har ikke direkte noen erfaring fra statsvitenskap eller lektorutdanninga, men holder selv på med PPU(praktisk-pedagogisk utdanning) etter en bachelor for å bli lærer.

 

Når det gjelder jobbmuligheter som lærer er det en ting som går igjen som anbefaling uansett om man har realfag eller humanistiske fag. Og det er at man bør ha ett av de tre kjernefaga i grunnskolen/videregående: Norsk, engelsk og matte. Og så et eller annet skolefag i tillegg. 

åijaaa det viste jeg faktisk ikke  

[€uropa]

Jeg har ingen førstehåndserfaring med lektorstudiet, men av det jeg har lest og hørt fra venner, virker det som lektorer får relevante jobber og passende lønn uten altfor mye anstrengelse. Det er jo forventet, i og med at lektorstudiet er en profesjonsutdannelse der du utdanner deg til et bestemt yrke.

 

Statsvitenskap er derimot ikke en profesjonsutdannelse, men en "potetutdannelse" innen samfunnsfag. Jeg studerer statsvitenskap på UiO på hobbybasis, siden jeg allerede har en utdannelse og fulltidsjobb. Jeg har også et par bekjente som har studert statsvitenskap (sammenliknende politikk) på UiB. Man lærer mye om politiske tenkere, ulike teorier og begreper innen faget, etikk, argumentasjon, internasjonale relasjoner, offentlig administrasjon og liknende. Du oppnår riktignok stor tverrfaglighet, men det går på bekostning av dybden.

 

Blant statsvitenskapsstudentene er det naturlig nok mange idealister og politisk engasjerte. Jeg har inntrykket av at den store drømmen til en del av dem er å jobbe for FN og være med på å redde verden. Virkeligheten er dessverre at bare noen få kan jobbe med dette og at veien dit er lang og slitsom. De som kaprer de jobbene, er som regel de studentene som i tillegg til å studere har brukt flere år på relevante praksisplasser som betaler lite eller ingenting for å knytte kontakter og få en fot innenfor FN-systemet eller utenrikstjenesten. Konkurransen er stor, for det er jo ikke bare statsvitere som ønsker og kan kjempe om de jobbene. En del av studentene ender opp med å bli byråkrater eller gjøre noe som er perifert relevant og egentlig ikke krever en lang utdannelse. Dette gjelder spesielt de som avslutter med bachelor.

 

Det er ikke umulig å lykkes og få en relevant jobb med statsvitenskap. Men du må nok påregne litt mer anstrengelse enn en lektor må. Du bør ha noe å skille deg litt ut fra massen med. Det kan for eksempel være uvanlig gode karakterer, et tredjespråk eller noen spesielle fag. For de som studerer statsvitenskap, vil jeg nok anbefale å supplere med noen kvantitative fag. Grunnen er at det er noe som i stor grad mangler i de obligatoriske kursene i bacheloren til UiO og det i mange jobber er helt nødvendig å ha med seg analytiske ferdigheter, også for de som vil redde verden eller ikke liker realfag. Det behøver ikke å være rene matematikkurs, men kan for eksempel være noe innen samfunnsøkonomi.

 

En annen mulighet du har etter bachelor i statsvitenskap er, som KristineS gjør, å bygge på med PPU og bli lærer. Med en bakgrunn i statsvitenskap, er det nok nettopp samfunnsfag og historie du er egnet til å undervise i. Dog vet jeg ikke om det vil være noen vesentlige ulemper med den veien i forhold til å bli lektor.

Endret 7. oktober 2015 av Zarac

[zozozooz9]

Jeg har ingen førstehåndserfaring med lektorstudiet, men av det jeg har lest og hørt fra venner, virker det som lektorer får relevante jobber og passende lønn uten altfor mye anstrengelse. Det er jo forventet, i og med at lektorstudiet er en profesjonsutdannelse der du utdanner deg til et bestemt yrke.

 

Statsvitenskap er derimot ikke en profesjonsutdannelse, men en "potetutdannelse" innen samfunnsfag. Jeg studerer statsvitenskap på UiO på hobbybasis, siden jeg allerede har en utdannelse og fulltidsjobb. Jeg har også et par bekjente som har studert statsvitenskap (sammenliknende politikk) på UiB. Man lærer mye om politiske tenkere, ulike teorier og begreper innen faget, etikk, argumentasjon, internasjonale relasjoner, offentlig administrasjon og liknende. Du oppnår riktignok stor tverrfaglighet, men det går på bekostning av dybden.

 

Blant statsvitenskapsstudentene er det naturlig nok mange idealister og politisk engasjerte. Jeg har inntrykket av at den store drømmen til en del av dem er å jobbe for FN og være med på å redde verden. Virkeligheten er dessverre at bare noen få kan jobbe med dette og at veien dit er lang og slitsom. De som kaprer de jobbene, er som regel de studentene som i tillegg til å studere har brukt flere år på relevante praksisplasser som betaler lite eller ingenting for å knytte kontakter og få en fot innenfor FN-systemet eller utenrikstjenesten. Konkurransen er stor, for det er jo ikke bare statsvitere som ønsker og kan kjempe om de jobbene. En del av studentene ender opp med å bli byråkrater eller gjøre noe som er perifert relevant og egentlig ikke krever en lang utdannelse. Dette gjelder spesielt de som avslutter med bachelor.

 

Det er ikke umulig å lykkes og få en relevant jobb med statsvitenskap. Men du må nok påregne litt mer anstrengelse enn en lektor må. Du bør ha noe å skille deg litt ut fra massen med. Det kan for eksempel være uvanlig gode karakterer, et tredjespråk eller noen spesielle fag. For de som studerer statsvitenskap, vil jeg nok anbefale å supplere med noen kvantitative fag. Grunnen er at det er noe som i stor grad mangler i de obligatoriske kursene i bacheloren til UiO og det i mange jobber er helt nødvendig å ha med seg analytiske ferdigheter, også for de som vil redde verden eller ikke liker realfag. Det behøver ikke å være rene matematikkurs, men kan for eksempel være noe innen samfunnsøkonomi.

 

En annen mulighet du har etter bachelor i statsvitenskap er, som KristineS gjør, å bygge på med PPU og bli lærer. Med en bakgrunn i statsvitenskap, er det nok nettopp samfunnsfag og historie du er egnet til å undervise i. Dog vet jeg ikke om det vil være noen vesentlige ulemper med den veien i forhold til å bli lektor.

Hei wow, takk for et veldig langt svar! Dessverre så tror jeg ikke at jeg kommer til å studere samfunnsøkonomi, fordi jeg vet hvor mye økonomi studentene jobber med matte og jeg sliter med p-matte hehe.. Jeg kan tredje språk(morsmål) og har en del erfaring innenfor frivillige organisasjoner, men som sagt... Det er tusenvis som vil redde verden. Jeg vil selvfølgelig ikke si at ingen andre kommer til å oppnå dette, men jeg vet hvor vanskelig dette er og det kan ta flere år før jeg ender opp med å gjøre noe slikt. Har hørt at det er mulig å ta lektor samtidig med statsvitenskap i Trondheim, men dessverre bor jeg i Oslo, og vil helst ikke flytte ut før jeg er minst 40 år    Lektor høres veldig bra ut, men da kan jeg kun jobbe som lærer og ingen andre yrker.. Håper jeg bestemmer meg til mars/februar 

[€uropa]

Jeg mente ikke at du skulle ta en hel utdannelse innen samfunnsøkonomi. Men du kan ta enkelte emner innen samfunnsøkonomi for å få litt mer matematikk i utdannelsen enn de obligatoriske emnene legger opp til.

 

Uten noen matematiske ferdigheter, er du dessverre ganske handicappet i arbeidslivet nesten uansett hva du blir. Jeg foreslo samfunnsøkonomi fordi det er noe jeg kjenner godt til, det omhandler noen av de samme temaene som statsvitenskap og det er et godt kompromiss mellom kvalitativ og kvantitativ forståelse for en person som egentlig foretrekker førstnevnte.