Ansvarsgrunnlag og hvem som kan kreve erstatning

[Bertine Falch]

En arbeider, Ola, jobber i et redningshelikopter, og hans arbeidsoppgave er å være den som blir heist ned i en line for å redde folk.

 

Han får i et oppdrag å redde en person som har falt ned i vannet fra et fartøy som holder på å forlise. Ola holder personen fast med bare sine armer og ben, men idet Ola heises opp glipper han taket i personen. Vedkommende faller ned i havet, forsvinner, og ender opp med å omkomme av drukning. De øvrige menneskene i fartøyet blir derimot reddet.

Kan Olas forglemmelse av å bruke en i løpet av redningsoppdraget føre til erstatningsansvar for bedriften? Det aktuelle ansvarsgrunnlaget er vel enten arbeidsgiveransvaret eller det ulovfestede skyldansvaret for bedrifter? Den avdøde kan naturligvis ikke fremme et erstatningskrav, men hvordan er det med avdødes etterlate? Er de etterlatte i en særstilling hvis avdøde ikke var deres forsørger?
 

Endret 26. oktober 2015 av Bertine Falch

[Herr Brun]

Når noe fører til erstatningsansvar "overfor B" så er det B som er skadelidt, men jeg regner med du mener om bedriften kan holdes erstatningsansvarlig?

 

Det er ikke noe grunnlag for å konstatere skyld hos bedriften, så spørsmålet er om dette er innenfor arbeidsgiveransvaret. Da er grunnvilkåret at noen i bedriftens tjeneste har vært uaktsom. Har Ola vært uaktsom? Så er det også et par andre momenter i skl. § 2-1 som må vurderes: Er de krav man med rimelighet kan stille til en redningsbedrift tilsidesatt? Har Ola gått utenfor det bedriften kunne regne med?

 

Når det gjelder hvem som kan rette krav:

Skadeserstatningsloven § 3-4:

Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkommer den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Erstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne pårekne forsørging.

Erstatning for tap av forsørger fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget. Bestemmelsene i § 3-1 annet ledds siste punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Erstatning for dødsfall skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet. Bestemmelsen i § 3-1 tredje ledds første punktum gjelder tilsvarende.

[The Avatar]

Sjølv om redningsmannen ikkje tok seg tid til å forklare i detalj og innhente signatur frå personane i nød på at dei aksepterte at det ikkje var risikofritt å bli heist i helikopter frå ein gyngande båt, så burde det vell være innlysande at dette er ein risiko som dei aksepterte?

[Herr Brun]

Sjølv om redningsmannen ikkje tok seg tid til å forklare i detalj og innhente signatur frå personane i nød på at dei aksepterte at det ikkje var risikofritt å bli heist i helikopter frå ein gyngande båt, så burde det vell være innlysande at dette er ein risiko som dei aksepterte?

Sorry, men den må du lengre ut på landet med. For det første har de åpenbart ikke akseptert risikoen for at redningsmannen er totalt inkompetent og glemmer grunnleggende sikkerhetsrutiner. For det andre er dette helt unaturlig å se som et spørsmål om aksept av risiko: Spørsmålet er om det er uaktsomt av redningsmannen å droppe sikkerhetsrutiner. I mine øyne er svaret helt opplagt.

[Bertine Falch]

Når noe fører til erstatningsansvar "overfor B" så er det B som er skadelidt, men jeg regner med du mener om bedriften kan holdes erstatningsansvarlig?

 

Det var det jeg mente, korrekt.

 

Når det gjelder hvem som kan rette krav:

Skadeserstatningsloven § 3-4:

Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkommer den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Erstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne pårekne forsørging.

Erstatning for tap av forsørger fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget. Bestemmelsene i § 3-1 annet ledds siste punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Erstatning for dødsfall skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet. Bestemmelsen i § 3-1 tredje ledds første punktum gjelder tilsvarende.

 

 

Ja, det var den eneste bestemmelsen jeg også fant. De etterlatte derimot ser ut til å være i en særstilling. Hvis avdøde ikke forsørget, og det heller ikke er holdepunkter for at avdøde i "nær framtid kunne pårekne forsørging" av de etterlatte, vil de etterlattes krav da måtte avvises?

 

Hvis de etterlatte likevel kan reise et erstatningskrav mot redningsselskapet, så vet jeg ikke hvordan det kan sies å være et økonomisk tap hos avdødes etterlatte.

Endret 7. oktober 2015 av Bertine Falch

[Herr Brun]

Hvis avdøde ikke forsørget de etterlatte overhodet, så er det ikke noe krav. Men som oftest vil jo både ektefelle og barn være delvis forsørget.

[Bertine Falch]

Takk for svar. Av kuriositet: vil vel ikke Ola hevde at han ikke var uaktsom på grunn av tidspresset? Alle, selv fagfolk, er ikke ufeilbare. Hendig uhell kan skje. Hvis Ola sitt syn ikke når frem, betyr vel det en aktsomhetsnorm som ikke tillater forglemmelser av vanlige sikkerhetsrutiner? For strengt, påstår vel Ola.

Endret 12. oktober 2015 av Bertine Falch

[Herr Brun]

Det påstår han nok, men for profesjonelt personale vil man nok ikke akseptere avvik fra såpass sentrale sikkerhetsrutiner, med mindre det er en spesiell grunn. "Jeg glemte det" er ikke en slik grunn.

[Horten Market]

I farten glemmer Ola å legge en under armene til personen. Ola holder personen fast med bare sine armer og ben, men idet Ola heises opp glipper han taket i personen. Vedkommende faller ned i havet, forsvinner, og ender opp med å omkomme av drukning.

 

Spørsmålet er om det er uaktsomt av redningsmannen å droppe sikkerhetsrutiner. I mine øyne er svaret helt opplagt.

 

Nei, redningsmannen "droppet" ikke sikkerhetsrutiner, en slik formulering indikerer at det var et bevisst valg. Det var en forglemmelse. Er en slik forglemmelse uaktsom i seg selv? Var det uaktsomt å utføre redningsoperasjonen på en slik måte som det ble gjort? Svaret er ikke opplagt.

 

Her må man vurdere eventuelle lovpålagte rutiner, selvpålagte rutiner og hva som faktisk er gjengs fremgangsmåte i situasjonen som forelå. En rutine er ikke nødvendigvis ufravikelig. I ekstreme situasjoner kan det være nødvendig å improvisere. Det kan hende at mannen uansett ikke hadde blitt reddet om redningsmannen hadde brukt ekstra tid ved å gå etter boka. I tillegg kan det være et moment om redningstjenesten er en offentlig tjeneste, et kommersielt selskap eller et frivillig tiltak. Det stilles andre krav til frivillig mannskap.