grevaeg Skrevet 5. oktober 2015 Del Skrevet 5. oktober 2015 (endret) Hei folkens, Jeg har kommet i klammeri med min tidligere arbeidsgiver. Er det noen her som kan gi meg en pekepinn? Saken er som følger :Jeg har jobbet i ett firma som driver med IT drift og hjemmesider. Vi håndterer kun større prosjekter 20,000+ mva. Jeg har ett enkeltpersonforetak, hvor jeg har hjulpet venner og bekjente med enkle websider langt under budsjettene vi har hos tidligere arbeidsgiver, dette er småjobber som aldri hadde kommet til arbeidsgiver grunnet prosjektpris og hvor mye kundene har kunnet bruke.. vi snakker da i størrelse 5-9000,- kr. ALT arbeid har vært utført lenge etter arbeidstid, på min fritid. Arbeidsgiver har hele tiden vært klar over dette, og jeg har t.o.m hjulpet deleier av firma med en enkel webside på si. Det er 0kr i tap for arbeidsgiver. Sakens midtpunk ligger i at jeg startet på en jobb for en venn som ikke skulle være så stor, som det har blitt en del arbeid med... dette beløpet seg til 25,000kr fakturert, saken ble droppet da det ble for mye jobb for å ta på si og kreditert til kunde. Sjefen har fått med seg dette, og holder nå tilbake lønn for "utroskap". Jeg har også besvart ett par av mine privatkunder via mail i arbeidstiden, med enkle tilbakemeldinger, null arbeid har blitt utført. Jeg har aldri tatt ut lunch, så jeg har brukt lunchtid på dette noen få ganger. Ingen av disse vennene og familie er arbeidsgivers kunder i utgangspunket, men folk som har spurt om en liten tjeneste. Hvilke rettigheter han arbeidsgiver til å holde tilbake penger? er dette noe jeg kan straffes for? det står heller ikke spesifisert i arbeidskontrakt hva jeg kan eller ikke kan gjøre utenfor arbeidstiden. Hjelp?! - Fortvilet Endret 27. oktober 2015 av grevaeg Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 5. oktober 2015 Del Skrevet 5. oktober 2015 Hei folkens, Jeg har kommet i klammeri med min tidligere arbeidsgiver. Er det noen her som kan gi meg en pekepinn? Saken er som følger : Jeg har jobbet i ett firma som driver med IT drift og hjemmesider. Vi håndterer kun større prosjekter 20,000+ mva. Jeg har ett enkeltpersonforetak, hvor jeg har hjulpet venner og bekjente med enkle websider langt under budsjettene vi har hos tidligere arbeidsgiver, dette er småjobber som aldri hadde kommet til arbeidsgiver grunnet prosjektpris og hvor mye kundene har kunnet bruke.. vi snakker da i størrelse 5-9000,- kr. ALT arbeid har vært utført lenge etter arbeidstid, på min fritid. Arbeidsgiver har hele tiden vært klar over dette, og jeg har t.o.m hjulpet deleier av firma med en enkel webside på si. Det er 0kr i tap for arbeidsgiver. Sakens midtpunk ligger i at jeg startet på en jobb for en venn som ikke skulle være så stor, som det har blitt en del arbeid med... dette beløpet seg til 25,000kr, saken ble droppet da det ble for mye jobb for å ta på si. Sjefen har fått med seg dette, og holder nå tilbake lønn, samt feriepenger for "utroskap". Ingen av disse vennene og familie er arbeidsgivers kunder i utgangspunket, men folk som har spurt om en liten tjeneste. Hvilke rettigheter han arbeidsgiver til å holde tilbake penger? er dette noe jeg kan straffes for? det står heller ikke spesifisert i arbeidskontrakt hva jeg kan eller ikke kan gjøre utenfor arbeidstiden. Hjelp?! - Fortvilet Nei han kan ikke holde igjen lønn, står det noe om det i avtale/kontrakt kan du vell i værstefall få sparken. Men lønn kan han ikke holde igjen. Lenke til kommentar
grevaeg Skrevet 5. oktober 2015 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2015 Hei folkens, Jeg har kommet i klammeri med min tidligere arbeidsgiver. Er det noen her som kan gi meg en pekepinn? Saken er som følger : Jeg har jobbet i ett firma som driver med IT drift og hjemmesider. Vi håndterer kun større prosjekter 20,000+ mva. Jeg har ett enkeltpersonforetak, hvor jeg har hjulpet venner og bekjente med enkle websider langt under budsjettene vi har hos tidligere arbeidsgiver, dette er småjobber som aldri hadde kommet til arbeidsgiver grunnet prosjektpris og hvor mye kundene har kunnet bruke.. vi snakker da i størrelse 5-9000,- kr. ALT arbeid har vært utført lenge etter arbeidstid, på min fritid. Arbeidsgiver har hele tiden vært klar over dette, og jeg har t.o.m hjulpet deleier av firma med en enkel webside på si. Det er 0kr i tap for arbeidsgiver. Sakens midtpunk ligger i at jeg startet på en jobb for en venn som ikke skulle være så stor, som det har blitt en del arbeid med... dette beløpet seg til 25,000kr, saken ble droppet da det ble for mye jobb for å ta på si. Sjefen har fått med seg dette, og holder nå tilbake lønn, samt feriepenger for "utroskap". Ingen av disse vennene og familie er arbeidsgivers kunder i utgangspunket, men folk som har spurt om en liten tjeneste. Hvilke rettigheter han arbeidsgiver til å holde tilbake penger? er dette noe jeg kan straffes for? det står heller ikke spesifisert i arbeidskontrakt hva jeg kan eller ikke kan gjøre utenfor arbeidstiden. Hjelp?! - Fortvilet Nei han kan ikke holde igjen lønn, står det noe om det i avtale/kontrakt kan du vell i værstefall få sparken. Men lønn kan han ikke holde igjen. Jeg har sagt opp arbeidsforholdet med siste arbeidsdag 1.1.16 grunnet ny jobb, kan han holde tilbake penger basert på "Dette kunne bedriften fakturert i stedet for ditt ENK"? Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 5. oktober 2015 Del Skrevet 5. oktober 2015 Du må sjekke kva som eventuelt er avtalt i arbeidskontrakta. Enkelte arbeidsgivere sikrer seg med å ta forbehold om at du ikkje kan jobbe i konkurrerande virksomheit, og enkelte krever også karantenetid der du ikkje kan ta på deg slikt arbeid før X-antall måneder. Men utan ein slik klausul så har arbeidsgiver lite han skulle ha sagt. Argumentet om at dette kunne vært fakturert bedrifta er forsåvidt eit godt argument dersom det er lagt inn ein slik klausul, men dersom avtalen ikkje omtaler dette og arbeidsgiver også både veit om og sjølv driver med slike sideprosjekt så stiller ein som sagt svakt. Tilbakeholding av lønn er ikkje lov med mindre det er avtalt eller ein har hjemmel i lov. I arbeidsmiljølova er det omtalt her: § 14-15.Utbetaling av lønn og feriepenger (1) Hvis ikke annet er avtalt skal det foretas lønnsutbetaling minst to ganger i måneden. Utbetalingstiden for feriepenger reguleres av ferieloven. (2) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt: a) når det er hjemlet i lov, b) for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger. c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale, d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond, e) når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling, f) når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden. (3) Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. (4) Før trekk etter andre ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. (5) Ved utbetalingen eller straks etter denne skal arbeidstaker ha skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er foretatt. Som du ser så kunne kanskje alternativt e) vært aktuelt, men det krever då at du har påført arbeidsgiver eit tap med vilje eller etter grov uaktsomheit. Eit privatoppdrag som så vidt går over den grensa som arbeidsgiver har satt som greit så kan det ikkje kallast grov uaktsomheit (sjølv om du sikkert skulle kartlagt dette litt nærmare før beløpet gjekk over denne 20 000 kroners grensa). I tillegg så må du samtykke til at arbeidsgiver kan holde tilbake lønn for at e) leddet kan brukast. Gangen vidare er å sende rekomandert brev til arbeidsgiver med krav om utbetaling lønn innen kort tid. Sjølv om brevet er sendt rekomandert så kan det være fornuftig å også dokumentere på andre måtar kva du har sendt til arbeidsgiver, då særlig kopi av brevet kan være greit å ha. Skriv gjerne at du kjem til å ta saka vidare, i fyrste omgang blir det då til forliksrådet. Her kan du også kreve forsinkelsesrente sidan du ikkje har fått utbetalt lønna til rett tid. Eit anna alternativ er å sende konkursvarsel til arbeidsgiver. Men dette er mest aktuelt dersom du mistenker at arbeidsgiver ikkje kan betale ut lønn, då blir bedrifta slått konkurs og du får utbetalt lønn frå konkursboet. Mendet beste og raskaste er å gå via forliksrådet. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. oktober 2015 Del Skrevet 5. oktober 2015 Konkursvarsel er ikke bare aktuelt hvis arbeidsgiver ikke kan betale ut lønn. Det er svært aktuelt der arbeidsgiver ikke vil. En sak i forliksrådet er juridisk bingo, og tar fort svært lang tid å få berammet. En konkursbegjæring, derimot, blir prioritert. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå