Gå til innhold

Valgtaktikk for libertanere og konservative


Anbefalte innlegg

 

Variabelen dere ikke tar hensyn til er hva staten bruker pengene til. Hvis staten bruker alle skattepengene på syrere er det åpenbart fordelaktig å ha 100.001kr i inntekt enn 100.000kr, siden man ikke får noe i retur fra staten. Personlig mener jeg kjøpekraft er et helt greit mål, og bedre enn bruttoinntekt - for eksempel, da den reelle verdien til penger man ikke har bestemmelsesrett over er innskrenket.

Sikker?

 

Jeg har 100 001 kroner i disponibel inntekt, men må betale alt selv, jeg har 100 000 i disponibel inntekt, men har gratis helsetjenester og utdanning. Det er hovedproblemet med "disponibel inntekt"-logikken, det første tilfellet måles som økonomisk mer gunstig, enda det åpenbart ikke er det.

 

AtW

Nei, det er ikke en person, om du vil ha det inn med teskje:

 

Land 1: Gjennomsnittlig disponibel inntekt 100 001, ingen skatt, alle tjenester må betales.

Land 2;  Gjennomsnittlig disponibel inntekt 100 000, det offentlige betaler det meste, la oss si 33% skatt.

 

Folk er åpenbart bedre ut av det økonomisk i land 2.

 

Du sa folk ikke er villig til å betale for det (dvs skatt), det er det åpenbart mange som er.

 

Noen er sikkert vanskelig å overbevise, om de ikke skjønner elementær økonomi feks.

 

AtW

Variabel blir da helt klart tatt hensyn til. Selv i ditt eksempel er 100 000 kr bedre enn 100 001 kr hvis man verdsetter det å hjelpe syrere til mer enn 1 kr. Jeg har skjønt at du personlig ikke gjør det, men jeg tror ikke det er veldig vanlig.

 

Føler målstolpen flyttes her. Dette handler om skattebetaleren og dennes fordeler, ikke alle andre tredjeparter, enten det er koalaer eller syrere, eller pissetrengte lastebilsjåfører med estetisk sans.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nei, det er ingen flytting av målstolper. Mange skattebetalere vil oppleve det som en fordel ved å hjelpe koalabjørner og syrere. Folk betaler for ting fordi nytteverdien er lik eller overstiger prisen. Om jeg kunne hjulpet syrere til en verdi på flere titusener for bare 1 kr ville jeg helt klart gjort det, akkurat som at jeg ville kjøpt et finere stuebord verdt titusener om det bare kostet meg 1 kr. 100 000 kr + hjelp til syrere er derfor mye mer verdifullt for meg personlig enn 100 001 kr.

Lenke til kommentar

Det er vanskelig å vite nøyaktig hva denne ideologien står for (det finnes tilsynelatende 1000 arter, med visse forskjeller - alt avhengig av hvem du snakker med), men felles for de mest "frie" ideologiene våre er at de er nytteløse. Dermed er beste valgtaktikk å sette seg inn i hvordan verden fungerer, og stemme etter beste evne. Eventuelt opprette et eget parti.

 

Hadde vi fulgt de "frie" ideologiene fra tidenes morgen ville det kanskje fungert bedre enn om vi byttet over til dem i dag. Det vil ikke fungere.

Endret av litera
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, det er ingen flytting av målstolper. Mange skattebetalere vil oppleve det som en fordel ved å hjelpe koalabjørner og syrere. Folk betaler for ting fordi nytteverdien er lik eller overstiger prisen. Om jeg kunne hjulpet syrere til en verdi på flere titusener for bare 1 kr ville jeg helt klart gjort det, akkurat som at jeg ville kjøpt et finere stuebord verdt titusener om det bare kostet meg 1 kr. 100 000 kr + hjelp til syrere er derfor mye mer verdifullt for meg personlig enn 100 001 kr.

Kunne du ikke heller da valgt å gi bort 1 kr og beholdt de 100.000 og fordelt dem selv?

Lenke til kommentar

 

Så klart kunne jeg det. Da hadde jeg hatt 100 000 kr og hjulpet syrere for 1 kr. Det andre alternativet er å ha 100 000 kr og hjelpe syrere for titusener. Jeg velger så klart det siste.

 

Er det noe som tyder på at staten er istand til å hjelpe syrere for titusener med 1 kr?

 

 

Det virker som du har litt problemer med å forstå eksemplene her, jeg foreslår du leser de litt nøyere.

 

AtW

Lenke til kommentar

Det er ikke mitt eksempel. Det er valget mellom:

 

A: 100 001 i disponibel inntekt. Ingen stat eksisterer, eller dekker i det minste ingenting.

B: 100 000 i disponibel inntekt. Staten dekker 'det meste', men knopflerbruce mente at dette kunne bety are hjelp til syrere (eller koalabjørner). AtW nevnte 33 % skatt, altså rundt 130 000 kr i inntekt før skatt.

 

B er bedre, for de aller, aller, aller fleste. That's it.

Endret av Sheasy
Lenke til kommentar

Jaha, så det er ikke snakk om alternativer innen ett og samme land, men det å sammenligne tja De Forente Arabiske Emirater med Island.

 

Hva relevansen av eksemplet er da for forskjellige alternativer innen ett land blir ett mysterium, medmindre man skal forstå at folk i privat virksomhet vil tjene 33% mer av å bli beskattet.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Det er ikke mitt eksempel. Det er valget mellom:

 

A: 100 001 i disponibel inntekt. Ingen stat eksisterer, eller dekker i det minste ingenting.

B: 100 001 i disponibel inntekt. Staten dekker 'det meste', men knopflerbruce mente at dette kunne bety are hjelp til syrere (eller koalabjørner). AtW nevnte 33 % skatt, altså rundt 130 000 kr i inntekt før skatt.

 

B er bedre, for de aller, aller, aller fleste. That's it.

Men, hvorfor kan ikke de ANDRE få velge alternativ A? Du sier selv "de fleste", blir dette valgfritt gir valgfriheten at summen blir best for enda flere. Personlig føler jeg at å donere bort penger er utenfor det den diskusjonen handlet om, men men... det burde gått på hva man selv får igjen, ikke hva syrere får igjen. Tross alt kan man jo sende midler fra de 100.000 dit man vil...

Lenke til kommentar

Alt. A og B kan være likeverdige, dog. I så måte er det hipp som happ, og like fornuftig å velge A. Helt greit, det er en flaw ved å se på diskponibel inntekt - men om man på den andre siden sammenligner 100.000kr og betale for alt selv, eller 100.000kr og betale 50.000kr til staten for at denne skal fordele disse midlene på det de selv føler er fornuftig for skattebetaleren er det jo akkurat like åpenbart at den enkelte får igjen mest fra det første alternativet her. Hvis man nå skulle greie å grave frem et eller annet scenario hvor noen mener de får like mye igjen fra staten via det andre alternativet er jo fasiten igjen så enkel at den som mener staten forvalter midlene bedre enn det en selv gjør kan betale så mye de ønsker, mens de som mener de gjør jobben best selv kan beholde alt. Skjønt, "ingen vil jo gjøre det, fordi det første alternativet er mye bedre".

Lenke til kommentar

Alt. A og B kan være likeverdige, dog. I så måte er det hipp som happ, og like fornuftig å velge A. Helt greit, det er en flaw ved å se på diskponibel inntekt - men om man på den andre siden sammenligner 100.000kr og betale for alt selv, eller 100.000kr og betale 50.000kr til staten for at denne skal fordele disse midlene på det de selv føler er fornuftig for skattebetaleren er det jo akkurat like åpenbart at den enkelte får igjen mest fra det første alternativet her. Hvis man nå skulle greie å grave frem et eller annet scenario hvor noen mener de får like mye igjen fra staten via det andre alternativet er jo fasiten igjen så enkel at den som mener staten forvalter midlene bedre enn det en selv gjør kan betale så mye de ønsker, mens de som mener de gjør jobben best selv kan beholde alt. Skjønt, "ingen vil jo gjøre det, fordi det første alternativet er mye bedre".

Ingen vil vel velge slik fordi det stemmer rett og slett ikke at staten forvalter pengene dine tilbake til deg. Noen betaler mer enn de får, og andre betaler mindre enn de får. Det er prisen vi betaler for å ha det samfunnet vi har.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...