Samlivsbrudd: Kona skal beholde huset, jeg trenger egenkapital (etter hvert)

[erikkris]

Kona og jeg skal separeres. Vi eier i dag en enebolig sammen. Jeg skal flytte til familien for å spare opp egenkapital til egen bolig. Vi ønsker begge at kona overtar eneboligen, slik at barna kan bli boende i huset. Kona har arvet en del penger, så hun har ca. 1 mill i egenkapital som hun får med seg. Problemet er at hun også vil bli nødt til å kjøpe meg ut ved å ta opp ytterligere lån. Totalt vil lånehehovet hennes bli ca. 2,5 mill. Med en lønn på ca. 350.000 kr. spørs det om (Hus)banken vil gå med på det.

 

Siden jeg ikke skal kjøpe noe selv på lenge (jeg må spare opp egenkapital over 1-3 år), har jeg egentlig ikke behov for pengene nå. Jeg har et sterkt ønske om at kona skal få beholde huset. Samtidig er det jo viktig for meg at jeg etterhvert får muligheten til å kjøpe noe selv.

 

Er det noen med kreativ økonomisk/juridisk sans som ser noen løsning for oss? Har tenkt at jeg kanskje kunne latt kona slippe å betale meg noe som helst nå, og at hun heller får hele beløpet som et privat lån (med avtale satt opp av advokat med normrente).

 

Ingen av oss er opptatt av å få mest mulig penger. Vi er begge mest opptatt av at hun skal få bli i huset, og at jeg skal få mulighet til å etablere meg så fort som mulig (1-3 år).

[sungun]

Syns løsningen du foreslår er god og storsinnet av deg, bare sørg for å ha en vanntett avtale. Vinn-vinn for alle parter, hun får egenkapital og hus, barna beholder hjemmet sitt og du får litt renteinntekter til egenkapital i fremtiden.

[kremt]

Bare ikke la deg lure her og være for bløthjertet. Kvinner er nok mye mye mer utspekulert enn du tror de er.

[Herr Brun]

Sørg for at du får pant i huset (bak eksisterende banklån), så høres ditt forslag fornuftig (og storsinnet) ut.

[hekomo]

Bare ikke la deg lure her og være for bløthjertet. Kvinner er nok mye mye mer utspekulert enn du tror de er.

 

Han gjør jo dette for barna. Hvis hun er utspekulert så slår det jo bare tilbake på dem.

[erikkris]

Vet ikke hvor storsinnet jeg vil si at jeg er - gjør det jo først og fremst for barna. Men gjør jo ikke noe å være grei mot en man har delt livet med.

 

Kan advokaten sette opp en avtale som gir pant, eller må det tinglyses eller liknende?

[Herr Brun]

Det må tinglyses (eller det bør i alle fall, panteretten er ikke stort verd uten rettsvern), men det er ingen dokumentavgift og er fort gjort

[misanthrope]

Så lenge du ikke selv blir skadelidende. Ville nok ansatt egen advokat til å passe på egne rettigheter også. Greit at hun får huset, men hun må jo kjøpe deg ut. Barnebidrag bør kunne sørge for at de blir boende.

[Illuminatum]

Kona og jeg skal separeres. Vi eier i dag en enebolig sammen. Jeg skal flytte til familien for å spare opp egenkapital til egen bolig. Vi ønsker begge at kona overtar eneboligen, slik at barna kan bli boende i huset. Kona har arvet en del penger, så hun har ca. 1 mill i egenkapital som hun får med seg. Problemet er at hun også vil bli nødt til å kjøpe meg ut ved å ta opp ytterligere lån. Totalt vil lånehehovet hennes bli ca. 2,5 mill. Med en lønn på ca. 350.000 kr. spørs det om (Hus)banken vil gå med på det.

 

Siden jeg ikke skal kjøpe noe selv på lenge (jeg må spare opp egenkapital over 1-3 år), har jeg egentlig ikke behov for pengene nå. Jeg har et sterkt ønske om at kona skal få beholde huset. Samtidig er det jo viktig for meg at jeg etterhvert får muligheten til å kjøpe noe selv.

 

Er det noen med kreativ økonomisk/juridisk sans som ser noen løsning for oss? Har tenkt at jeg kanskje kunne latt kona slippe å betale meg noe som helst nå, og at hun heller får hele beløpet som et privat lån (med avtale satt opp av advokat med normrente).

 

Ingen av oss er opptatt av å få mest mulig penger. Vi er begge mest opptatt av at hun skal få bli i huset, og at jeg skal få mulighet til å etablere meg så fort som mulig (1-3 år).

 

 

3,5 millioner for å kjøpe ut halvparten din er ikke småtterier. Kanskje ikke så lurt å sitte med en enebolig til minst 7 mill som alenemor. 

[toth]

 

Kona og jeg skal separeres. Vi eier i dag en enebolig sammen. Jeg skal flytte til familien for å spare opp egenkapital til egen bolig. Vi ønsker begge at kona overtar eneboligen, slik at barna kan bli boende i huset. Kona har arvet en del penger, så hun har ca. 1 mill i egenkapital som hun får med seg. Problemet er at hun også vil bli nødt til å kjøpe meg ut ved å ta opp ytterligere lån. Totalt vil lånehehovet hennes bli ca. 2,5 mill. Med en lønn på ca. 350.000 kr. spørs det om (Hus)banken vil gå med på det.

 

Siden jeg ikke skal kjøpe noe selv på lenge (jeg må spare opp egenkapital over 1-3 år), har jeg egentlig ikke behov for pengene nå. Jeg har et sterkt ønske om at kona skal få beholde huset. Samtidig er det jo viktig for meg at jeg etterhvert får muligheten til å kjøpe noe selv.

 

Er det noen med kreativ økonomisk/juridisk sans som ser noen løsning for oss? Har tenkt at jeg kanskje kunne latt kona slippe å betale meg noe som helst nå, og at hun heller får hele beløpet som et privat lån (med avtale satt opp av advokat med normrente).

 

Ingen av oss er opptatt av å få mest mulig penger. Vi er begge mest opptatt av at hun skal få bli i huset, og at jeg skal få mulighet til å etablere meg så fort som mulig (1-3 år).

 

 

3,5 millioner for å kjøpe ut halvparten din er ikke småtterier. Kanskje ikke så lurt å sitte med en enebolig til minst 7 mill som alenemor. 

 

Han sier totalt lånebehov 2.5 mill, altså må vi anta husverdi er 2.5+1(arv)-utkjøp. Antagelig er huset ikke nedbetalt, iom at han trenger å spare opp egenkapital på si, tyder det på at utkjøpssummen ikke er veldig høy(verdi-restlån).

[BareGjest]

Nå har jeg aldri vært involvert i noe slikt, men er det ikke mulig å bare selge huset og fordele verdiene slik at begge to får anledning til å kjøpe noe nytt? Jeg forstår godt at tanken her er at barna skal få slippe å flytte som følge av samlivsbrudd, men barn flytter jo ofte grunnet andre ting. Det kan være seg at foreldre velger å selge den første leiligheten man bodde i da man etablerte familie, og istedenfor kjøpe enebolig for å få litt mer rom for familien å vokse på? 

 

Er det en ting som er sikkert, så er det at boligprisene over tid går opp? Er det ikke lurere for deg å finne en løsning hvor man tar opp såpass i lån at hun får beholde huset samtidig som du får midler til å kjøpe noe nytt, hvor du istedenfor å spare penger til egenkapital benytter pengene til å hjelpe henne med deler av lånet isteden?

[erikkris]

Det er viktig for kona å få beholde huset. I tillegg er det jo best for barna at minst mulig endres. Så sant det er praktisk mulig er jeg derfor interessert i at hun kan få bli boende der med barna.

[Dapp47]

Kan ikke du bare fortsatt eie din del, så kan (ex)kona begynne å spare nå og kjøpe deg ut når du trenger det?

[darkness|]

Er det slik at huset er verdt 7 mill?

[tommyb]

Kona har jo rimelig med egenkapital, så det er vel ikke noe gagn i at hun skal spare. Boligverdien vil jo gå opp i takt med at hun som enslig mor får spart opp noe særlig. For herremannen er det nok viktig med egenkapital for å komme inn i markedet, men dersom han er kjøpt ut, har han plenty. 

 

Spørsmålet som må besvares er om lønn + barnetrygd/-bidrag + eventuelle leieinntekter er nok til å håndtere de månedlige avdragene etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. 

 

Hvis hennes økonomi gjør dette umulig for banken, og eneboligen skal beholdes av mor og barn, finnes det en annen løsning. At det er DIN økonomi som belastes, og du eier boligen. Da må du kjøpe henne ut, men dersom du har en høyere lønn er det lettere for banken. Dersom dere også skriver en langsiktig leiekontrakt, blir det igjen enda lettere for banken. Når du skal kjøpe egen moderat leilighet, vil du da ha sikkerhet i en stor enebolig. 

 

Dette er en bedre løsning for deg enn for henne. Hun vil da få penger å ødsle bort på barna i en leid enebolig, mens du lever sparsommelig og øker verdi på to eiendommer. Før dere vet ordet av det, er det ungene som eier begge. 

Endret 6. oktober 2015 av tommyb

[erikkris]

Jeg har nå tenkt ut en alternativ løsning hvor barna får mer kontakt med pappa (meg), og kona kan få beholde huset. Så vidt jeg har forstått vil mor få alle støtteordninger (overgangsstønad, ekstra barnetrygd, redusert pris på SFO/barnehage, skatteklasse 2 etc.) hvis vi går for en 40/60 ordning.  Hun er nemlig helt avhengig av dette, samt bidrag fra meg for å kunne beholde huset.

 

Siden fordelingen da blir 40/60 fremfor 20/80, vil hun få mindre bidrag fra meg. Men ved å beholde en viss eierandel i huset, kan jeg heller betale renter/avdrag på huset (i stedet for barnebidrag) slik at hun likevel får lavere månedlige utgifter, samtidig som jeg får spart opp egenkapital i huset hun bor i (og får sett barna langt mer). Da må vi selvsagt lage en bunnsolid juridisk avtale (sikkert med hjelp av advokat) som avklarer eierandelene i huset.

 

Det skal også nevnes at jeg vil få 40.000 kr. ekstra i stipend fra Lånekassen hvis jeg har barna minst 40%. Med 20% samvær får jeg ingenting ekstra.

 

Kona har jo over 1 million i egenkapital fra før av, så for henne er det jo mer viktig å få lavere månedlige utgifter. For meg er det motsatt; Jeg trenger å spare opp egenkapital. Men jeg kan jo like gjerne spare opp egenkapital i huset hun bor i enn å sette det på bok.

 

Høres dette fornuftig/gjennomførbart ut?

[Dapp47]

Jeg har nå tenkt ut en alternativ løsning hvor barna får mer kontakt med pappa (meg), og kona kan få beholde huset. Så vidt jeg har forstått vil mor få alle støtteordninger (overgangsstønad, ekstra barnetrygd, redusert pris på SFO/barnehage, skatteklasse 2 etc.) hvis vi går for en 40/60 ordning.  Hun er nemlig helt avhengig av dette, samt bidrag fra meg for å kunne beholde huset.

 

Siden fordelingen da blir 40/60 fremfor 20/80, vil hun få mindre bidrag fra meg. Men ved å beholde en viss eierandel i huset, kan jeg heller betale renter/avdrag på huset (i stedet for barnebidrag) slik at hun likevel får lavere månedlige utgifter, samtidig som jeg får spart opp egenkapital i huset hun bor i (og får sett barna langt mer). Da må vi selvsagt lage en bunnsolid juridisk avtale (sikkert med hjelp av advokat) som avklarer eierandelene i huset.

 

Det skal også nevnes at jeg vil få 40.000 kr. ekstra i stipend fra Lånekassen hvis jeg har barna minst 40%. Med 20% samvær får jeg ingenting ekstra.

 

Kona har jo over 1 million i egenkapital fra før av, så for henne er det jo mer viktig å få lavere månedlige utgifter. For meg er det motsatt; Jeg trenger å spare opp egenkapital. Men jeg kan jo like gjerne spare opp egenkapital i huset hun bor i enn å sette det på bok.

 

Høres dette fornuftig/gjennomførbart ut?

 

Høres ut som en god ide dette, men hva med den dagen du trenger egenkapitalen? Da må jo hun betale deg ut, hvordan løser dette seg da? 

[erikkris]

 

Jeg har nå tenkt ut en alternativ løsning hvor barna får mer kontakt med pappa (meg), og kona kan få beholde huset. Så vidt jeg har forstått vil mor få alle støtteordninger (overgangsstønad, ekstra barnetrygd, redusert pris på SFO/barnehage, skatteklasse 2 etc.) hvis vi går for en 40/60 ordning.  Hun er nemlig helt avhengig av dette, samt bidrag fra meg for å kunne beholde huset.

 

Siden fordelingen da blir 40/60 fremfor 20/80, vil hun få mindre bidrag fra meg. Men ved å beholde en viss eierandel i huset, kan jeg heller betale renter/avdrag på huset (i stedet for barnebidrag) slik at hun likevel får lavere månedlige utgifter, samtidig som jeg får spart opp egenkapital i huset hun bor i (og får sett barna langt mer). Da må vi selvsagt lage en bunnsolid juridisk avtale (sikkert med hjelp av advokat) som avklarer eierandelene i huset.

 

Det skal også nevnes at jeg vil få 40.000 kr. ekstra i stipend fra Lånekassen hvis jeg har barna minst 40%. Med 20% samvær får jeg ingenting ekstra.

 

Kona har jo over 1 million i egenkapital fra før av, så for henne er det jo mer viktig å få lavere månedlige utgifter. For meg er det motsatt; Jeg trenger å spare opp egenkapital. Men jeg kan jo like gjerne spare opp egenkapital i huset hun bor i enn å sette det på bok.

 

Høres dette fornuftig/gjennomførbart ut?

 

Høres ut som en god ide dette, men hva med den dagen du trenger egenkapitalen? Da må jo hun betale deg ut, hvordan løser dette seg da? 

 

 

Det er sant... Det blir kanskje bare å utsette problemet. Jeg kan selvsagt leie i mange år, men om jeg f.eks. skulle treffe en ny på veien vil det jo være dumt å ha masse egenkapital bundet opp i huset til ekskona. Samtidig, jeg ville jo aldri kastet barna mine ut av hjemmet sitt for at jeg skulle fått kjøpt meg et eget sted. Da måtte jeg bare fortsatt å leie inntil kona var i stand til å kjøpe meg ut (på grunn av ny arv eller en ny samboer).

[Dapp47]

 

 

Jeg har nå tenkt ut en alternativ løsning hvor barna får mer kontakt med pappa (meg), og kona kan få beholde huset. Så vidt jeg har forstått vil mor få alle støtteordninger (overgangsstønad, ekstra barnetrygd, redusert pris på SFO/barnehage, skatteklasse 2 etc.) hvis vi går for en 40/60 ordning.  Hun er nemlig helt avhengig av dette, samt bidrag fra meg for å kunne beholde huset.

 

Siden fordelingen da blir 40/60 fremfor 20/80, vil hun få mindre bidrag fra meg. Men ved å beholde en viss eierandel i huset, kan jeg heller betale renter/avdrag på huset (i stedet for barnebidrag) slik at hun likevel får lavere månedlige utgifter, samtidig som jeg får spart opp egenkapital i huset hun bor i (og får sett barna langt mer). Da må vi selvsagt lage en bunnsolid juridisk avtale (sikkert med hjelp av advokat) som avklarer eierandelene i huset.

 

Det skal også nevnes at jeg vil få 40.000 kr. ekstra i stipend fra Lånekassen hvis jeg har barna minst 40%. Med 20% samvær får jeg ingenting ekstra.

 

Kona har jo over 1 million i egenkapital fra før av, så for henne er det jo mer viktig å få lavere månedlige utgifter. For meg er det motsatt; Jeg trenger å spare opp egenkapital. Men jeg kan jo like gjerne spare opp egenkapital i huset hun bor i enn å sette det på bok.

 

Høres dette fornuftig/gjennomførbart ut?

 

Høres ut som en god ide dette, men hva med den dagen du trenger egenkapitalen? Da må jo hun betale deg ut, hvordan løser dette seg da? 

 

 

Det er sant... Det blir kanskje bare å utsette problemet. Jeg kan selvsagt leie i mange år, men om jeg f.eks. skulle treffe en ny på veien vil det jo være dumt å ha masse egenkapital bundet opp i huset til ekskona. Samtidig, jeg ville jo aldri kastet barna mine ut av hjemmet sitt for at jeg skulle fått kjøpt meg et eget sted. Da måtte jeg bare fortsatt å leie inntil kona var i stand til å kjøpe meg ut (på grunn av ny arv eller en ny samboer).

 

 

Forstår jeg det slik at hun har 1.000.000,- på konto ifølge av arv? Eller er dette nedbetalt på huset? Hva er husets verdi og hvor mye eier dere vær? 

[erikkris]

 

 

 

Jeg har nå tenkt ut en alternativ løsning hvor barna får mer kontakt med pappa (meg), og kona kan få beholde huset. Så vidt jeg har forstått vil mor få alle støtteordninger (overgangsstønad, ekstra barnetrygd, redusert pris på SFO/barnehage, skatteklasse 2 etc.) hvis vi går for en 40/60 ordning.  Hun er nemlig helt avhengig av dette, samt bidrag fra meg for å kunne beholde huset.

 

Siden fordelingen da blir 40/60 fremfor 20/80, vil hun få mindre bidrag fra meg. Men ved å beholde en viss eierandel i huset, kan jeg heller betale renter/avdrag på huset (i stedet for barnebidrag) slik at hun likevel får lavere månedlige utgifter, samtidig som jeg får spart opp egenkapital i huset hun bor i (og får sett barna langt mer). Da må vi selvsagt lage en bunnsolid juridisk avtale (sikkert med hjelp av advokat) som avklarer eierandelene i huset.

 

Det skal også nevnes at jeg vil få 40.000 kr. ekstra i stipend fra Lånekassen hvis jeg har barna minst 40%. Med 20% samvær får jeg ingenting ekstra.

 

Kona har jo over 1 million i egenkapital fra før av, så for henne er det jo mer viktig å få lavere månedlige utgifter. For meg er det motsatt; Jeg trenger å spare opp egenkapital. Men jeg kan jo like gjerne spare opp egenkapital i huset hun bor i enn å sette det på bok.

 

Høres dette fornuftig/gjennomførbart ut?

 

Høres ut som en god ide dette, men hva med den dagen du trenger egenkapitalen? Da må jo hun betale deg ut, hvordan løser dette seg da? 

 

 

Det er sant... Det blir kanskje bare å utsette problemet. Jeg kan selvsagt leie i mange år, men om jeg f.eks. skulle treffe en ny på veien vil det jo være dumt å ha masse egenkapital bundet opp i huset til ekskona. Samtidig, jeg ville jo aldri kastet barna mine ut av hjemmet sitt for at jeg skulle fått kjøpt meg et eget sted. Da måtte jeg bare fortsatt å leie inntil kona var i stand til å kjøpe meg ut (på grunn av ny arv eller en ny samboer).

 

 

Forstår jeg det slik at hun har 1.000.000,- på konto ifølge av arv? Eller er dette nedbetalt på huset? Hva er husets verdi og hvor mye eier dere vær? 

 

 

1 mill i arv investert i huset da vi kjøpte. Huset er verdt i overkant av 3 mill. Bortsett fra den delen hun eier som følge av arv, eier vi 50/50. Men på grunn av særgjeld (studielån), lån til bil på bolig etc., vil jeg sitte igjen med en negativ formue (ca. 200.000 kr. i gjeld), mens hun vil sitte igjen med millionen sin i huset – ikke på bok.

Endret 7. oktober 2015 av erikkris