Vil du prøve deg som hobbypsykolog?

[AnonymDiskusjon]

Ok..jeg er godt voksen men har en far som jeg undrer svært på hva som er "galt" med. 

Jeg vil ikke legge ut FOR mye, men jeg håper noen kan få meg inn på riktig spor..

 

Han kunne f.eks klikke for ingenting da jeg var barn,men gjør det fortsatt. Om man ikke finner noe så er man dum som ikke skjønte at den selvsagt ligger der eller der. "Men den ligger jo der den alltid har ligget! Du vet vel det?" Også ligger ting selvsagt aldri på samme plass da han er veldig distré. 

 

Kan være ekstremt generaliserende - og være veldig høylydt noen ganger om sine meninger. Virker som litt sport i å fremstå som litt gæern/spesiell

 

Vil dog nevne at han er veldig intelligent og har en høy stilling i praktisk arbeidsliv. Han er ingen akademiker, men svært teknisk og flink. 

 

Ekstremt glad i å pusle med ting, kan holde på i timesvis utover i natten også med arbeidsrelaterte ting og personlige.

 

Gjør aldri ting helt ferdig. 

 

Er alltid syk..og ønsker fortelle om det. Er ikke hypokonder, men alltid mye snakk om forkjøelse, bronkitt, forskjellige allergier osv. Tror nesten ikke jeg har snakket med han på mange år uten at det hr vært snakk om ett eller annet. 

 

Virker ikke være oppspillt eller glad på min eller min kones vegne når vi har fremskritt i våre bedrifter. Men virker mer bekymret over at vi ikke har en vanlig jobb. Selv er han veldig stolt og prater gladlig om sine egne bedrifter og fremgang. 

 

Er alltid veldig mye styr og stress rundt ham. Inviterer han på middag er det fullt kaos..og han skal prate og kokkelere, han brenner seg, mister ting..blir plutselig sint..virker nærmest manisk. 

 

Han tar ekstremt mye plass i alle situasjoner. Er det en større familiemiddag så VET man at han er der, for han skal involvere seg i absolutt alle diskusjoner og samtaler. Og blir han stille vet man at han sitter og irriterer seg og kommer til å komme med en veldig alternativ forklaring ofte på bekostning av humøret. 

 

Tar veldig av med gaver osv..selv om man har bestemt at vi ikke skal kjøpe dyre ting til hvernadre vi voksne (jeg er 30 og min bror 26) såfinner han på å kjøpe ting til 15-20.000 til jul osv. Ting som ingen har ønsket seg eller nevnt de er interessert i. Feks en kite, kano, landeveissykkel etc..

 

Husker jeg ofte ble bedt om å smile og ikke være så sur da jeg var barn

 

Orker/klarer bare være meg selv ca 30% når jeg er rundt ham. Legger bånd på meninger, utadventhet og slapper ikke helt av. Svarer stort sett bare nonsens og jatter med. 

 

Han liker ikke autoriteter, og skryter ofte av rare ting, som at han har slått ned en dørvakt eller noe..noe som bare virker helt absurd da han er 60 år og ikke spesielt stor og sterk. Forteller gjerne sånne ting i et familieselskap..

 

Det er sagt så er han til tider allright, grei og snill. Jeg tror han har empati for han stiller opp og bryr seg. Skulle det være en krise av noe slag så kan man stole på han. 

 

Noen ide?

Anonymous poster hash: 954fd...5e3

[Adrax]

Sett deg ned med han alene og spør han: "Har du det bra egentlig?"

 

Har ikke en eneste peiling uten å kjenne fyren men synes det kan høres ut som at han bærer på en smerte. Har han vært gjennom en skillsmisse eller dødsfall? Bor han alene? Tenker utifra det du skriver at han kanskje er deprimert innerst inne og tar på seg en maske når han er med folk. Har han alltids vært sånn? 

 

Forøvrig er mange folk "spesielle" som følge av hvordan livet utarter seg og miljøer man både kommer fra og er i.

[D.S.]

 Ja, hobbypsykolog, jeg!

 

 Redd for å være alene, og redd for å være for nær. 

 

 Styr og ståk og temperament (v/middag osv):  sørge for mye ytre action så folk er 'underholdt' uten at han trenger å by masse på seg selv på et dypere plan.  Og/eller ensomhet og usikkerhet rundt hvem han er når alene - gjøre det meste ut av vertsrollen så lenge den varer. 

 

  Påtatt særingrolle:  ørlite hvisk om hjelp.  Heads up om fremmedfølelse.  Og/eller liten advarsel om at du må være en jæskla stødig kar/dame om det skal komme noe godt ut av det (for begge) å komme ordentlig inn på ham.

 

  Manglende engasjement i andres fremgang:  enten, bare så skjørt ego at det er vanskelig å empatisere uten å miste identitet.  Eller, kanskje.  Føler seg inkompetent til å genuint blande seg og delta i andres liv, og ror seg unna med en automatisk, bekymret 'pappafrase'.

 

  Får i det hele tatt bilde av en ganske skjør person.

[Omnithunder]

Bipolar type 2?

[hekomo]

Asperger?