Regning advokat spm

[Vox_populi]

 det virker rart at det skal være så tungrodd å bli kvitt en person som verken eier eller leier.

Blitzerne holdt det gående lenge!

[krikkert]

Jeg antar at advokaten din bruker Advokatforeningens standardvilkår eller lignende. Medlemmer av advokatforeningen skal alltid gi skriftlig oppdragsbekreftelse. Du finner standardbekreftelsen til Advokatforeningen her. 

 

Utgangspunktet etter Advokatforeningens standardvilkår er at med mindre annet er avtalt skal du faktureres for "den tid som er medgått til effektivt og fagmessig arbeid med oppdraget" (pkt. 3.1), og at minste avregningsenhet er 15 minutter for alt unntatt helt korte beskjeder (pkt. 3.2).

 

Henvendelser fra motparter eller potensielle motparter innenfor det saken gjelder er i utgangspunktet en del av "arbeidet med oppdraget". 

 

 

Fysisk utkastelse av den som bor i en bolig er i utgangspunktet ikke lov. Det er namsmyndighetene som har lov til å bruke tvang i slike situasjoner (tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13). Etter at ny straffelov trådte i kraft 1.10. er imidlertid selvtekt til en viss grad dekriminalisert. 

[AnonymDiskusjon]

når advokaten fakturerer for å ha besvart en mail med "nei, dette må du ordne selv så snart som mulig"

på et spm om de kan ordne forsikring på huset i forbindelse med salg,

 

så synes jo jeg at dette går under "helt korte beskjeder"

 

det å besvare telefoner etter at de som har forkjøpsrett har gitt svar skriftlig på om/hvordan de skal benytte seg av forkjøpsretten er jo ikke en del av oppdraget synes jeg, når oppdraget går ut på å selge huset- ikke løse tvist i forbindelse med eierskap av det.

 

nå er det jo ikke billig i utgangspunktet med en advokat, men når nesten halve regninga går på ting som telefonsamtaler med de som har forkjøpsrett ringer for å fortelle om hvorfor vi som eier huset ikke burde ha eid det, så synes jeg den regninga ikke skulle ha blitt sendt til oss. etter at de har informert om hvordan de vil benytte seg av forkjøpsrett er det jo i utgangspunktet ikke behov for mer kontakt med dem.

 

jeg er klar over at man ikke fysisk kan kaste ut noen selv, ei heller skifte låser og slikt. derfor skal advokaten ta seg av alt det formelle med meldinger om frist for når han skal være flyttet ut, og siden begjære tvangsutkaselse dersom han ikke etterkommer fristene. 

Anonymous poster hash: 1ad9d...355

[hekomo]

motpart er ikke hjemmelshaver i hus, og bor der mot vår vilje/ det foreligger heller ikke noe leieavtale.

 

Kan dere ikke gå til namsfogden og få motpart kastet ut gjennom statens apparat?

[hekomo]

At dette er tinglyst for flere år siden betyr ikke at du eier huset. Er det rettskraftig avgjort overfor den som bor der at dere eier det? Hvis ikke kan det meget vel være tvil om eierskapet.

 

Er ikke tinglysing nettopp det som gjør at det ikke er tvil om eierskapet?

Hva innebærer rettskraftig avgjort? At det som står i grunnboka ikke egentlig teller før det er falt dom?

[Herr Brun]

 

At dette er tinglyst for flere år siden betyr ikke at du eier huset. Er det rettskraftig avgjort overfor den som bor der at dere eier det? Hvis ikke kan det meget vel være tvil om eierskapet.

 

Er ikke tinglysing nettopp det som gjør at det ikke er tvil om eierskapet?

Hva innebærer rettskraftig avgjort? At det som står i grunnboka ikke egentlig teller før det er falt dom?

 

Nei, tinglysing er ikke noe som gjør at det "ikke er tvil om eierskapet". Tinglysning beskytter en erverver mot etterfølgende tredjemann, det sikrer at forrige eiers kreditorer ikke kan ta beslag og at forrige eier ikke kan selge på nytt. Men det er en lang rekke andre grunnlag for rett i fast eiendom hvor det ikke hjelper å ha tinglyst. Det handler ikke om hvorvidt det som står i grunnboka "teller" eller ikke, men at grunnbokshjemmel ikke nødvendigvis betyr at du er eier.

[AnonymDiskusjon]

jeg skjønner ikke det der jeg heller.

 

hva er det som må til da- for å sikre sin rett som eier om ikke tinglysning?

Anonymous poster hash: 1ad9d...355

[Rune_says]

Det er for mye av bakgrunnen vi ikke kjenner her.   Tydeligvis to parter som begge mener de har rett.  Forkjøpsrett nevnes.  Kanskje det bør tas en rettssak for å avklare eierforholdet først? Så kan dere heller bruke en vanlig eiendomsmegler når eierforholdet formodentlig avgjøres til deres fordel?

 

Men for å unngå skyhøye regninger utifra praksisen å ta 650,- pr tlf når motparten ringer så ofte, så ta en prat med advokaten og bli enige om at advokaten heretter kun skal svare på skriftlige spørsmål fra motparten.  Er ikke advokaten enig i det, så bytt advokat.  Den korte beskjeden advokaten gir motparten om at kun skriftlige henvendelser aksepteres bør kunne gå under "korte beskjeder".

Endret 4. oktober 2015 av Rune_says

[Herr Brun]

jeg skjønner ikke det der jeg heller.

 

hva er det som må til da- for å sikre sin rett som eier om ikke tinglysning?

 

 

Anonymous poster hash: 1ad9d...355

Den eneste måten å sikre seg at ikke noen kuker til en slik prosess er å ha en rettskraftig dom mot vedkommende vedrørende kravet han pretenderer å ha. Tingen er at det ikke hjelper å ha rett så lenge det tar tid å få bekreftet det - og potensielle kjøpere er klar over tvisten. TS kan være eier så mye han bare vil, men om det er en part som har vært involvert i prosessene og mener at han har et krav på ett eller annet, så kan han lage trøbbel. Tinglyst rettighet eller ikke. Det er en naturlig del av et advokatoppdrag knyttet til salg av boligen å følge opp slike prosesser.

[krikkert]

 

når advokaten fakturerer for å ha besvart en mail med "nei, dette må du ordne selv så snart som mulig"

på et spm om de kan ordne forsikring på huset i forbindelse med salg,

 

så synes jo jeg at dette går under "helt korte beskjeder"

 

det å besvare telefoner etter at de som har forkjøpsrett har gitt svar skriftlig på om/hvordan de skal benytte seg av forkjøpsretten er jo ikke en del av oppdraget synes jeg, når oppdraget går ut på å selge huset- ikke løse tvist i forbindelse med eierskap av det.

 

nå er det jo ikke billig i utgangspunktet med en advokat, men når nesten halve regninga går på ting som telefonsamtaler med de som har forkjøpsrett ringer for å fortelle om hvorfor vi som eier huset ikke burde ha eid det, så synes jeg den regninga ikke skulle ha blitt sendt til oss. etter at de har informert om hvordan de vil benytte seg av forkjøpsrett er det jo i utgangspunktet ikke behov for mer kontakt med dem.

 

Alle regninger går til oppdragsgiver, fordi det er deg advokaten har en avtale med, og det er ditt oppdrag henvendelsene kommer i forbindelse med. Advokaten har ikke noe oppdrag for motparten din, og kan ikke fakturere dem. Hvis du mener regningen burde gått til noen andre må du kreve dem for det via et regress- eller erstatningskrav, avhengig av grunnlaget du mener å ha for det. 

 

Litt praksis fra displinærmyndighetene, som har ansvaret også for salærbruk: 

 

Advokatforeningens disiplinærutvalg for Oslo krets har i en beslutning 29. april 2013 bemerket følgende, etter at klientene klaget over (blant annet) mye tid brukt i telefonsamtaler med motparten: 

 

 

 

Klagerne har videre anført at advokaten har tatt seg betalt for å ha benyttet tid på å besvare motpartens telefonhenvendelse. Dette er arbeid som klart faller innenfor oppdraget og som advokaten derfor kan kreve salær for.

 

Salæret ble likevel redusert, men på annet grunnlag. Disiplinærutvalgets beslutning er referert i Displinærnemndens vedtak ADA-2013-D128. 

 

I Disiplinærnemndens sak ADA-2014-D135 klaget klageren over at telefonsamtaler, SMSer, og kopier av brev var belastet med 550,- og 650,- kr (ca. 15 minutters arbeid). Både disiplinærutvalget og Disiplinærnemnden frifant advokaten, fordi det fremgikk av oppdragsbekreftelsen hvordan arbeidet ville bli fakturert og det var ingen holdepunkter for unødvendig tidsbruk som advokaten kunne lastes for. 

[AnonymDiskusjon]

...nå gjør jeg meg vanskelig her, men spør likevell:

 

la oss ta et eksempel: naboene skal selge et hus.
Om jeg mener jeg har et krav på det huset, og blander meg inn i hussalget, må de da få en dom på at jeg ikke har noen krav på huset?

 

eller om vi skal selge huset vi bor i nå, så kan jo ikke familien til tidligere eiere sete foten ned og nekte og komme med krav på at de har noen hevd her?

 

tinglysninga er jo der for en grunn?
hvor "langt ute på jorde" må slike krav om hevd være for at man må ha en dom på det da/ at tinglysningen ikke skal holde?

 

 

(i denne saken er det snakk om noen slektninger som har forkjøpsrett. personen som oppholder seg i huset har per i dag ikke vært en del av prosessen da det kun har gått ut info til de som har forkjøpsrett. denne personen har da fått høre om det fra de som har forkjøpsrett, og derfor tatt kontakt med advokaten.  denne personen vil få skriftlig varsel om å fjerne seg fra eiendommen av advokat når prosessen i salget er kommet videre.)
 

Anonymous poster hash: 1ad9d...355

[krikkert]

Dersom naboene skal selge et hus, og du blander deg inn og hevder du har krav på huset, så er det en (potensiell) tvist. En slik tvist vil en eiendomsmegler eller en advokat måtte opplyse om til potensielle kjøpere, på grunn av opplysningsplikten i eiendomsmeglingsloven § 6-7 ("opplysninger [kjøperen] har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen"). Det senker budviljen i markedet. Det samme hvis familien til tidligere eiere hevder at de har en form for forkjøpsrett eller lignende.

 

Jeg vet ikke hvor ofte du leser prospekter, men hvis det er ett avsnitt som får varsellamper til å lyse hos de fleste så er det et avsnitt som inneholder setningen "det er tvist om eiendomsretten til eiendommen". Det første spørsmålet til megler/advokat vil være "fortell mer om denne tvisten". 

 

Hvor langt ute på jordet et krav må være før man ikke trenger å ta hensyn til det? Ganske langt ute. Men de trenger ikke nødvendigvis gå til sak mot deg - de kan si "vi selger uansett, dette er et håpløst krav", og dermed tvinge deg til å gå til sak for å gripe inn. 

 

Tinglysningen (snarere grunnboken) er der for en grunn - og den grunnen har Herr Brun beskrevet i innlegg #46. Den skal verne en godtroende kjøper, og den skal verne kreditorer. Det er altså primært snakk om et transaksjonsvern, et vern om "mottaker" i transaksjonen. Den verner ikke nødvendigvis en eier mot de som hevder å ha krav mot eieren ("avgiver" i transaksjonen).