Gå til innhold

Har det intil nylig vært en godt bevart hemmelighet hvordan penger skapes?


Anbefalte innlegg

 

 

Uansett, poenget jeg tenkte å få fram: Å drive bankvirksomhet er mer komplisert enn at bankene bare tryller fram ubegrenset mengde penger. Når kunder får lån, så skal de etter hvert bruke disse lånene til noe, for eksempel boligkjøp. Da må pengene som regel overføres til andre banker. Dette gjennomføres ved at banken som har gitt lånet, overfører fra sine reserver hos sentralbanken, til banken som mottar pengene. Og sentralbankreserver er ikke gratis, disse finnes i en gitt mengde, diktert av sentralbanken. En bank må derfor ha reserver i utgangspunktet, eller få lånt av andre banker, for å kunne opprettholde driften sin. (kort forklart).

Og vet du hva kravene rundt reserver : lån er i dag? Da tenker jeg på forholdet mellom de to summene.

 

I Norge: null krav

 

Det stemmer ikke. Norge stiller krav til bankenes soliditet. Hvis den reelle egenkapitalen når under en viss andel mister de konsesjonen. Men "reserver" er ikke nødvendigvis bare "penger på bok".

 

Disse kravene er imidlertid mer komplekse enn "du må ha 1 krone på konto for hver x kroner du låner ut".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva skjer med all gjelda som allerede er rundt i samfunnet?

 

Den forsvinner ikke. Pengene som kreves inn og ut er fortsatt der. Det er konstant vekst som kan begrenses eller økes. 

 

Du spør for øvrig om hva som kom først av høna og egget. Deflasjonen kan være et resultat av flere ting, og trenger ikke være sentralt styrt. Hadde faktisk vært mer interessant å sett hva som skjedde uten en sentralbank som regulerte konjunkturer.

Det trenger ikke være konstant vekst. Case in point: https://www.google.no/search?q=m2+great+depression&rlz=1C1PRFE_enNO622NO622&espv=2&biw=1366&bih=667&tbm=isch&imgil=5a3tke9q4n0EKM%3A%3BFz1oldo1zxFrjM%3Bhttp%3A%2F%2Fwww.shadowstats.com%2Farticle%2Fnonfarm-payrolls-great-depression-indicators&source=iu&pf=m&fir=5a3tke9q4n0EKM%3A%2CFz1oldo1zxFrjM%2C_&dpr=1&usg=__tCMa6bntiopjVqIMxB-fTteCQtE%3D&ved=0CEAQyjdqFQoTCPfy2JizsMgCFcOPLAodQrABZg&ei=ORUVVrfyBMOfsgHC4IawBg#imgrc=5a3tke9q4n0EKM%3A&usg=__tCMa6bntiopjVqIMxB-fTteCQtE%3D

 

MV=PQ. Ved konstant V og Q er deflasjon et resultat av lavere pengemengde.

Endret av Sheasy
  • Liker 1
Lenke til kommentar
 

 

Disse kravene er imidlertid mer komplekse enn "du må ha 1 krone på konto for hver x kroner du låner ut".

 

Det er de, men den tradisjonelle idéen rundt reserver er nettopp den at man skal kunne ha det man tilbyr, og det er plattformen også i dag. Og som nevnt; jeg tror kravene for reserver ligger på 8-9% pr nu, men det er noe man må ta med en klype salt. 

Endret av Amoralsk
Lenke til kommentar

Så lenge vi snakker om et regulert money supply fra sentralbanken, så er det en forskjell. Sentralbanken kan sette et rentenivå eller selge obligasjoner, sette høyere krav til reserver for bankene etcetc.

 

Det betyr dog ikke at de kan gjøre noe med det nåværende gjeldsnivået. 

Lenke til kommentar

Du snakker om money supply. Det er ikke det samme som "amount of money in a society".

Det er nøyaktig det det er ...

 

Wiki: "In economics, the money supply or money stock, is the total amount of monetary assets available in an economy at a specific time."

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Du snakker om money supply. Det er ikke det samme som "amount of money in a society".

Det er nøyaktig det det er ...

 

Wiki: "In economics, the money supply or money stock, is the total amount of monetary assets available in an economy at a specific time."

 

Jess. Korrigerte meg selv rett ovenfor, der jeg påpekte at jeg snakket om tilbudet av penger fra sentralbanken, og hvordan de ikke kunne regulere opp/ned noe som allerede er.

Lenke til kommentar

 

Det betyr dog ikke at de kan gjøre noe med det nåværende gjeldsnivået. 

 

Usikker på hva du vil fram til her. Effekten av sentralbankens regulering kommer jo over tid.

 

Nettopp. Skjønner man at penger = gjeld, så skjønner man også at gjelda ikke forsvinner. Den etableres av en bank, og selv om tilbakebetalingen skjer (altså at det enkelte lån nedbetales), så forsvinner ikke pengene, de blir igjen i banksystemet, og sirkuleres videre. 

 

Med et 1:1-forhold mellom reserver og utlån ville det vært mye lettere å unngå en økning i pengemengden i et samfunn.

Endret av Amoralsk
Lenke til kommentar

Jess. Korrigerte meg selv rett ovenfor, der jeg påpekte at jeg snakket om tilbudet av penger fra sentralbanken, og hvordan de ikke kunne regulere opp/ned noe som allerede er.

 

Høyere rente = mer nedbetaling enn nye lån => minkende pengemengde (enkelt fortalt), om jeg ikke har misforstått det totalt ... De regulerer ikke det som er, men det som vil være.

Lenke til kommentar

 

Jess. Korrigerte meg selv rett ovenfor, der jeg påpekte at jeg snakket om tilbudet av penger fra sentralbanken, og hvordan de ikke kunne regulere opp/ned noe som allerede er.

Men, det kan de selvsagt, ref. grafen.

 

Ikke sentralbanken, nei. 

 

Dersom du har et lån på 100 000 kroner til en bank, så forsvinner ikke disse pengene bare fordi man skrur renta ned. Hypotetisk sett ville det ført til at tilbakebetalinger på lån ble umuliggjort. Du snakker om justeringer og planlagte konjunkturer, og det er noe annet.

Lenke til kommentar

Høyere rente = mer nedbetaling enn nye lån => minkende pengemengde (enkelt fortalt), om jeg ikke har misforstått det totalt ... De regulerer ikke det som er, men det som vil være.

Ja. Det stemmer. 

 

Dersom sentralbanksjefen skrur opp renta, så er det for eksempel for å:

- styrke norsk krone

- gjøre oss mer handlekraftige utenlands (import altså, ikke eksport)

- oppfordre til sparing fremfor nye lån

 

Færre penger vil i teorien da sirkulere i nær fremtid, men pengene som allerede eksisterer vil ikke forsvinne, med mindre man har helt ekstraordinære situasjoner. 

Lenke til kommentar

De ville skrudd renten opp, ikke ned. Dette ville gjort det mindre attraktivt å både ha og ta opp lån. 

Skrur man opp renta, så er det for å få utenlandske og norske investorer til å investere i norske kroner, altså sette penger inn i norske banker. Dette vil øke etterspørselen etter norske kroner, og styrke verdien på valutaen. Det vil igjen føre til at man teoretisk sett skal kunne få mer pr krone når man handler i utlandet. 

Lenke til kommentar

Færre penger vil i teorien da sirkulere i nær fremtid, men pengene som allerede eksisterer vil ikke forsvinne, med mindre man har helt ekstraordinære situasjoner.

Pengene som allerede sirkulerer, forsvinner kontinuerlig når lånene blir nedbetalt, og det må kompenseres for med nye utlån hvis man vil beholde nivået på pengemengden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, fordi pengene som tas opp i form av banklån, betales til den du ønsker å kjøpe noe av. Det er andre penger som tilbakebetales til banken din, skapt av andre banker for å gi lån til andre institusjoner.

 

Her er et helt banalt eksempel:

 

Du vil kjøpe hus. Banken låner deg 3 mill NOK. Banken sier at de skal ha renter på lånet også. Greit nok. Du betaler 3 mill NOK til tidligere huseier. Du får huset. Nå skal du begynne å tilbakebetale. Du får lønn fra arbeidsgiver. Kanskje arbeidsplassen din er finansiert v/hjelp av langsiktig gjeld fra en annen bank. Og sånn fortsetter det.... med renter, som er et krav som overstiger verdien på det opprinnelige lånet. En såkalt kostnad på lånet, som gjør at etterspørselen din etter penger til hus overstiger 3 mill NOK.

Endret av Amoralsk
Lenke til kommentar

Stopp nå. Når lån tilbakebetales faller pengemengden. Det er ikke noe å diskutere. Mekanismen er nøyaktig lik som den som øker pengemengden i det lånet opprettes.

 

Jeg har vist deg en graf for hvordan pengemengden falt under depresjonen i USA. Det er fasit.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...