NoTrace Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 I lys av alle de siste trådene om dette emnet (ikke denne tråden spesifikt). Kort oppsummering fra konspirasjonsfolket: - Ja, men om atte... - Juridisk person... - Trykke på knapp - penger! - Noen våsete kilder fra folk som har "sett lyset", nekter å betale tilbake penger de skylder osv. Kort oppsummering fra øvrige: - Hauger og lass av kilder - Faktabasert informasjon om hvordan økonomisystemet faktisk fungerer - Korrigering av konspirasjons-fakta Jeg vet ikke helt hvem som "vinner" her. 1 Lenke til kommentar
Papegøye Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Haha, så du forstår ikke egentlig hvordan pengesystemet faktisk fungerer, likevel har du såpass sterke meninger om det? Jeg forstår hvordan penger blir til, men de rent praktisk detaljene omkring overføring av pengene ifbm et boligkjøp kjenner jeg ikke til nei. Jeg jobber ikke i bank så kan ikke uttale meg om akkurat den biten. I motsetning til andre her inne så forsøker jeg ikke å synse. Så: "Haha?" EDIT: Kanskje du selv vil fortelle hva som skjer når en boliglånskunde kommer inn i banken og vil ha et boliglån? Hvor kommer pengene fra som banken låner ut? Jeg forvekslet deg med en annen poster, det var ikke meningen å være frekk. Uansett, poenget jeg tenkte å få fram: Å drive bankvirksomhet er mer komplisert enn at bankene bare tryller fram ubegrenset mengde penger. Når kunder får lån, så skal de etter hvert bruke disse lånene til noe, for eksempel boligkjøp. Da må pengene som regel overføres til andre banker. Dette gjennomføres ved at banken som har gitt lånet, overfører fra sine reserver hos sentralbanken, til banken som mottar pengene. Og sentralbankreserver er ikke gratis, disse finnes i en gitt mengde, diktert av sentralbanken. En bank må derfor ha reserver i utgangspunktet, eller få lånt av andre banker, for å kunne opprettholde driften sin. (kort forklart). Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Kort oppsummering fra konspirasjonsfolket: Kort oppsummering fra øvrige: Jeg brukte disse to linjene på å skjønne hva du ville. Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Renter er ikke en fysisk verdi, men en tenkt verdi som oppstår gjennom et krav vi har en kognitiv forståelse rundt. Fysisk verdi? Hva er det? Virker som enhver betaling for en tjeneste passer den definisjonen der. Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 (endret) Uansett, poenget jeg tenkte å få fram: Å drive bankvirksomhet er mer komplisert enn at bankene bare tryller fram ubegrenset mengde penger. Når kunder får lån, så skal de etter hvert bruke disse lånene til noe, for eksempel boligkjøp. Da må pengene som regel overføres til andre banker. Dette gjennomføres ved at banken som har gitt lånet, overfører fra sine reserver hos sentralbanken, til banken som mottar pengene. Og sentralbankreserver er ikke gratis, disse finnes i en gitt mengde, diktert av sentralbanken. En bank må derfor ha reserver i utgangspunktet, eller få lånt av andre banker, for å kunne opprettholde driften sin. (kort forklart). Og vet du hva kravene rundt reserver : lån er i dag? Da tenker jeg på forholdet mellom de to summene. Endret 7. oktober 2015 av Amoralsk Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Renter er ikke en fysisk verdi, men en tenkt verdi som oppstår gjennom et krav vi har en kognitiv forståelse rundt. Fysisk verdi? Hva er det? Virker som enhver betaling for en tjeneste passer den definisjonen der. Nettopp, og i motsetning til verdier i en bytteøkonomi er det veldig enkelt å skape nye sånne verdier, så lenge du er lisensiert og lovlig. Lenke til kommentar
Papegøye Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Uansett, poenget jeg tenkte å få fram: Å drive bankvirksomhet er mer komplisert enn at bankene bare tryller fram ubegrenset mengde penger. Når kunder får lån, så skal de etter hvert bruke disse lånene til noe, for eksempel boligkjøp. Da må pengene som regel overføres til andre banker. Dette gjennomføres ved at banken som har gitt lånet, overfører fra sine reserver hos sentralbanken, til banken som mottar pengene. Og sentralbankreserver er ikke gratis, disse finnes i en gitt mengde, diktert av sentralbanken. En bank må derfor ha reserver i utgangspunktet, eller få lånt av andre banker, for å kunne opprettholde driften sin. (kort forklart). Og vet du hva kravene rundt reserver : lån er i dag? Da tenker jeg på forholdet mellom de to summene.I Norge: null krav Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 (endret) Nettopp, og i motsetning til verdier i en bytteøkonomi er det veldig enkelt å skape nye sånne verdier, så lenge du er lisensiert og lovlig. Selvsagt er det det. Spørsmålet er jo om noen er villig til å betale prisen for en gitt tjeneste. Ingen verdiskapning i form av tjenester uten et marked. (Og for så vidt ikke ellers heller, hø hø.) Endret 7. oktober 2015 av Imsvale Lenke til kommentar
Sheasy Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Norges Bank påvirker ikke pengemengden direkte, men renta brukes blant annet for å justere pengemengden. Selvsagt er alt dette en forenkling, men litt av ideen er at høyere rente vil føre til mer sparing og mindre lån, noe som igjen vil begrense mengden penger i omløp og ikke minst; mengden nye penger skapt. Alt dette har jo selvsagt en sammenheng, men nå handler jo uansett denne tråden om hvordan penger lages, og de lages stort sett på PCen til en banker. Jeg er klar over hvordan Norges Bank påvirker pengemengden. Jeg er også klar over hvordan penger skapes, hele denne tråden er et resultat av at jeg henviste TS til et dokument av Bank of England. Poenget er at du snakker om en akkumulerende effekt som gjør at det blir mer og mer penger på jorda. Den totale pengemengden er styrt av sentralbanker, og de kan øke pengemengden, holde den stabil eller minske pengemengden. 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534 Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 @TheHaughom: ut i fra din egen forståelse om hvordan pengesystemet fungerer, kunne du lagd et punktvis liste som forklarer steg-for-steg hva som skjer når en boliglånskunde kommer inn i banken og ber om et lån? Drit i hva andre her skriver, prøv heller å forklare det som om du skulle forklare det til en absolutt nybegynner. Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 (endret) Jeg er klar over hvordan Norges Bank påvirker pengemengden. Jeg er også klar over hvordan penger skapes, hele denne tråden er et resultat av at jeg henviste TS til et dokument av Bank of England. Poenget er at du snakker om en akkumulerende effekt som gjør at det blir mer og mer penger på jorda. Den totale pengemengden er styrt av sentralbanker, og de kan øke pengemengden, holde den stabil eller minske pengemengden. Og hvordan mener du at de kan minke pengemengden? Og oppfølgningsspørsmål: hvilket incentiv skulle de ha for å minke pengemengden? Endret 7. oktober 2015 av Amoralsk Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 I Norge: null krav Hva mener du er forskjellen på om forholdet er 1:1 (altså, man skal ha en krone i reserve pr utlånte krone) eller 1:1000? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534 Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Jeg forvekslet deg med en annen poster, det var ikke meningen å være frekk. Helt i orden. Ang. resten av det du skriver her så tolker jeg det slik at det altså er et 1:1 forhold mellom de pengene som banken har og de pengene som banken låner ut? Du sier altså at kommersielle banker får penger fra sentralbanken, penger som den så låner ut mot renter? Det som har blitt påstått her om at banken med et tastetrykk kan lage nye digitale penger er altså bare tull? Eller forstod jeg deg feil nå? Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Det at forholdet er 1:1 er piss. Sånn fungerte det på 1400-tallet, men kravene har blitt slakkere og slakkere med tiden. Jeg tror forholdet i Norge i dag er noe sånt som 1:13, men ta det med en klype salt. Kort og greit betyr det at for hver krone banken har i reserve, kan den låne ut 13 kroner. Lenke til kommentar
Sheasy Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Og hvordan mener du at de kan minke pengemengden? Og oppfølgningsspørsmål: hvilket incentiv skulle de ha for å minke pengemengden? De kan minske pengemengden ved å sette opp styringsrenten, selge statsobligasjoner, innføre høyere krav til reserver etc. Et åpenbart scenario for hvor dette er aktuelt er ved kontrasyklisk pengepolitikk under en høykonjuktur. Eller, hvis ett eller annet skjer som gjør at output faller og man fortsatt ønsker et stabilt prisnivå. Eller, hvis vektleggingen av sentralbankens mål forandrer seg kan det være ønskelig med svak deflasjon. Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Ang. resten av det du skriver her så tolker jeg det slik at det altså er et 1:1 forhold mellom de pengene som banken har og de pengene som banken låner ut? Du sier altså at kommersielle banker får penger fra sentralbanken, penger som den så låner ut mot renter? Det som har blitt påstått her om at banken med et tastetrykk kan lage nye digitale penger er altså bare tull? Nei da, de lager penger. Vi har et såkalt gjeldsbasert pengesystem. https://no.wikipedia.org/wiki/Pengemengde https://no.wikipedia.org/wiki/Penger#Gjeldsbasert Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 (endret) Nå snakker du om fremtidig vekst eller fall. Sentralbanken sletter ikke gjeld. Pengene er allerede utstedt. At sentralbanken retter opp i sine egne tidligere justeringer er en annen sak. Du er likevel inne på reservekravene, som er veldig viktig, men jeg skal gjerne se en sak der sentralbanken har bedt markedsbankene rundt omkring om å ha høyere krav til reserver. Det går gjerne andre veien, fordi det er mer populistisk. @Sheasy Endret 7. oktober 2015 av Amoralsk Lenke til kommentar
Sheasy Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 Nå snakker du om fremtidig vekst eller fall. Sentralbanken sletter ikke gjeld. Pengene er allerede utstedt. At sentralbanken retter opp i sine egne tidligere justeringer er en annen sak. Du er likevel inne på reservekravene, som er veldig viktig, men jeg skal gjerne se en sak der sentralbanken har bedt markedsbankene rundt omkring om å ha høyere krav til reserver. Det går gjerne andre veien, fordi det er mer populistisk. @Sheasy Nei, jeg snakker om pengemengden. Hva skjer med pengemengden hvis sentralbanken selger statsobligasjoner? Hva vil skje med pengemengden om vi har økonomisk vekst på 2 % per år og ønsker 1 % deflasjon per år? Lenke til kommentar
NoTrace Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 @TheHaughom: ut i fra din egen forståelse om hvordan pengesystemet fungerer, kunne du lagd et punktvis liste som forklarer steg-for-steg hva som skjer når en boliglånskunde kommer inn i banken og ber om et lån? Drit i hva andre her skriver, prøv heller å forklare det som om du skulle forklare det til en absolutt nybegynner. Slik jeg ser det er det slik: - Kunde ber om X kr i lån. - Banken taster dette inn i computer-fiksfakseriet og poff så er det "penger" på konto til låntaker. - Låntaker får så kjøpt seg hus/bil/båt eller hva han måtte ønske mot at han betaler tilbake m/renter over X antall år. - Når låntaker så overfører penger til selger/megler vil pengene få en reell verdi hos selger/megler. Pengene blir "tatt" fra andre kunder med innskudd (eller tilbakebetaling av renter) i banken. - Når låned er nedbetalt sitter banken kun igjen med renteinntektene på lånet. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er veldig belest på temaet. Det var mer en observasjon jeg gjorde i de andre trådene, som muligens har artet seg litt mer ekstremt enn denne (j.f. ikke betale tilbake boliglånet, ettersom det var tatt opp av en juridisk person, ikke et menneske. Og hvor denne juridiske personen er et skalkeskjul fra staten for at du skal være en korporasjon). Lenke til kommentar
North Pole Skrevet 7. oktober 2015 Del Skrevet 7. oktober 2015 (endret) Nei, jeg snakker om pengemengden. Hva skjer med pengemengden hvis sentralbanken selger statsobligasjoner? Hva vil skje med pengemengden om vi har økonomisk vekst på 2 % per år og ønsker 1 % deflasjon per år? Hva skjer med all gjelda som allerede er rundt i samfunnet? Den forsvinner ikke. Pengene som kreves inn og ut er fortsatt der. Det er konstant vekst som kan begrenses eller økes. Du spør for øvrig om hva som kom først av høna og egget. Deflasjonen kan være et resultat av flere ting, og trenger ikke være sentralt styrt. Hadde faktisk vært mer interessant å sett hva som skjedde uten en sentralbank som regulerte konjunkturer. Endret 7. oktober 2015 av Amoralsk Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå