Har det intil nylig vært en godt bevart hemmelighet hvordan penger skapes?

[Gjest Slettet+2534]

Jaha, hvordan fungerer det?

Hvordan fri konkurranse fungerer? Det tror jeg kanskje du vil finne ut av selv dersom du går litt inn for det.

[Noxhaven]

Jeg har også problemer med å forestille meg fri konkurranse når det kommer til valuta (Penger).

 

Tenker i stor grad på bedrifter som bedriver handel men også privatpersoner hvordan de skal forholde seg til landets "482" valutaer samt alle andre lender sine valutaer. 

 

Ser for meg at jeg går på Kiwi og jeg kjøper et brød og betaler med 100 Drachmer og får tilbake 564 Trulscoins som jeg legger i lommebok 62 for å holde oversikten, eller bla frem riktig tab på valuta appen som overførte drachmene og registrerte inn trulscoinsa.

Tenker også at det må være lett å bli lurt eller gå på en kraftig smell da trulscoins AS ikke var populært lenger så alle solgte aksjene sine og de 564 trulscoinsa ikke var verdt flua på veggen.

 

Eller alle butikker som må ha en oversikt over hvilke valutaer de aksepterer.

Fordelen er vel at den administrative delen av dette vil føre til utallige nye arbeidsplasser, det negative er at ingen av arbeidsplassene har verdiskapning.

 

Jeg ser virkelig ikke hvilke fordeler fri valuta konkurranse innen et felles samfunn ville gitt.

 

Vi har da aksjer som er en type valuta som du kan bytte mot andre valutaer som Gull, NOK eller USD.

Hvorfor ikke Kiwi aksepterer aksjer, gullbarer eller USD, kun NOK er vel ganske logisk.

[Gjest Slettet+2534]

@Noxhaven: mye av det du skriver her er praktiske problemer som fint lar seg løse ved hjelp av moderne teknologi. Se på det slik: dersom det er fri konkurranse også på penger, da vil jo ulike aktører konkurrere om å lage løsninger som er så lettvinte som overhodet mulig.

 

Når det gjelder at Trulscoins AS mister sin verdi: hvorfor er det problematisk? Dersom folk mister tillit til Truscoins, da må det jo være bra at dette systemet går under fremfor at det blir holdt kunstig i live?!

 

De forskjellige butikkene vil nok bli å akseptere de mest brukte valutaene, dette da de jo har et ønske om å selge varer og tjenester. Men at butikkene ikke vil akseptere valutaer som ikke har livets rett, det ser jeg på som en stor fordel.

 

Om du ikke klarer å se på hva fri konkurranse kan gi av fordeler, da kan du jo kanskje heller prøve å se hva dagens system fører til?  

Endret 28. oktober 2015 av Slettet+2534

[Horten Market]

Jeg har lest den faktiske rapporten artikkelen din refererer til, det burde holde i massevis. Det spiller ingen rolle at banker oppretter penger fra ingenting, fordi den totale pengemengden er et resultat av pengepolitikk. Norges Bank har et inflasjonsmål på rundt 2,5 %, noe som er veldig vanlig. Det betyr at de påvirker pengemengden for at vi skal nå dette målet.

 

Det er dessverre ikke nok å lese den ene rapporten. Du har altså ikke satt deg inn i problemstillingen som tråden tar for seg. Vennligst gå tilbake til første post og prøv igjen. Start med å lese den korte artikkelen, så de to anbefalte linkene oppgitt der, hvorav den ene er rapporten du allerede har lest. Les også kommentarene.

 

Inflasjonsmålet er meningsløst i denne diskusjonen, fordi boligpriser ikke er med i grunnlaget. Pengemengden som tilflyter den voldsomme boligboblen er altså ikke med i inflasjonsmålet som Norges Bank styrer etter.

 

Stigende boligpriser påvirker selvsagt KPI, med mindre du sier at boligpriser er irrelevant for bokostnader?

 

Her kan du lese hva en forsker i SSB skriver om akkurat det: I konsumprisindeksen måles nemlig prisene for det å bo ved hjelp av en Husleieundersøkelse. Endringene i husleiene representerer da prisendringen for både leiere og eiere. Les det siste én gang til, for det er uhyre viktig.

 

Bokostnader for boligeiere beregnes ut fra hva de potensielt ville fått om de leide ut, altså er leiepriser grunnlaget for bokostnader både for leietakere og for eiere. Problemet er at boligprisene har steget veldig mye mer enn leieprisene de siste 25 årene. Slik bokostnader beregnes, er altså boligpriser irrelevant for bokostnader, ja.

Endret 29. oktober 2015 av Horten Market

[Sheasy]

 

Jeg har lest den faktiske rapporten artikkelen din refererer til, det burde holde i massevis. Det spiller ingen rolle at banker oppretter penger fra ingenting, fordi den totale pengemengden er et resultat av pengepolitikk. Norges Bank har et inflasjonsmål på rundt 2,5 %, noe som er veldig vanlig. Det betyr at de påvirker pengemengden for at vi skal nå dette målet.

 

Det er dessverre ikke nok å lese den ene rapporten. Du har altså ikke satt deg inn i problemstillingen som tråden tar for seg. Vennligst gå tilbake til første post og prøv igjen. Start med å lese den korte artikkelen, så de to anbefalte linkene oppgitt der, hvorav den ene er rapporten du allerede har lest. Les også kommentarene.

 

Inflasjonsmålet er meningsløst i denne diskusjonen, fordi boligpriser ikke er med i grunnlaget. Pengemengden som tilflyter den voldsomme boligboblen er altså ikke med i inflasjonsmålet som Norges Bank styrer etter.

 

Stigende boligpriser påvirker selvsagt KPI, med mindre du sier at boligpriser er irrelevant for bokostnader?

 

Her kan du lese hva en forsker i SSB skriver om akkurat det: I konsumprisindeksen måles nemlig prisene for det å bo ved hjelp av en Husleieundersøkelse. Endringene i husleiene representerer da prisendringen for både leiere og eiere. Les det siste én gang til, for det er uhyre viktig.

 

Bokostnader for boligeiere beregnes ut fra hva de potensielt ville fått om de leide ut, altså er leiepriser grunnlaget for bokostnader både for leietakere og for eiere. Problemet er at boligprisene har steget veldig mye mer enn leieprisene de siste 25 årene. Slik bokostnader beregnes, er altså boligpriser irrelevant for bokostnader, ja.

 

Nå må du gi deg. Jeg er oppdatert på det faktiske kildematerialet, men må lese artikler skrevet av David Graeber? Tull (jeg har faktisk lest artikkelen, men det er overhodet ikke nødvendig). Men, du burde kanskje følge ditt eget råd, for hverken artikkelen fra BoE eller Graeber støtter din sak.

 

Inflasjonsmålet, og observer inflasjon, er absolutt ikke meningsløst. For det første er det bare du som sier at boligprisene er viktig for hva tråden handler om - tråden handler om pengepolitikk generelt. For det andre så påvirker boligpriser leiepriser. For det tredje er det ikke bare leiemarkedet som er med i KPI. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/konsumprisindeksen-og-boligpriser

 

Boligpriser har steget raskere enn leiepriser i omtrent 25 år, ja. Men, med 1970 som utgangspunkt, er det bare de siste 10-15 årene at boligprisene har vært særlig høye sammenlignet med leiepris. Og, prisveksten har fulgt byggekostnad tett. Det er absolutt ikke gitt at det er en boligboble, og det er du fullstendig avhengig av for at hypotesen din skal holde. Ikke bare det, du er avhengig av boligbobler i alle land. http://www.oekonomi.no/2012/02/11/høye-boligpriser-men-ingen-boble/

 

Hvor nytt tror du fractional reserve banking er? Du bruker et (svakt) eksempel som bare har vært gjeldende i 10-20 år for å påvise "kjernen" i fractional reserve banking.

Endret 29. oktober 2015 av Sheasy

[Shruggie]

Vi ble FERDIGE med en boligboble for 7 år siden - den varte i ett år.

[Horten Market]

For det første er det bare du som sier at boligprisene er viktig for hva tråden handler om - tråden handler om pengepolitikk generelt.

[...]

Boligpriser har steget raskere enn leiepriser i omtrent 25 år, ja. Men, med 1970 som utgangspunkt, er det bare de siste 10-15 årene at boligprisene har vært særlig høye sammenlignet med leiepris.

 

Jeg sier da ikke at tråden handler om boligpriser, men at de høye boligprisene er en konsekvens av det tråden handler om. Jeg trekker frem boligboblen som et eksempel på "boom and bust"-sykluser som skapes i markedet. Oppgang og nedgang blir hyppigere og høyere/dypere på grunn av løs tilgang på kapital, som igjen skyldes at penger skapes fra ingenting. Bobler og krakk er altså et av problemene som skapes av at penger ikke er knyttet til reelle verdier.

 

Den siste siterte setning fra deg understreker selvfølgelig poenget mitt.

 

For det tredje er det ikke bare leiemarkedet som er med i KPI. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/konsumprisindeksen-og-boligpriser

Det har jeg da heller ikke sagt. Linken din sier akkurat det samme som jeg skrev: Vi har etter å ha veid de ulike hensyn konkludert med å bruke leieekvivalensprinsippet i KPI ved måling av verdi og utvikling på selveiernes boligkonsum.

 

Altså at leiepriser brukes for å beregne bokostnader også for selveiere. Boligprisene er ikke med.

Endret 29. oktober 2015 av Horten Market

[Sheasy]

 

For det første er det bare du som sier at boligprisene er viktig for hva tråden handler om - tråden handler om pengepolitikk generelt.

[...]

Boligpriser har steget raskere enn leiepriser i omtrent 25 år, ja. Men, med 1970 som utgangspunkt, er det bare de siste 10-15 årene at boligprisene har vært særlig høye sammenlignet med leiepris.

 

Jeg sier da ikke at tråden handler om boligpriser, men at de høye boligprisene er en konsekvens av det tråden handler om. Jeg trekker frem boligboblen som et eksempel på "boom and bust"-sykluser som skapes i markedet. Oppgang og nedgang blir hyppigere og høyere/dypere på grunn av løs tilgang på kapital, som igjen skyldes at penger skapes fra ingenting. Bobler og krakk er altså et av problemene som skapes av at penger ikke er knyttet til reelle verdier.

 

Den siste siterte setning fra deg understreker selvfølgelig poenget mitt.

 

For det tredje er det ikke bare leiemarkedet som er med i KPI. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/konsumprisindeksen-og-boligpriser

Det har jeg da heller ikke sagt. Linken din sier akkurat det samme som jeg skrev: Vi har etter å ha veid de ulike hensyn konkludert med å bruke leieekvivalensprinsippet i KPI ved måling av verdi og utvikling på selveiernes boligkonsum.

 

Altså at leiepriser brukes for å beregne bokostnader også for selveiere. Boligprisene er ikke med.

 

Da er det du som ikke har satt deg inn i hva tråden handler om, for fractional reserve banking er ikke tema for tråden.

[Horten Market]

Tråden handler om hvordan penger skapes, og hvorvidt dette har vært en hemmelighet. Svaret er at penger skapes av ingenting, men det har ikke vært en hemmelighet, bare de fleste økonomer har ikke hatt den fjerneste anelse om dette. Slik er det fremdeles i dag. Det er kun spesielt interesserte økonomer som tar seg tid til å sette seg inn i hvordan bank og penger fungerer.

 

Enda mer uvitende er naturligvis slike som deg. Folk som nekter å ta til seg kunnskap er dømt til å forbli ignorante.

[Sheasy]

Og, dette har som sagt ingenting med fractional reserve banking generelt å gjøre. Du vet, det du snakker om.

[Horten Market]

Det er fractional reserve banking som tillater bankene å lage penger av ingenting. Scroll deg ned til Example of deposit multiplication, der står det sentrale for denne debatten.

[Sheasy]

Hele poenget er jo at deposit multiplication ikke er hvordan det fungerer. Det er det tråden handler om.

[Gjest Slettet+2534]

Tråden handler om hvordan penger skapes, og hvorvidt dette har vært en hemmelighet. Svaret er at penger skapes av ingenting, men det har ikke vært en hemmelighet, bare de fleste økonomer har ikke hatt den fjerneste anelse om dette. Slik er det fremdeles i dag. Det er kun spesielt interesserte økonomer som tar seg tid til å sette seg inn i hvordan bank og penger fungerer.

 

Enda mer uvitende er naturligvis slike som deg. Folk som nekter å ta til seg kunnskap er dømt til å forbli ignorante.

Selv mange av de som jobber i bank- og finanssektoren har ikke snøring på hvordan dette med penger fungerer, så hvordan kan man da forevnte at den vanlige mannen i gata skal skjønne det?

Endret 30. oktober 2015 av Slettet+2534

[Epikouros]

Selv mange av de som jobber i bank- og finanssektoren har ikke snøring på hvordan dette med penger fungerer, så hvordan kan man da forevnte at den vanlige mannen i gata skal skjønne det?

Det er nok mer sannsynlig at bloggeren har sett for mange Youtube-videoer og lider av Dunning-Kruger-effekten. Bankmannen har rett, det blir ikke dobbelt så mange penger av at noen setter penger i banken og de blir lånt ut. De innskutte pengene kan ikke taes ut igjen uten at banken krever tilbake lånet eller dekker inn pengene på et annet vis. Hvis ikke banken kan det går den konk, og innskyteren får pengene fra banksikringsfondet eller andre ordninger, eller i verste fall taper dem.

Endret 30. oktober 2015 av Epikouros

[Gjest Slettet+2534]

Det er nok mer sannsynlig at bloggeren har sett for mange Youtube-videoer og lider av Dunning-Kruger-effekten. Bankmannen har rett, det blir ikke dobbelt så mange penger av at noen setter penger i banken og de blir lånt ut. De innskutte pengene kan ikke taes ut igjen uten at banken krever tilbake lånet eller dekker inn pengene på et annet vis. Hvis ikke banken kan det går den konk, og innskyteren får pengene fra banksikringsfondet eller andre ordninger, eller i verste fall taper dem.

Den bloggeren kan mer om hvordan pengesystemet de fleste andre. Ellers så har du jo rett i at det ikke blir dobbelt så mange penger av at noen setter pengene i banken og de så blir lånt ut, det riktige tallet er vel nærmere 90%.

Endret 30. oktober 2015 av Slettet+2534

[Gjest Slettet+2534]

Når jeg leser den britiske sentralbankens guide til hvordan penger skapes, da ser det jo mer ut som om det faktisk ikke er 90% heller. Faktisk så er det riktige tallet nærmere 97%.

 

As explained in ‘Money in the modern economy: an introduction’, broad money is a measure of the total amount of money held by households and companies in the economy. Broad money is made up of bank deposits — which are essentially IOUs from commercial banks to households and companies — and currency — mostly IOUs from the central bank.(4)(5) Of the two types of broad money, bank deposits make up the vast majority — 97% of the amount currently in circulation. (6) And in the modern economy, those bank deposits are mostly created by commercial banks themselves.

[Epikouros]

Den bloggeren kan mer om hvordan pengesystemet de fleste andre. Ellers så har du jo rett i at det ikke blir dobbelt så mange penger av at noen setter pengene i banken og de så blir lånt ut, det riktige tallet er vel nærmere 90%.

Betyr det at du tror at innskyteren jeg beskrev kan ta ut pengene uten at de dekkes inn fra bankens siden? Vi bruker for øvrig ikke fractional reserve i Norge.

[Gjest Slettet+2534]

Vi bruker for øvrig ikke fractional reserve i Norge.

Ooookeeeey? Om det er din oppfatning av hvordan systemet fungerer, og du ikke er villig til å endre oppfatning, da ser ikke jeg helt vitsen med å fortsette diskusjonen. Noen andre her inne må gjerne prøve å få deg på andre tanker, men jeg for en har bedre ting å gjøre.

[Epikouros]

Ooookeeeey? Om det er din oppfatning av hvordan systemet fungerer, og du ikke er villig til å endre oppfatning, da ser ikke jeg helt vitsen med å fortsette diskusjonen. Noen andre her inne må gjerne prøve å få deg på andre tanker, men jeg for en har bedre ting å gjøre.

Jeg ville bare vite om du har sjekket noe som helst av det du har lest på blogger og sett på Youtube mot fakta. Siden ikke du vet at vi ikke har noe reservekrav i Norge må jeg konkludere med at du ikke har det. Jeg vet allerede litt om hvordan det fungerer, og litt er i dette tilfellet mye mer enn dem som har fått all informasjonen sin fra blogger og Youtube.

[Capitalist/Minimalist]

Langt i fra noen hemmelighet, men folk har ingen interesse av ting utenfor sin egen sfære. Gratulerer at du har skjønt hvordan det fungerer (om du har det da..jeg gadd ikke lese innlegget ditt) 

 

Nå..hva skal du gjøre med innsikten din? Sitte å sutre og lese konspirasjonsteorier? Eller utnytte deg av at du vet mer enn andre?