Har det intil nylig vært en godt bevart hemmelighet hvordan penger skapes?

[Noxhaven]

 

Per går til banken, banken lager en bank konto A som de setter inn minus 2.000.000 kr på.

Banken tar på seg risikoen for at Per ikke vil betale tilbake pengene han vil bruke på huset sitt.

Banken fører over 2.000.000 kroner fra konto A og setter de inn på Per sin konto.

 

Jeg skal forsøke å forklare hva du ikke har forstått. Alternativet til at banken trykker penger, er at banken, eller en annen långiver, låner ut sine faktiske verdier. Det kan for eksempel gjøres ved at naboen pantsetter huset sitt, og låner ut beløpet til deg. Banken kan låne ut innskudd som mange andre har satt inn i banken. I begge tilfeller representerer pengene reelle verdier.

 

"Ulempen" med dette systemet, er at det ikke blir mulig å omsette pengeverdier som ikke finnes. Dagens system forutsetter derimot at verdiene som lånes ut, blir produsert i fremtiden, de finnes altså ikke i dag. Problemet er: Når er fremtiden? Det vil si, hvor langt frem i tid skal lån tilbakebetales, underforstått, verdiene produseres?

 

Nettopp dette er problemet med det som kalles for gjeldsproblemet i verden. Når gjelden er så stor at fremtidige generasjoner må slite med gjelden fra dagens generasjon, da er det også et moralsk problem.

 

 

Altså problemstillingen du legger frem og forteller meg at jeg ikke har forstått er at folk låner og ikke betaler tilbake det de har lånt.

Er dette bankens feil, pengesystemets feil eller personen som ikke tilbakebetaler lånet sitt sin feil? 

Har du et bedre alternativ?

 

Prinsippet er at utlåns kontoen er en sparekonto men i stede for en tradisjonell sparekonto der du sparer opp en slant der du kan til du har nok til å kjøpe det du ønsker så bruker du summen først for så å spare opp beløpet i ettertid.

 

Risikoen om at folk plutselig ikke gidder og betale tilbake, skaper seg fantasier om hvordan banken er illuminate eller av div. årsaker havner i økonomiske problemer er reell, og dermed er det lagt inn en rekke tiltak for å redusere skaden som dette medfører.

 

-Det må betales rente på beløpet.

-Beløpet må gå til å anskaffe en annen verdi som banken kan kreve om ikke forbrukeren følger avtalen.

-Men må ha +/-15% av summen man låner i kapital.

-Man må ikke være på svartelisten, en måte å skille ut mennesker som har en historikk med å ikke tilbakebetale tidligere lånte beløp.

 

Det jeg er med på er at bankene skal bli satt i større grad til ansvar for risiko smellen som oppstår. De er flinke til å ta ut lønn i gode tider for så å legge gjelden over på samfunnet i dårlige tider.

 

Bruk bankens tjeneste og lån penger eller la være å benytte bankens tjeneste, enkelt å greit. 

Endret 21. oktober 2015 av Noxhaven

[Gjest Slettet+2534]

Bruk bankens tjeneste og lån penger eller la være å benytte bankens tjeneste, enkelt å greit. 

Eller: oppheve sentralbankloven og tillate fri konkurranse også på penger.

[Noxhaven]

Sentralbankloven er vel en rekke krav satt mot de som vil drive en bank for at ikke folk skal bli lurt. Det er nok et hjelpemiddel for at ikke den fremtidige gjelden skal eskalere ut av kontroll og bankeiere skal rømme landet med godtroende kunders lommebøker.

 

Fyller du kravene så kan du starte en bank Grimnir.

 

Dinside har laget en liten guide akkurat for deg!

http://www.dinside.no/296020/slik-starter-du-bank

[Gjest Slettet+2534]

Sentralbankloven er der for at staten skal ha kontroll over pengene, ikke for å forhindre lureri.

 

EDIT: Når det gjelder bankeiere som rømmer landet med kundenes penger. Tenker du da på det som skjedde på Island?

Endret 21. oktober 2015 av Slettet+2534

[Herr Brun]

Sentralbankloven er vel en rekke krav satt mot de som vil drive en bank for at ikke folk skal bli lurt. Det er nok et hjelpemiddel for at ikke den fremtidige gjelden skal eskalere ut av kontroll og bankeiere skal rømme landet med godtroende kunders lommebøker.

Nei, det står ingenting om noe av dette i sentralbankloven.

[Noxhaven]

Antok at kravene var hentet fra sentralbankloven, har ikke lest igjennom den. Så da må jeg bare beklage feilinformasjonen. 

[zeebra]

 

Bruk bankens tjeneste og lån penger eller la være å benytte bankens tjeneste, enkelt å greit. 

Eller: oppheve sentralbankloven og tillate fri konkurranse også på penger.

 

 

Fri konkurranse på renter mener du vel!

[Gjest Slettet+2534]

Fri konkurranse på renter mener du vel!

 

Nei, fri konkurranse på penger.

[Noxhaven]

Sentralbankloven er der for at staten skal ha kontroll over pengene, ikke for å forhindre lureri.

 

EDIT: Når det gjelder bankeiere som rømmer landet med kundenes penger. Tenker du da på det som skjedde på Island?

 

Ja riktig, lignende tilfeller som det som skjedde på Island.

 

 

 

Fri konkurranse på renter mener du vel!

 

Nei, fri konkurranse på penger.

 

 

Hvordan tenker du her? Penger er ikke spesielt selvforklarende, mener du verdier? eller valuta? eller noe helt annet?

 

Parker Brothers selger penger via en boks de kaller Monopol i hele verden. Ikke det at jeg og du legger noe verdi i monopol pengene. Men det er fortsatt penger

Endret 22. oktober 2015 av Noxhaven

[Gjest Slettet+2534]

Ja riktig, lignende tilfeller som det som skjedde på Island.

 

Det som skjedde på Island, Kypros og Hellas er jo skrekkeksempler på hva dagens pengesystem kan føre til. Hele samfunnet går i stå dersom det ene pengesystemet kollapser.

 

Hvordan tenker du her? Penger er ikke spesielt selvforklarende, mener du verdier? eller valuta? eller noe helt annet?

Fiat-penger, kryptovaluta, edelmetaller, monopolpenger, binders, griser, sauer, aksjer, etc. Hva som markedet (og folk) enn måte finne på å akseptere.

 

Parker Brothers selger penger via en boks de kaller Monopol i hele verden. Ikke det at jeg og du legger noe verdi i monopol pengene. Men det er fortsatt penger

Staten anerkjenner ikke disse pengene, derfor kan de ikke brukes. Føler vel egentlig at jeg allerede har regjort hva jeg mener om dette. Så lenge sentralbankloven eksisterer så vil det være veldig vanskelig (om ikke umulig) for andre valutaer å slippe til. 

Endret 22. oktober 2015 av Slettet+2534

[Noxhaven]

Jeg har ikke fulgt tråden tidligere, men takk for direkte linken.

 

Ellers så trekker jeg meg tilbake en stund, må tenke litt på dette. Det er fult mulig at det er dagens norm som har gjort meg blind for alternativene.

[Gjest Slettet+2534]

Jeg har ikke fulgt tråden tidligere, men takk for direkte linken.

 

Ellers så trekker jeg meg tilbake en stund, må tenke litt på dette. Det er fult mulig at det er dagens norm som har gjort meg blind for alternativene.

Den er grei. Ellers så kan det jo hende at jeg selv er ute "på ville veier", men man lærer så lenge man lever.

[Horten Market]

Altså problemstillingen du legger frem og forteller meg at jeg ikke har forstått er at folk låner og ikke betaler tilbake det de har lånt.

Nei, det er det ikke. Jeg må bare erkjenne at jeg ikke har evnet å forklare dette på en måte som du kan forstå.

 

Problemet er ikke at lån ikke blir tilbakebetalt, men at det lånes ut noe som ikke finnes. Sett at naboen pantsetter huset sitt for 1 million for å låne deg 10 millioner, hvorav 9 millioner ikke finnes. Er det greit?

[crii]

 

Altså problemstillingen du legger frem og forteller meg at jeg ikke har forstått er at folk låner og ikke betaler tilbake det de har lånt.

Nei, det er det ikke. Jeg må bare erkjenne at jeg ikke har evnet å forklare dette på en måte som du kan forstå.

 

Problemet er ikke at lån ikke blir tilbakebetalt, men at det lånes ut noe som ikke finnes. Sett at naboen pantsetter huset sitt for 1 million for å låne deg 10 millioner, hvorav 9 millioner ikke finnes. Er det greit?

 

Ettersom at pengene som ikke eksisterte da de ble laget forsvinner tilbake ned i hullet ser jeg ikke hva problemet er.

Alt i alt er det bare ett forskudd på en sum penger som du får umiddelbart i bytte mot at du pantsetter huset som sikkerhet. Det eneste som blir igjen når lånet er betalt ned er rentene som banken beholder for risikoen..

 

Så igjen, hva er problemet med dette? Og tror du at samfunnet ville kunne fungere uten dette systemet?

[North Pole]

Så igjen, hva er problemet med dette? Og tror du at samfunnet ville kunne fungere uten dette systemet?

Hvorfor skulle det ikke gjort det?

 

Bare fordi du og jeg ikke er smarte og kreative nok til å komme opp med en annen løsning betyr det ikke at det ikke finnes.

[Noxhaven]

 

Så igjen, hva er problemet med dette? Og tror du at samfunnet ville kunne fungere uten dette systemet?

Hvorfor skulle det ikke gjort det?

 

Bare fordi du og jeg ikke er smarte og kreative nok til å komme opp med en annen løsning betyr det ikke at det ikke finnes.

 

 

Dette er ikke feil, men kan samtidig sies om (nesten) alt, som gjør argumentet (nesten) helt ubrukelig.

Har blant annet sett argumentet bli brukt av religiøse, men da om gud.

[Noxhaven]

Jeg begynte å lese filosofien til Sverre-Henning Brorson her om dagen.

Han har skrevet ned en del interessante tanker som er relevant til tråden, samt et alternativ til dagens system.

 

 

 

0.7.1  Historisk tilbakeblikk over bankvirksomhet

 

Dagens bankvirksomhet drives etter en arv fra tidligere tiders ”Fractional Reserve Banking” (FRB) med gull som basis for valutaen. La oss tenke oss en bank i gamle dager som tok i mot 4 gram gull som bankinnskudd. Banken overførte gullet til Norges Bank mot kvittering – en seddel pålydende 10 NOK som ihendehaver kunne bytte inn mot 4 gram gull i Norges Bank. Innskyteren fikk en bankkonto pålydende 10 NOK, og banken forpliktet seg til å betale ut dette beløpet umiddelbart på innskyters forespørsel i form av en tikroneseddel. Banken kunne så låne så ut tikroneseddelen til en låntaker, og vips så var det 20 kroner i omløp – 10 kroner i form av en seddel og 10 kroner i form av bankinnskudd. Grunnlaget for å kunne gjøre dette var at banken anså det for lite sannsynlig at alle innskyterne samtidig skulle komme for å få utbetalt sine innskudd i sedler, og derfor trengte banken bare å holde en liten reserve i sedler (FRB). Innskyterne trodde ofte feilaktig, men i god tro, at banken virkelig oppbevarte alle pengene (indirekte gullet) som var satt inn. De fikk derfor sjokk når de i krisetider ville ta ut pengene sine og banken ikke var i stand til å møte sine forpliktelser. Det hadde oppstått et ”bank run” hvor produktet av gjennomsnittlig uttaksbeløp og antall uttakere var betydelig større enn hva som var beregnet når bankreserven ble fastlagt. Banken gikk konkurs, og mange innskytere tapte betydelige pengesummer.

 

Når kronen var linket til gull, var det allikevel en grense for hvor mye pengemengden kunne vokse selv om FRB førte til en vekst i pengemengden. Etter hvert ble kronen totalt fristilt fra gullet (1971). Tilsvarende gjaldt for andre lands valutaer, og sentralbankene kunne nå trykke penger fra rett fra luften, hvilket medførte stor generell prisstigning i de fleste land på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. I dag går banker sjelden konkurs. De blir vanligvis reddet av lån fra sentralbanken. En annen mulighet er at de får penger fra Staten. Staten kan finansiere dette (eller andre utgifter) ved å låne penger fra Sentralbanken (oftest ved at Sentralbanken kjøper opp statsobligasjoner i second-hand markedet), som altså trykker pengene elektronisk fra løse luften. Dette betyr i praksis at Staten trykker penger og sender dem ut i sirkulasjon. Dette er inflasjonsdrivende og reduserer verdiene til dem som har akkumulert formue i form av NOK. Slik pengetrykking er i praksis tyveri og dermed rettighetskrenkende med mindre de spesielle kriterier som er nevnt i avsnitt 5.5.5 er oppfylt (se også 10.7.4.1).

 

 

10.7.2  Konkret forslag til ny banking og monetær politikk

 

FRB (særlig i kombinasjon med en pengetrykkende sentralbank) innebærer at man forskutterer vekst i pengemengden på forhånd på samme tidspunkt som lånene blir gitt, og dersom det ikke innen rimelig tid kommer en adekvat BNP-vekst som en konsekvens av lånene, vil det oppstå inflasjon i form av generell pristigning eller bobler i f.eks. bolig- eller aksjemarked. For å hindre dette trengs en ny monetær politikk.

 

For å unngå å bli delaktig i svindel kan og må Staten via Norges Bank, som er utsteder av norske kroner, legge begrensninger på pengemengdeveksten av NOK (se avsnittene 5.5.5 og 10.7.4.1). NOK kan sies å være et ”registrert varemerke” for Norges Bank. Dette gjelder imidlertid bare NOK og ikke private valutaer basert på gull, sølv eller andre edelmetaller. For at NOK skal være konkurransedyktig mot gullbaserte valutaer, og for å skape mest mulig stabilitet i finansmarkedene, bør Staten etterstrebe å føre den pengepolitikken som er beskrevet under. Det understrekes at andre monetære regimer også vil kunne være legitime innenfor en Rasjonalgaudistisk ramme:

 

På et gitt årstall i historien fastsetter man at én NOK er definert til å være f.eks. en billontedel av de varer og tjenester som blir omsatt i markedet i løpet av dette året. Dersom pengemengden årlig vokser tilsvarende økning i reelt bruttonasjonalprodukt (BNP), vil én NOK alltid ha en fast verdi i overensstemmelse med definisjonen.

 

Bankene vil ikke bli tillatt å drive utlån i det FRB-liknende systemet som beskrevet ovenfor. Vi kan si at Statens sentralbank trekker tilbake bankenes lisens til å øke pengemengden gjennom FRB og forebeholder seg eneretten til dette selv. Dette tilsvarer musikkprodusenter som har copyright på sine CD-er for å hindre uautorisert massekopiering som vil undergrave musikernes næringsgrunnlag. Det vil si at når en bank mottar 100 NOK fra en innskyter, vil banken ikke kunne skrive 100 NOK på innskuddskontoen (som innskyter neste dag kan handle varer for) samtidig som de 100 kronene lånes ut til en låntaker (som også kan bruke hundrelappen neste dag). Dessuten vil det ikke eksistere fysiske kroner, bare elektroniske kroner. Bankene vil i det nye systemet ha to typer konti:

 

1) ”On Demand”-konto (OD-konto)

2) Obligasjonskonto (OB-konto)

 

OD-konto er en elektronisk oppbevaringsboks for penger. Penger som innskyterne har stående på slike konti, kan banken ikke låne ut. Det vil ikke bli utbetalt renter for penger som står på OD-konto; tvert imot kan det hende at banken vil ta et visst omkostningsgebyr for å drive kontoen. Siden alle NOK er elektroniske, vil alle NOK stå på en eller annen OD-konto i en eller annen bank til enhver tid.

      En innskyter kan velge å låne ut sine penger (når de står på OD-konto er de ikke utlånt). Han kjøper da en obligasjon fra banken som banken forplikter seg til å betale tilbake over et gitt antall år med en rentefot, som eventuelt kan justeres med jevne mellomrom. Obligasjonen blir registrert på en OB-konto tilknyttet verdipapirsentralen (VPS). Blant andre kan bankene være kontoførere for OB-kontiene, og flere bankers obligasjoner kan registreres på en og samme konto. Innskyter (obligasjonseier) kan ikke gå til banken sin for å få utbetalt verdien av sin obligasjon umiddelbart på forespørsel. Tilbakebetalingen er fast knyttet til årlige (eller halvårlige, kvartårlige) tilbakebetalingsterminer. Dersom innskyteren skal få tilbake sine penger utenom tilbakebetalingsterminene, må han selge obligasjonen. Dette gjøres gjennom børs/VPS.

      Banken kan nå låne ut de pengene som innskyteren har overført fra sin OD-konto til bankens egen OD-konto. Banken vil ha pengene kortest mulig på sin OD-konto, og vil låne dem ut til en låntaker. Dette lånet vil da skje på tilsvarende måte som i dag, hvor låntaker i praksis utsteder en obligasjon til banken som betales tilbake over et gitt antall år med en rentefot som gjerne er regulerbar.

      På denne måten vil det aldri være mer penger i omløp enn den ene billionen kroner som Staten i utgangspunktet satte ut i sirkulasjon (pluss kontrollert tilvekst i pengemengden, som vi kommer tilbake til senere). Pengemengden vil ikke øke som følge av FRB-liknende virksomhet siden dette er forbudt.

 

Banken må ha regnskapsmessig balanse i sine pengemessige og tidsmessige forpliktelser. La oss tenke oss at banken har utlån og innlån som maksimalt går 20 år fram i tid, og at vi skal skrive regnskap for det første bankåret:

      For år 2 må bankens samlede fordringer fra låntakerne være større enn eller lik de samlede forpliktelser til obligasjonseierne for år 2. Dersom så ikke er tilfellet, må penger fra bankens egenkapital regnskapsmessig legges til for år 2. Dersom banken for år 2 har større samlede fordringer enn forpliktelser, kan dette brukes til å saldere de kommende årenes kolonner. Tilsvarende gjøres for alle år i (i = 3,4,....,20) når regnskapet skrives for første år; første års regnskap består altså av en balansert oversikt fra år 2 til år 20.

      Dersom banken etter å ha saldert alle årene fra n+1 til n+19 for det n-te regnskapsår, får det resultat at summen av fordringer og egenkapital er mindre enn forpliktelsene, må banken så raskt som mulig hente inn ny aksjekapital. Hvis så ikke gjøres, vil en andel av aksjonærenes aksjer nulles ut samtidig som en andel av kreditorenes (dvs. obligasjonseiernes) obligasjoner konverteres til eierandeler i banken. Bankens ledelse kan også bli etterforsket for svindel. I praksis bør summen av fordringer og egenkapital være signifikant større enn forpliktelsene slik at banken har midler i reserve for å dekke de tap som kan komme ved at noen låntakere ikke klarer å betale sine forpliktelser.

 

Alle banker som driver innlån og utlån med norske kroner må underlegges det omtalte monetære system. Banker som ønsker å drive bankvirksomhet med egen valuta støttet opp av gull, sølv, platina eller liknende, har full frihet til å gjøre det – herunder bedrive FRB. Slike banker skal ikke underlegges noen reguleringer bortsett fra at krenkelser av enkeltindividets naturgitte rettigheter – herunder svindel – selvsagt ikke må forekomme. Slike banker vil ha sterke krav til opplysningsplikt for å forklare kundene hvordan det pyramideliknende FRB-systemet fungerer, samt forklare dem at det ikke er noe hjelp å få fra Staten i forbindelse med eventuell konkurs; å påføre innskyterne betydelig risiko utover deres informerte samtykke er rettighetskrenkende. Således vil FRB nesten være på grensen til å være de-facto-forbudt (se avsnitt 5.3.2.2). FRB-banker og en del bedrifter som har betydelige innskudd i slike banker, vil sannsynligvis få dårlig rating av sertifiseringsbyråene (se avsnitt 5.5.4) siden de blir å anse som finansielt ustabile.

      Det vil dessuten være vanskelig for en bank å bedrive FRB i stor skala i et Rasjonalgaudistisk samfunn med full næringsfrihet. Dette skyldes at pengesterke investorer lett kan shorte aksjene til en FRB-bank, og dette vil være lettere desto mindre reserver banken har: En rik investor (eller en samling av mindre investorer) låner et stort antall bankaksjer, som selges kort tid etterpå. De(n) samme investoren(e) foretar så et innskudd i banken som er omtrent like stort som bankens gullreserve (som kanskje er 5 % av de totale innskudd). Deretter krever investoren(e) å få utbetalt sitt innskudd i gull. Banken blir da svært lite verdt eller går konkurs. Investoren(e) sitter igjen med sitt opprinnelige innskudd, men nå i gull, pluss salgssummen for aksjene (tilbakekjøpet av aksjene vil koste omtrent null). Dersom banken er personlig eid istedenfor å være et allment aksjeselskap, vil dette imidlertid ikke være mulig.

 

 

10.7.3  Fordeler med det nye banksystemet

 

Med et slikt banksystem vil det ikke kunne oppstå ”bank run” siden det alltid er full dekning for OD-kontiene (100 % reserve banking). Det vil således heller ikke være grunnlag for ”interbank lending”; mangel på slike lån var et problem under finanskrisen i 2008. Det vil være svært usannsynlig med bankkonkurser siden man ikke bruker det pyramideliknende systemet som FRB innebærer, men konkurs kan ikke 100 % utelukkes dersom banken er for ukritisk i sine kredittvurderinger når lån gis. Man kan allikevel tenke seg banker som er 100 % sikre mot konkurs ved at banken bare forplikter seg til å tilbakebetale en prosentandel (p) av obligasjonenes pålydende (p = 100 % minus bankens samlede tapsprosent på utlån). Dette betyr at dersom banken et år har 2 % tap på utlån, vil obligasjonseierne det neste året bare få utbetalt 98 % av det de skulle ha hatt ifølge pålydende. Disse to typer banker kan eksistere side om side, men sistnevnte type bank må ha noe høyere renter for å kompensere for at obligasjonseierne tar høyere risiko.

      Det nye monetære systemet vil i tillegg til å hindre generell prisstigning også signifikant redusere sannsynligheten for finansbobler i bolig- og aksjemarked. Men f.eks. i forbindelse med oppvekst av nye teknologier kan man imidlertid ikke utelukke at overdreven optimisme vil medføre lokale bobler i pris på arbeidskraft, i pris på selve teknologien og i aksjekurser for selskaper som produserer eller nyttegjør seg av teknologien.

 

 

10.7.4  Tilvekst i pengemengden

 

I det monetære systemet som er beskrevet ovenfor, er pengemengden i utgangspunktet fiksert på 1 billion kroner. Med økende BNP vil man i så fall få en kontinuerlig generell prisnedgang; økende levestandard vil merkes ved at prisene blir lavere, og ikke i noen særlig grad ved at lønningene øker. For å forhindre eventuelle problemer med en slik generell prisnedgang, trykker Staten via Norges Bank hvert år opp en mengde elektroniske kroner som tilsvarer fjorårets prosentvise økning i reelt BNP (”Norges Bank” vil da i praksis fungere som et byrå underlagt Finansdepartementet). Denne kontrollerte tilveksten pengemengden bør nedfelles i Den Vanlige Grunnloven. Hvis pengemengden i utgangspunktet var 1 billion kroner, vil Staten trykke opp 30 milliarder kroner elektronisk dersom fjorårets økning i reelt BNP var 3 % (se også avsnitt 5.5.5 og 7.6.2.3). Disse pengene tilføres markedet direkte ved å brukes over statsbudsjettet. Dette er pengeutsteders legitime profitt for å drive pengesystemet.

 

10.7.4.1  Tilvekst i pengemengden for tidligere monopolistiske og tvungne valutaer

 

Dersom vedtektene ikke sier noe annet, kan valutaen ikke inflateres signifikant mer enn hva kundene er vant til; dersom valutaen er nystartet, betyr det at inflateringen ikke kan være signifikant større enn hva som er gjengs for vanlig brukte valutaer. Dersom valutaen legitimt skal kunne gjøres til gjenstand for bevisst og utstrakt inflatering utover dette, må denne opsjonen fastsettes meget klart i vedtektene før valutaen introduseres i markedet første gang (se også avsnitt 5.5.5). Men hvordan forholder dette seg dersom valutaen har vært monopolistisk eller tvungent betalingsmiddel før introduksjonen av den absolutt legitime stat?

      La oss betrakte en gitt valuta, VAL, som har vært monopolistisk eller tvungent betalingsmiddel før innføringen av Supergrunnloven (kalles tidspunkt S). La oss videre tenke oss at det forut for tidspunkt S var årelang tradisjon for å inflatere VAL langt utover reell økning i BNP.

      I utgangspunktet er det legitimt å fortsette inflatering av en frivillig valuta (som altså ikke er monopolistisk eller tvungen) når det er relativ uavbrutt årelang tradisjon for dette siden inflateringen da i praksis innebærer ”tilvant pris” for valutaen (se avsnitt 5.5.3). De personene og bedriftene som sitter med VAL på tidspunkt S (heretter kalt S-VALerne), har blitt påtvunget dette betalingsmidlet (i større eller mindre utstrekning), og man kan ikke si at de frivillig har valgt å sitte med VAL. Før tidspunkt S har derfor den høye inflateringen fungert som en tvungen beskatning, som opplagt er rettighetskrenkende. Etter tidspunkt S vil det imidlertid være fritt frem for alle private valutaer, og i utgangspunktet kunne man si at de som fortsatt sitter med VAL, gjør det frivillig siden VAL da kan veksles til private valutaer. I så fall har de som fortsatt sitter med VAL, frivillig valgt å akseptere høy ”pris” på valutaen i form av fortsatt inflatering, og inflateringen er da ikke rettighetskrenkende. Problemet er imidlertid at dersom alle S-VALerne skulle veksle om i løpet av f.eks. ett år, ville det oppstå et voldsomt press i valutamarkedet. Kursen på VAL ville falle dramatisk, og kjøpekraften til S-VALerne ville falle radikalt. Uansett om man veksler inn VAL eller om man fortsetter å sitte i VAL, vil kjøpekreften til S-VALerne, bli kraftig redusert. Slik sett blir det meningsløst å hevde at S-VALerne ”frivillig har valgt å akseptere høy ’pris’ på valutaen i form av fortsatt inflatering”.

      Dersom Staten skulle unnlate å inflatere VAL mange år etter tidspunkt S (i påvente av at tidens tann skal bevirke at alle som da sitter med VAL kan sies å gjøre det frivillig), kan Staten ikke deretter igjen begynne å inflatere VAL siden det på et slikt tidspunkt ikke har vært årelang tradisjon for det.

      Ut fra ovenstående argumentasjon kan valutaer som har vært tvungne betalingsmidler eller som har vært monopolistiske ved lov (eller disse valutaers etterfølgere), aldri legitimt ha en økning i pengemengden som overskrider reell økning i BNP.

 

 

 

http://rgaud.com/norsk.htm

https://www.diskusjon.no/index.php?showuser=320183

[Gjest Slettet+2534]

Jeg begynte å lese filosofien til Sverre-Henning Brorson her om dagen.

Han har skrevet ned en del interessante tanker som er relevant til tråden, samt et alternativ til dagens system.

...

Virker som en interessant tekst Noxhaven, har skumlest den nå men skal lese den litt grundigere når jeg har bedre tid.

 

Men som en umiddelbar reaksjon så er også dette systemet avhenging av statlig styring. Er det korrekt?

Endret 23. oktober 2015 av Slettet+2534

[Gjest Slettet+2534]

Tenkte ellers litt på følgende del: 

 

I utgangspunktet er det legitimt å fortsette inflatering av en frivillig valuta (som altså ikke er monopolistisk eller tvungen) når det er relativ uavbrutt årelang tradisjon for dette siden inflateringen da i praksis innebærer ”tilvant pris” for valutaen (se avsnitt 5.5.3)

 

Dette er helt korrekt observert av Brorson: i et marked med flere konkurrerende pengesystem som det er frivillig å benytte seg av, der kan en aktør gjerne inflatere sin frivillige valuta (dvs gjøre pengene mindre verdt). Konsekvensen av dette kan imidlertid være at folk som benytter seg av dette pengesystemet vil gå over til å bruke noe annet. Det er ikke mulig i dag.

[Noxhaven]

Jeg har ikke kommet meg igjennom mer en ca. 10% av hele filosofien selv, men slik jeg har tolket det til nå så går det ut på å få ned den statlige styring mest mulig og samtidig skape mest mulig frihet og lykke hos en samling mennesker uten at det oppstår kaos. 

 

Om dette med banken så handler det om en alternativ modell som fungerer "bedre" altså at det vil løse mange av dagens problemer samtidig som unødig byråkratisk samfunnkostnader vil bli redusert, modellen vil også gjøre det umulig for organet å stikke av pengene som i Island tilfellet som du tok opp tidligere.

Hvilket organ som utfører modellen er i bunn å grunn uvesentlig så lenge modellen forhindrer muligheten til å feile. Staten må være innblandet i landets økonomi i en viss grad, men staten behøver ikke å ha noe makt over systemet.

 

Kan legge med forordet da det oppsummerer mye på en god måte. Jeg er elendig til å uttrykke meg samtidig som jeg ikke kjenner til filosofien godt nok selv ennå, så er redd jeg fort bare vil spre vrang informasjon.

 

 

 

Metafysikk: Metafysiske forestillinger er skåret ned til det absolutte minimum som er nødvendig for at videre epistemologisk progresjon ikke skal bli ubestemmelig / meningsløs.

 

Epistemologi: Epistemologien baserer seg på strikt logiske, rasjonelle og vitenskapelige prinsipper.

 

Etikk: Alle menneskelige handlinger er egenlykkemotiverte, mens den etiske retningslinjen er konsekvent å bruke optimale rasjonelle vurderinger, dvs. å maksimere sannsynligheten for å generere størst mulig sum av egenlykke gjennom livet etter grunnleggende sett de samme prinsipper som naturvitenskapen baserer seg på.

 

Politikk: La oss tenke oss en hypotetisk og svært lite sannsynlig (men avslørende) situasjon hvor et enstemmig Storting beslutter å utrydde alle jøder innenfor Norges grenser (et stort flertall har på forhånd endret Grunnloven slik at utryddelsen ikke er grunnlovsstridig), og 95 % av befolkningen er enige. Du som leser dette vil si at dette er en ekstremt grov forbrytelse, og at det er illegitimt til tross for det overveldende folkeflertallet. Dette indikerer at sann legitimitet av en politisk handling grunnleggende sett vanskelig kan sies å hvile på flertallets vilje. Påstanden om at slikt massemord er illegitimt uansett størrelsen på det støttende flertall, kan vanskelig hevdes uten å henvise til at de ”uønskede” individene har iboende, naturgitte, ukrenkelige rettigheter. Rasjonalgaudistisk politikk går ut på å bevise eksistensen av og innholdet i individets naturgitte rettigheter samt trekke logiske konsekvenser derav. På dette filosofiske grunnlaget hviler derfor all sann legitimitet (hva angår handlinger, tillatelser, vedtak, forbud, påbud osv.). Rasjonalgaudismen utgjør et rammeverk hvorinnenfor all politikk må befinne seg for å kunne stemples som legitim, og viser at ethvert annet legitimitetsgrunnlag enn det Rasjonalgaudistiske nødvendigvis må møte en selvmotsigelse. Grunnprinsippet er at ethvert individ har rett til å gjøre som det selv ønsker så lenge det ikke krenker andres tilsvarende rett, andre naturgitte rettigheter eller logiske konsekvenser derav.

 

Rasjonalgaudistisk politikk innebærer at verken voksne menneskers, barns eller høyerestående dyrs naturgitte rettigheter kan krenkes. Dette impliserer at verken Staten eller andre kan initiere maktbruk mot (voksne) mennesker. I følge Rasjonalgaudismen skal Staten først og fremst finansiere rettsvesen, Politi og forsvar, men Staten kan også bruke penger på andre samfunnsområder under forutsetning av at pengene ikke er skaffet til veie ved å krenke naturgitte rettigheter. Således er tvungne skatter og avgifter utelukket, og da vil Statens utgifter automatisk bli begrensede. Aktverdige prosjekter kan være: støtting av barns grunnleggende behov i lavinntektsfamilier (f.eks. utdannelse og helse), subsidiering av syke- og trygdepremier for lavinntektsgrupper, og finansiering av noe grunnforskning. Rasjonalgaudistisk politikk kan forenklet ses på som en hybrid mellom Objektivismen og sosialliberalismen (cirka 3:1), hvor man beholder Objektivismens positive tanke om at det ikke skal initieres tvang (maktbruk) mot enkeltindividet, men hvor man samtidig (i moderat form) tar med seg sosialliberalismens tanke om at Staten om nødvendig/ønskelig kan bruke midler for å hindre at vanskeligstilte grupper ”faller i det sorte hull”. I tillegg deler Rasjonalgaudismen sosialliberalismens syn om at det er et Statlig oppgave å hindre dyremishandling.

 

 

Jeg må jobbe en 8-9 timer i dag men har fri hele helgen så skal gå inn for å studere konseptene. Så kanskje jeg kan gi et bedre svar på søndag Grimnir.