Veiledning til skolegang

[Ragley]

Hei!

Jeg er en mann midt i trettiårene med samboer og barn.
Jobben har begynt å permitere folk pga nedgangstider nå, og jeg føler det er på tide jeg tar grep om situasjonen.
Jeg har ingen fagbrev, jeg har bare erfaring innen salg og vet at dette er noe jeg ikke har lyst å gjøre resten av livet.

På videregående gikk jeg GK Mekanisk og VK1 Elektromekanisk hvor jeg strøk på en eksamen.
Jeg fullførte aldri eksamen jeg strøk på, og karaktersnittet lå kanskje på 2,5. Ikke noe å skryte av.


Samboeren min har begynt å pushe meg i retning skolegang, men her stopper det HELT opp.
Jeg vet ikke hva jeg har krav på, jeg vet ikke hva jeg kan studere, jeg vet ikke hva jeg vil bli.

Det jeg egentlig trenger er ett spark i ræva i riktig retning.
Kan noen gi med råd, tips, informasjon?

[blured]

For å studere ved en høyskole eller universitet, så trenger du generell studiekompetanse. Den vanligste måten å få dette på er selvfølgelig å fullføre videregående. Men i din situasjon, så regner jeg med at du kvalifiserer deg for 23/5-regelen.
 

Fra samordnaopptak (siden du senere vil søke med for å komme inn på en høyere utdanning):

 

 

For å få generell studiekompetanse med 23/5-regelen må du oppfylle tre vilkår:

1. Du må fylle 23 år eller meir det året du søkjer om opptak.
2. Du må dokumentere at du har fullført og bestått alle dei seks studiekompetansefaga.
3. Du må dokumentere minst 5 års arbeidspraksis og/eller utdanning.

 

Regner med at du kvalifiserer for punkt 1 og 3. Og for å oppfylle punkt 2, så trenger du følgende fag:

• Norsk – hovudmål, sidemål og munnleg
• Engelsk
• Historie
• Samfunnsfag
• Matematikk (1P og 2P)
• Naturfag

Disse fagene kan du ta som privatist (det vil si at du kjøper bøkene, og leser på egenhånd) (koster 1000 kroner per fag). Du kan melde deg opp til privatisteksamen to ganger i året. Fristen for å melde seg til våreksamen er 1. februar, fristen for høsteksamen er 15. september. Eksamen gjennomføres i mai/juni og i november/desember. Datoene kan variere, så du sjekk eksakte datoer for ditt fylke (Oppmelding skjer via privastistweb.no).

 

Alternativt så kan du bruke en skole som Sonans, Akademiet, osv. Privatskoler som er spesialiserte på at folk tar opp fag, eller tar videregående senere enn hva som er vanlig. (Du får offentlig støtte for dette fra lånekassen).

 

Hva du velger er litt opp til deg selv. Privatist krever at du er ganske så strukturert, men det gir deg friheten til å lese når du vil. Hvilket kan være greit når du må kombinere det med å jobbe fulltid, samboer og barn. Men igjen, det krever sturktur for å få det til.

 

Et søk på sonans viser at de tilbyr to relevante kurs for deg:

• 23/5-pakken (59.900 kr)
• 23/5-pakken nettkurs (37.750 kr)
• (Begge gir støtte fra lånekassen)

I teorien så kan du ta alle fagene våren 2016, og begynne å studere til høsten. Men ettersom du ikke har studer på mange år, samt fikk ganske dårlige karakterer på VGS, så vil jeg anbefale deg å ta det over ett år. Opptak til høyere utdanning må søkes innen 15 april. Altså vil du først kunne begynne på en høyere utdanning høsten 2017.  (Med mindre en privatskole som Sonans kan melde deg opp til eksamner, utenfor fristene som settes på privastistweb, det får du nesten sende mail til de og høre om. Da kan det være at du vil kunne ta eksamner allerede denne høsten/vinteren).

[blured]

Glemte å nevne at det er endel utdanninger som krever noen realfag utover det jeg har nevnt over. Dette gjelder typisk utdanninger som ingeniør, informatikk (varierende hva det krever), arkitektur, og renere realfagsutdanningere som fysiker, kjemiker, matematiker, osv. Hva de krever, kan du se på samordnaopptak.

 

Når det kommer til høyere utdanning så er det svært mye å velge mellom.

 

Det er veldig mange utdanninger som i praksis bare vil gi deg to valg. Det ene er å bli forsker (5%), det andre er å bli lærer (95%)... Dette gjelder fag som historie, filosofi, språk, endel mer teoretiske realfag som fysikk, biologi, matte, osv.

 

I tillegg så har man endel litt mer praktiske utdanninger.

• Du har de innenfor helse: Sykepleier, vernepleier, lege, tannlege, veterinær osv.
• Innenfor realfag: Ingeniør, informatiker, (til en viss grad kjemikere),
• Innenfor mer kreative fag: Arkitekt, grafisk designer, industridesigner.
• Innenfor endel økonomiske utdannelser.

Edit: Når jeg nå ramser opp dette, så slår det meg som alltid at det er helt latterlig mange utdannelser i Norge som ender opp med at en egentlig ikke skaper noe særlig verdi i form av nyskapning.

Edit2: Det er også mange i dagens samfunn som føler at de må ha en høyere utdannelse. Men om du ikke føler noen interesse for noe av det jeg har skrevet over, så kan det være en idé å vurdere å se på noe i retning en mer praktisk yrkesutdannelse. Det vanskelige her er selvfølgelig at folk kommer ut i arbeid i svært ung alder, mens gjennomsnittsalderen på studenter i Norge er 28...

[Ragley]

Takk for ett meget utfyllende svar.   

Jeg glemte å nevne i første posten min at jeg har blitt diagnosert med ADHD i senere tid.
Dette har gitt meg en god forklaring på hvorfor jeg har slitt gjennom alle årene på skole og hvorfor jeg aldri fullførte skolegangen.
Jeg undret meg om dette kunne gitt meg muligheter eller åpnet for rettigheter andre ikke har....?

Finnes det rådgivere eller coacher som kan hjelpe meg til riktig studievalg?
 

[blured]

De jeg kjenner med ADHD, sier at evnen til å konsentrere seg (f.eks med skole), ble mye bedre etter medisinering. Vet ikke hvordan dette er for deg, men det får du nesten vurdere selv. Du kan jo forsøke å ta noen fag fra VGS til våren (fra den listen som kreves for 23/5), og se om du synes det går greit å lese. For på en høyere utdanning, så blir det endel lesing. De legger typisk opp til en arbeidsmengde i uka, tilsvarende en arbeidsuke. Dvs 3 fag, med kanskje 10-12 timer jobbing i uka per fag. Eller 4 fag, med 8-9 timer jobbing per fag.

 

VGS har vel ofte rådgivere (gratis), men de er ofte ikke så dyktige (i hvert fall er det min erfaring). Endel private som også driver med det, men vet ikke hvordan kvalitetet er, og hvor mye det koster. Hvert fakultet (ved f.eks UiO) har også rådgivere studenter kan gå til. Meget mulig at de er villige til å hjelpe folk som ikke er studenter der også, om du bare sender en mail, eller stikker innom.

 

Snakket litt ned det at så mange ønsket å bli lærere i posten over. Men en kompis av meg fra VGS med ADHD, valgte f.eks å bli gymlærer. Lærerstudiet var ikke det vanskeligste, og det gir han muligheten til å ha et yrke som er forutsigbart, greit lønnet, samt ikke krever for mye teori/lesing i arbeidshverdagen. En annen jeg kjenner med ADHD jobber som hjelpepleier (på institusjon). Dette passer ikke alle, men er også et trygt og forutsigbart yrke. Generelt vil jeg vel si at disse to yrkene kanskje er de to mest forutsigbare når det kommer til jobb i fremtiden (dvs, av yrker som ikke er veldig teoretisk tunge).

 

Ingeniør og informatikk er f.eks tunge fag. Og økonom, vel der utdannes det svært mange. Og når oljen tar slutt, så er det mye som tyder på at mange konsulentjobber vil forsvinne, pga staten ikke lenger har råd til å holde på slik de gjør i dag. Tryggere økonomiske studier som siviløkonom, revisor, osv, er igjen ganske teoretisk tungt. Så det er kanskje ikke noe å satse på, med mindre du pluteselig finner ut at du nå i din alder, mestrer det å lese mye bedre enn du gjorde. Er en i familien min som har jobbet som revisor i mange år, men som innså at dette ikke var noe for han, og dermed (i 40 årene) nå utdanner seg som sykepleier.

 

Alternativt så kan du se på yrkesfag som elektriker, automatør, rørlegger, mekaniker, snekker, tømrer osv. Har riktignok veldig lite peiling på hvordan det er å få lærlingplass når man er i 30-årene. Men du har jo vært yrkesaktiv i endel år, så noen gode referanser har du kanskje.

 

"Selvtilliten" din på hvor god du er til å lese er nok ikke helt på topp etter erfaringene dine fra VGS. Men jeg merker i hvert fall det, i natur av at det har gått noen år siden VGS, at jeg er veldig mye mer moden for å ta teori nå, enn det jeg var i tenårene. Så med livserfaring, og at du nå er klar over at du har ADHD, så kan det være at det vil gå veldig mye bedre enn du tror.

Endret 2. oktober 2015 av blured

[Salvesen.]

Ta kontakt med en rådgiver ved en vidergående skole(gjerne den du har gått da de kanskje  har papirer på deg?). de kan hjelpe deg ift hva du må gjøre for å fullfære vg2 og hva du kanskje kan studere fremover. Gode forslag nevnt over, men husk at det finnes mange utradisjonelle måter å ta høyere utdanning på også, som diverse forkurs(som koster kun semesteravgift mot de titalstusen privatskolene skal ha) og y-veien osv. mange muligheter