Forstår ikke skyldspørsmålene i strafferett

[Gjest]

Jeg prøver å lese litt på strafferett, men jeg forstår ikke skyldspørsmålene. Synes de er diffuse, og det er så mange grader av skyld... og når skal en bruke de ulike skyldformene.

 

Hvis P har slått til L, og L ramler og treffer hodet på en stein og dør. Hvordan skal skyldspørsmålet drøftes da, når P ikke hadde hensikt om å slå vedkommende til døde?

- da foreligger det jo ikke forsett mtp. dødsfallet

- men forsett når det gjelder legemsfornærmelse

- når brukes eventuelt dolus eventualis, uaktsomhet, burde visst osv.

[Tom&Jerry]

Har løst lignende problemstilling og legger ved min besvarelse om dette kan være til hjelp


....Ås som hadde inntatt ca 9 halvlitere med øl denne kvelden løp alt han kunne, men han var sterkt beruset slik at han raskt ble tatt igjen av Lars Holm. I det Holm tok tak i Ås, ble han tildelt to harde slag av Ås i ansiktet slik at Holm falt om og mistet bevisstheten, da Holm kom til seg selv hadde han mistet to fortenner....

Svar:
Kan Peder straffes for legemsfornærmelse jf. Strl. §§ 228 1. ledd jf. § 43?

Det fremgår av strl. § 228 1. Ledd at den som øver vold, straffes for legemsfornærmelse.
Etter strl. § 228 2. Ledd skal det særlig legges vekt på om legemsfornærmelsen har medført skade på legeme eller helbred eller det har oppstått betydelig smerte.
 

Her har Peder Ås tildelt to harde slag mot Lars Holm. Slag er å anse som vold og dermed har Peder øvet vold mot en annen person. Som følger av slaget falt Lars om og mistet bevisstheten. Da han kom til seg selv oppdaget han at han hadde mistet to fortenner. Ved rettspraksis er en slik skade å anse som skadebeskrivelsen i Strl. § 228 2. Ledd.

Skyldkravet etter strl. § 228 1. Ledd er forsett jf. Strl. § 40. Med forsett menes det at man har gjort en handling man er klar over, og har regnet følgene som mulig eller minst overveiende sannsynlig..... 

Konklusjonen er at Peder utøver en handling som rammes av § 228 1. ledd og at skadefølgen som oppstår er etter § 228 2. ledd (1902-lov)

Man må altså stille seg spørsmål om personen som utførte handlingen også forstod konsekvensen av den. Dette drøfter jo man bare fram og tilbake og kommer med sin egen konklusjon

Endret 3. oktober 2015 av Mantoius

[Dubious]

P blir siktet for uaktsomt drap

[crii]

Har løst lignende problemstilling og legger ved min besvarelse om dette kan være til hjelp

 

 

....Ås som hadde inntatt ca 9 halvlitere med øl denne kvelden løp alt han kunne, men han var sterkt beruset slik at han raskt ble tatt igjen av Lars Holm. I det Holm tok tak i Ås, ble han tildelt to harde slag av Ås i ansiktet slik at Holm falt om og mistet bevisstheten, da Holm kom til seg selv hadde han mistet to fortenner....

 

Svar:

Kan Peder straffes for legemsfornærmelse jf. Strl. §§ 228 1. ledd jf. § 43?

Det fremgår av strl. § 228 1. Ledd at den som øver vold, straffes for legemsfornærmelse.

Etter strl. § 228 2. Ledd skal det særlig legges vekt på om legemsfornærmelsen har medført skade på legeme eller helbred eller det har oppstått betydelig smerte.

 

Her har Peder Ås tildelt to harde slag mot Lars Holm. Slag er å anse som vold og dermed har Peder øvet vold mot en annen person. Som følger av slaget falt Lars om og mistet bevisstheten. Da han kom til seg selv oppdaget han at han hadde mistet to fortenner. Ved rettspraksis er en slik skade å anse som skadebeskrivelsen i Strl. § 228 2. Ledd.

Skyldkravet etter strl. § 228 1. Ledd er forsett jf. Strl. § 40. Med forsett menes det at man har gjort en handling man er klar over, og har regnet følgene som mulig eller minst overveiende sannsynlig..... 

 

Konklusjonen er at Peder utøver en handling som rammes av § 228 1. ledd og at skadefølgen som oppstår er etter § 228 2. ledd (1902-lov)

 

Man må altså stille seg spørsmål om personen som utførte handlingen også forstod konsekvensen av den. Dette drøfter jo man bare fram og tilbake og kommer med sin egen konklusjon

Den nye straffeloven tredde forresten i kraft 01-10-15 så det er nok den du må vise til dersom handlingen ble begått etter den datoen

 

Herr Ås kan her siktes for uaktsomt drap

[Antatra]

Skyldkravet etter strl. § 228 1. Ledd er forsett jf. Strl. § 40. Med forsett menes det at man har gjort en handling man er klar over, og har regnet følgene som mulig eller minst overveiende sannsynlig..... 

 

Dette er feil angivelse av forsettskravet. Se straffeloven § 22 første ledd bokstav b - "Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen"

 

Den nye straffeloven er mye mer pedagogisk og enklere for lekmenn. Mens den gamle loven ikke oppstilte ordlyden for de ulike skyldkravene, kan du se nærmere på den nye straffeloven §§ 22 og 23. Skyldkravet er forholdsvis vanskelig og det kan nok derfor være lurt å lese litteratur og ikke bare loven,

[coffeee]

Jeg prøver å lese litt på strafferett, men jeg forstår ikke skyldspørsmålene. Synes de er diffuse, og det er så mange grader av skyld... og når skal en bruke de ulike skyldformene.

 

Hvis P har slått til L, og L ramler og treffer hodet på en stein og dør. Hvordan skal skyldspørsmålet drøftes da, når P ikke hadde hensikt om å slå vedkommende til døde?

- da foreligger det jo ikke forsett mtp. dødsfallet

- men forsett når det gjelder legemsfornærmelse

- når brukes eventuelt dolus eventualis, uaktsomhet, burde visst osv.

Forsettsformen dolus eventualis brukes bare i helt spesielle tilfeller. Den forutsetter at gjerningsmannen i ditt eksempel har innsett muligheten av dødsfallet og allikevel tenkt at han vil gjennomføre handlingen dersom denne følgen skulle inntre. Uansett om han tenker at det er en til tilnærmet umulig følge.

 

Uaktsomhet kan ha to former, bevisst og ubevisst. Ved bevisst uaktsomhet er man klar over at man tar en risiko, men i motsetning til dolus eventualis så har man ikke tenkt at man vil gjennomføre handlingen dersom disse følgene skulle inntre. I ditt eksempel er det bevisst uaktsomhet dersom han som slår skjønner at det er en risiko for at handlingen kan ende med døden. Men han mangler å ta stilling til om han allikevel ville slått dersom døden skulle inntre. Men grensa er ganske viktig, da den skiller forsettlig drap fra uaktsomt drap.

 

Ved ubevisst uaktsomhet er man ikke klar over at man tar en risiko, man er bare sløv og tenker ikke så langt som man normalt burde ha gjort.

 

Det blir litt feil når du sier at dersom han ikke har hensikt så foreligger ikke forsett. Sannsynlighetsforsett krever ikke hensikt, bare at gjerningsmannen holder det for overveiende sannsynlig (over 50% sannsynlig) at følgen vil inntre. Hvis du bruker eksempelet ditt vil det altså forligge forsett dersom han som slår holder det for overveiende sannsynlig at offeret vil dø som følge av slagene.

 

Det samme gjelder visshetsforsett, hvor man vet at det man gjør vil føre til visse konsekvenser men man ikke har hensikt om følgen. Man vet at slagene vil føre til døden, men hensikten med å slå er noe annet enn at offeret skal dø.

 

Hvilke bøker leser du i strafferett?

Endret 4. oktober 2015 av coffeee

[Antatra]

Sannsynlighetsforsett krever ikke hensikt, bare at gjerningsmannen holder det for overveiende sannsynlig (over 50% sannsynlig) at følgen vil inntre. Hvis du bruker eksempelet ditt vil det altså forligge forsett dersom han som slår holder det for overveiende sannsynlig at offeret vil dø som følge av slagene.

 

 

Er dette riktig? Av ordlyden "[...] sikkert eller mest sannsynlig[...]" kan det neppe forstås at kravet bare er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det er helt klart en kvalifisert sannsynlighetsovervekt som ligger i kravet, som vel grenser ned mot 90%, dersom man er komfortabel med å regne på prosenter.

[Herr Brun]

"Mest sannsynlig" er jo nettopp sannsynlighetsovervekt. Det er jo selve definisjonen på "mest sannsynlig". Se ellers forarbeidene (ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 425):

Sannsynlighetsforsett, jf første ledd bokstav b, foreligger dersom lovbryteren ikke ønsker at handlingen skal oppfylle gjerningsinnholdet i straffebudet, men likevel holder dette som sikkert eller mest sannsynlig. Det er tilstrekkelig at det foreligger mer enn 50 % sannsynlighet.

[coffeee]

 

Sannsynlighetsforsett krever ikke hensikt, bare at gjerningsmannen holder det for overveiende sannsynlig (over 50% sannsynlig) at følgen vil inntre. Hvis du bruker eksempelet ditt vil det altså forligge forsett dersom han som slår holder det for overveiende sannsynlig at offeret vil dø som følge av slagene.

 

 

Er dette riktig? Av ordlyden "[...] sikkert eller mest sannsynlig[...]" kan det neppe forstås at kravet bare er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det er helt klart en kvalifisert sannsynlighetsovervekt som ligger i kravet, som vel grenser ned mot 90%, dersom man er komfortabel med å regne på prosenter.

Skjønner forsåvidt hva du mener dersom du helt isolert ser på ordlyden, men det er nok ikke slik. I denne sammenhengen er det jo bare to utfall; enten inntrer følgen eller så gjør den ikke. Bare en av disse kan være "mest sannsynlig", den andre må da være minst sannsynlig.