Livredd for å forbli ensom

[Dontbedepressed]

Heisann folkens!

 

Jeg er en ung, glad og god gutt på 18 år, men jeg sliter VELDIG med såkalt "sosial angst / fobi".

Jeg sliter med å ta kontakt med folk til vanlig, da SPESIELT jenter .

 Jeg har nå fylt 18 år og jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med jenter (utenom et par venninner som har kjæreste) og det er noe som jeg VIRKELIG ønsker å få til, men jeg klarer det IKKE :/.

Jeg skal være med på en russebuss / bil til neste år, så jeg håper at det ordner seg da, men jeg vil heller ikke leve et liv hvor jeg må ha promille for å snakke med jenter.

  Jeg føler meg SÅ UTROLIG ensom, jeg ser at flere og flere venner får seg kjærester osv og det er VELDIG sårt for min del (ikke misforstå, jeg ønsker dem ALT godt).

 Så det jeg lurer på er om noen har noen tips til hvordan jeg kan komme i kontakt med jenter på? Jeg får av og til høre at jeg er en attraktiv gutt men det klarer jeg aldri å ta TIL meg :/. men som sagt så sliter jeg VELDIG med selvtillit / selvbilde. Kan noen VÆRESÅSNILL å hjelpe meg?
Jeg VET og jeg får ofte høre at jeg er en av de snilleste personene de har møtt, så jeg gjør da noe riktig men som sagt så føler jeg meg VELDIG ensom .

 

Jeg takker og bukker for seriøse svar! <3

 

[€uropa]

Du må bare være aktiv og omgjengelig. Det finnes vel flere jenter på skolen enn venninnene dine? Prøv å snakke med dem. Du kan også forsøke noen nye fritidsaktiviteter, enten det er en sport, engasjement i en ideell gruppe eller noe annet. Der kan du treffe jenter du kanskje ikke ville truffet på skolen.

 

Jeg VET og jeg får ofte høre at jeg er en av de snilleste personene de har møtt, så jeg gjør da noe riktig men som sagt så føler jeg meg VELDIG ensom .

 

Dette er, paradoksalt nok, ikke et tegn på at du gjør noe riktig. Når jenter eksplisitt sier at du er en snill og god person, er det for å skåne deg mest mulig hvis de senere er nødt til å avvise deg. Et bedre mål på suksess må være i hvilken grad de trives, har det gøy og ønsker å være i ditt selskap. Men det er selvsagt ikke alltid lett å se.

[AnonymDiskusjon]

Dette er et sårt og vanskelig tema, men ikke desto mindre vanligere enn du tror!

Mange gutter (og jenter!) sliter med dette i tenårene og langt opp i tyve-årene.

Jeg var selv én av dem (gutt).

 

Når man har det sånn, blir man ofte altfor 'snille'. Skal på død og liv smile og være så 'over-hyggelig' hele tiden. Kanskje for å kompensere, eller i håp om at dét skal hjelpe på situasjonen.

 

Trust me: Det hjelper ikke! Man blir fort den 'enkle' snille-gutten, som er grei å få hjelp til leksene med, og sånne ting, men som ikke er et kjæreste-emne! Jenter liker gutter med selvtillit, som tør å stå opp for seg selv og jenta. Det er et faktum, helt i tråd med Darwins lov om evolusjon, der kvinner trenger en mann som kan forsørge og beskytte.

 

Nå sier ikke jeg at du skal plutselig bli macho og tøffing. MEN der er et triks!:

 

Kan man ikke bli storkjeftet tøffing, så er det en nesten like bra ting, eller kanskje bedre: Bli den selvsikre mannen av få ord! Sier man lite, men de riktige tingene, virker man selvsikker og klok.

 

Vær den trygge, coole, vennen. Ikke på en avvisende måte, vis at du er hyggelig, men ikke smil hele tiden til alt og alle, vent med det varme smilet til den riktige anledningen! Da smelter hun, og føler seg spesiell.

 

Tenk selv over hva du synes om gutter du kjenner; Har du mest respekt for ham som smiler og logrer til alle hele tiden, eller han som har kontroll, ikke lar seg lede, velger selv hva han blir med på, selv om han ikke er en tøffing som stikker seg ut...

 

Anonymous poster hash: 864b0...349

[Nexx]

Hei,

 

Kjenner meg igjenn i noe av det du skriver her, og husker godt den følelsen når en er ung og ser at alle andre får, men ikke får selv. Frykt ikke, det kommer seg. Man får virkelig tunnelsyn når en er i den perioden, og jeg er sikker på at hvis du tenker deg godt om, så kjenner du flere som er i samme båt som deg. 

 

Det jeg vil anbefale deg er: ikke prøv å få deg dame. Du må først løsne opp i egne problemer, da ei dame mest sannsynlig ikke vil løse disse problemene på sikt. Lær deg selv å lev livet, og vis tydelig at du kan dette. De aller fleste jentene sliter alerede nok som det er med gutter som prøver for hardt, La dem heller se hvordan du er på ditt beste, og hva di kan forvente av deg. Sier ikke at dette ikke er mulig mens en er på søken etter ei dame, men for de fleste vil det funke bedre å vise sitt sanne jeg hvis en ikke har noe prestasjons angst over seg rundt dette. 

 

Angående ensomhet? kompanser dette med kompiser. Vær sosial, bli med i danseklubb, sjakklubb, hva enn som måtte interisere deg. vær med på ting, utfordre deg selv til å delta aktivt i sosiale aktiviteter. 

 

Sosial angst er ingen lek, men sosiale ferdigheter er fult mulig å trene opp, det handler bare om å ta det første steget.

[AnonymDiskusjon]

Jeg var også akkurat likedan da jeg var på din alder. Jeg skjønner så utrolig godt hvor kjipt det føles.

 

Det løser seg med tiden. Kom deg ut av komfortsonen, press deg selv litt, strev etter å hele tiden bli en bedre versjon av seg selv. Et vendepunkt for meg var da jeg flyttet til andre enden av landet for å studere. Jeg meldte meg inn i en studentforening, samt diverse andre klubber og foreninger for ting jeg interesserte meg for, og ble med på sosiale arrangementer. Jeg har alltid vært en einstøing, så dette var faktisk skikkelig ubehagelig i begynnelsen, men etter hvert så kommer man ut av skallet og det er da andre mennesker begynner å fatte interesse for en.

Anonymous poster hash: b5eda...6bb

[thyes]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, TS. Jeg var uhyre blyg og sjenert overfor jenter før, tilogmed når jeg visste at de var interesserte i meg. Jeg hadde mange muligheter jeg aldri turte å gjøre noe utav, jeg husker spesielt ei jente jeg var dødsforelsket i, hvor følelsene var gjensidige. Det suger å være sjenert og usikker! 

Men ting løsnet etterhvert, og jeg fikk min første kjæreste i begynnelsen av 20-årene. 

 

Du er 18, altså akkurat gammel nok til å lage deg profil på Tinder, har du vurdert det? Det kan være en selvtillitsboost om ikke annet, når du matcher med jenter du selv synes er attraktive Det er vel også mye mindre skummelt å skrive til jenter der først, for så å evt. møtes om det skulle være interesse fra begge parter for det? Det skumle her er dog om du gir inntrykk av å være en veldig utadvendt, morsom og omgjengelig kar - hvis du møter noen face to face og du knapt tør si et ord kan det fort bli stygt.

 

Han over her sier at du må komme deg ut av komfortsonen, og det er helt sant. Husker første gang jeg skulle på besøk til hun som etterhvert ble min første kjæreste. Jeg var jævlig nervøs! Men jeg bestemte meg for at jeg var lei av å bestandig feige ut, og det er kanskje lettere sagt enn gjort, men det er faktisk bare å hoppe i det! 

 

Lykke til, bare stå på og tør å ta sjanser, så ordner det seg skal du se

[AdNauseam]

Lær deg å gi litt faen, og aksepter at visse ting er skremmende/utfordrende, spesielt når du har sosialangst. Ikke prøv for mye å gjøre alle til lags. Få litt ryggrad, tørr i større grad å vær deg selv og si hva du mener. Det er mine råd. Det er mye sant i det folk sier her, og om hvordan du blir oppfattet om du er den snille, rolige, greie gutten som ikke sier så mye og ikke gjør mye utav seg.

 

At du faktisk er snill og omtenksom er en veldig fin kvalitet (så ikke bli en arrogant drittsekk), men du trenger ikke å anonnsere det og alltid gjøre hva du tror andre forventer av deg.

Endret 29. september 2015 av AdNauseam

[IntelAmdAti]

 

Heisann folkens!

 

Jeg er en ung, glad og god gutt på 18 år, men jeg sliter VELDIG med såkalt "sosial angst / fobi".

Jeg sliter med å ta kontakt med folk til vanlig, da SPESIELT jenter .

 Jeg har nå fylt 18 år og jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med jenter (utenom et par venninner som har kjæreste) og det er noe som jeg VIRKELIG ønsker å få til, men jeg klarer det IKKE :/.

Jeg skal være med på en russebuss / bil til neste år, så jeg håper at det ordner seg da, men jeg vil heller ikke leve et liv hvor jeg må ha promille for å snakke med jenter.

  Jeg føler meg SÅ UTROLIG ensom, jeg ser at flere og flere venner får seg kjærester osv og det er VELDIG sårt for min del (ikke misforstå, jeg ønsker dem ALT godt).

 Så det jeg lurer på er om noen har noen tips til hvordan jeg kan komme i kontakt med jenter på? Jeg får av og til høre at jeg er en attraktiv gutt men det klarer jeg aldri å ta TIL meg :/. men som sagt så sliter jeg VELDIG med selvtillit / selvbilde. Kan noen VÆRESÅSNILL å hjelpe meg?

Jeg VET og jeg får ofte høre at jeg er en av de snilleste personene de har møtt, så jeg gjør da noe riktig men som sagt så føler jeg meg VELDIG ensom .

 

Jeg takker og bukker for seriøse svar! <3

 

 

Ta deg et år i forsvaret, søk utenlandstjeneste om du føler for det, så blir det ikke så skummelt å snakke med mennesker med motsatt kjønn

[AdNauseam]

Ta deg et år i forsvaret, søk utenlandstjeneste om du føler for det, så blir det ikke så skummelt å snakke med mennesker med motsatt kjønn

Hvordan da?

 

Ikke ta det feil, jeg spør bare av nysgjerrighet. Og så tror jeg TS gjerne lett overser rådet om han ikke vet hva det skal være godt for.

[henrikwl]

 

Ta deg et år i forsvaret, søk utenlandstjeneste om du føler for det, så blir det ikke så skummelt å snakke med mennesker med motsatt kjønn

Hvordan da?Ikke ta det feil, jeg spør bare av nysgjerrighet. Og så tror jeg TS gjerne lett overser rådet om han ikke vet hva det skal være godt for.

Antakelig tenker han på dette med komfortsonen som nevnes lenger opp her. Jo mer man tilbringer tid utenfor komfortsonen jo høyere blir selvtilliten og troen på at man er verdt noe som menneske. Med det blir det også lettere å delta på sosiale arenaer, hvor man kan bli lagt merke til av det motsatte kjønn.

[BadCat]

Du klarer det fint, du har mange år på å utvikle deg og bli attraktiv. Om 20 år når du er 38år kan du begynne å bekymre deg dersom du ikke har kommet noe videre.

[fokkeslasken]

For min del løsnet det da jeg sluttet å prøve. Mulig "desperasjonslukta" forsvant da, eller no'. Jeg har hørt den skal være et altoverskyggende turn-off.
Og for å være helt ærlig så skjønner jeg akkurat det. For hvem vil vel være noens bedre halvdel om man er der kun for at det skal være flertall? Om jeg skal være noens bedre halvdel så skal jeg være det fordi vi begge vil tilbringe tid med hverandre. Ikke fordi min bedre halvdel ikke klarer å være alene.

[Gjest Slettet+6132]

Hva om du trår ut av din vanlige tilværelse og drar til en annen by hvor ingen kjenner deg. Vil du være like sjenert da?

 

Du er uansett ikke så gammel så ting vil garantert endre seg etterhvert.

[Androide]

 

Heisann folkens!

 

Jeg er en ung, glad og god gutt på 18 år, men jeg sliter VELDIG med såkalt "sosial angst / fobi".

Jeg sliter med å ta kontakt med folk til vanlig, da SPESIELT jenter .

 Jeg har nå fylt 18 år og jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med jenter (utenom et par venninner som har kjæreste) og det er noe som jeg VIRKELIG ønsker å få til, men jeg klarer det IKKE :/.

Jeg skal være med på en russebuss / bil til neste år, så jeg håper at det ordner seg da, men jeg vil heller ikke leve et liv hvor jeg må ha promille for å snakke med jenter.

  Jeg føler meg SÅ UTROLIG ensom, jeg ser at flere og flere venner får seg kjærester osv og det er VELDIG sårt for min del (ikke misforstå, jeg ønsker dem ALT godt).

 Så det jeg lurer på er om noen har noen tips til hvordan jeg kan komme i kontakt med jenter på? Jeg får av og til høre at jeg er en attraktiv gutt men det klarer jeg aldri å ta TIL meg :/. men som sagt så sliter jeg VELDIG med selvtillit / selvbilde. Kan noen VÆRESÅSNILL å hjelpe meg?

Jeg VET og jeg får ofte høre at jeg er en av de snilleste personene de har møtt, så jeg gjør da noe riktig men som sagt så føler jeg meg VELDIG ensom .

 

Jeg takker og bukker for seriøse svar! <3

 

 

Heisann!

 

Jeg har vært i din situasjon tidligere, og brukte mye tid på å fundere over hvorfor jeg var så ensom og ikke kunne få meg dame. Det er ikke noe kult, spesielt når man ikke alltid føler seg trygg sosialt. Det som har hjulpet meg er følgende:

1. Å være med på sosiale aktiviteter, alt fra basketball, svømming, filmklubb, løpegruppe etc etc, hvor begge kjønn er med. Har bokstavelig talt TVUNGET meg selv til å bli med, fordi jeg vet det hjelper på sosialangst.

2. Å begynne å trene. (Fordi det hjelper på selvdisiplin og selvfølelsen.)

3. Prøv å spise litt sunt om du ikke allerede gjør det. Det hjelper også veldig på humør og selvfølelsen.

 

Du er fortsatt ung, så regner med du finner utav det. Men det er trist når man sitter midt i det.

Lykke til!