AnonymDiskusjon Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 Jeg har et barn med en utenlands muslimsk mann,vi har vært skilt i 3 år,har fått meg kjæreste nå,og eksmannen min prøver å nekte meg å la den nye kjæresten min ha noe kontakt med barnet.Eksmannen min har delt omsorg og samvær med barnet så mye han ønsker. Er det noen der ute med muslimske eksmenn som har noen råd til meg? Anonymous poster hash: b04e2...e0a Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 (endret) Eneste du kan gjøre er å snakke med ham og prøve å banke litt vett inn i hodet hans eller gå rettens vei. Han kan ikke nekte deg å la den nye kjæresten å se ungen uten et godt grunnlag, som vil være vold eller psykisk terror av noe slag. Du kan ta kontakt med barnevernet selv eller gå rettens vei for å bevise at dette ikke er noe som skader barnet, da har han ingenting han skulle ha sagt. Jeg ville ha ringt barnevernet og/ eller politiet ganske tidlig hvis han fortsetter med dette, da har du tatt insiativet og du kan forklare situasjonen først så han ikke gjør det og lyver så du har en større jobb med å "overtale" barnevern/ politi. Er han voldelig eller truende på noen måte så bør du hvertfall gjøre noe. Føler du at det er fare for at barnet skal bli kidnappet eller føler du deg truet på noen måte? Prøv å tenk på hva han er kapabel til hvis du setter ned bakbeina og ta et valg utifra det. Edit; Jeg er ikke advokat så det er jo ikke helt sikkert at jeg har rett i at han kan nekte kjæresten din å se barnet. Endret 28. september 2015 av Belphegor Lenke til kommentar
Snickers-is Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 Anbefaler deg å være tidlig ute ja. Og ikke vær for forsiktig med å ta skritt i saken. Barnevernet har en tendens til å lytte til dem som er aktive og initiativrike da det ofte viser at de bryr seg om sine barn og tar ansvar. Lenke til kommentar
Alette Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 (endret) takk for svar,jeg har hatt samtale med barnevernet om dette,de sa at det var mitt valg,og henviste meg til familiekontoret.Synes ikke det var mye hjelp å få der.Selvfølgelig vil jeg ikke være singel helt til barnet mitt blir voksen og flytter ut. Har hatt samtale på familievernkontoret også.De anbefalte meg å gå til politiet,og jeg har fått nr til de som har ansvar for familievold.Han har aldri vært voldelig,men drevet med psykisk terror og truet med vold etter bruddet. Jeg har valgt å ikke gå til politiet tidligere,og prøvd å snakke med han,men liten nytte.Vi har også vært til mekling på familievernkontoret og satt opp samværsavtale,som han ikke følger.Han har også skjelt meg ut under mekling på familievernkontoret.Nå har barnet mitt møtt kjæresten min en gang,og faren skal ha samvær i dag,så jeg blir nødt til å fortelle faren om det,er rimelig stressa. Endret 28. september 2015 av Alette Lenke til kommentar
anon12234 Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 Barnevernet har en tendens til å lytte til dem som er aktive og initiativrike da det ofte viser at de bryr seg om sine barn og tar ansvar. Barnevernet opererer innefor et svært strengt regelverk, hvor aktive noen er spiller ingen rolle for utfallet i en sak.... Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 28. september 2015 Forfatter Del Skrevet 28. september 2015 takk for svar,jeg har hatt samtale med barnevernet om dette,de sa at det var mitt valg,og henviste meg til familiekontoret.Synes ikke det var mye hjelp å få der.Selvfølgelig vil jeg ikke være singel helt til barnet mitt blir voksen og flytter ut. Har hatt samtale på familievernkontoret også.De anbefalte meg å gå til politiet,og jeg har fått nr til de som har ansvar for familievold.Han har aldri vært voldelig,men drevet med psykisk terror og truet med vold etter bruddet. Jeg har valgt å ikke gå til politiet tidligere,og prøvd å snakke med han,men liten nytte.Vi har også vært til mekling på familievernkontoret og satt opp samværsavtale,som han ikke følger.Han har også skjelt meg ut under mekling på familievernkontoret.Nå har barnet mitt møtt kjæresten min en gang,og faren skal ha samvær i dag,så jeg blir nødt til å fortelle faren om det,er rimelig stressa. Anonymous poster hash: b04e2...e0a Lenke til kommentar
Snickers-is Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 Barnevernet har en tendens til å lytte til dem som er aktive og initiativrike da det ofte viser at de bryr seg om sine barn og tar ansvar. Barnevernet opererer innefor et svært strengt regelverk, hvor aktive noen er spiller ingen rolle for utfallet i en sak.... Det er forskjell på teori og praksis. En sak for barnevernet er i all hovedsak basert på indisier. Lenke til kommentar
Snickers-is Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 Er han tilbøyelig til å holde barnet borte fra deg ved enten bortføring eller ved å ikke møte opp til overlevering? Jeg kjenner at det er min største frykt når jeg leser dette. Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 Samma om barnevernet/ familiekontoret/ politiet gjør noe i det hele tatt til å begynne med, det viktige er at de registrerer det slik at du kan vise til at du har tatt insiativ og hatt en reèl grunn til å melde fra om det skulle skje noe. Det vil si at hvis det skjer noe så ser de at du har hatt en grunn og "de burde ha gjort noe" når du meldte fra. Problemet er at det ikke er mulig for politiet eller andre å ta tak i en sak som ikke har skjedd, vi lever ikke i et samfunn som i Minority Report. Dra dit igjen og sørg for at dine bekymringer registreres i systemet, det koster dem ingenting å opprette en sak som vil ligge i dvale fra opprettelsen til det skjer noe, da har du som sagt bevis med en gang det eventuellt skulle skje noe så myndighetene vet hvor de skal begynne. Det er den som sier ifra først som blir hørt først, selv om det ikke skal ha noe å si så har det noe å si. 1 Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 28. september 2015 Del Skrevet 28. september 2015 Eneste du kan gjøre er å snakke med ham og prøve å banke litt vett inn i hodet hans eller gå rettens vei. Han kan ikke nekte deg å la den nye kjæresten å se ungen uten et godt grunnlag, I begynnelsen av et forhold er det lurt å ikke la barna ha for mye kontakt med en kjæreste, siden man ikke vet om forholdet er stabilt over tid. De ble skilt for 3 år siden og nå har hun fått seg ny kjæreste... Kan være det skjedde ganske nylig og det kan være greit å skjerme barna litt for det. Det er patetisk når barna stadig vekk må møte og si farvel til nye mødre eller fedre. Jeg lurer... hvorfor skal barna stadig treffe en kjæreste hvis de ikke skal bli samboere i nær framtid? Uansett er det aleneforelderen som bestemmer det, selv om vedkommendes avgjørelser skulle være merkelige. Og her har man altså en hissig muslimsk eksmann. Det er vel bare å fortsette med det man mener er riktig, og håpe på at han ikke velger noen ekstreme løsninger. Jeg tror ikke det er noen god ide å blande inn Bv. De kan ofte holde med den parten som egentlig har "feil". Og en melding til Bv kan godt senere beskrives som "et rop om hjelp" fra den som sendte meldingen, dersom Bv finner det for godt. En melding til Bv er en innrømmelse av at man selv ikke behersker sin familiesituasjon. Den rette etaten å kontakte i forhold til samarbeid mellom skilte foreldre, er vel familevernkontoret. Men også de kan tenkes å sende en bekymringsmelding til Bv, hvis de reagerer på et eller annet. Lenke til kommentar
Snickers-is Skrevet 29. september 2015 Del Skrevet 29. september 2015 Husk at om man kontakter familievernkontoret og de finner situasjonen uholdbar for barna vil de også ofte ta kontakt med barnevernet. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 29. september 2015 Del Skrevet 29. september 2015 Ja, som jeg nevnte. Dersom man har den verste typen eksmann (muslimsk eller ikke) kan den eneste løsningen være å flytte, i første rekke innenlands, men også utenlands. Det er vanskelig å si for oss (eller noen andre) om han eventuelt vil foreta seg noe hvis ekskona ikke adlyder ham. Høres først og fremst ut som han vil forpurre forholdet mellom henne og kjæresten, grunnet sjalusi over at en annen person skal ta over deler av papparollen. Dette er kanskje noe som er mest traumatisk for ham i begynnelsen, og som han kan venne seg til. Men som sagt, det er vanskelig for oss andre å vite hva han eventuelt kan være i stand til. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå