Elon Musk: – Om 5 år får Tesla en rekkevidde på opptil 1 200 kilometer

[_dundun_]

Du skal iallfall ha for å fortsette tullpratet full fart mens vrakene av tidligere argumenter styrter til jorden bak deg. 

Endret 1. oktober 2015 av Audun_K

[Simen1]

Har du ikke skjønt hvordan utenlandskablene først og fremst skaper balanse? Import når vi har høyere forbruk enn produksjonskapasitet. Eksport når vi har lavere forbruk enn produksjonskapasitet og nok i magasinene.

 

https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitetaar

 

I fjor ble det produsert 134 TWh. 10 TWh ble importert, 15 TWh eksportert. At kraft skyfles inn og ut via de samme kablene i løpet av året skaper balanse for både oss og våre naboland. Uten balanse får vi problemer med stabiliteten. Store områder som må svartlegges når det er underskudd og vann som renner over damkanten når vi får overskudd. Får vi ikke eksportert overskuddet vil det øke omfanget av flomskader.

 

Balanse er bra, men aller helst burde vi gått omtrent i null. Altså brukt mer energi her i landet, både i form av flere elbiler og i form av økt produksjon i industrien. Det er mer klimavennlig og samfunnsøkonomisk enn å eksportere kraften. Vi bør også jobbe videre med å redusere kraftforbruket i bygninger så det heller kan brukes til økt produksjonskapasitet i industrien.

Endret 1. oktober 2015 av Simen1

[FrihetensRegn]

Du skal iallfall ha for å fortsette tullpratet full fart mens vrakene av tidligere argumenter styrter til jorden bak deg. 

Om det er noe du er uenig i, så må du gjerne peke det ut.

[tommyb]

Jeg ser diagrammet, men er ikke helt enig i at det er de fornybare dyre kraftkildene som kuttes først. De dyreste er dyre på grunn av investeringskostnader og ikke på grunn av ressursbruk. For eksempel sparer man ikke noe på å kutte solceller, man bare reduserer hvor mye energi investeringskostnaden kan fordeles på.

 

Det må også sees i sammenheng med hvor mye hver av disse kildene monner. For eksempel spiller det liten rolle om biomasse-energien reduseres fordi den utgjør forsvinnende lite av totalen. Bølgekraft og tidevannskraft er forsvinnende små.

 

 

 

Forsåvidt et godt innlegg.

 

Det er nok tydeligst når oppskaleringen av produksjonen hemmes av reduksjon i forbruk/pris. Oljeproduksjon, kullproduksjon, nye vannkraftverk etc. vil ikke bli bygget dersom det ikke er lønnsomt. Eksisterende produksjon reduseres bare dersom det er mindre lønnsomt å produsere enn å ikke produsere, over så lang tid som en omstilling tar.

 

Men ikke-subsidierte kraftprodusenter kan bare fortsette ulønnsom drift en begrenset tid, og før jeg skrev innlegget om en eventuell elektrisk bil koblet til AtW's stikkontakt, leste jeg at de danske kraftprodusentene påpekte at de hadde svært lav lønnsomhet på vindkraft. I følge norsk wiki om vindkraft, er norsk vindkraft ikke selvstendig lønnsomt i dag: "Vindkraft er i dag avhengig av økonomisk støtte for å være økonomisk lønnsom for eier av verket". Når prisene går ned, må enten subsidieringa øke eller produksjonen legges ned.

 

Og da blir produksjonen av grønn kraft redusert, semipermanent. Anlegget blir jo værende der, og kan kanskje være lønnsomme etter bankene tar sin del av tapet. 

 

Kullkraften blir også stoppet opp dersom det er mer lønnsomt å permittere/stoppe produksjonen enn å fortsette produksjonen. I følge grafen så kan dette være aktuelt rundt 5-6 cent/kWh, mens det skjer på vindkraft på en noe høyere pris. Reelle priser er naturligvis helt forskjellige fra firma til firma. Statlige aktører, selv kommunale aktører, kan velge å ignorere lønnsomheten til en viss grad. 

 

Hele diagrammet blir vesentlig forandret når man går inn med investeringer. Store investeringer i de nyeste teknologiene vil føre til stadig synkende andel investeringskostnader - bedre og/eller billigere utstyr. Regulerer man rammene, slik som CO2-avgifter, så vil dette også forandre mye på det diagrammet. Investeringer i "grønn" energi vil gjøre grønn energi billigere over tid, og hele regnestykket blir annerledes. 

 

Poenget mitt er at kull selger som pokker lenge etter at etterspørselen går ned. Hvis vi kan få opp investeringene på grønn produksjon, vil vi få mer konkurransedyktige priser på grønn energi enn vi ser i dag. Hvis hele bilparken elektrifiseres, kan det faktisk føre til at skitten energi får en sterkere grønn konkurranse. Eller ikke. Fordi vi ser vel antydninger til at noen land snur seg til dyrere former for skitten energi, som fortsatt er billigere enn de minst modne grønne teknologiene. Trump lovpriste jo f.eks. fracking i sin kandidaturtale. 

 

Jeg tror uansett  "grønnere" energi vil bli mer konkurransedyktig i årene framover. Det vil jo snu opp/ned på problemstillinga etterhvert. 

 

Her noen tilfeldige utvalgte grafer for å være litt optimistisk: 

 

 

Endret 1. oktober 2015 av tommyb

[Salvesen.]

Fordi norsk strømproduksjon hovedsaklig er vannkraft så betyr ikke det at man får ren strøm fra stikkontakten. Norges strøm er en del av et bredere europeisk strømnett så en Tesla i Norge kan kjøre på kull like mye som den kjører på vann: http://www.aftenposten.no/okonomi/Slik-havner-skitten-strom-i-Norge-8067086.html

Hvit mange ganger skal du si dette? Og hvilken rolle spiller det? Det er fortsatt mer miljøvennlig å "fylle" elbil med strøm direkte fra kullkraftverk. Når skal du forstå dette?

[kremt]

Batteriet i Tesla model S 85 kWh koster 12 000 $ å bytte. Begge priser inkludert arbeid og alt nødvendig materiell.

 

Kilde, annet enn en 3 år gammel artikkel?

Folk med greie på bil på Tesla forum sier at Tesla har gått tilbake på dette utsagnet og ikke har planer om å tilby noe sånt.

Du kan jo f.eks ringe en norsk Tesla avdeling og få svart på hvitt priser og leveringstid på ferdig montert nytt batteri.

 

 

så det heller kan brukes til økt produksjonskapasitet i industrien.

 

Industri, i Norge?

Dette landet har en meget begrenset industri. Det meste av det er styrt avviklet i løpet av de siste tiårene.

Endret 1. oktober 2015 av kremt

[_dundun_]

Jeg forstår ikke alt dette maset om batteribytting. Det er ikke en reell problemstilling. Tesla-batterier ser ut til å vare like lenge som bilen, og når bilen er utslitt kan de fortsatt brukes til masse andre ting. Slutt å finne på problemer. 

[tommyb]

Snakker dere om det samme? 
Jeg tror ikke dere snakker om det samme. 

 

Det Musk har gått bort fra er hurtigbytte av batteri. Altså de har gått bort fra idéen om at du skal bytte batteri underveis, i stedet for å lade. Det blir en form for batterideling, der man bytter batteriet i bilen mot et annet batteri og ditt gamle batteri lades opp for å settes i den neste bilen som kommer forbi. 

 

http://www.tek.no/artikler/tesla-dropper-batteribytte-planen-sin/190392

 

Det kremt siterer Simen1 på er prisen er for å kjøpe og sette inn et nytt batteri. Prisen for å kjøpe og sette inn et nytt batteri understreker hvor dårlig ideen med hurtigbytte av batteri er, men å kjøpe og bytte et batteri kan altså gjøres dersom man ikke er fornøyd med restkapasiteten til sitt gamle batteri. Som, i følge erfaringer fra disse årene med elbiler, ikke ser ut til å skje så ofte. 

Endret 1. oktober 2015 av tommyb

[Salvesen.]

Jeg forstår ikke alt dette maset om batteribytting. Det er ikke en reell problemstilling. Tesla-batterier ser ut til å vare like lenge som bilen, og når bilen er utslitt kan de fortsatt brukes til masse andre ting. Slutt å finne på problemer. 

 

Helt enig, det begynner å bli såpass mye empiri på dette feltet nå at det ikke er vits i å diskutere lengre engang. 

[_dundun_]

"Jeg tør ikke kjøre bensinbil - hva skjer når bensintanken eksploderer"? 

 

"Den eksploderer ikke. Det har vi masse empiri på. Dette er utprøvd teknologi". 

 

"Men jeg tør ikke kjøre bensinbil - hva skjer når bensintanken plutselig eksploderer"? 

 

"... det skjer ikke"

 

"Men hva når den eksploderer?" 

 

"..."

 

Forstår ikke folk hvor dumme de høres ut når de gjentar de samme gamle tullete innsigelsene gang etter gang?

Endret 1. oktober 2015 av Audun_K

[tommyb]

Nei, det tror jeg ikke. 

[kremt]

Jeg har aldri dratt frem dette argumentet. Likevel er jeg nødt til å påpeke feil som kan forlede andre til å tro det er sant.

Som det ser ut vil batteriet sikkert vare hele levetiden, 15-20 år.

Forresten her er en tråd for de som er interessert. Prisen som nevnes er temmelig mye mer enn 12k USD.

http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,11925.0.html

[_dundun_]

Det der er en eldgammel tråd fra da Tesla kun leverte noen veldig få biler og da tilgangen på batterier var svært begrenset. Tror også det er det eneste tilfellet jeg har sett på at noen faktisk har måttet punge ut for å bytte et batteri (og jeg følger det forumet du lenker til godt, da jeg eier en Model S).

 

Om 8 år når garantien går ut er nok uansett tilgangen på refurbished deler og vrakede biler såpass god at dette som sagt er et problem som kun de som oppsøker bekymringer tenker på.

 

(Det som dog er et poeng er at mange vil bli overrasket over dele- og reparasjonspriser på Model S. Det er en premiumbil med mange fancy deler, noe helt annet enn de Passatene den for mange erstatter.)

Endret 1. oktober 2015 av Audun_K

[kremt]

Argumentet ditt er tynt og forsvarer et feilaktig sitat og en enda eldre artikkel. Kun fordi det har liten interesse for de fleste kan man ikke la løgner passere i stillhet.

Faktum er at batteritilgangen har vært problematisk for TMS og skulle de solgt et batteri hadde dette betydd en mindre bil produsert. Det ble regnet 150 tusen i overskudd per solgte TMS. Dette måtte selvsagt legges til på batteriprisen dersom batteri skulle selges.

Vi får tro de senker prisen per batteri produsert til seg selv så de kan selge flere biler. Gigafactory er vel et krav for dette.

[Simen1]

 

så det heller kan brukes til økt produksjonskapasitet i industrien.

Industri, i Norge?

Dette landet har en meget begrenset industri. Det meste av det er styrt avviklet i løpet av de siste tiårene.

Du klippet bort en relevant link fra innlegget mitt. Hvis du hadde klikket på den ville du sett at 43,4% av norsk el-forbruk går til industrien, i hovedsak smelteverk. Det er den største samleposten på forbrukssiden. Det er stor klimagevinst i å øke denne industrien samt stor samfunnsøkonomisk gevinst. Massevis av nye arbeidsplasser og penger inn i både næringsliv og stat.

Endret 1. oktober 2015 av Simen1

[kremt]

Stor klimagevinst i å øke industri, på hvilken måte?

Strengt talt er det jo ikke noe annet enn sponsing, gi bort strøm til digre forbrukere sikkert under 5 øre per kwh med nettleie og alt.

Det er nå en måte å holde liv i landet på. Den 43 % din inneholder nok ganske mye mer enn kun kraftkrevende industri som du sier.

Jeg vet jo selv at aluminiumsverket på Sunndalsøra alene sluker like mye som en by med 200 tusen innbyggere.

Ville det ikke vært bedre klimagevinst å selge kraften til Europa da de kunne brukt mindre kullkraft?

Jeg sier ikke vi bør gjøre det, er kun en tanke.

[Simen1]

Ja, stor klimagevinst på å øke norsk industri på bekostning av utenlandsk tilsvarende industri. Det skyldes at norske smelteverk er verdens mest klimavennlige og miljøvennlige smelteverk. Mye bedre enn smelteverk som fyres med vannkraft enn smelteverk som fyres med kullkraftverk.

 

Nei, det er ikke kraftsponsing nå for tida. Det er 20+ år siden. Kraftbransjen er privatisert og skal ha sin pris for kraften. Stabile storkunder får riktignok "kvantumsrabatt" og "stabilitetsrabatt" men de er ikke sponset.

 

Den økonomiske konsekvensen av å eksportere kraft er at prisene blir "Europeisert" både for privatkunder, alle offentlige og tjeneste-bedrifter, samt industrien. Hele Norge vil oppleve høyere kraftpriser og få dårligere konkurransekraft for å selge noen skarve TWh i året. Vi trenger import/eksport for balansens del, ikke for krafteksportens del. Ja, uten subsidier er minimering av eksporten en måte å holde liv i landet på. Ikke bare kraftkrevende industri men hele landet.

 

De 43,4% er hovedsaklig smelteverk. De største av de mindre postene er raffinerier (gasseksport fra Mongstad), bergverksindustri og kjemisk industri. Smelteverket på Sunndalsøra er bare ett av flere titalls smelteverk i landet. Riktignok en av de største. Jeg er usikker på om det på Karmøy er større nå eller blir større med utbyggingen som er i gang. Ellers er vi store på både silisiumlegeringer og manganlegeringer. Litt stål, titan og sink har vi også.

 

Se det gjerne i et historisk perspektiv. 1600-1900 var det tørrfisken vi levde av å eksportere. Så kom smelteverksindustrien på toppen i 1900-1980. Så kom oljen på toppen av det igjen. Oljen er i et langt perspektiv forbigående, men smelteverk og fisk består som store eksportartikler og inntektskilder til landet.

[hekomo]

 

Finnes mange gode grunner til å velge noe annet enn Tesla. Rekkevidde er ikke en av dem for de aller fleste.

Joda. Greit nok at du kan ta deg fra Oslo til Stockholm uten problemer. Men hvordan lader du når du vel er kommet deg til Stockholm? Er langt ifra alle hotell som tilbyr lademuligheter, å hva hvis du ska bo hos en kompis som bor i leilighet å du må parkere nede på gata?

 

Tesla er fortsatt en gadget bil som sikkert fungerer flott for folk som bor i hus med garage og bruker bilen fra og til jobben hver dag i steden for å ta sykkelen.

 

Ikke noe feil med det. Jeg kunne godt tenkt meg en tesla som andre bil. Men det som gjoer meg mest tvilsom til tesla at den er oppkoblet mot internet.

 

Du mener at det ikke finnes et eneste sted å lade på i eller rundt Stockholm?

[dnthalhuk]

Dette med ekstrem rekkevidde og ladeangst er noe folk som ikke har elbil maser om, ikke et tema for oss som bruker bilene daglig.

 

 

 

Jeg har kjørt veldig mye Nissan Leaf i jobbsammenheng i Oslo, og nedover Østfold og Vesfold. Så fremt hurtigladerne er der og fungerer er ikke rekkeviddeangst et tea. Men per idag må fortsatt alle turer over 200 km t/r planlegges nøye, og man må alltid ha en plan B i tilfelle plan A (en hurtiglader ute av drift) feiler.

 

Tror nok hverdagen er annerledes med Tesla. Men for folke elbilene er batteriet fortsatt for lite, og hurtigladern for få.

[Salvesen.]

 

Dette med ekstrem rekkevidde og ladeangst er noe folk som ikke har elbil maser om, ikke et tema for oss som bruker bilene daglig.

 

 

Jeg har kjørt veldig mye Nissan Leaf i jobbsammenheng i Oslo, og nedover Østfold og Vesfold. Så fremt hurtigladerne er der og fungerer er ikke rekkeviddeangst et tea. Men per idag må fortsatt alle turer over 200 km t/r planlegges nøye, og man må alltid ha en plan B i tilfelle plan A (en hurtiglader ute av drift) feiler.

 

Tror nok hverdagen er annerledes med Tesla. Men for folke elbilene er batteriet fortsatt for lite, og hurtigladern for få.

 

 

Det er da ikke nissan leaf som diskuteres her, disse bilene er helt klart en nr 2 bil og må brukes deretter, Tesla derimot kan fint brukes som hovedbil(tenker da på største batteripakke).