Hvorfor dette hatet mot barn? Spesielt av foreldrene..

[Capitalist/Minimalist]

 

(...)

For øvrig takk for analysen din av meg. Den er helt feil

 

Hvis analysen hans var feil virker det til at du har en del problemer med å kommunisere hvordan du er, kan det være at du har dette problemet i det virkelige liv også?

 

Her i tråden fremstår du veldig som en overbeskyttende besserwisser, og hvis dette også er hvordan du fremstår i det virkelige liv kan det være roten til mye av kritikken som kommer din vei.

 

 

På hvilken måte fremstår jeg som overbeskyttende? Bare undrer..for vi har nemlig policy på at vi lar ham gjøre svært mange ting som andre er forsiktige med. Han satt f.eks uten beskyttelse i triptrappstolen månedsvis før andre barn, lar ham klatre, falle osv.

 

 

Etter å ha lest svarene dine så lurer jeg på hva du egentlig er ute etter?

Provosere?

Utblåsning?

 

Jeg tviler faktisk på at du ønsker å høre på andre , i alle fall ser det ut som ethvert synspunkt som ikke er på bølgelengde med deg er galt. Ja ja, du om det.

 

At du avrunder med "Ellers så må jeg bare si at jeg synes mye av det du svarte meg var litt tannløst og fluktig. Ta i litt! Kom med meningene dine. Det høres ut som om du bare kopierer tanker fra diverse pappablogger og familieogbarn-magasiner. " viser jo litt akkurat dette.

 

Jeg leser per dags dato 0 , nada , niet av slike magasiner eller blogger , kan ikke si at de har gitt meg så veldig mye , jeg jobber derimot med barn og familier i aldersgruppen 0 - 3 år og selv om jeg ikke alltid kan gi det beste rådet så prøver jeg å sørge for at foreldrene får noe å jobbe med videre.

 

Som jeg sa innledningsvis så er det viktig å prøve å se ting fra andre synspunkter , ingen av oss er perfekte og vi kan ofte ta feil , det er derfor jeg ønsker å påpeke at selv om det Norske skolesystemet har mangler så trenger det ikke å betty at det blir feil å la barnet ditt gå på en Norsk skole. Vi selv kan jo bidra med å supplere med ting som barna ikke lærer der.

 

Sånn sett så er det jo noen som vurderer kunnskapen man kan lære seg  hos speideren som viktige , andre mener at det å lære å tjene enorme mengder penger er viktig , andre har helt andre verdier som de mener kommer først. Men til syvende og sist så føler jeg at det er barnet selv som må finne ut hva det brenner for, nettopp for at det skal få det fint i fremtiden...

 

Men, med dette så kaster jeg meg ut av diskusjonen , føler faktisk at jeg ikke har noe jeg kan bidra med for din del.

 

Fikk ingenting ut av dette heller..jeg beklager altså. Det virker bare generisk..

 

 

 

Det første barnet får alltid mer oppmerksomhet og beskyttelse, foreldrene er usikre og velger alltid å ta den sikreste veien 100% av tiden. Når tid har gått og du ser at ALLE barna klarer seg akkurat like godt og ender opp som både like bra og bedre enn dine på mange områder selv om dem i følge deg har hatt en "grusom start på livet" fordi dem ikke måtte gå med hjelm de første 4 årene av sitt liv så vil du skjønne at det går greit å ikke stå på hodet over barnet sitt hele tiden og barn nr. 2 og 3 vil du lære å være mer avslappet ovenfor. Det at du ikke evner å se for deg en slik prosess forteller meg at du har svært lite selvinnsikt og evner ikke å reflektere over din egen situasjon. Slike mennesker føler seg ofte angrepet og lever store deler av livet sitt i forsvarsposisjon og føler dem har mange mennesker som mener dårlige ting om seg..... ikke et godt følelsesmessig utgangspunkt for et barn å vokse opp i. 

 

Nja..Jeg synes faktisk ikke det går så bra med folk jeg? Men det er mulig jeg setter høyere mål både til meg selv og mine. Joda, folk klarer seg. Men folk (inkludert meg selv) sliter med angst, depresjon, lav selvtlitt. Folk begrenser seg selv til kjedelige monotone jobber, og de lever snevre og stressende liv hvor det å ta bilde av situasjonen er viktigere enn å nyte den. 

 

Jeg er nemlig ikke så sikker på at det går like bra med alle her i verden. Jeg synes de aller fleste ender opp som ganske så mediokre mennesker, både intellektuelt og spirituelt. Lave ambisjoner, null entreprenørskap, null evne til å tenke stort. Det gjelder ikke alle såklart, men de aller fleste er ekstremt konforme. 

 

Vi står på ingen måte på hodet for ungen. Tvert i mot, så er han meget selvstendig og selvdreven i forhold til alle andre 2-åringer jeg har møtt. Hvorfor det? 

 

For øvrig takk for analysen din av meg. Den er helt feil

 

jeg skjønner veldig godt at du føler deg kritisert og angrepet av alle rundt deg TS. Du virker for meg å være en person som har svært vanskelig for å samarbeide med andre, du har problemer med at du mener barnehagen er dårlig for ditt barn noe som i seg selv er helt hinnsides å mene, du vil ikke høre på noen eller noe. Du vet best og du har funnet på en hel masse konsekvenser som du ikke har noe grunnlag til å komme med, snakker om emosjonelle skader hvis du gjør ditt og datt.... alt blir bare spekulasjon men det evner du ikke å se selv... det må være slitsomt å leve slik. Nettopp på grunn av dette så kan jeg bekrefte ovenfor deg at du er mislikt, jeg misliker slike folk, jeg kjenner mange som gjør det og sannsynligvis er dine mistanker ovenfor venner og familie som subtilt kritiserer deg sanne..... du har alene rett og alle andre har feil. Du lever i en forsvarsboble og ingen andre får påvirke hva som er riktig i ditt hode. 

 

 

Hvor sier jeg at barnehagen er dårlig for barnet? 

 

Jeg tror barn får emsjonelle skader når foreldrene ikke ønsker barnets beste, ja..når mener du man får emosjonelle skader? Barn er så hardføre at litt misbruk går bra? Det går sikkert bra - som i at de overlever. Men med tanke på andelen mennesker med angst, depresjoner, selvhat osv i dag, så tror jeg barndommen og oppveksten har endel å si.

 

Jeg er alene og andre har feil...det var det du fikk ut av HI? Tror kanskje du burde lese igjen, og så prøve å ikke være så hissig og hatefull denne gangen. Hva var det med HI som provoserer deg så voldsomt egentlig? 

[anon12234]

 

 

Hvor sier jeg at barnehagen er dårlig for barnet? 

 

Jeg tror barn får emsjonelle skader når foreldrene ikke ønsker barnets beste, ja..når mener du man får emosjonelle skader? Barn er så hardføre at litt misbruk går bra? Det går sikkert bra - som i at de overlever. Men med tanke på andelen mennesker med angst, depresjoner, selvhat osv i dag, så tror jeg barndommen og oppveksten har endel å si.

 

Jeg er alene og andre har feil...det var det du fikk ut av HI? Tror kanskje du burde lese igjen, og så prøve å ikke være så hissig og hatefull denne gangen. Hva var det med HI som provoserer deg så voldsomt egentlig? 

 

Faktisk ikke provosert i det hele tatt, har ikke barn selv enda så problemstillingen din og tema i tråden er en verden jeg ikke har noe som helst peiling på. Jeg bare hører ikke til i din gjeng hvis du skjønner hva jeg mener.... den dagen jeg har barn i barnehagen er jeg nok av dem som synes dere er litt hysteriske osv.... 

[Capitalist/Minimalist]

Jeg lurer på hva det er jeg skrev som gjør at du tenker jeg er hysterisk? For jeg mener ganske bestemt at vi er det omvendte av hysteriske  

 

Det er jo du som har valgt å kaste deg ut i en diskusjon som du har null forutsetning for å kunne noe om - som du selv sier..så hva med å kanskje utvise litt ydmykhet og takt? Eller er du bare ute etter å "ta" en som ikke har noen problemer med å kalle seg kapitalist og som åpenbart lever litt annerledes enn du kanskje gjør?

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødvendig å sitere innlegget over

[anon12234]

Har ikke ofret brukernavnet ditt en eneste tanke hittil.... men nå høres du litt paranoid ut. At vi lever forskjellige liv kan jeg med 99,9% sannsynlighet garantere deg 

 

Å "ta" folk er ikke min stil... jeg simpelt forbeholder meg retten til å la vær å inkludere enkelte mennesker i mitt liv.

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødvendig å sitere innlegget over

[Malvado]

 

Fikk ingenting ut av dette heller..jeg beklager altså. Det virker bare generisk..

 

 

Greit , enkle ord som du forstår : Du er på bærtur , jo fortere du forstår dette og prøver å se ting fra andre perspektiv enn ditt eget jo bedre for barnet.

 

Men slik du fremstår etter å ha svart flere andre deltakere i denne tråden så må jeg nesten si at jeg tviler på at du har barn selv , det føles mer ut som du er ute etter å diskutere en "problemstilling" som ikke er reel for deg og jeg må faktisk si at jeg ikke kan se for meg at du virkelig har barn selv.

 

Om jeg tar feil håper jeg virkelig at du kan ta deg tid til å prøve å se ting fra flere perspektiv og ikke henge deg opp helt i dine egne meninger...

[Capitalist/Minimalist]

Fantastisk lavmåls personangrep

 

Jeg har barn jo, som jeg har nevnt innledningsvis. Hvorfor er dette vanskelig for deg å se for seg? Nysgjerrig.

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødvendig å sitere innlegget over

[Gjest Bruker-95147]

Får man lov å si at på litt avstand ser dette ut som en typisk "storm i vannglass" sak ..

 

Er litt sånn eim av "mandig hysterisk" over catfighten ..

Endret 29. september 2015 av Bruker-95147

[Malvado]

 

Fantastisk lavmåls personangrep

 

Jeg har barn jo, som jeg har nevnt innledningsvis. Hvorfor er dette vanskelig for deg å se for seg? Nysgjerrig. 

 

 

Nei , jeg påpeker at formen din for diskusjon gjør at man stiller seg spørsmål om hva målet ditt er , det svaret jeg har quotet bekrefter jo dette da du er mer ute etter å gå på person enn å faktisk diskutere rundt barnet ditt.

 

Eksempelvis : "Det er jo du som har valgt å kaste deg ut i en diskusjon som du har null forutsetning for å kunne noe om"

"For øvrig takk for analysen din av meg. Den er helt feil  :)"

 

Når du først er inne på å diskutere noe i nærheten av det som er relevant for "barnet" så går du automatisk over på at du har rett og at alle andre har feil , det ser ikke ut som du engang ønsker å høre på andre sine synspunkt. 

 

Om formålet ditt er barnets beste er det vel på tide å få diskusjonen tilbake til de valgene du ønsker å ta og ikke minst vise at du ønsker å høre andre sine meninger om det , hvis ikke kan vi vel si at du kun ønsker en utblåsning og ikke lytte til andre.

[pakini]

Hvordan vet du at han er tryggest? Som mor til 4 vet jeg at barn er ulike... Så nestemann dere får kan være rake motsetning.... 

 

At ditt barn har det så mye bedre pga dere ikke vil ha barnvakt enda er no tull! Her har jeg som mor vært ute med venninder når barnet er 8uker, og vært hjemme med far! Hverken far eller barn har vondt av det...

 

Og du kan aldri gi barnet ditt for mye kjærlighet  

[Capitalist/Minimalist]

Hvordan vet du at han er tryggest? Som mor til 4 vet jeg at barn er ulike... Så nestemann dere får kan være rake motsetning.... 

 

At ditt barn har det så mye bedre pga dere ikke vil ha barnvakt enda er no tull! Her har jeg som mor vært ute med venninder når barnet er 8uker, og vært hjemme med far! Hverken far eller barn har vondt av det...

 

Og du kan aldri gi barnet ditt for mye kjærlighet

 

Tidenes selvmotsigelse

 

Du tror en pappa er nok for et barn på 8 uker? Wow..feministene har virkelig fått deg hjernevasket. 

Når barnet er 7-8 mnd så kunne du kanskje dratt ut å flotta deg med veninnene dine. Fram til da er et barn 100% avhengig av mor. 

 

Les litt om tilknytning og omsorg. Ditt barn komme til å få mén om du fortsetter å skulle "realisere" deg selv på bekostning av barnet ditt.

[Herr Brun]

Åja, så dette handler egentlig ikke om samfunnets "hat mot barn", men om din misogynisme og ditt feministhat. Sjokkerende.

[Corp Por]

Sikkert mange som ikke skjønner hva i alle dager jeg babler om, og noen vil sikkert føle seg støtt av argumentene mine. Og det er sikkert litt "all over the place" og delvis usammenhengende, men la oss prøve..

 

Som relativt nybakt far som gikk igjennom veldig mye under fødsel så er vi antakelig litt preget av det hele, og har derfor naturlig nok vært veldig beskyttende mot vår baby. Det føltes helt naturlig å ikke la ham skrike seg i søvn, ikke slenge han bort til bestemor og dra på resturant alene etter 3 mnd. Det føltes helt naturlig for min kone å amme lenge, og det føltes helt naturlig å leve et mer nøkternt liv hvor vi begge kuttet ned på arbeid vekke fra heimen slik at vi kunne være mer sammen som familie. Vi ønsker det beste for barnet - alltid, ønsker at han skal lære skikkelige ting. Vi ser på den utdannelsen man får på barneskolen og ungdssomskole og vidregående som alt for dårlig. Når venner sier at det er "åh så fantastisk med barnehage som kan oppdra barna for en" så tenker vi "herregud så skrudd du er din onde dukke" Riktignok har vi barnet 80% i barnehage fordi vi ikke lenger lever i et samfunn hvor noe annet er naturlig eller mulig, så vi har valgt det værste av to onder slik vi ser det.

 

Samtidig blir jeg provosert av en "liksom-polariserte" debatten omkring barn og oppdragelse. På den ene siden har du folk som hun der "ikke-perfekt-tjukkas" morra, og på den andre siden har du alle disse onde dukkene med rosa barnerom og brødskiver hvor tomatene er øyne og agurken er munn. Men for meg representerer jo disse to "ytterpunktene" egentlig bare det samme rælet. To mennesker som er enten for late eller for dumme til å virkelig bry seg.

 

Har også merket det i familien og blandt venner, hvordan det antydes at vi er "for glad" i barnet vårt. Selv om det er helt åpenbart at vårt barn er det tryggeste. Han er utforskende, eksperimentiell, uredd, utrolig flink for alderen, og enormt motorisk. Likevel burde han liksom "slenges rundt mer" "unger tåler så mye" ..jaha? Så da skal man emosjonelt plage dem da? Slik som de aller fleste foreldre gjør, og dermed får barn som i ungdomsalder eller voksen alder får angst, depresjoner, dårlige forhold til foreldrene sine, ikke kjenner seg selv, ikke fått gode råd og retningslinjer av foreldrene sine og derfor drifter meningsløst rundt i 20-årene..

 

Vi burde visstnok også ikke vise ham så mye kjærlighet. Nei..for det er negativt på hvilken måte undrer jeg. Skal vi mishandle ham litt emosjonelt? Bare litt? Du tror ikke at livet generelt kommer til å by på så mye emosjonel mishandling at han ikke trenger det fra sine foreldre også?

 

Vi burde også tenke mer på oss selv! Det å få barn skal visstnok ikke forandre på livene våre. Barnet må vike for foreldrenes utfoldelse og selvrealiseringer.

 

Samtidig så er det ikke hvilke som helst selvrealiseringer vi får lov til å drømme om! For jeg og min kone driver business. Og hjemme hos oss er det et salig kaos. Enkelte dager er vi begge hjemme, enten sammen med ungen, eller at han er i barnehage og vi jobber. Men det er ikke slik selvrealisering min familie og våre venner mener! Neeei..huff a meg, slik ondskap det er å drive med personlig utvikling, salg, markedsføring, ha suksess på en annen måte enn ansienitetsøkning i den kommunale jobben. Nei, de mener selvrealisering i form av å dra på shopping, spise ute, kjøpe større hus, og gud vet hva.

 

Det er i hvert fall ikke lov å være et hard arbeidende, pliktoppfyllende, disiplinert og utviklende menneske. Hvilken styggdom det er å forandre seg! Huff! Vi vil at dere skal være like tragiske som oss!

 

Så mens man i media diskuterer om det best å spise røde eller gule poteter (altså rosabloggeren vs feit-lat-uperfektmamma), altså to av sammen alen. Så synes jeg fokuset heller burde vært på at det faktisk finnes en del av oss som ønsker barnets beste.

 

Vi er ikke overbeskyttende, heller tvert i mot..han får sitte og slenge i stolen der andre på hans alder sitter spenna fast. Vi tar heller grinete kvelder istedenfor å legge ham i en sånn tvangstrøye slik at vi får et lydig barn med emosjonelle skader. Vi tar oss en rolig spasetur i skogen sammen hele familien framfor å vaske gulv og poste på facebook. Vi lever sammen framfor å vise oss fram.

Nå har ikke jeg lest alle postene her nøye. Skumma igjennom mange av svara. Ville bare kommentere at vi har heller ikke tillit til skolen og håper at vi kan få privatskole til vår sånn at systemet ikke får knust selvtilliten hans og produsere enda en taper

 

Er også enig med tanke på at jeg ikke tror et barn kan få nok kjærlighet og nærhet sålenge det også blir satt krav og rom til mestring. Vi er sosiale dyr og all sosial nærhet er bra. Med det sagt stiller vi oss positive til barnehage da vi tror at det er veldig bra for et barn å sosialisere seg tidlig. Lære seg tidlig de egenskapene man trenger for å fungere godt i en flokk

- sålenge det er privat barnehage, da. Jeg har null tillit til kommunalt ansatte og mangel på ansvar der.

 

Jeg er overbevist om at barn som er hjemme med mor for lenge vil ha større risiko for å utvikle asosiale tendeser og senere i livet kunne føle seg utstøtt på grunn av en manglende evne til å finne sin tilhørighet i en flokk/samfunnet.

[Capitalist/Minimalist]

Nå har ikke jeg lest alle postene her nøye. Skumma igjennom mange av svara. Ville bare kommentere at vi har heller ikke tillit til skolen og håper at vi kan få privatskole til vår sånn at systemet ikke får knust selvtilliten hans og produsere enda en taper

 

Er også enig med tanke på at jeg ikke tror et barn kan få nok kjærlighet og nærhet sålenge det også blir satt krav og rom til mestring. Vi er sosiale dyr og all sosial nærhet er bra. Med det sagt stiller vi oss positive til barnehage da vi tror at det er veldig bra for et barn å sosialisere seg tidlig. Lære seg tidlig de egenskapene man trenger for å fungere godt i en flokk

- sålenge det er privat barnehage, da. Jeg har null tillit til kommunalt ansatte og mangel på ansvar der.

 

Jeg er overbevist om at barn som er hjemme med mor for lenge vil ha større risiko for å utvikle asosiale tendeser og senere i livet kunne føle seg utstøtt på grunn av en manglende evne til å finne sin tilhørighet i en flokk/samfunnet.

 

Takk for et reflektert ikke-hatefult svar

Endret 3. oktober 2015 av Hårek
Unødvendig å sitere innlegget over

[pakini]

 

Hvordan vet du at han er tryggest? Som mor til 4 vet jeg at barn er ulike... Så nestemann dere får kan være rake motsetning.... 

 

At ditt barn har det så mye bedre pga dere ikke vil ha barnvakt enda er no tull! Her har jeg som mor vært ute med venninder når barnet er 8uker, og vært hjemme med far! Hverken far eller barn har vondt av det...

 

Og du kan aldri gi barnet ditt for mye kjærlighet

 

Tidenes selvmotsigelse

 

Du tror en pappa er nok for et barn på 8 uker? Wow..feministene har virkelig fått deg hjernevasket. 

Når barnet er 7-8 mnd så kunne du kanskje dratt ut å flotta deg med veninnene dine. Fram til da er et barn 100% avhengig av mor. 

 

Les litt om tilknytning og omsorg. Ditt barn komme til å få mén om du fortsetter å skulle "realisere" deg selv på bekostning av barnet ditt.

 

Et barn er ikke 100% avhengi av mor nei! Våkn opp!!