Når familielivet ikke passer...

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en mann på 30 som ble sammen med ei jente for 2 1/2 år siden og vi ble med en gang utrolig glade i hverandre. Vi er like, begge to er livsnytere og glade i å reise og kose oss. Vi så for oss å leve livet sammen i mange år på denne måten.

 

Så skjedde det et "uhell" ved at hun ble gravid etter at vi hadde vært sammen i bare ett år...dermed var det slutt på det frie livet som vi så for oss.

Hun syns det hele er supert og vil gjerne ha flere barn, mens jeg bare savner friheten og syns egentlig at jeg har fått bekreftet en tanke jeg har hatt om jeg aldri ville ha barn.

 

På grunn av dette har jeg bestilt time til sterilisering, dette syns hu var helsprøtt og det har ført til mye krangling.

Hun mener at vi ikke har noe sammen å gjøre hvis vi ikke er enige om hvor mange barn vi skal ha...men jeg vet med meg selv at jeg ikke vil ha fler!

 

Jeg er jo så glade både i jenta mi og den lille jenta vi fikk, men jeg vil ikke få flere barn bare for å gjøre det heller...

Noe sier meg at jeg kommer til å angre på det, siden familielivet ikke ser ut til å passe meg.

 

Er her flere som har vært i en lignende situasjon?

 

Anonymous poster hash: 7eb35...bd8

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg har lest flere tråder her på diskusjon.no der de skriver ala det samme som deg. Har du prøvd å reflektert over situasjonen, i stedet for å bare sette en konklusjon på at "nei, faen, familieliv... det er ikke noe for meg".

 

Tenk på datteren din. Hun har gitt deg mye glede, hun er der for deg hele tiden, og hun ser opp til deg. Det er ditt verk, det er du som har laget henne, og det er du som skal lære henne hvordan livet fungerer. Om noen år reiser dere på sydenturer, Danmark-turer, Sverige-turer. Mange fine opplevelser!

 

Ett barn til vil gjøre det enda morsomme for datteren din, da hun "endelig" kan bli storesøster. Det er så mye glede i dette at å sterilisere seg vil jeg fort tenke du kommer til å angre på.

Anonymous poster hash: eef51...c50

[Chroma]

Jenten deres er vel ikke så gammel enda?

Kanskje følelsene dine endrer seg?

Hvis ikke er det ditt valg og ingen bør få flere barn for den andres skyld eller fordi en føler seg presset til det.

Det er en ærlig sak at du ikke så for deg å bli en familiefar,

[€uropa]

Det er helt greit å bestemme at du ikke ønsker flere barn. Men for husfredens skyld burde du kanskje kunngjort saken på en annen måte, før du bestilte sterilisering.

[00034343]

Tror ikke det var noe uhell at dere fikk barn siden hun krangler på at du vil sterilisere deg.

[Civilix]

Tror ikke det var noe uhell at dere fikk barn siden hun krangler på at du vil sterilisere deg.

 

Ikke uhell men idioti fra trådstarter, hvis man ikke beskytter seg er det ingen andre man kan skylde på. En mann på 30 burde vite nok til å ikke komme i en slik situasjon.

[AnonymDiskusjon]

Ta tiden til hjelp. Et barn på 1.5 krever mye, og skrenker inn friheten betraktelig. Jeg ble ikke ordentlig tilfreds med tanken på å være far før sønnen min var rundt 3-4 år gammel og vi kunne begynne å gjøre ting sammen. Nå er han snart 5 og det blir bare bedre og bedre. Fra å føle meg fanget med en hjelpesløs klump som hverken kunne opp eller ned på seg selv gjør vi masse rart sammen som vi begge trives med. Med alderen er det også lettere å få barnevakt, men viktigst er at det blir lettere å inkludere barnet i flere aktiviteter som passer for både barn og foreldre. Til neste år har jeg planlagt vår første utenlandsreise sammen og gleder meg stort. For tre-fiåre år siden satt jeg med nøyaktig de samme tankene og var på nippet til å gå fra dama og si fra meg hele foreldreretten... Så ting kan snu.

Anonymous poster hash: 12920...658

[Fenrisúlfr]

Husk å legge igjen en boks i spermbanken, hvis du har lyst på flere barn om du steriliserer deg

[nightowl]

[...] Så skjedde det et "uhell" ved at hun ble gravid [...] Hun syns det hele er supert og vil gjerne ha flere barn [...] På grunn av dette har jeg bestilt time til sterilisering, dette syns hu var helsprøtt og det har ført til mye krangling [...] 

 

Hørt om sånt før. Nemlig kvinnemennesker som sier de ikke vil ha barn, også oppstår det slike "uhell"...

 

Til nærmere sånne kvinnfolk kommer overgangsalderen til mer usikkert blir det. De kan ombestemme seg over natta.

 

Voldsomme generaliseringer her selvsagt, det gjelder sikkert ikke alle.

 

EDIT: Jeg har ikke vært i lignende situasjon, og jeg aner ikke hva som er riktig for deg. Men hvorfor ikke gi det litt tid?

Endret 16. oktober 2015 av nightowl

[vidarkri]

Mann 47 her med 2 barn på 9 og 11. Du får igjen mye av friheten din etterhvert. Det er de første 5-6 årene som er slitsomme. Og siden du allerede har 1 unge så er løpet kjørt uansett. Det kommer du deg ikke ut av.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er i nesten samme båt som deg. Nesten samme alder som deg, og nesten samme alder på barnet.

 

Jeg hadde ikke noen trang til å bli far, mens kona hadde lyst på barn. Å siden jeg ikke var imot tanken på å bli fra fikk vi en datter for 2 år siden, kontra ditt tilfellet så var hun selvfølgelig planlagt.

 

Jeg og kona reiser også mye, noe vi har forsatt å gjøre etter vi fikk barn. Jeg har slått meg til ro med at vi bare skal ha ett barn, og har vurdert sterilisering. Mens konen ikke har slått seg til ro med tanken. Så kompromisset er nå at jeg avventer med sterilisering, og hun har spiral i stedet.

 

Men kona har innsett dersom vi får flere barn vil det sterkt begrense mulighetene til å reise i fremtiden.

Og hun heller mot tanken med å kun ha ett barn. 

 

Men hvorfor må du kjøre noe som kanskje ikke er reversibelt nå? Når du har mulighet til å få midlertidige løsninger som er veldig gode? Noe sier meg at du er litt umoden siden du klarte å få ett barn uten å ønske deg det. Kanskje du modner noe de neste årene og bestemmer deg for at det kanskje ikke hadde vert feil med ett lite sjarmtroll til?

 

 

Anonymous poster hash: be736...1a4