Ufør, startlån hos kommunen, erfaringer?

[AnonymDiskusjon]

Er det noen uføre her som har klart å skaffe seg egen bolig gjennom startlån hos kommunen?

 

Etter flere problemfylte år så ble jeg "endelig" 100% ufør i 2014. Jeg sier "endelig" fordi det er absolutt ingen seier, men heller et slags godtatt nederlag og likevel en bedre tilværelse enn årene under utredning. Uansett så kan det kanskje være mulig å bygge videre på det, i retning noe positvt.

 

Og det er der bolig kommer inn. Jeg er godt inne i 20-årene og livet har stort sett bestått av mislykket skolegang og behandling/utredning. De siste 5 årene har jeg bodd i en kommunal leilighet og det har blitt ganske åpenbart med årene at de nå egentlig ønsker meg ut herfra, da de minner meg stadig på at man egentlig ikke skal bo her så lenge. Og det er egentlig helt greit fordi jeg mistrives her likevel. Leilighetene er fine og var nye da jeg flyttet inn, men det er en blokk/lavblokk på 3 etasjer, og alle leilighetene er kommunale leiligheter. Det merkes på naboene og dessverre så gjelder ikke vanlige husregler her. Å klage på en nabo resulterer i en påminnelse av husregler og ikke noe mer, så i praksis er det fritt fram. Og det merkes for å si det sånn. Det er aldri ro å få og det er regelrett slitsomt å bo her. Det er også litt kjipt å tenke på at på de 5 årene jeg har bodd her så har jeg brukt over en halv million på husleie og strøm. Det er penger jeg helst ville brukt på egen bolig.

 

Og det leder meg til spørsmålet mitt. Er det noen med kunnskap og erfaring med startlån i husbanken? Jeg er som sagt ufør og økonomien er derfor sterkt begrenset, men med bostøtte så klarer jeg likevel å håndtere husleie og strøm på over 9 000 per måned, så jeg burde jo ha visse muligheter til å håndtere et lån på en viss størrelse. Jeg er også gjeldsfri og har god kontroll på egen økonomi. Dere andre uføre med egen bolig. Hvilken vei gikk dere for å oppnå dette? Hva endte dere opp med? Var det verdt det?

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f

[Weeb91]

Har ikke erfaring med dette selv, men en av mine nærmeste venner var /er i samme situasjon. han nærmer seg 30 nå, og 100% ufør. Det er snart 4 år siden han kjøpte sin bolig. Han fikk startlån gjennom kommunen sin. Jeg er litt usikker på fremgangsmåten, også mulig han tok sikkerhet i bolig gjennom sin far. litt usikker på akkurat dette.

 

Jeg anbefaler at du tar kontakt med kommunen og forhører deg. legg frem situasjonen, og forklar hvordan det er. Viss du kan dokumentere at du klarer å håndtere økonomien din, så tror jeg du skal klare å få et lån, kanskje ikke til et hus, men en leilighet i allefall.

 

Lykke til! håper det var til litt hjelp

[AnonymDiskusjon]

Greit å høre at noen har lykkes med det i hvert fall. Det gir meg håp om at det er mulig å få til noe   Og heldigvis så har jeg ikke noe lyst på eget hus. Eneste fordelen med det er at det er stille, men alt det andre er ikke noe som frister. Sånn sett tror jeg det skal være mulig å få til noe.

 

Men vet du sånn ca hvor mye han fikk i lån? Det varierer vel kanskje fra kommune til kommune med tanke på prisene der.

 

Og bare for å få det klart. Som ufør uten noe særlig egenkapital så er det vel ikke noe vits å søke lån i banken?

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f

[Dapp47]

 

Greit å høre at noen har lykkes med det i hvert fall. Det gir meg håp om at det er mulig å få til noe   Og heldigvis så har jeg ikke noe lyst på eget hus. Eneste fordelen med det er at det er stille, men alt det andre er ikke noe som frister. Sånn sett tror jeg det skal være mulig å få til noe.

 

Men vet du sånn ca hvor mye han fikk i lån? Det varierer vel kanskje fra kommune til kommune med tanke på prisene der.

 

Og bare for å få det klart. Som ufør uten noe særlig egenkapital så er det vel ikke noe vits å søke lån i banken?

 

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f

 

 

Har du kausjonist vil dette hjelpe mye. Ellers er det jo 15% EK krav. Bankene pleier vel å regne ca 4x årslønn i boliglån. 

[The Avatar]

Det skader sjølvsagt ikkje å sjekke med banken. Om du får kausjonist eller hjelp til eigenkapitalen så er det ikkje umogleg at du får lån. Det kan også være at du må ha eit lite banklån i tillegg til startlånet for å få kjøpt ein skikkelig bolig.

 

Når det gjeld størrelsen på startlåna så vil det variere frå kommune til kommune. I litt mindre kommuner der det ikkje er så stort press på boligmarkedet så kan du få nok lån til å kjøpe ein nøktern bolig som dekker dine viktigaste behov. I dei større bykommunane så seier dei vell rett ut at startlånet berre er eit tilskudd som saman med ordinært boliglån skal gi deg muligheit til å kjøpe bolig.

 

 

Sidan du er såpass ung så er nok boligkjøp eit fornuftig økonomisk valg, men det er verdt å merke seg at når du også skal betale på boliglån så får du mindre fri kapital som du kan bruke på andre ting. Så dersom du kjøper og då får boligutgifter på f.eks. 9000 kr i måneden dei neste 25 åra så vil du ikkje merke den økonomiske fordelen med eigen bolig før du er nærmare 50 år. Dersom du fortsetter å leige så slepp du kanskje unna med 4-5000 kr i boligutgifter, noke som gir deg nokre ekstra tusenlappar i hånda som du kan bruke på andre ting. Ulempen her er at din økonomiske situasjon kjem til å forbli uendra i all framtid.

 

Så sjekk gjerne opp kva du kan få i startlån og kva du kan få i vanlig boliglån, og sett opp eit reknestykke/budsjett på kva dei praktiske forskjellane mellom å kjøpe og å leige eigentleg blir. Forskjellen på å betale penger til ein utleigar, kontra betale dei same pengane til banken i form av renter er eigentleg ganske liten.

[Bolson]

Ved startlån kan man i realiteten se bort fra egenkapitalkravet. Hele hensikten med startlån er at personer som mangler evne til å skaffe seg egenkapital, kausjonister etc. skal ha mulighet til å skaffe seg bolig/leilighet. Enten gjennom fullfinansiering eller via toppfinansiering, som The Avatar alt har nevnt.

 

At du i dag har bokostnader på ca  9 000 kr inkl strøm i kommunal leilighet indikerer at det neppe er mulig å få noe særlig billigere på vanlig leiemarked, om du ikke skal gå svært lavt i standard. Jeg vil ellers tro at du kan påregne lån på mellom 1,5 til 2 mill kr (helst i den nedre enden). Så jeg anbefaler trådstarter å kontakte kommunen så snart som mulig for å forhøre seg om mulighetene, samt begynne å se på aktuelle kjøpsobjekter.

 

@The Avatar.

 

Det vil neppe være 4 000 kr i forskjell på utleiepris og lånekostnader for tilsvarende bolig/leilighet. Det som bestemmer markedsprisen på utleie er i realiteten lånekostnader, da de fleste utleide boliger er lånefinansiert (uansett om det er profesjonelle utleiere eller privatpersoner), og utleier skal ha dekket renter og avdrag. Så å leie en leilighet på f.eks 50 m² koster omtrent det samme som avdrag/renter over 25 - 30 år på tilsvarende leilighet. jeg har sjekket leiepriser i midt område, og de tilsvarer hva tilsvarende boliger/leiligheter går for (kan være en 1 000 lapp lavere). Så realiteten er at man jevnt over ikke får særlig mindre penger til disposisjon.

 

Det er faktisk en stor forskjell på å eige og å leie, da avdraget på lånet faktisk er å spare i boligkapital. I tillegg har man skattefordelen - selv om den bli liten i dette tilfellet. Ved et fullfinansiert boligkjøp på 1,5 mill kr vil man etter 15 år (lånetid 25 år) ha en oppspart realkapital på 750 000 kr. Jeg forutsetter da at boligpriser øker likt med inflasjonen. Leieprisen vil trolig øke, da nesten alle kontrakter prisjusteres tilsvarende konsumprisindeksen. Dersom man skal spare opp samme kapitalen (med 3 % rente på innskudd) - så må faktisk leieprisen være 3 300 kr lavere for å klare dette.

Endret 25. september 2015 av Bolson

[The Avatar]

Mulig eg missforsto, men eg forstod det slik at trådstart per i dag hadde muligheit til å betjene lån og avdrag på ca 9000 kr i måneden.

Ei kjøpt leiligheit som kostar ca 9000 kr i månaden gjennom 25 år vil realistisk sett ha ei husleige på ca 4-5000 på leigemarkedet.

[Bolson]

Mulig eg missforsto, men eg forstod det slik at trådstart per i dag hadde muligheit til å betjene lån og avdrag på ca 9000 kr i måneden.

Ei kjøpt leiligheit som kostar ca 9000 kr i månaden gjennom 25 år vil realistisk sett ha ei husleige på ca 4-5000 på leigemarkedet.

 

Nei, den vil ha husleie på ca 9 000 kr (+/-). Utleier vi jo ha dekket sine kostnader - han tenker ikke å tape penger. Er dette en profesjonell utleier skal han ha dekket avskrivninger (ikke vanligvis på utleieboliger - man bruker her bare avdrag), vedlikehold, kommunale avgifter, renter på eventuelle lån og avkastning på egenkapital. Er det en privat utleier, så har han med all sannsynlighet lån på leiligheten, altså skal han ha dekket renter/avdrag og ha litt igjen på toppen. Lån/avdrag på 9 000 er ca 2 mill i lån. Bare vanlig avkastningkrav på kapitalen (3 - 4 %) er nesten 6 000 kr i måneden. 

 

Dersom det hadde vært slike forskjeller på lånekostnader og leiepriser på tilsvarende leiligheter hadde de fleste ikke kjøpt noen leilighet - de hadde leigd og spart penger i banken etc.

 

Nei, du har nok feil oppfattelse av forskjell mellom eie og leie.

 

PS! Jeg har et hus verdt ca 2,6 mill. Jeg får ca 12 000 kr om jeg leier dette ut.

[AnonymDiskusjon]

Takker for svar folkens, meget nyttige svar. Jeg skal undersøke med kommunen (tror det er Husbanken som låner ut penger via mitt lokale NAV i dette tilfellet) og se hva jeg ender opp med.

 

Bolson: Du har helt rett. Da jeg flyttet hit for noen år siden så trodde jeg ca 9000 per måned for husleie og strøm var dyrt, men det viser seg å være noe av det rimeligste jeg har sett i mitt område. En 5-6 år gammel leilighet på over 60m² til den prisen er faktisk av det billige slaget. Skal jeg leie en tilsvarende leilighet privat så må jeg som regel over 10 000, eller for tilsvarende pris enten gå ned på standard eller størrelse på leiligheten. Det siste er forsåvidt greit, men da blir utvalget særdeles dårlig igjen. Det er omtrent bare hybler og leiligheter for familier der ute til leie.

 

The Avatar: Jeg bor i en liten by, så forhåpentligvis vil det være muligheter. Problemet er at boligprisene her er høyere enn i nabobyer og mange byer på tilsvarende størrelse. Men vi får se hva de sier.

 

Men angående det du sier om mer penger å rutte med til andre ting, mener du da om jeg finner meg en billigere leilighet å leie? Jeg har vurdert det, men som sagt så er utvalget her i byen særdeles dårlig og det er nesten umulig å finne en brukbar leilighet med en husleie under 8000. Det er også godt mulig at jeg mister bostøtten om jeg finner en billigere leilighet, så det eneste som endrer seg noe særlig i så måte er at standarden på boligen blir dårligere.

 

Uansett så er det ikke økonomiske årsaker som gjør at jeg vil eie en leilighet. Jeg vil ha noe eget, og ekstra viktig er det å komme unna det kommunale. Å få bo i en normal bolig i et normalt boligstrøk, et sted hvor faktisk husregler gjelder og hvor man ikke tillater alt bare fordi de som bor her "må bo et sted". Det er også særdeles mer motiverende å betale på noe som du faktisk vil eie til slutt, fremfor å betale for noe du ikke vet hvor lenge vil vare. Og økonomien min vil være veldig begrenset resten av livet, med mindre jeg blir bedre og kan supplere med en deltidsjobb eller noe i fremtiden. Sånn er det bare når man er syk. Noen påstår at man lever fett på trygd i Norge, men hverdagen til en ung ufør er en helt annen.

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f

[Bolson]

Det er korrekt at det er Husbanken som låner ut pengene, men det er kommunen som administrer ordningen og behandler søknaden. Sjekk hjemmesiden for din kommune, søk etter startlån eller boligfinansiering.

 

Pga at sosialetaten i kommunene er samordnet med NAV, kan det stemme at det er det lokale NAV-kontoret man skal prate med.

 

Jeg synes ellers du tenker rett, både livssituasjonsmessig og økonomisk. Det å få ordna og trivelige boforhold tror jeg neppe er negativt i din livssituasjon. Som du selv skriver, er det mer motiverende med å betale på å ha noe eget. Vil også være mye mer motiverende å holde i stand og til og med fikse opp. Tror sjansen for å bli bedre er større i et godt bomiljø enn i en kommunal bolig.

Endret 25. september 2015 av Bolson

[Dapp47]

 

Mulig eg missforsto, men eg forstod det slik at trådstart per i dag hadde muligheit til å betjene lån og avdrag på ca 9000 kr i måneden.

Ei kjøpt leiligheit som kostar ca 9000 kr i månaden gjennom 25 år vil realistisk sett ha ei husleige på ca 4-5000 på leigemarkedet.

 

Nei, den vil ha husleie på ca 9 000 kr (+/-). Utleier vi jo ha dekket sine kostnader - han tenker ikke å tape penger. Er dette en profesjonell utleier skal han ha dekket avskrivninger (ikke vanligvis på utleieboliger - man bruker her bare avdrag), vedlikehold, kommunale avgifter, renter på eventuelle lån og avkastning på egenkapital. Er det en privat utleier, så har han med all sannsynlighet lån på leiligheten, altså skal han ha dekket renter/avdrag og ha litt igjen på toppen. Lån/avdrag på 9 000 er ca 2 mill i lån. Bare vanlig avkastningkrav på kapitalen (3 - 4 %) er nesten 6 000 kr i måneden. 

 

Dersom det hadde vært slike forskjeller på lånekostnader og leiepriser på tilsvarende leiligheter hadde de fleste ikke kjøpt noen leilighet - de hadde leigd og spart penger i banken etc.

 

Nei, du har nok feil oppfattelse av forskjell mellom eie og leie.

 

PS! Jeg har et hus verdt ca 2,6 mill. Jeg får ca 12 000 kr om jeg leier dette ut.

 

De fleste leiligheter har husleie på mellom 1500-4000. Dvs at i værstefall vil TS kun sitte igjen med 5000 til boliglån og strøm. 1,5M med 2.30% rente vil si 5772,- hvorav litt over 2700 er renter. Banken må vel også regne med potensiell økning av renter (5% økning må vel regnes med?). Jeg har ca 25.000 utbetalt i mnden og får ikke mer enn 1.85 i lån. 

[Dragen]

Hvor bor du hvor leiligheter koster 1500-4000 i måneden? Dette er svinbillig.

 

 

Har dere tatt med boligskatt, sparing til vedlikehold/oppussing, kommunale avgifter og fellesutgifter i beregningene deres? I mitt møte med HB (jeg er selv ufør), fant vi ut at hele trygda mi ville gå med til boutgifter hvis jeg skulle ta opp startlån, når alt det ekstra var bakt inn i månedsutgiftene. Å gå tilbake til sosialen for å kunne spise var ikke aktuelt for min del.

[Bolson]

@Dapp47:

 

Dette er ikke definert som husleie, men felleskostnader (fellesutgifter). Du vil se de er definert slik i alle prospekter. Ja, de fleste leiligheter har felleskostnader - størrelsen på disse avhenger i stor grad på størrelse av fellesgjeld, men også andre forhold. Du finner leiligheter, primært i rekkehus hvor felleskostnader er næmest 0 og andre hvor felleskostnader kan være 7 - 10 000 kr pr mnd. Og det å skille mellom husleie og andel felleskostnader er faktisk viktig - fordi det er juridisk/kontraktsmessig er stor forskjell.

 

Når finansiering vurderes, dvs har du en lånemulighet på ca 2 mill kr vil fellesgjeld trekkes fra - så er andel fellesgjeld på  600 000, så får du bare låne 1,4 mill. Størrelsen på resterende del av felleskostnader  vil også være med når långiver vurderer størrelsen på lån.

 

At du ikke får mer enn 1,85 mill i lån sier ingenting om hva man gjennom startlånordningen, og med rett til bostøtte kan få. Dette er jo ordninger for personer som ikke kan finansiere bolig i det vanlige markedet. Banker vil nok ikke regne med 5 %-poeng økning av rente i dag, det er svært liten sannsynlighet for en slik utvikling, særlig når man får 10 års rentebinding til 3 - 3,5 %.

 

Ellers var diskusjonsuenigheten at man totalt sett må betale 4 - 5000 kr mer for å kjøpe noen (totale bokostnader) enn å leie tilsvarende. Og det mener jeg er feil, i og med at utleier i realiteten skal ha dekket de samme kostnadene pluss ønsker profitt. Derfor vil det ikke være økonomisk lurt å leie resten av livet, dvs putte profitten i andre sine lommer.

 

@Dragen:

 

Han mente ikke husleie, men det du må betale i fellesutgifter på borettslagsleieligheter, eierseksjonsleiligheter osv i tillegg til lånekostnader på egne lån.

 

En av årsaken til å anbefale å ta kontakt med saksbehandler er å få en fullstendig gjennomgang.

 

Hva man skal ta med vil variere med eierformen på leiligheten, f.eks har ikke borettslagsleiligheter annen kostnad i tillegg til lånekostnader enn fellesutgifter. Sparing til vedlikehold/oppusing er unødvendig å legge inn særlig ekstra for - den sparingen gjør man i realiteten gjennom betaling av avdrag. Er leiligheten velholdt pr dato, så skal man ved godt renhold ha nesten samme standard innvendig etter 10 år, uten særlige kostnader. Oppussing er å oppfatte som standardheving, og da øker man faktisk verdi - noe som gjør at lånegrunnlag øker.

 

Boligskatt/eiendomskatt vil være for en leilighet med markedsverdi 1,5 til 2 mill kr - maks 350 kr pr mnd. Annen boligskatt vil man ikke ha.

 

Når man kommer fram til at hele trygda ville gå med til boutgifter så vil jeg si at man enten må ha svært rimelig husleie i dag (under reell markedsleie) eller man har gått over den standarden man faktisk kan klare å betale. Eiendomsskatt, kommunale avgifter osv betaler man også når man leier, bare indirekte gjennom husleie. Som jeg har pekt på flere steder, så skal det i et fungerende marked ikke være store forskjeller på totale bokostnader ved å leie og ved å eie. Så kan man leie en leilighet av en viss standard, har man i realiteten mulighet til å kjøpe av omtrent samme standard.

 

Nå vet jeg faktisk alle forhold i din sak, men når HB rådgivning er at du skal være de neste  30 årene på leiemarkedet og i realiteten aldri gis mulighet til å spare deg opp noen kapital gjennom bolig, da vil jeg si rådgivningen er nummeret før kriminell  aktivitet.

 

Slik skattesystemet er utformet i Norge i dag er sparing i boligkapital nesten subsidiert og er selv med lav prisstigning en god sparemåte (ikke minst når man uansett må bo).

[AnonymDiskusjon]

Hvis det er så vanskelig som noen beskriver her inne å få lån, selv startlån, så er det jo umulig for uføre å skaffe seg egen bolig. Så noe må da være mulig å få, og jeg regner med prisene er høye i de fleste byer.

 

Dragen: Hvor stort lån var det snakk om da? Jeg mener hvis hele trygda omtrent ville gått med det renter, avdrag, felleskostnader osv?

 

Men siden det er noen med kunnskap her nå, og siden jeg ikke vil gå helt blank inn i et slikt møte med NAV/Husbanken så lurte jeg på om noen kunne forklare dette litt for meg. Jeg har et konkret eksempel, og forøvrig det som er den billigste leiligheten til salgs i mitt område per dags dato. Det er en 1-roms leilighet med sovealkove, primærrom 30 m². Det er noe sånt jeg ser for meg. Lite (det er ikke så nøye for meg) men med bra standard. Uansett er prisene skumle må jeg si, selv for små leiligheter.

 

Det jeg lurer på er hvordan alle kostnadene blir delt opp i praksis. Det er selveier og prisantydningen er på 1 350 000 med en fellesgjeld på ca 250 000, totalpris 1 600 000. I tillegg kommer kommunale avgifter på ca 5 000 og felleskostnader på ca 1 600. Hvis vi sier at jeg i teorien kjøpte denne for 1 600 000. Måtte jeg da tatt opp et lån på hele den summen, eller betales fellesgjelden ved siden av? Altså som "husleie" sammen med felleskostnader og kommunale avgifter? Og er det noen forskjeller der mellom selveier og andel?

 

Det er søren meg ikke lett å finne ut hva det vil koste å kjøpe en leilighet når man ikke har gjort det før.

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f

[The Avatar]

Det er ikkje gitt at du får til å skaffe deg bolig som ufør, i alle fall ikkje der du helst vil.

Men startlånet vil auke sannsynlegheita for at du får kjøpe bolig.

[Dapp47]

Hvor bor du hvor leiligheter koster 1500-4000 i måneden? Dette er svinbillig.

 

Husleie på en kjøpt leilighet, ikke leid. 

 

 

 

Hvis det er så vanskelig som noen beskriver her inne å få lån, selv startlån, så er det jo umulig for uføre å skaffe seg egen bolig. Så noe må da være mulig å få, og jeg regner med prisene er høye i de fleste byer.

 

Dragen: Hvor stort lån var det snakk om da? Jeg mener hvis hele trygda omtrent ville gått med det renter, avdrag, felleskostnader osv?

 

Men siden det er noen med kunnskap her nå, og siden jeg ikke vil gå helt blank inn i et slikt møte med NAV/Husbanken så lurte jeg på om noen kunne forklare dette litt for meg. Jeg har et konkret eksempel, og forøvrig det som er den billigste leiligheten til salgs i mitt område per dags dato. Det er en 1-roms leilighet med sovealkove, primærrom 30 m². Det er noe sånt jeg ser for meg. Lite (det er ikke så nøye for meg) men med bra standard. Uansett er prisene skumle må jeg si, selv for små leiligheter.

 

Det jeg lurer på er hvordan alle kostnadene blir delt opp i praksis. Det er selveier og prisantydningen er på 1 350 000 med en fellesgjeld på ca 250 000, totalpris 1 600 000. I tillegg kommer kommunale avgifter på ca 5 000 og felleskostnader på ca 1 600. Hvis vi sier at jeg i teorien kjøpte denne for 1 600 000. Måtte jeg da tatt opp et lån på hele den summen, eller betales fellesgjelden ved siden av? Altså som "husleie" sammen med felleskostnader og kommunale avgifter? Og er det noen forskjeller der mellom selveier og andel?

 

Det er søren meg ikke lett å finne ut hva det vil koste å kjøpe en leilighet når man ikke har gjort det før.

 

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f

 

 

Koster leiligheten 1.350.000 er det dette du må låne. Fellesgjeld skal også nedbetales så dette vil banken regne med i regnestykket sitt på max totale lån.

 

Du må regne med:

 

Boliglån (avdrag og renter)

Nedbetaling av fellesgjeld + fellesutgifter

Kommunale avgifter

Strøm

 

 

Forøvrig, er det ingen mulighet for at du kan flytte til ett sted hvor det er billigere? I hjembyen min får man ett hus på 80-100KVM til 1M, og vi har vel ca 10.000 innbyggere. 

 

Det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet som ung, og hvertfall som ung ufør. Håper du finner en løsning og at du får deg noe eget!

[AnonymDiskusjon]

Dapp47: Takk for det.

 

Jeg har vurdert å flytte til en naboby i samme fylke, men problemene som har gjort meg ufør gjør det særdeles vanskelig å flytte vekk fra de få jeg kjenner. Gleden av å eie en bolig ville vært mindre enn problemene det ville skapt å flytte til en annen by.

 

Men jo mer jeg kikker på finn, jo mer åpenbart blir dette problemet. Prisene i byen jeg bor er helt hinsides. Det bor under 30 000 her så den er ikke stor, men per dags dato er det altså en eneste leilighet til salgs som ligger under 1 500 000, dog med en totalpris over 1,5 mill. Det nye som bygges er også nesten utelukkende for de rike. Har også kikket litt på bolig på "landet", litt utenfor byen, men her er det jo for det meste hus, noe som krever bedre økonomi med tanke på vedlikehold, oppvarming osv. Prisen blir lavere jo lengre bort man kommer fra byen, men da dukker kravet opp om å ha bil, noe jeg heller egentlig ikke har økonomi til. Det virker som om det bare dukker opp flere problemer, eller at en løsning gir et nytt problem.

 

Har derimot kikket litt mer på regnestykket. Og jeg ser jo at jeg ikke har råd til et lån på størrelsen 1 800 000 med fast rente i Husbanken (over 20 år). Brukte lånekalkulator fra smartepenger.no, med mindre jeg gjorde noe feil i oppsettet der. Ser jo også at Husbanken opererer med en kalkulasjonsrente på 6,25% når de vurderer søknader, så med en slik regning har jeg jo ikke råd. Kanskje til et lån på 1,4 mill eller noe, men da har jeg jo ikke råd til fellesgjeld, strøm osv. Jeg har økonomi til et større lån med flytende rente (per dags dato) betalt over 30 år, men hvem vet hvordan renten vil være om 5-25 år. Jeg har jo knapt nok noe å gå på, og prisene virker å være for høye.

 

Men jeg får høre med Husbanken før jeg legger den drømmen død. Akkurat nå virker det umulig for uføre i min hjemby, men det er stor sjanse for at jeg har regnet feil siden dette er noe jeg ikke har peiling på.

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ung ufør og fikk startlån på 1 450 000 som er full finansiering.

Jeg betaler nå rundt 6500.- på lånet i måneden husker ikke om det var 25 eller 30 år + 1000.- i fellesutgifter.

 

Husk at etter omlegningen av uføre pensjonen får du også rentefradrag på skatten.

 

Ved å flytte litt ut av sentrum fikk jeg en leilighet på 80 m2 plus garasje for den prisen, hadde jeg bodd nærmere sentrum hadde jeg måtte gått opp en halv million plus høyere fellesutgifter, så ved å flytte litt utenfor har jeg nokk til å dekke bil og bensin.

 

 

Anonymous poster hash: 7330c...771

[Dapp47]

Hvis det viser seg at økonomien ikke strekker helt til, men at dette likevel er noe du virkelig ønsker deg så vil jeg anbefale deg å spare litt. Vær streng med deg selv og lev litt trangere enn vanlig slik at du får spart. Når du til slutt har litt penger selv vil bli mindre du trenger å ha i lån.

[AnonymDiskusjon]

Vi får se hva de sier. Kommer uansett til å bruke noen måneder på å kikke og se hva som dukker opp. Her er det ikke særlig smart å ha hastverk hehe.

 

Angående sparing så er det vanskelig når vi snakker om slike summer. I 2014 tjente jeg så lite at jeg fikk igjen alt jeg hadde betalt i skatt, så det sier jo litt om hvor trangt det har vært. Det var riktignok før jeg ble ufør, men likevel. Et annet problem er at bostøtte (som jeg også mottar) ikke går særlig godt overens med sparing. Har du oppsparte midler så får du mindre utbetalt, så da ender du opp med å bruke mindre og i tillegg få mindre utbetalt. Det blir en litt vanskelig balanse, og du går jo sånn sett glipp av noen tusen i året.

 

Jeg skjønner selvfølgelig at poenget med bostøtte er å hjelpe de som ikke har råd til boutgifter, noe du forsåvidt har om du klarer å legge deg opp endel penger. Men i mitt tilfelle er det helt håpløst når de oppsparte midlene er tilbakebetalt skatt, som jeg da fikk fordi inntekten var så lav. Nå senkes inntekten min fordi jeg fikk disse pengene utbetalt på en gang i sommer. Kort fortalt, jeg får lavere inntekt fordi jeg har fått igjen penger pga lav inntekt. Haha, lite logisk, men sånn er det å være trygda

Anonymous poster hash: 3d1ca...83f