Droppe ut av skole for å jobbe?

[heipameg]

Hei,

 

Jeg går nå sisteåret på VGS. Jeg har noen personlige problemer, og vil samtidig flytte ut ordentlig for godt (jeg bor allerede alene, men det er i en hyben som koster da en del). Når det er sagt, er jeg også veldig demotivert på skolen.

 

Jeg går på skole i Oslo.

 

Jeg bare lurer på hvordan reglene er, kan man velge å droppe ut selv som man vil? Det kan godt være jeg vil starte igjen til sommeren, f.eks, vil det gå an?

 

Jeg har fått flere jobbtilbud med gjennomsnittlig lønn. Hva tenker dere selv, også? Har jeg noen rettigheter i skolesystemet senere? Kan jeg bruke vigo på å søke meg inn til samme skole, eller andre skoler i fylket?

[Villfaren]

Å ikkje ta utdanning i ung alder idag er selvmord med tanke på fremtiden!

 

Stay in school!

[Salvesen.]

Bit tenna sammen å ta siste året, så gå ut i jobb. Å droppe ut nå er helt latterlig og du kommer til å angre deg i hel. kjenner så mange i den situasjonen.

[Zash]

Don't be a fool, stay in school!

Bli i det minste ferdig med VGS! Vet om saa alt for mange som angret paa at de ikke gjorde seg ferdig, og driver naa med Studiespesialiserende midt i 20-aarene!

[€uropa]

Det er mange som føler seg lei og har liknende tanker en eller flere ganger i løpet av skolegangen. Men livet ditt vil bli så mye lettere i fremtiden hvis du bare venter ett år til. Fullført videregående er den største fordelen du kan ha i forhold til hvor krevende det er.

[Twinflower]

For å gi et annet perspektiv på dette enn de andre før meg:

 

Jeg droppet ut av skolen (allmennfag, som i dag heter studiespesialiserende) etter halvannet år i 2001.

Dritlei. Demotivert. 

 

Faren min nektet meg å ha meg gående rundt hjemme uten å gjøre noe, så jeg jobbet gratis for et dataverksted mens Aetat (som heter NAV i dag) betalte meg dagpenger.

Til høsten som kom startet jeg på elektrofag og var knallmotivert. Karakterene hoppet opp fra treere til femmere og seksere.

Jeg briljerte og stortrivdes. 

 

Etter dette startet jeg på forkurs for ingeniørfag på høgskolen (som var hakket vanskligere, men jeg kom meg gjennom med et snit mellom 4 og 5).

Året etter fortsatte jeg på ingeniørstudiet for automatiseringsteknikk. Det var jo dette som var den opprinnelige planen.

Men guess what, etter første året var jeg lei og demotivert. Igjen. Fikk bare lusne karakterer av typen D, E og "ikke møtt".

 

 

Så tilbake til plan B. For å i det minste ha fullført en utdannelse startet jeg på læretiden min som elektriker og fikk fagbrevet noen år etterpå. Stortrivdes egentlig og gikk fra å være en fullstendig håpløs klodrian til å bli ganske dyktig.

 

Flyttet til en annen by (pga ei jente selvfølgelig) og fikk en ny jobb som var litt mer teknisk krevende. Dette fikk meg til å ville lære mer. 

Ettersom jeg stadig vekk kjørte forbi en høyskole med elektroingeniørlinje så satset jeg på det. Jobben min har 4-4-rotasjon så jeg tenkte å studere i fire uker før jeg dro ut på jobb i fire uker. Holde den dansen gående.

Planen var å få godkjent alle fagene jeg hadde fra første forsøk som ingeniør, og kanskje bestå.

 

Det som skjedde var at jeg startet fra scratch. Tok samtlige fag, tilogmed de fordømte mattefagene jeg fikk E'er i. 

Bare at nå, etter noen år i arbeidslivet og med en litt mer voksen arbeidsmoral og motivasjon, så fikk jeg bare A'er og noen få B'er (og én D og en C, for å ikke skryte for mye).

 

Toppen av lykke.

 

Men så hadde det seg slik at jeg kunne se på NTNU fra kjøkkenvinduet hver morgen når jeg spiste frokost. 

Noe som plantet et slags frø og noen ambisjoner om å gå enda lenger.

 

Så etter 3 år på ingeniørhøyskolen (med halve året bortreist på jobb) tenkte jeg å gjenta suksessen på NTNU.

Der startet jeg i fjor og fikk en kalddusj av de sjeldne. Teoretisk langt tyngre enn høyskolen, så jeg fikk et møte med D'ene og E'ene igjen. Men heldigvis ingen F'er eller "ikke møtt". 

Våren etter var jeg aklimatisert og fikk bedre karakterer.

 

Nå går jeg siste året og er kanskje sivilingeniør til sommern.

 

 

Dette ble en lang fortelling, men jeg vil du skal vite at man kan komme langt i livet selv om man dropper ut av VGS og er lei og demotivert.

Norges skolesystem er veldig tilgivende, og man får nye sjanser og muligheter om man finner ut at man har valgt feil.

 

Lykke til!

Endret 23. september 2015 av Twinflower

[Villfaren]

For å gi et annet perspektiv på dette enn de andre før meg:

 

Jeg droppet ut av skolen (allmennfag, som i dag heter studiespesialiserende) etter halvannet år i 2001.

Dritlei. Demotivert. 

 

Faren min nektet meg å ha meg gående rundt hjemme uten å gjøre noe, så jeg jobbet gratis for et dataverksted mens Aetat (som heter NAV i dag) betalte meg dagpenger.

Til høsten som kom startet jeg på elektrofag og var knallmotivert. Karakterene hoppet opp fra treere til femmere og seksere.

Jeg briljerte og stortrivdes. 

 

Etter dette startet jeg på forkurs for ingeniørfag på høgskolen og fortsatte på automatisjonsingeniørlinjen like etter. Det var jo dette som var den opprinnelige planen.

Men guess what, etter første året var jeg lei og demotivert. Igjen. Fikk bare lusne karakterer av typen D, E og "ikke møtt".

 

Så tilbake til plan B. For å i det minste ha fullført en utdannelse så startet jeg på læretiden min som elektriker og fikk fagbrevet noen år etterpå. Stortrivdes egentlig og gikk fra å være en fullstendig håpløs klodrian til å bli ganske dyktig.

 

Flyttet til en annen by (pga ei jente selvfølgelig) og fikk en ny jobb som var litt mer teknisk krevende. Dette fikk meg til å ville lære mer. 

Ettersom jeg stadig vekk kjørte forbi en høyskole med elektroingeniørlinje så satset jeg på det. Jobben min har 4-4-rotasjon så jeg tenkte å studere i fire uker før jeg dro ut på jobb i fire uker. Holde den dansen gående.

Planen var å få godkjent alle fagene jeg hadde fra første forsøk som ingeniør, og kanskje bestå.

 

Det som skjedde var at jeg startet fra scratch. Tok samtlige fag, tilogmed de fordømte mattefagene jeg fikk E'er i. 

Bare at nå, etter noen år i arbeidslivet og med en litt mer voksen arbeidsmoral og motivasjon, så fikk jeg bare A'er og noen få B'er (og én D og en C, for å ikke skryte for mye).

 

Toppen av lykke.

 

Men så hadde det seg slik at jeg kunne se på NTNU fra kjøkkenvinduet hver morgen når jeg spiste frokost. 

Noe som plantet et slags frø og noen ambisjoner om å gå enda lenger.

 

Så etter 3 år på ingeniørhøyskolen (med halve året bortreist på jobb) tenkte jeg å gjenta suksessen på NTNU.

Der startet jeg i fjor og fikk en kalddusj av de sjeldne. Teoretisk langt tyngre enn høyskolen, så jeg fikk et møte med D'ene og E'ene igjen. Men heldigvis ingen F'er eller "ikke møtt". 

Våren etter var jeg aklimatisert og fikk bedre karakterer.

 

Nå går jeg siste året og er kanskje sivilingeniør til sommern.

 

 

Dette ble en lang fortelling, men jeg vil du skal vite at man kan komme langt i livet selv om man dropper ut av VGS og er lei og demotivert.

Norges skolesystem er veldig tilgivende, og man får nye sjanser og muligheter om man finner ut at man har valgt feil.

 

Lykke til!

Klart det finnes solskinnshistorie, men de fleste som hooper av har ikkje det. Heldigvis er det mange som vokser opp i løpet av årene og tar skolen igjen midt i 20årene.

 

Er du så "uheldig" å gå barn før denne perioden er det svært vanskelig uten at partneren tjener penger til livets opphold!

 

Så det beste er å ta vgs, eventuelt ett pause år for så å studere igjen om en først skal gjøre noe. Å droppe ut siste året pga en er lei er galskap..

[heipameg]

Nydelig historie, Twinflower! Men var det slik at du tok påbygg, for å få generell studiekompetanse? For det krever da det for å komme inn på universitet osv?

 

Det jeg evt lurer på er, kan jeg droppe ut nå, og starte igjen til sommeren eller neste sommer, hvis jeg føler for det? Tillater VGS meg å gå 3 året om igjen?

[€uropa]

Hør med rådgiveren din. Utgangspunktet er at du bare har rett til tre år videregående skole.

[heipameg]

Jeg ser mange som går året om igjen, fordi de f.eks strøk på eksamen? Eller et annet fag for den saks skyld.

 

Har også hørt at man har 5 års ungdomsrett, med andre ord at man kan være på VGS i 5 år, men det er jeg litt usikker på.

[Twinflower]

Nydelig historie, Twinflower! Men var det slik at du tok påbygg, for å få generell studiekompetanse? For det krever da det for å komme inn på universitet osv?

 

Det jeg evt lurer på er, kan jeg droppe ut nå, og starte igjen til sommeren eller neste sommer, hvis jeg føler for det? Tillater VGS meg å gå 3 året om igjen?

 

Hei,

 

Jeg begynte rett på det som heter "forkurs for ingeniørutdanning" etter to år på elektrofag.

Det er ett år med matte, fysikk, kjemi, samfunnsfag, engelsk og norsk for å få alt man trenger til å kunne studere ingeniørfag.

Dette kurset holdes av høgskoler.

[€uropa]

Jeg ser mange som går året om igjen, fordi de f.eks strøk på eksamen? Eller et annet fag for den saks skyld.

 

Har også hørt at man har 5 års ungdomsrett, med andre ord at man kan være på VGS i 5 år, men det er jeg litt usikker på.

 

Fem års ungdomsrett betyr at du må bruke de tre årene med videregående i løpet av fem sammenhengende år. Deretter faller eventuelle ubrukte år du hadde rett på bort.

 

Jeg vet at enkelte går på videregående mer enn tre år, men jeg vet ikke hvordan det lar seg gjøre. Derfor bør du snakke med rådgiver på skolen din.

[supersuppe]

Hei!

 

Det er dessverre ikke alltid så enkelt å "bare begynne på skolen igjen". Det vet jeg alt om.

Jeg droppet ut av allmennfag etter 2 år bestått, for å begynne i full læretid i trykkerfaget. Etter to år i dette faget var jeg mildt sagt DRITT lei, og med 1,5 år igjen til fagbrev valgte jeg å droppe hele denne utdannelsen for å begynne å kjøre taxi.

 

Dette fungerte bra en liten stund, ca 1,5-2 år, før jeg ble fullstendig utbrent etter arbeidsuker på 70-80 timer over hele perioden som drosjesjåfør. Endte opp sykemeldt og drit lei hele yrket, selv om jeg trives i jobben i seg selv, så går det ikke an å jobbe så forbanna mye for en norsk snittlønn.

 

Bestemte meg for midt i sykemeldingsperioden at jeg ønsker å få et fagbrev. Elektriker høres interessant ut, og jeg ønsker å studere elektro via NKI mens jeg er sykemeldt. Nei, dette var ikke aktuelt så lenge jeg mottok penger fra NAV. Neivel, da kunne jeg ikke det, da. Så begynte en prosess for å komme inn i en bedrift som lærling, noe som viser seg å være særdeles vanskelig her hvor jeg bor.

 

Etter avslag fra samtlige elektroinstallatører i Telemark + mange i vestfold, bestemmer jeg meg for å søke skole. Får etter en stund brev om at jeg ikke kan søke på skole, fordi jeg ikke har ungdomsrett. De vil ikke ha meg i skolen, fordi de ikke får støtte for å ha meg.  Sender brev til Kunnskapsdepartementet ang dette, men fikk aldri noe svar på spørsmålene mine om at de vil satse på frafall i skolene, men tydeligvis ikke følger opp dette.

 

Etter MYE jobbing og samarbeid med NAV har jeg kommet fram til en løsning hvor jeg nå kan gå 3 måneder i en installatørbedrift, som videre ansetter meg om dette går bra, MEN da  må NAV inn med lønnstilskudd for en periode, noe de vagt har sagt at vi kan få igjennom...

 

Jeg vil altså IKKE anbefale å droppe ut av skolen, men samtidig vil jeg IKKE anbefale å ta allmennfaglig utdannelse, for du sitter igjen uten noen verdens ting. De fleste jeg gikk med på allmenn sitter idag i kassa på en matbutikk eller lignende. 

[Dapp47]

Hei!

 

Det er dessverre ikke alltid så enkelt å "bare begynne på skolen igjen". Det vet jeg alt om.

Jeg droppet ut av allmennfag etter 2 år bestått, for å begynne i full læretid i trykkerfaget. Etter to år i dette faget var jeg mildt sagt DRITT lei, og med 1,5 år igjen til fagbrev valgte jeg å droppe hele denne utdannelsen for å begynne å kjøre taxi.

 

Dette fungerte bra en liten stund, ca 1,5-2 år, før jeg ble fullstendig utbrent etter arbeidsuker på 70-80 timer over hele perioden som drosjesjåfør. Endte opp sykemeldt og drit lei hele yrket, selv om jeg trives i jobben i seg selv, så går det ikke an å jobbe så forbanna mye for en norsk snittlønn.

 

Bestemte meg for midt i sykemeldingsperioden at jeg ønsker å få et fagbrev. Elektriker høres interessant ut, og jeg ønsker å studere elektro via NKI mens jeg er sykemeldt. Nei, dette var ikke aktuelt så lenge jeg mottok penger fra NAV. Neivel, da kunne jeg ikke det, da. Så begynte en prosess for å komme inn i en bedrift som lærling, noe som viser seg å være særdeles vanskelig her hvor jeg bor.

 

Etter avslag fra samtlige elektroinstallatører i Telemark + mange i vestfold, bestemmer jeg meg for å søke skole. Får etter en stund brev om at jeg ikke kan søke på skole, fordi jeg ikke har ungdomsrett. De vil ikke ha meg i skolen, fordi de ikke får støtte for å ha meg.  Sender brev til Kunnskapsdepartementet ang dette, men fikk aldri noe svar på spørsmålene mine om at de vil satse på frafall i skolene, men tydeligvis ikke følger opp dette.

 

Etter MYE jobbing og samarbeid med NAV har jeg kommet fram til en løsning hvor jeg nå kan gå 3 måneder i en installatørbedrift, som videre ansetter meg om dette går bra, MEN da  må NAV inn med lønnstilskudd for en periode, noe de vagt har sagt at vi kan få igjennom...

 

Jeg vil altså IKKE anbefale å droppe ut av skolen, men samtidig vil jeg IKKE anbefale å ta allmennfaglig utdannelse, for du sitter igjen uten noen verdens ting. De fleste jeg gikk med på allmenn sitter idag i kassa på en matbutikk eller lignende. 

 

Mulig jeg var mer heldig enn deg, men kommunen jeg er oppvokst i fikk vi alle garrantert plass på påbygg etter endt læretid hvis vi faktisk ble lærlinger. 

 

Til TS: Forstår det kan være tungt og kjedelig med skole til tider. Hvertfall hvis du sliter med ting utenom også. Men anbefaler deg og hvertfall fullføre VGS. 

 

Er du motivert nok senere trenger du ikke skole for å nå langt, men det er lurt å ha VGS fullført. Lykke til uansett hva du gjør.