Hvordan kommer jeg over henne?

[AnonymDiskusjon]

Det ble nylig slutt med dama etter 4 år, ettersom jeg mistet følelsene for henne. Selv om jeg mistet dem, er det helt jævlig å tenke på at jeg må leve livet uten henne. Jeg føler at alt er blitt så tomt og ensomt.

 

Ettersom vi bodde 1 time unna hverandre de to siste årene, var vi mest sammen i helgene. Jeg savner at vi kunne sende meldinger til hverandre daglig uten å gå lei, og alle god morgen/god natta-meldingene vi sendte til hverandre så å si hver dag.

 

Jeg savner alle datene vi var på, og alle gavene vi ga hverandre. Vi hadde det utrolig bra sammen. Hun var min bestevenn på videregående, og det utviklet seg etterhvert til et forhold. Jeg har aldri stolt så mye på ei som det jeg har gjort med henne. Hun var den første jeg gikk til hvis noe var galt. Allikevel var jeg dum nok til å gjøre det slutt, da følelsene som sagt gikk bort.

 

Jeg har prøvd å være med venner, gått på kino, vært ute på utesteder... Men allikevel dukker hun opp i hodet mitt konstant. Jeg savner å ha noe å se frem til i helgene, jeg savner å ha ei som jeg kan snakke med om alt og ingenting til hverandre. Hun var noen helt spesiell, og det kommer til å bli vanskelig å finne ei som jeg kan stole like mye på som det jeg stolte på henne. Allikevel ga jeg slipp på henne. 

 

Hvordan skal jeg komme meg over dette?

Anonymous poster hash: e651f...449

[AnonymDiskusjon]

kan du ikke bare vise henne denne meldingen og si at du tror du har gjort den største tabben i ditt liv da du valgte å gjøre det slutt?

Anonymous poster hash: d00ab...15e

[Innavl]

 

Det ble nylig slutt med dama etter 4 år, ettersom jeg mistet følelsene for henne. Selv om jeg mistet dem, er det helt jævlig å tenke på at jeg må leve livet uten henne. Jeg føler at alt er blitt så tomt og ensomt.

 

Ettersom vi bodde 1 time unna hverandre de to siste årene, var vi mest sammen i helgene. Jeg savner at vi kunne sende meldinger til hverandre daglig uten å gå lei, og alle god morgen/god natta-meldingene vi sendte til hverandre så å si hver dag.

 

Jeg savner alle datene vi var på, og alle gavene vi ga hverandre. Vi hadde det utrolig bra sammen. Hun var min bestevenn på videregående, og det utviklet seg etterhvert til et forhold. Jeg har aldri stolt så mye på ei som det jeg har gjort med henne. Hun var den første jeg gikk til hvis noe var galt. Allikevel var jeg dum nok til å gjøre det slutt, da følelsene som sagt gikk bort.

 

Jeg har prøvd å være med venner, gått på kino, vært ute på utesteder... Men allikevel dukker hun opp i hodet mitt konstant. Jeg savner å ha noe å se frem til i helgene, jeg savner å ha ei som jeg kan snakke med om alt og ingenting til hverandre. Hun var noen helt spesiell, og det kommer til å bli vanskelig å finne ei som jeg kan stole like mye på som det jeg stolte på henne. Allikevel ga jeg slipp på henne. 

 

Hvordan skal jeg komme meg over dette?

 

Anonymous poster hash: e651f...449

 

 

Se en tråd litt lenger nede her på førstesiden som heter "knusende samlivsbrudd". Det er min tråd. Det er vel ikke lenger enn ca. en uke jeg skrev den og to siden bruddet, og på det tidspunktet jeg skrev tråden var jeg så så langt nede at jeg vurderte å gå til psykolog. (Noe jeg aldri har gjort før). Jeg skrev tråder overalt daglig bare for å snakke med noen 'utenforstående' om situasjonen og høre på deres meninger. Det hjalp faktisk stort.

 

Jeg var også med kompiser ute på byen for å ta noen øl og det var såvidt jeg sa et ord hele kvelden. Gjorde flere sånne ting de første dagene, men jeg var en helt annen plass. Stirret bare ut i løse luften og alt føltes helt tomt. 

 

Vi hadde vært sammen i fem år og bodd sammen i fire av dem. Rett tilbake til gutterommet. Hunden vi fikk sammen ser jeg også ikke lenger.  Skal love deg at det var helt jævlig, vi hadde jo gjort alt sammen de siste fem årene. I tillegg ble vi enige om å avslutte forholdet sammen til tross for at vi fortsatt elsket hverandre så jeg hadde jo fortsatt følelser for henne. Så snart jeg kjente på smerten etter bruddet hadde jeg bare lyst å omgjøre hele greia. Vi møttes noen dager etter bruddet for å snakke ut siden det gikk så fort og vi ønsket svar på spørsmålene i hodene våre, men mitt egentlige mål for den dagen var å få henne tilbake ved å be henne om å være med å prøve igjen. Hun var motvillig til dette fordi vi hadde prøvd for mange ganger uten hell. Der og da ble jeg helt knust av det til tross for at det var jeg selv som tok opp samtalen dagen vi gjorde det slutt.

 

Nå har det som sagt gått en uke siden jeg skrev den tråden, og jeg er 100% seriøs når jeg sier at jeg er en heeelt annen plass nå en hva jeg var da. I dag har jeg f.eks vært styrketrening igjen. Den første uka spiste jeg såvidt i det hele tatt. Kanskje litt frokost og en potet til middag, thats it. Var totalt blottet for energi.

 

Har selvsagt ikke mistet alle følelsene for henne og tenker fortsatt på henne, men om jeg er heldig tenker jeg kanskje kun på henne en gang hver time. Når jeg skrev den tråden var det hele dagen uten stopp. Og selv om jeg ble knust for en uke siden når vi møttes over at hun ikke ville prøve igjen, er jeg nå takknemlig for at hun sto på sitt og ikke lot følelsene ta overhånd slik de gjorde for meg. 

 

Du må rett og slett bare pine deg gjennom de første to-tre ukene og så vil du begynne å kose deg og ha det kjekt igjen. 

Endret 21. september 2015 av Innavl

[Innavl]

Og en ting til. Vi ble enige om å fortsette å være venner. Vi avsluttet jo forholdet sammen, det var ikke en av oss som dumpet den andre. Men jo snarere du innser at det er slutt og slutter å tenke at hun var drømmepartneren og at det vil bli dere igjen, jo snarere vil du komme deg over henne. Samtidig bør du ikke holde kontakt med henne. Jeg er 100% klar over at det er skummelt å kutte ut all kontakt, det var det for meg også, men det er hovedgrunnen til at jeg har kommet meg så langt på en uke. 

[Corp Por]

Jepp. Det er helt jævlig å være der du er nå men det går over sakte men sikkert.

 

Prøv å lage nye rutiner. Bryt rutinene dere hadde sammen slik at du ikke hele tiden setter deg selv inn i situasjoner hvor du minner deg selv på at du savner henne. Ikke se på tv serier dere så på sammen f.eks.

 

Vær masse med venner. Sosiale lag distraherer deg slik at du ikke sitter alene og kjører degselv videre inn i depresjonen.

 

Lag en konto på en dateside og chat litt. Da får du fortsatt vite at du er attraktiv og kanskje er du heldig å finner noen enda bedre!

 

Vi er nok forskjellige hele gjengen med hvordan vi håndterer slike ting. For meg fungerte disse tingene veldig godt. Jeg fant min forlovede på møteplassen en kort stund etter bruddet og nå elsker jeg henne mer enn noen gang har noen andre, vi har akkurat fått barn sammen og jeg kan se walking dead igjen

 

Rart hvordan ting ordner seg og hvordan ting ser ut når du ser tilbake for nå er keg overlykkelig for at det gikk som Det gikk.

 

Forøvrig så hadde jeg en kamerat som aldri har likt exen og det var god terapi for meg å ta noen øl sammen med ham og slenge dritt til hverandre om henne selv om jeg ikke mente halvparten av det jeg sa. Det fikk meg til å føle meg bedre og kompis taushetsplikt er obligatorisk i slike sammenhenger; (