AnonymDiskusjon Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 Så var det stopp. Etter 10 år med kroniske smerter, og flere og flere fysiske problemer ble det til slutt for mye for meg. Der kroppen sluttet, tok angst, depresjoner, hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker over. Jeg har vært operert flere ganger uten at det hjalp. Prøvd flere tiltak og alt av behandlinger. Men til slutt måtte jeg altså bare gi opp. Det ble for mye, og arbeidsgiver ga meg også opp. Etter lang tids sykefravær ble jeg oppsagt fordi jeg ikke lenger kunne utføre jobben min. ingen problem med å forstå det. Fastlegen min oppdaterer min legeerklæring og sier i ord som neppe kan missforståes: "Restarbeidsevne er marginal". Jeg får time hos saksbehandler på NAV og forventer hjelp til å søke om uførepensjon. Blir møtt med: "Jeg synes det er litt tidlig å gi opp." (Referer til min alder, jeg er nettopp fylt 40). Akkurat som om 10 års kamp for å holde meg i arbeidslivet ikke er verdt noenting. Jeg prøver å nå frem til saksbehandler, og ender opp med å avtale at hun skal prate med min fastlege før hun foretar seg noe. Også at hun ringer meg. Men hun får ikke fastlegen min i tale, han er opptatt, og glemmer å ringe tilbake. Hennes løsning? Hun fatter vedtak om at jeg skal på Arbeidsrettet Rehabilitering. (Noe jeg prøvde i døgnbehandling for et par år siden mens jeg fremdeles hadde jobb.) Nå er vedtaket her, og det kreves signert. Ellers mister jeg retten til ytelser. Klagefrist er såvidt jeg forstår 3 uker. Mens planen bes signert og returnert innen 2. Jeg har tustet bort disse 2 ukene uten å klare å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Så, bør jeg signere planen? Er ikke det det samme som å si seg enig i den? Jeg skjønner, og nesten aksepterer, at NAV velger å undersøke selv om jeg virkelig er så dårlig. Men jeg vet at dette tiltaket kommer til å bli en voldsom belastning for meg. Grunnen til jeg vurderer å bare signere, er at jeg må uansett stille i tiltaket, selv om jeg velger å klage. (Ellers blir man fratatt ytelser.) Fastlegen min sier han kan sende NAV melding om at det er grunn til å anta at min tilstand vil forverres av dette tiltaket. Men ikke at jeg vil ta direkte skade av det. "Skade" er altså et definisjonsspørsmål. Når jeg fikk vedtaket ramlet "bunnen" ut av meg. Jeg er så sliten av å ha vondt hele tiden, av at hodet ikke lenger fungere. Jeg er livredd for å få et panikk anfall offentlig, og holder meg for det meste innendørs. Umiddelbart etter jeg fikk vedtaket vurderte jeg heller å ta livet av meg. Jeg er så sliten.. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 21. september 2015 Forfatter Del Skrevet 21. september 2015 Ja, klage blir jeg nesten nødt til. Men hva gjør jeg med aktivitetsplanen som de ber meg signere. Det er ren utpressing de driver med. Først skriver de: "Dersom du er enig ber vi deg signere og returnere et eksemplar" (av plan). Men så følger de opp med: "Ditt vedtak om arbeidsavklaringspenger er kun gyldig når plan er signert og godkjent." Så jeg må si meg enig for å fortsatt motta AAP. Men hva har jeg å klage på da, hvis jeg har sagt meg enig? Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 Jeg er nokså sikker på at det riktige vil være å signere og klage. Du signerer på at du ønsker et videre samarbeid med Nav, fremdriftsplanen kan justeres. I verste fall sier Nav at "dette er alt vi kan gjøre for deg, take it or leave it." Utfallet da blir jo det samme som om du ikke signerer - at samarbeidet avbrytes. Men hvorfor ikke ta turen ned på Nav-kontoret og høre med dem? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 21. september 2015 Forfatter Del Skrevet 21. september 2015 Jeg har jo selvfølgelig ikke råd til advokat, men vet ikke om jeg ser noen annen utvei. Dette blir over hodet mitt. Jeg vet rett og slett ikke hva det er de ber meg signere på. Jeg har sagt jeg ønsker søke om uføretrygd. I planen står det: "Hovedmål for planen: Skaffe arbeid". Jobben min var ikke det man vil kalle spesielt tung i det hele tatt, likevel klarte jeg ikke holde på den. Jeg skjønner ikke hva det er saksbehandleren tenker. Om i det hele tatt? Men en ting har jeg fått i fleisen før. Og det var noe sånn som: "Jeg bryr meg ikke om hvorfor du signerte, bare at du gjorde det, og det er det jeg forholder meg til." Jeg sliter med å signere på noe som ikke er riktig.. Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 21. september 2015 Forfatter Del Skrevet 21. september 2015 Men hvorfor ikke ta turen ned på Nav-kontoret og høre med dem? Vil helst unngå, sliter med angst. Ble jo fullstendig overkjørt sist jeg var der også. Så stoler ikke på dem.. Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 ... I planen står det: "Hovedmål for planen: Skaffe arbeid" ...Det er noe vanskelig å se tidslinjen her, men det er vel naturlig at NAV velger dette første omgang. Personer bør vel opparbeide en viss historikk (attføring/kurs/jobbsøking etc) hos NAV før de evt. skal leve av pengene andre betaler i skatt. Uføretrygd bør være siste utvei for enhver sjel, få må de være der det står så dårlig til at de ikke kan benyttes til noe. Lenke til kommentar
Dragen Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 Lurer på hvilken del av "10 år med kroniske smerter, og flere og flere fysiske problemer ble det til slutt for mye for meg" og "Restarbeidsevne er marginal" du har problemer med å lese. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 21. september 2015 Forfatter Del Skrevet 21. september 2015 ... I planen står det: "Hovedmål for planen: Skaffe arbeid" ...Det er noe vanskelig å se tidslinjen her, men det er vel naturlig at NAV velger dette første omgang. Personer bør vel opparbeide en viss historikk (attføring/kurs/jobbsøking etc) hos NAV før de evt. skal leve av pengene andre betaler i skatt.Uføretrygd bør være siste utvei for enhver sjel, få må de være der det står så dårlig til at de ikke kan benyttes til noe. Kan vi ikke bare for enkelthets skyld late som at jeg faktisk er en av de få? Jeg orker virkelig ikke å gå inn i en diskusjon om hvorvidt jeg er eller ikke.. Jeg kunne skrevet sidevis om min helse og forsøk på rehabilitering. Men i 10 år har jeg altså klart å holde på jobben, så NAV har kun vært innblandet i det jeg har søkt på diverse "raskere tilbake" tiltak når jeg har vært akutt syk. Behandling og operasjoner, selv om de ikke var vellykket fikk jeg på min helseforsikring. Så bare fordi NAV ikke var involvert i helt fra begynnelsen, betyr ikke at det ikke finnes historikk de kunne fått tilgang til. Som jeg faktisk ba dem om å undersøke. Kommentaren om å leve av "pengene andre betaler i skatt" kunne du spart deg. Jeg har jobbet siden jeg var 16 år. Og jeg har ofret helsa mi i nordsjøen som er årsaken til at vi har dette velferdssamfunnet i utgangspunktet... Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 (endret) ...Så bare fordi NAV ikke var involvert i helt fra begynnelsen, betyr ikke at det ikke finnes historikk de kunne fått tilgang til. Som jeg faktisk ba dem om å undersøke. Så alle som ankommer NAV krav om uføretrygd skal få det uten videre dersom de har en grei historie å legge frem ? Jeg forstår at NAV gjerne vil at du opparbeider en historie med dem først. Dog er det litt underlig at de ikke har vært involvert tidligere i prosessen, bl.a. legen din burde vel kanskje ha sett noen signaler for lenge siden og fått dem på banen. Kommentaren om å leve av "pengene andre betaler i skatt" kunne du spart deg. Jeg har jobbet siden jeg var 16 år. Og jeg har ofret helsa mi i nordsjøen som er årsaken til at vi har dette velferdssamfunnet i utgangspunktet... Vel, uføretrygd er å leve av det andre betaler i skatt. Det faktum endres ikke av at en unnlater å nevne det. En grei ordning for å kunne ta vare på alle. Endret 21. september 2015 av Slettet-Pqy3rC Lenke til kommentar
AllFather Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 er bare å prøve. min mor måtte samme. begynte på 50%, gikk fort nedover. etter en måned skrev de at hun ikke lenger kan jobbe, og gikk en stund og er nå ufør. hun mangler mange puter i ryggraden grunnet slitasje og har kraftig gikt Lenke til kommentar
KVTL Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 Først og fremst klage på hva? Selve tiltaket? Eller at du må i tiltak? For å motta AAP må man som hovedregel være under behandling eller aktivitet som gjør at man kan være i stand til å skaffe seg arbeid. Du har rett til å klage på tiltaket, men det er ikke sikkert du får oppsettende virkning på klagen. DVS. du må regne med at du skal delta på tiltaket mens klagen behandles. NAV Kontoret må observere din fungeringsevne i arbeid og hva som skal være ditt yrkesmål. Ekstremt sjelden at man skal gå direkte fra sykepenger til uførepensjon uten å ha vært innom utredning og arbeidsprøving. Det finnes en liste med kurante sykdommer, men disse er noe ikke man ønsker å inneha. Så oppsummert, før du klager på vedtaket: * Tenk igjennom hvorfor tiltaket er galt. * Hva du ønsker med tiltaket (du unngår neppe tiltaket). * Hvilket tiltak skulle eventuelt erstatte dette tiltaket? Husk: Det er din evne til å fungere helt eller delvis i et scenario som skal utprøve arbeidsevnene din. Du har dessuten mange år igjen i arbeidslivet. Uførepensjon fører også med seg noen hindringer i dagliglivet. Lenke til kommentar
skripis Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 Det som er utgangspunktet er vel at det er NAV som skal vurdere uføregraden, og ikke behandlende lege eller klienten. Å møte opp på tiltak - eller arbeidsavklaring som er den rette betegnelsen, er NAV sin måte å evaluere noen på. Dersom du er for syk til å møte på tiltak, kan lege gi legeerklæring på dette, men slik du beskriver plagene er neppe dette sannsynlig. Nå har jeg ikke selv vært på arbeidsavklaring, men det er sist av alt en boot-camp... du møter profesjonelle mennesker som skal vurdere din arbeidskapasitet, ikke ta knekken på deg. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 21. september 2015 Forfatter Del Skrevet 21. september 2015 Tusen takk til dere som tar dere tid til å hjelpe. Jeg innså før helgen at tiltaket må i det minste prøves. Jeg hadde hatt et møte med en behandler der (absolutt hyggelig fyr), men han var ikke så veldig optimistisk på mine vegne. Han var i ferd med å sende NAV et brev om at mitt sykdomsbilde blir for komplisert for dem til å ta tak i. Men min fastlege sa til meg at alternativet er at NAV sender meg på et annet tiltak som strengt tatt ville vært verre for meg. Så nå måtte jeg nesten tigge om å få komme på tiltaket som jeg i utgangspunktet trodde jeg kunne slippe. Jeg har jo vært på arbeids rettet rehabilitering allerede, men "uten at inntektsevnen er bedret". (Folketrygdloven § 12-5.) Jeg har blitt operert flere ganger. Jeg har vært hos ortoped, kiropraktor, fysioterapeut, naprapat og psykolog. Jeg har prøvd "mindfulness" og tatt kurs i smertemestring. Og alt kan selvfølgelig dokumenteres. Mye av det faktisk i NAVs regi... Men den biten er altså avklart. Jeg skal på tiltaket. Jeg skjønner bare ikke pointet. Det blir litt som hun som nettopp var på nyhetene og fortalte hun må dokumentere 6 ganger i året at datteren fremdeles har Downs Syndrom. Så hvorfor ønsker jeg å klage? jo, jeg ønsker at det skal stå en plass at jeg forutså at dette tiltaket vil mest sannsynlig forverre min tilstand. Det skal de ikke få komme med etterpå å si at jeg var jo enig i, og jeg har jo signert på planen osv. Jeg er også forbannet på saksbehandleren som booket meg inn på tiltaket nesten før hun hadde truffet meg, og ikke gadd høre et ord av hva jeg sa. Det siste året har vært det jævligste i mitt liv. Min bror fikk før det uhelbredelig kreft, og ble gitt 3-6 måneder igjen. Men fyren var tøff som få, og fikk med seg et år til på toppen av det. Han så imidlertid ut som han kunne dø hvert øyeblikk hele det siste året. Belastningen min mor og jeg gikk igjennom når vi forsøkte å ta vare på han ble nok for mye for henne (kanskje meg med). Hun hadde nyresten, og en resistent bakteriekultur fikk fotfeste i den. Hun ble septisk og ble lagt i kunstig koma i 2 uker med en CRP over 700. Legene trodde ikke hun ville stå det over, og alt hun hadde å komme tilbake til var en dødssyk sønn, en narkoman sønn, og et vrak (meg). Men hun er sta, og hun kom tilbake. Hun sa hun husket jeg hadde vært hos henne hver dag, og holdt henne i hånda. 3 uker etter min brors begravelse sitter jeg altså, voksne mannen som på et tidspunkt i min ungdom tok det dobbelte av min egen kropsvekt i benk, med tårer i øynene på et lite NAV kontor med en vilt fremmend kvinne som faen ikke vil høre. Jo, jeg ønsker å klage på henne... Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lenke til kommentar
KVTL Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 Det som er utgangspunktet er vel at det er NAV som skal vurdere uføregraden, og ikke behandlende lege eller klienten. Å møte opp på tiltak - eller arbeidsavklaring som er den rette betegnelsen, er NAV sin måte å evaluere noen på. Dersom du er for syk til å møte på tiltak, kan lege gi legeerklæring på dette, men slik du beskriver plagene er neppe dette sannsynlig. Nå har jeg ikke selv vært på arbeidsavklaring, men det er sist av alt en boot-camp... du møter profesjonelle mennesker som skal vurdere din arbeidskapasitet, ikke ta knekken på deg. De må ha noe å basere vurderingen sin på, ellers vil ikke skjønnet bli forsvarlig. Uføregrad vurderes både opp mot bortfall av pensjonsgivende inntekt og arbeidsuførhet. Tusen takk til dere som tar dere tid til å hjelpe. Jeg innså før helgen at tiltaket må i det minste prøves. Jeg hadde hatt et møte med en behandler der (absolutt hyggelig fyr), men han var ikke så veldig optimistisk på mine vegne. Han var i ferd med å sende NAV et brev om at mitt sykdomsbilde blir for komplisert for dem til å ta tak i. Men min fastlege sa til meg at alternativet er at NAV sender meg på et annet tiltak som strengt tatt ville vært verre for meg. Så nå måtte jeg nesten tigge om å få komme på tiltaket som jeg i utgangspunktet trodde jeg kunne slippe. Jeg har jo vært på arbeids rettet rehabilitering allerede, men "uten at inntektsevnen er bedret". (Folketrygdloven § 12-5.) Jeg har blitt operert flere ganger. Jeg har vært hos ortoped, kiropraktor, fysioterapeut, naprapat og psykolog. Jeg har prøvd "mindfulness" og tatt kurs i smertemestring. Og alt kan selvfølgelig dokumenteres. Mye av det faktisk i NAVs regi... Så bra. Lettere å komme "videre" når man har testet ut tiltak. Hvilket andre tiltak NAV kan sette deg i burde vurderes etter en dialog med deg og saksbehandler på NAV. Tiltaket du settes inn i må også være egnet, skriver tiltaksbedriften at du har for sammensatt helseproblem for deres tilbud, vil dette være et moment i vurderingen. Husk at du vil svært sjelden få innvilget uførepensjon uten at NAV Kontor støtter kravet ditt. Men den biten er altså avklart. Jeg skal på tiltaket. Jeg skjønner bare ikke pointet. Det blir litt som hun som nettopp var på nyhetene og fortalte hun må dokumentere 6 ganger i året at datteren fremdeles har Downs Syndrom. De sakene er litt på siden av din. Det er en myte som media har funnet på. Det er åpenbart at dette er en sykdom man ikke blir frisk av, på samme måte som lemmer ikke vokser ut av seg selv igjen. Det som er relevant for NAV, og derfor man ber om legeerklæringer, er fordi tilstanden kan forverres og i noen få tilfeller forbedres. Forverres tilstanden kan man ha rett på mer stønad, og event. støtte til andre ting. Mye som skal vurderes i sl Så hvorfor ønsker jeg å klage? jo, jeg ønsker at det skal stå en plass at jeg forutså at dette tiltaket vil mest sannsynlig forverre min tilstand. Det skal de ikke få komme med etterpå å si at jeg var jo enig i, og jeg har jo signert på planen osv. Jeg er også forbannet på saksbehandleren som booket meg inn på tiltaket nesten før hun hadde truffet meg, og ikke gadd høre et ord av hva jeg sa. Da er det ikke klage over vedtaket som er riktig, men en serviceklage over saksbehandlingen. NAV Klageinstans kommer kun til å vurdere det juridiske. Det siste året har vært det jævligste i mitt liv. Min bror fikk før det uhelbredelig kreft, og ble gitt 3-6 måneder igjen. Men fyren var tøff som få, og fikk med seg et år til på toppen av det. Han så imidlertid ut som han kunne dø hvert øyeblikk hele det siste året. Belastningen min mor og jeg gikk igjennom når vi forsøkte å ta vare på han ble nok for mye for henne (kanskje meg med). Hun hadde nyresten, og en resistent bakteriekultur fikk fotfeste i den. Hun ble septisk og ble lagt i kunstig koma i 2 uker med en CRP over 700. Legene trodde ikke hun ville stå det over, og alt hun hadde å komme tilbake til var en dødssyk sønn, en narkoman sønn, og et vrak (meg). Men hun er sta, og hun kom tilbake. Hun sa hun husket jeg hadde vært hos henne hver dag, og holdt henne i hånda. 3 uker etter min brors begravelse sitter jeg altså, voksne mannen som på et tidspunkt i min ungdom tok det dobbelte av min egen kropsvekt i benk, med tårer i øynene på et lite NAV kontor med en vilt fremmend kvinne som faen ikke vil høre. Jo, jeg ønsker å klage på henne... Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lykke til videre og stå på. Det ordner seg som regel til slutt. Lenke til kommentar
Maxopp Skrevet 22. september 2015 Del Skrevet 22. september 2015 Jeg har 3 råd til deg, advokat, advokat og advokat. Avtal en time med advokat har du lav inntekt er det godt mulig du har krav på "fri rettshjelp" men det er egenanndel. Men selv om du må betale X tusen til advokat kan du spare deg flere år med udugligheten til NAV, så i det lange løp tjener du på det. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 22. september 2015 Forfatter Del Skrevet 22. september 2015 Takk igjen, Jeg er klar over at det er følelsene mine som nok stikker litt av med meg. Det er så utrolig fornedrende å bli snakket til på den måten, og å bli overkjørt. Jeg har vel kanskje bare vært uheldig med saksbehandler. Hun sier at hun ikke skal være min saksbehandler videre. Hennes "jobb" var egentlig å hjelpe meg å unngå å miste den jobben jeg hadde (Vi hadde vel et telefonmøte for 2 år siden). Nå som den jobben er borte skal jeg visst få en ny saksbehandler som skal hjelpe å skaffe nytt arbeid. Men slik de legger det opp må nåværende saksbehandler altså opprette plan før saken sendes til en annen avdeling med ny saksbehandler. Skjønn det den som kan, min nye saksbehandler skal altså være bundet av en plan hun ikke var med på å lage.. Men jeg heller jo nå mot at jeg bare må signere alt av dritt de sender meg, og håpe at jeg overlever tiltakene de måtte mene at jeg burde klare. Det er ikke realistisk av meg å tro at jeg skal klare å sloss mot NAV i min nåværende tilstand.. Det som andre kanskje kan ta med seg av dette, må være at om dere ønsker dere inn på ARR. Så si at dere ønsker å søke om uførepensjon i stedet. Når jeg søkte meg inn på ARR så måtte jeg vel vente nærmere et halvt år før jeg fikk plass. Nå som jeg mener det er bortkastet på meg, fikk jeg plass i løpet av en uke... Anonymous poster hash: 4df72...4d6 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. september 2015 Del Skrevet 22. september 2015 Jeg har 3 råd til deg, advokat, advokat og advokat. Avtal en time med advokat har du lav inntekt er det godt mulig du har krav på "fri rettshjelp" men det er egenanndel. Men selv om du må betale X tusen til advokat kan du spare deg flere år med udugligheten til NAV, så i det lange løp tjener du på det. Så lenge Nav ikke driver med noe direkte lovstridig ser jeg ikke poenget. Hvis man vil at de skal sette seg ettertrykkelig på bakbeina så man i beste fall får det man har krav på, er kanskje dette en god plan. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå