coffeee Skrevet 20. september 2015 Del Skrevet 20. september 2015 Domstolen får vel automatisk tilgang til vedkommendes straffehistorikk? Selvsagt ikke. Norsk rett bygger på bevisumiddelbarhetsprinsippet. I eksempelvis Rt. 2013 s. 1501 gjaldt det en anke over lagmannsrettens avslag på aktors begjæring om å få fremlegge to tidligere narkotikadomfellelser under skyldspørsmålet i en narkotikasak. Utgangspunktet er fri bevisførsel, men det begrensninger når det gjelder å legge frem tidligere domfellelser. Det må være av betydning for saken. Om du blir tiltalt for tyveri i nå, så er det åpenbart ikke greit om påtalemyndigheten under skyldspørsmålet legger frem at du for 5 år siden ble dømt for vold. (For straffespørsmålet er det åpenbart noe annet). Om det er en ny voldssak derimot, så vil det være relevant. Å bruke media er ingen ukjent taktikk. Da det er ikke tilltatt å fremlegge resultat av løgndetektortest som bevis i straffesaker, fikk Elden publisert resultatet av en slik løgndetektortest på forsiden av VG i Hosein-saken, før ankesaken. Skittent spill selvsagt, men hvorfor ikke. Det var poenget bak denne teorien. (Du misforstod også poenget i de to andre avsnittene.) Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 21. september 2015 Del Skrevet 21. september 2015 Vil berre skyte inn at sjølv om ein vanligvis meiner folk som er meir eller mindre yrkeskriminelle når ein snakkar om kjenningar av politiet så finnes det langt meir positiv bruk av ordet. Som påpeikt tidligare i tråden så bruker ein ofte dette uttrykket når det ikkje passer seg å seie rett ut at den som f.eks. er pågrepet er ein vanekriminell, men for at ein kjenning av politiet ikkje skal bety akkurat dette så blir uttrykket også brukt i andre samanhengar. Dersom politiet betrakter deg som ein kjenning så betyr det eigentleg berre at politiet veit kven vedkommande er. Ofte veit politiet kven personen er basert på tidligare ulovlegheiter, men det kan også være ein person med psykiske problemer som heilt uforskylt legger beslag på ein del politiressursar slik personen blir godt kjent blant politiet. Typiske eksempler er eldre demente personar som ringer nødnummeret for å slå av ein prat, eller litt lettare tilbakestående personar i bybildet som alltid slår av ein prat om han/ho møter politiet. Ein kjenning av politiet kan også godt være ein anna politimann, eller ein brannmann som politiet treffer på utanom jobb. Ordensvakter og liknande som ofte omgår politiet vil kunne betraktast som ein kjenning av politiet. Det eg vil fram til er altså at det å være ein kjenning av politiet ikkje er ein definert tittel, og det er på ingen måte einsbetydande med at ein er kriminell. Alt det betyr er dei fleste i politiet har vært i kontakt med denne personen før, ofte då i forbindelse med kriminelle handlingar, men kan også være personar som gjer heilt vanlige lovlydige ting. Når det gjeld trådstarter sine spesifike spørsmål så er altså ein kjenning av politiet ikkje ein status som verken forsvinner eller kjem av noken spesiell oppførsel. Ein kan derfor fint bli ein kjenning av politiet om ein henger med f.eks. kriminelle, men ein kan også bli ein kjenning av politiet av å være den naboen som alltid ringer politiet angåande festane til dei småkriminelle beboerane i etasja under. Når det gjeld kompisen din som var tilstede ved ein rassia så er det heilt normalt at ein då blir registrert, det er dette som er arbeidsmetoden for at politiet skal kunne sjekke vedkommande ut av saka. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå