Gå til innhold

Er vi født egoistisk eller solidariske?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Som det blir omtalt i denne boka, er vi født med sterke solidariske tendenser, men mange av disse forsvinner med alderen. Anbefaler boka om du er interessert i temaet.

Jeg har ikke lest boka hans, men har sett mange av hans foredrag på youtube, blant annet forelesningsrekka han har på Yale i psykologi. Veldig bra saker!

Lenke til kommentar

Huh? Jeg har nå altid tenkt at vi blir født egoistiske. Men blir lært til å bli solidariske.

 

Jeg tenker nå sånn at alt barnet eller babyen tenker i de første månedene er mat, varme og overleve. Men det er foreldrene som er solidariske som tar vare på barne?

 

Eller må jeg tenke motsatt? At barne har behov for et solidarisk miljø for å og er derfor solidariske, og etter hvert så blir man mer egoistisk fordi man klarer seg selv alene, iallefall i et formoderne samfunn.

 

I dag er strengt tatt alle avhengig av hverandre. Jeg vet da pokker ikke hvordan jeg sanker inn mel, syr klær, lager plast eller konstruere et hus som jeg bare kjøpte fra noen andre.

 

Eller missforstår jeg begrepene jeg bruker? Alle ser ut til å være uenig med min påstand at vi er født egoistiske.

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Egoisme utvikles når barnet blir innprentet at "du er en frittstående enhet", og samtidig frarøves barnet den naturlige tilstanden "vi er space" ..

 

Når det blir mer enn en, begynner tvilen og kampen om å vinne noe man tror man må ha, eller har blitt innprentet av ens foresatte, eller kulturen man er født inn i. Det må to til for å lage konflikter, og det er vi som hele tiden står for den skapelsen

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Huh? Jeg har nå altid tenkt at vi blir født egoistiske. Men blir lært til å bli solidariske.

 

Jeg tenker nå sånn at alt barnet eller babyen tenker i de første månedene er mat, varme og overleve. Men det er foreldrene som er solidariske som tar vare på barne?

 

Eller må jeg tenke motsatt? At barne har behov for et solidarisk miljø for å og er derfor solidariske, og etter hvert så blir man mer egoistisk fordi man klarer seg selv alene, iallefall i et formoderne samfunn.

 

I dag er strengt tatt alle avhengig av hverandre. Jeg vet da pokker ikke hvordan jeg sanker inn mel, syr klær, lager plast eller konstruere et hus som jeg bare kjøpte fra noen andre.

 

Eller missforstår jeg begrepene jeg bruker? Alle ser ut til å være uenig med min påstand at vi er født egoistiske.

Du kan tenke på det på denne måten:

 

I begynnelsen av våre liv så er vi ikke spesielt bevisste. Å kalle oss egoistiske eller solidariske gir kanskje ikke så mye mening når vi ikke kan ta bevisste valg.

 

Det som derimot ser ut til å være tilfellet er at vi har visse medfødte tendenser til å være altruistiske. Det vil si hjelpe andre, samarbeide, og straffe de som ikke samarbeider.

 

Fra et evolusjonært standpunkt så gir dette mening. Samarbeid lønner seg, og siden man stort sett samarbeider med de som deler ditt genetiske materiale så vil samarbeid øke sjansene for at dine gener sprer seg, enten gjennom deg, eller dine slektninger.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

I begynnelsen av våre liv er vi ikke spesielt bevisste ...

 

Det tror jeg er dratt rett opp av hatten!

 

Er dyr sånn til vanlig bevisstløse fra fødsel, spennende spennende ..

Lenke til kommentar

I begynnelsen av våre liv er vi ikke spesielt bevisste ...

 

Det tror jeg er dratt rett opp av hatten!

 

Er dyr sånn til vanlig bevisstløse fra fødsel, spennende spennende ..

Skal tro det de mener med bevist er ikke at barnet ikke forstår at ting skjer rundt seg. Men heller hva som skjer og uttrykke det som skjer i ord eller symboler. Eller uttrykke seg på en riktig måte. Altså vist du leker "borte, Bø" så prøver du ikke å skremme barnet til døde, du prøver å leke med det. Men selv om du mener det som lek betyr det ikke at barnet forstår det som lek. Og da blir leken på en måte "feil." Pga barnet. Aldri de voksne sin feil ;) Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

Egoisme utvikles når barnet blir innprentet at "du er en frittstående enhet", og samtidig frarøves barnet den naturlige tilstanden "vi er space" ..

 

Når det blir mer enn en, begynner tvilen og kampen om å vinne noe man tror man må ha, eller har blitt innprentet av ens foresatte, eller kulturen man er født inn i. Det må to til for å lage konflikter, og det er vi som hele tiden står for den skapelsen

Da er jeg kanskje veldig unik? Jeg føler meg ikke fri. Og hvem sier at det å være blankt er naturlig. Da er ingen dyr naturlige... Kanskje pytonslangen? Det er vel en naturlig utvikling at vi utvikler oss så mye som vi gjør siden vi er så smart som vi er?!? Og er ikke det da naturlig?!?

 

Jeg skal lese på begrepet naturlig før jeg drar det her noe videre.

Lenke til kommentar

 

Huh? Jeg har nå altid tenkt at vi blir født egoistiske. Men blir lært til å bli solidariske.

 

Jeg tenker nå sånn at alt barnet eller babyen tenker i de første månedene er mat, varme og overleve. Men det er foreldrene som er solidariske som tar vare på barne?

 

Eller må jeg tenke motsatt? At barne har behov for et solidarisk miljø for å og er derfor solidariske, og etter hvert så blir man mer egoistisk fordi man klarer seg selv alene, iallefall i et formoderne samfunn.

 

I dag er strengt tatt alle avhengig av hverandre. Jeg vet da pokker ikke hvordan jeg sanker inn mel, syr klær, lager plast eller konstruere et hus som jeg bare kjøpte fra noen andre.

 

Eller missforstår jeg begrepene jeg bruker? Alle ser ut til å være uenig med min påstand at vi er født egoistiske.

Du kan tenke på det på denne måten:

 

I begynnelsen av våre liv så er vi ikke spesielt bevisste. Å kalle oss egoistiske eller solidariske gir kanskje ikke så mye mening når vi ikke kan ta bevisste valg.

 

Det som derimot ser ut til å være tilfellet er at vi har visse medfødte tendenser til å være altruistiske. Det vil si hjelpe andre, samarbeide, og straffe de som ikke samarbeider.

 

Fra et evolusjonært standpunkt så gir dette mening. Samarbeid lønner seg, og siden man stort sett samarbeider med de som deler ditt genetiske materiale så vil samarbeid øke sjansene for at dine gener sprer seg, enten gjennom deg, eller dine slektninger.

Jeg har sett eksperimentet det barn som ikke har lært å snakke men kan så vidt gå, er svært hjelpsomme og forståelsesfulle. Men har vi ikke "medfødte tendenser" til å overleve. Gripe etter pupp når du kiler babien på kinnet, gråter når den er sulten og hyler når den har bæsjet og er uren? Disse "medfødte tendensene" kommer da til utrykk mye tidligere enn de du forteller om? Og jeg vil jo si at disse tingene er ganske egoistiske.

 

Jeg vil jo også si at det høres ganske logiskt at barnet blir hjelpsomme når det eneste de har "opplevd" er å bli hjulpet til å overleve de første månedene av livet sitt.

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

Egoistisk er vel kanskje ikke det rette ordet da vi ikke tar noen bevisste valg når vi blir født, men handler rent ut i fra instinkter.

Ja, du sier noe der? Hvordan blir den sammenhengen? Selv om et flokk dyr følger flokken litt "ubevisst" utfor et stup. Er det vel fortsatt av en solidarisk eller egoistisk grunn?

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

I begynnelsen av våre liv er vi ikke spesielt bevisste ...

Det tror jeg er dratt rett opp av hatten!

Er dyr sånn til vanlig bevisstløse fra fødsel, spennende spennende ..

Skal tro det de mener med bevist er ikke at barnet ikke forstår at ting skjer rundt seg. Men heller hva som skjer og uttrykke det som skjer i ord eller symboler. Eller uttrykke seg på en riktig måte. Altså vist du leker "borte, Bø" så prøver du ikke å skremme barnet til døde, du prøver å leke med det. Men selv om du mener det som lek betyr det ikke at barnet forstår det som lek. Og da blir leken på en måte "feil." Pga barnet. Aldri de voksne sin feil ;)

Ett barn er lengt "mer bevisst", I den forstand at barnet enda ikke har blitt opplært om hva som passer og ikke passer I verden. Barnet tar inn alt, mens vi tar inn bits and pieces. Barnet ser verden for det den er

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Egoisme utvikles når barnet blir innprentet at "du er en frittstående enhet", og samtidig frarøves barnet den naturlige tilstanden "vi er space" ..

Når det blir mer enn en, begynner tvilen og kampen om å vinne noe man tror man må ha, eller har blitt innprentet av ens foresatte, eller kulturen man er født inn i. Det må to til for å lage konflikter, og det er vi som hele tiden står for den skapelsen

Da er jeg kanskje veldig unik? Jeg føler meg ikke fri. Og hvem sier at det å være blankt er naturlig. Da er ingen dyr naturlige... Kanskje pytonslangen? Det er vel en naturlig utvikling at vi utvikler oss så mye som vi gjør siden vi er så smart som vi er?!? Og er ikke det da naturlig?!?

Jeg skal lese på begrepet naturlig før jeg drar det her noe videre.

Vi er smarte nok til å dominere verden og utnytte alle andre medskapninger. Og snart har vi forpestet planeten I en slik grad at vi må bosette oss I hermetikkbokser på Mars. Er det veldig smart?

 

Klart du ikke er fri, fordi du er jo opp,ært til å tro at du er noe spesielt

Lenke til kommentar

 

Egoistisk er vel kanskje ikke det rette ordet da vi ikke tar noen bevisste valg når vi blir født, men handler rent ut i fra instinkter.

Ja, du sier noe der? Hvordan blir den sammenhengen? Selv om et flokk dyr følger flokken litt "ubevisst" utfor et stup. Er det vel fortsatt av en solidarisk eller egoistisk grunn?

 

Det du snakker om er flokkmentalitet. Dyr søker sikkerhet for seg selv, da er det ofte best å være en av mange i en flokk. Det vil være nærliggende å tro at det er hardkodet inn i adferdsmønsteret. Mennesker lever i store samfunn, det kan jo betegnes som en form for flokkmentalitet. Det er lønnsomt for oss å leve i store grupper. Det er vel hvordan vi utnytter vår situasjon i en gruppe eller samfunn som avgjør hvorvidt noe er egoistisk eller solidarisk. 

 

Men vi er helt klart født med "egoistiske" instinkter. Det er nødvendig for vår overlevelse. Jeg vet ikke om du har hørt om Maslows behovspyramide. Videre vil jeg også påstå at våre bevisste egoistiske motivasjoner kan være kilde til positive handlinger. Solidaritet - det å hjelpe andre gir oss en god følelse. Det å bedrive veldedighet eller annen type frivillighetsarbeid er jo for mange en vei til selvrealisering. Jeg tror jakten på den gode følelsen helt klart er en avgjørende faktor. Man skaper en positiv innflytelsessfære, ironisk nok drevet av egoistiske motivasjoner. 

Lenke til kommentar

Jeg kan gjerne være egoist. Gi til gode formål når jeg har råd.

Det å gi til gode formål kan være egoistisk. Som at du sier og sprer at du gir til gode formål, kan være med på å skape et bilde om deg som er positivt og stolende. Og ha et slikt omdømme kan være veldig hjelpsomt til å oppnå dine andre ønsker. :)

 

Feks jeg jobbet for reddbarna for en stund tilbake, og var front figur med skolen min. Jeg fikk både dame, gratis drikke på byen og hjelp til å pusse opp hjemme. Og dette imaget var mye av grunnen for at jeg fikk så mye hjelp. De andre var jo så overfladiske og trudde jeg faktisk skulle gi de tilbake. Pft!

 

Jeg skal svare andre innlegg senere

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

Er vi født egoistisk eller solidariske?

Mye tyder på at det starter allerede på fosterstadiet. Hormonene i morens blod forteller fosteret hvilken verden som venter der ute.

 

Mye tyder vel også på at det å bruke ren årsaks/ virkining tankegang på noe så kompleks som den meneskelige organisme ikke alltid er like nyttig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...