hva er frelsen? en modig ide om alternativ til kristen frelse.

[t_o_m_m_y]

Jeg tok på meg den oppgave å ville forstå hva kristne mente med «frelse» og
«fornyelse i den hellige ånd»,
og jeg hørte da de standard svar som alle bibel kyndige mennesker kan gi deg:
jesus, hellige ånd, gud søker deg, osv,

men jeg var ikke tilfreds med svaret fra de kristne,
så jeg måtte søke i hvordan psykologisk og biologisk vår kropp reagerte på en som er frelst og ikke frelst,
fordi det man kaller «sjel» må være forbundet til kroppen,-i å med at det er med kroppen vår man føler på frelsen sin virkning i vår kropp.

Jeg begynte da å inndele mennesket i 4 deler:
- tanker
- følelser
- underbevissthet(dvs der alt det den bevisste del av oss ikke blir bearbeidet)
- fysiske reaksjoner.

Jeg kom videre fram til at tankene hadde sitt domene i hode regionen,
følelsene sitt domene i bryst og solar plexus regionen,
og underbevisstheten hadde sitt domene i mage regionen(der man føler en slags fornemmelse som er udefinerbar slik man feks kan føle «sommerfugler i magen» når man er nervøs for noe men vet ikke hva).

Videre kom jeg fram til at det var tankene som kommenterte følelsene,
og følelsene som var drivkraften for vår tro,
og underbevisstheten som var lagring av reaksjons mønstre(der feks en person med angst repeterer et reaksjons mønster i det uendelige uten å selv vite det).

Videre slo det meg at det vi mennesker kaller «smerte» eller «ubehag» er en fornemmelse av å føle på en anspenthet i vår underbevissthet,-slik feks mage smerte er intens anspenthet man ikke kan rømme fra og trenger forløsning fra,
og at underbevisstheten sine fornemmelser kan manifestere seg i følelser og tanker for dermed da bli «ett med» underbevisstheten sine vane reaksjoner.

Så over til frelse:
jeg gikk på et kristent møte,
og der var det en som ga ut bønner til mennesker(ved å legge hånda på hode og si «jesus .... osv).

Frelsen slik kristne forklarer det er følgende:
«et mennesket blir fornyet i sin ånd,
dem får en ransakende ånd som renser kropp og sjel for all frykt,
og man blir et nytt vesen i jesus»,

og jeg tenkte for meg selv:
«hmm, det man kaller 'fornyelse i kristus'
er denne fornyelse kanskje kun en kraftig endring i ens underbevisste vaner samtidig som man forløses for alle de anspentheter som vår gamle vaner skapte?»


fordi jeg forsto på meg selv at en «frelst» er en person som er så «fornyet i jesu navn» at hele kropp og sjel er ny i vaner og letthet,
og man gir vekk de gamle behov man hadde ergo ofrer vekk alt det som ga man anspenthet og fortrengning og ubehag i ens underbevissthet.

Jeg mener fremdeles å være i tråd med hva kristne mener,
men at jeg nå går litt dypere i menneskers psykologiske og biologiske endringer i ens kropp,
noe som kunne forklare hvorfor en eks narkoman plutselig kan endre sine rus vaner drastisk,-fordi dems underbevisste anspentheter finner ikke lenger behov for å bedøve seg i rus.

Jeg forsto da på meg selv at feks bønn,-der en person med håndspåleggelse ber for en annen person i jesu navn,
fungerer som en vei til «frelse» fordi den som ber bønnen overfører en sterkere kraft til en annen kropp ergo booster den andre person til å endre sin underbevissthet sine vaner.

Det denne frelse og fornyelse i jesu ånd endret i vår underbevissthet er da å komme tilbake til de barne kår der vi var så nakne og ydmyke ovenfor oss selv,-dvs vi gir slipp på all hovmod og fordommer i vår underbevissthet ergo har ikke behov for våre gamle vaner,
og man føler en ny følelse av frihet uten å frykte eller angste.

Man snakker med andre ord om en slags «fornyelse til vår opprinnelige ærlige natur» som vi mistet da vi så søkende skulle finne svar på formål med livet dog mistet oss selv på veien i kulturelle vaner,
og da bygger vi oss opp masse anspenthet som tynger oss ned og hele kroppen føles tung sliten.
Men i tillegg så tynger vi oss ned med avhengigheter som skal bedøve våre anspentheter,-som feks rus og sukker osv,
og denne avhengighet til materialisme og sanser medfører at man blir enda mer fanget i ens anspentheter i underbevisstheten.

Dette var altså min teori,
noen innvendinger?

(du må gjerne kommentere,
men du må komme med logiske tanke rekker som baserer seg på årsak-virkning forklaringer,
og jeg ønsker ikke trylle ord som plutselig skal forklare alt men forklarer egentlig inget,
jeg må ha en forklaring som kan forståes praktisk og psykologisk,- i å med at frelse er like mye psykologisk og hverdagslig som åndelig,
btw, dem av dere som liker å kverulere og «jeg vil ha riktig», dere kan gi faen i å kommentere

Endret 17. september 2015 av t_o_m_m_y

[Karl Skapeland]

Idioti å poste sentrert

[t_o_m_m_y]

Idioti å poste sentrert

beklager, er så tilvennet å lese slikt selv,

jeg skal endre det straks.

[t_o_m_m_y]

sånn,
endret fra sentrert skrift til venstre side skrift.

[IHS]

 

.....Det denne frelse og fornyelse i jesu ånd endret i vår underbevissthet er da å komme tilbake til de barne kår der vi var så nakne og ydmyke ovenfor oss selv,-dvs vi gir slipp på all hovmod og fordommer i vår underbevissthet ergo har ikke behov for våre gamle vaner,

og man føler en ny følelse av frihet uten å frykte eller angste.

 

Man snakker med andre ord om en slags «fornyelse til vår opprinnelige ærlige natur» som vi mistet da vi så søkende skulle finne svar på formål med livet dog mistet oss selv på veien i kulturelle vaner,

og da bygger vi oss opp masse anspenthet som tynger oss ned og hele kroppen føles tung sliten.

Men i tillegg så tynger vi oss ned med avhengigheter som skal bedøve våre anspentheter,-som feks rus og sukker osv,

og denne avhengighet til materialisme og sanser medfører at man blir enda mer fanget i ens anspentheter i underbevisstheten.

 

Dette var altså min teori,

noen innvendinger?....

 

 

Din teori ? Det var Jesus Kristus som sa, dere må bli som barn igjen (uskyldige)

[Kikert]

btw, dem av dere som liker å kverulere og «jeg vil ha riktig», dere kan gi faen i å kommentere

 

Lykke til med det

[t_o_m_m_y]

 

.....Det denne frelse og fornyelse i jesu ånd endret i vår underbevissthet er da å komme tilbake til de barne kår der vi var så nakne og ydmyke ovenfor oss selv,-dvs vi gir slipp på all hovmod og fordommer i vår underbevissthet ergo har ikke behov for våre gamle vaner,

og man føler en ny følelse av frihet uten å frykte eller angste.

 

Man snakker med andre ord om en slags «fornyelse til vår opprinnelige ærlige natur» som vi mistet da vi så søkende skulle finne svar på formål med livet dog mistet oss selv på veien i kulturelle vaner,

og da bygger vi oss opp masse anspenthet som tynger oss ned og hele kroppen føles tung sliten.

Men i tillegg så tynger vi oss ned med avhengigheter som skal bedøve våre anspentheter,-som feks rus og sukker osv,

og denne avhengighet til materialisme og sanser medfører at man blir enda mer fanget i ens anspentheter i underbevisstheten.

 

Dette var altså min teori,

noen innvendinger?....

 

 

Din teori ? Det var Jesus Kristus som sa, dere må bli som barn igjen (uskyldige)

 

 

forstår ikke kommentaren din.

muligens jeg er litt dum nå,

men du må presisere deg litt her.

vil gjerne høre din mening,

men du er litt kortfattet diffus på din forrige kommentar.

 

[Technisk]

Utgangspunkt: Det finnes mange religioner. Millioner av mennesker forsøker daglig å komme til frelse hos en ren og hellig Gud. Dette har pågå i årtusener på årtusener.

 

Enten så finnes det en Gud, som har lagt et frelserbehov i sine skapninger. Eller så er dette kun en kulturell arv som går fra slekt til slekt. Men; hvor kom i så fall den første tanken fra om at det kan finnes en Gud, hvis det da ikke finnes noe åndelig?

 

Dersom det finnes en fullkommen Gud, med ufullkomne skapninger i en ufullkommen verden, må det muligens en frelse til for å oppnå kontakt med Gud.

 

I alle religioner forsøker mennesker å utføre diverse handlinger for å komme til en eller annen form for frelse, enten i form av offergaver eller å ofre seg selv på diverse måter.

 

Kristendommen er det eneste store unntak.

 

Bibelen sier: Den som bryter ett av budene har brutt hele loven. Dette innebærer at det er oppstått en så stor kløft mellom mennesker og Gud at det ikke er mulig å bli frelst på egen hånd. Gud tar derfor initiativet. Han sender og ofrer sin sønn Jesus Kristus, for å frelse menneskene.

 

Frelsen: kun å tro på og ta imot denne gaven fra Gud. Gud ønsker å få være en fullkommen far. Han sender også en åndelig hjelper, til de som tror. Mennesket har nå blitt frigjort fra slaveriet av egne handlinger og offergaver, og er i ett med sin Gud.

 

Psykologisk og logisk sett gir dette en stor frihetsopplevelse. Din inndeling i mennesket som 4 deler kan dermed tilfredsstilles på følgende vis:

 

Tanken rundt en slik form for frelse skaper en befriende følelse.

 

Følelsene, som tidligere preget et menneske i et ødelagt forhold med sin Gud, er nå blitt byttet ut til lykken av å være tilknyttet et gjenopprettet evig kjærlighetsforhold.

 

I underbevisstheten plasseres vissheten om en etablert evig frelse, uten behov for tvangstanker og offerhandlinger til frelse, slik at menneskesinnet faller til ro om at alt er ordnet opp i. Og at dette er fullført en gang for alle.

 

Når en griper dette fullt ut utsondrer hjernen kjemikalier og elektriske impulser som skaper reaksjoner i hele kroppen. Enkelte mennesker kan spontant reagere med å rope høyt ‘Halleluja’ eller ‘Takk, Jesus’, eller også å begynne å gråte av glede. Mens andre er av den mer stille typen og fysisk sett ikke viser så mye av forståelsen av at en nå er blitt frelst av Gud, kun ved nåde og tro.

 

Fysisk sett vil dette ofte resultere i at en dermed skaffer seg en Bibel, starter å lese i Johannes evangeliet, i Det Nye Testamente, og tilfredsstiller tanker, følelser og underbevissthet med mer forståelse om hvem denne Jesus er og hva denne fullkomne frelsen innebærer.

[IHS]

Utgangspunkt: Det finnes mange religioner. Millioner av mennesker forsøker daglig å komme til frelse hos en ren og hellig Gud. Dette har pågå i årtusener på årtusener.

 

Enten så finnes det en Gud, som har lagt et frelserbehov i sine skapninger. Eller så er dette kun en kulturell arv som går fra slekt til slekt. Men; hvor kom i så fall den første tanken fra om at det kan finnes en Gud, hvis det da ikke finnes noe åndelig?

 

Dersom det finnes en fullkommen Gud, med ufullkomne skapninger i en ufullkommen verden, må det muligens en frelse til for å oppnå kontakt med Gud.

 

I alle religioner forsøker mennesker å utføre diverse handlinger for å komme til en eller annen form for frelse, enten i form av offergaver eller å ofre seg selv på diverse måter.

 

Kristendommen er det eneste store unntak.

 

...

 

Å ? Jesus Kristus ofret seg selv til Gud og inviterte alle til å gjøre det samme i og gjennom ham.

 

I alle kulturer er poenget med å ofre noe til Gud, å gi noe tilbake til Gud. For at Gud skal gjennskape det, mangfoldiggjøre det, gi mer av det samme.

 

De kristne gir sit liv til Gud for at Gud (alt livs skaper) skal fornye deres liv, gjennskape dem.

Endret 16. februar 2016 av IHS

[t_o_m_m_y]

Utgangspunkt: Det finnes mange religioner. Millioner av mennesker forsøker daglig å komme til frelse hos en ren og hellig Gud. Dette har pågå i årtusener på årtusener.

 

Enten så finnes det en Gud, som har lagt et frelserbehov i sine skapninger. Eller så er dette kun en kulturell arv som går fra slekt til slekt. Men; hvor kom i så fall den første tanken fra om at det kan finnes en Gud, hvis det da ikke finnes noe åndelig?

 

Dersom det finnes en fullkommen Gud, med ufullkomne skapninger i en ufullkommen verden, må det muligens en frelse til for å oppnå kontakt med Gud.

 

I alle religioner forsøker mennesker å utføre diverse handlinger for å komme til en eller annen form for frelse, enten i form av offergaver eller å ofre seg selv på diverse måter.

 

Kristendommen er det eneste store unntak.

 

Bibelen sier: Den som bryter ett av budene har brutt hele loven. Dette innebærer at det er oppstått en så stor kløft mellom mennesker og Gud at det ikke er mulig å bli frelst på egen hånd. Gud tar derfor initiativet. Han sender og ofrer sin sønn Jesus Kristus, for å frelse menneskene.

 

Frelsen: kun å tro på og ta imot denne gaven fra Gud. Gud ønsker å få være en fullkommen far. Han sender også en åndelig hjelper, til de som tror. Mennesket har nå blitt frigjort fra slaveriet av egne handlinger og offergaver, og er i ett med sin Gud.

 

Psykologisk og logisk sett gir dette en stor frihetsopplevelse. Din inndeling i mennesket som 4 deler kan dermed tilfredsstilles på følgende vis:

 

Tanken rundt en slik form for frelse skaper en befriende følelse.

 

Følelsene, som tidligere preget et menneske i et ødelagt forhold med sin Gud, er nå blitt byttet ut til lykken av å være tilknyttet et gjenopprettet evig kjærlighetsforhold.

 

I underbevisstheten plasseres vissheten om en etablert evig frelse, uten behov for tvangstanker og offerhandlinger til frelse, slik at menneskesinnet faller til ro om at alt er ordnet opp i. Og at dette er fullført en gang for alle.

 

Når en griper dette fullt ut utsondrer hjernen kjemikalier og elektriske impulser som skaper reaksjoner i hele kroppen. Enkelte mennesker kan spontant reagere med å rope høyt ‘Halleluja’ eller ‘Takk, Jesus’, eller også å begynne å gråte av glede. Mens andre er av den mer stille typen og fysisk sett ikke viser så mye av forståelsen av at en nå er blitt frelst av Gud, kun ved nåde og tro.

 

Fysisk sett vil dette ofte resultere i at en dermed skaffer seg en Bibel, starter å lese i Johannes evangeliet, i Det Nye Testamente, og tilfredsstiller tanker, følelser og underbevissthet med mer forståelse om hvem denne Jesus er og hva denne fullkomne frelsen innebærer.

interessant tolkning og forklaring.

takk for en slik orden og oversikt når du skrev.

(veldig mange skriver alt i 2-3 avsnitt og tenker lite på at folk skal lese og forstå det for første gang,)

fascinerende er at mellomrom mellom avsnitt fungerer som et pusterom for hjernen, der kategoriene kan etablere seg).

 

betyr dette at det er mange veier til "frelse",

og at Jesus er en av disse veier?

 

jeg tolker det slikt at det viktigste er den forenethet med gud,-altså skaper og fullkomne orden,

mens da Jesus er mellomleddet for å bli kjent med sin "fader",

og at logisk så kan man kunne skape en slik kontakt mellom seg selv og gud(alts opprettholdende orden) på mange ulike måter.

 

for det er klart at å motta den "nåde" som gud sender er viktig i den forstand fordi vi mennesker gir opp vår egen prestasjon

(hovmod og ignoranse og bekymring og rastløs karma osv),

og følger en orden som er mer fullkommen harmonisk,

slik for eksempel en hund er i harmoni med sin egen natur gud ga dem.

 

 

 

[Technisk]

Du spør om det er mange veier til frelse. Ja, hvis en billedlig ser på dette som å spørre om det er mange veier til Vik i Norge. Svaret må ellers bli NEI, dersom det er selve frelsen du skal til.

 

Det er stor forskjell på om du skal til Vik i Tønsberg eller Vik i Grimstad, selv om begge ligger ved kysten. Vik finnes også på Bygland og Åseral, men da kommer du til innlandet og opp i fjellet.

 

Hvis du da egentlig skulle til Vik i Vestre Slidre, så blir de andre veiene og plassene helt meningsløse å velge.

 

På samme måte vil veien til opplevd åndelig frelse være forskjellig, med mange veier, metoder og handlinger. Men, den rette og eneste veien til selve Frelsen kan bare finnes ett sted. Tar da utgangspunkt i at det teoretisk sett ikke kan finnes flere samtidige sannheter.

 

Dersom det da finnes en Gud, og han har sendt sin sønn for å frelse menneskene, så er det dette som må være veien å gå. Det var vel derfor Jesus sa:

 

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg».

 

Det står også:

 

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

 

[RWS]

Utgangspunkt: Det finnes mange religioner. Millioner av mennesker forsøker daglig å komme til frelse hos en ren og hellig Gud. Dette har pågå i årtusener på årtusener.

 

Enten så finnes det en Gud, som har lagt et frelserbehov i sine skapninger. Eller så er dette kun en kulturell arv som går fra slekt til slekt. Men; hvor kom i så fall den første tanken fra om at det kan finnes en Gud, hvis det da ikke finnes noe åndelig?

 

Vi mennesker er skrudd sammen på den måten at vi liker viten bedre enn gjettverk, dessverre er alle religioner også gjettverk, men man kan innbilde folk at dette er viten og det har jo også blitt gjort før vitenskapen kom og tok over den rollen (og med det også tilbakeviste en rekke av religionenes gjettverk...)

 

 

 

 

 

Dersom det finnes en fullkommen Gud, med ufullkomne skapninger i en ufullkommen verden, må det muligens en frelse til for å oppnå kontakt med Gud.

Hvis du med fullkommen mener den kristne guden (eller noen annen gud for den sakens skyld) så er du på ville veier, og/eller evner ikke å ta til deg hva som faktisk står i biblen om den kristne guden. For maken til forstokket og dum gud er det vanskelig å finne og hvis dette er fullkomment vet du rett og slett ikke hva fullkomment er... Eller er for redd for straffen som utloves til de som betviler denne guden...

 

 

 

 

I alle religioner forsøker mennesker å utføre diverse handlinger for å komme til en eller annen form for frelse, enten i form av offergaver eller å ofre seg selv på diverse måter.

 

Kristendommen er det eneste store unntak.

 

Bibelen sier: Den som bryter ett av budene har brutt hele loven. Dette innebærer at det er oppstått en så stor kløft mellom mennesker og Gud at det ikke er mulig å bli frelst på egen hånd. Gud tar derfor initiativet. Han sender og ofrer sin sønn Jesus Kristus, for å frelse menneskene.

 

Frelsen: kun å tro på og ta imot denne gaven fra Gud. Gud ønsker å få være en fullkommen far. Han sender også en åndelig hjelper, til de som tror. Mennesket har nå blitt frigjort fra slaveriet av egne handlinger og offergaver, og er i ett med sin Gud.

Hvis gud hadde vært en fullkommen far, med all makt og ubegrensede muligheter og ressurser, ville han ikke da skapt fullkomne tilbedere? Og seriøst, en gud som må sette skylden for mennesker i tusenvis av år for noe en slange brukte fem minutter på å ødelegge kan ikke være anne tenn eksepsjonelt dum....

 

 

 

 

 

 

Psykologisk og logisk sett gir dette en stor frihetsopplevelse. Din inndeling i mennesket som 4 deler kan dermed tilfredsstilles på følgende vis:

 

Tanken rundt en slik form for frelse skaper en befriende følelse.

 

Følelsene, som tidligere preget et menneske i et ødelagt forhold med sin Gud, er nå blitt byttet ut til lykken av å være tilknyttet et gjenopprettet evig kjærlighetsforhold.

 

I underbevisstheten plasseres vissheten om en etablert evig frelse, uten behov for tvangstanker og offerhandlinger til frelse, slik at menneskesinnet faller til ro om at alt er ordnet opp i. Og at dette er fullført en gang for alle.

 

Når en griper dette fullt ut utsondrer hjernen kjemikalier og elektriske impulser som skaper reaksjoner i hele kroppen. Enkelte mennesker kan spontant reagere med å rope høyt ‘Halleluja’ eller ‘Takk, Jesus’, eller også å begynne å gråte av glede. Mens andre er av den mer stille typen og fysisk sett ikke viser så mye av forståelsen av at en nå er blitt frelst av Gud, kun ved nåde og tro.

 

Fysisk sett vil dette ofte resultere i at en dermed skaffer seg en Bibel, starter å lese i Johannes evangeliet, i Det Nye Testamente, og tilfredsstiller tanker, følelser og underbevissthet med mer forståelse om hvem denne Jesus er og hva denne fullkomne frelsen innebærer.

 

Innbilt lykke er også lykke og sier egentlig ikke annet enn at vi kan la oss lure av slike selvpålagte lurerier.. ER ikke så flink til selvsuggesjon så dette er lykke som er utenfor det jeg klarer å innbilde meg... Men sikkert fint for de som klarer det, så lenge de klarer å holde den lykken for seg selv uten å plage andre med den... 

 

Endret 18. februar 2016 av RWS

[Technisk]

Feltet mellom vitenskap og religion er et spennende og komplekst område. Spesielt relatert til Bibelen. Det finnes mange eksempler der vitenskapen har kommet etter og ikke før når det gjelder hva som er sant:

 

Eksempelvis de 10 landeplagene på Moses tid, i Det Gamle Testamentet. Det er mange som lenge påsto at dette aldri kunne ha funnet sted, vitenskapelig sett. Historien har blitt påstått å bare være ville fantasier og fortellinger som hadde gått i arv og over tid blitt mer og mer overdimensjonerte.

 

I dag vet vi at dette faktisk er mulig, via vår kunnskap innen historie, arkeologi, naturvitenskap og medisinsk viten. Og, ikke bare det; Dette måtte i så fall faktisk ha skjedd i akkurat den rekkefølgen plagene nevnes. Disse virkelig gamle skriftene samstemmer da til slutt med dagens vitenskapelige kunnskap.

 

Vitenskap er aldri og vil aldri bli en fullkommen sannhet, den er flyktig og under stadig utvikling. Det har i alle generasjoner vært en hovmodig tro på at det vitenskapen forteller i dag er sannhet. Og over tid har denne sannheten blitt byttet ut med nye sannheter.

 

Derfor er det vel egentlig dumt å tro blindt på kun vitenskap, eller kun på religion for den saks skyld. Det er derimot gledelig at det finnes så utallig mange seriøse og vitenskapskyndige forskere som arbeider innenfor området mellom religion og vitenskap. Mye spennende kommer stadig frem i lyset, som bl.a. bekrefter mange av Bibelens fortellinger og dermed sannheter.

 

Å bevise Gud vil vel derimot aldri bli mulig vitenskapelig. Kanskje er Gud for smart til å la seg avsløre. Kanskje er det derfor han har gjort det slik at vi skal tro og ikke vite. Kanskje er det viten og kunnskap hos denne Gud som er så overtruffen at vår ufullkommenhet ikke har godt av å vite men må baseres på tro. Og at hovedtemaet for dette innlegget; frelsen, nettopp derfor er basert på tro.

 

Hadde Gud ønsket mennesker som fullkomne tilbedere hadde han nok heller skapt enkle maskiner med statisk programkode fremfor menneskenes komplekse hjerner i biologiske boliger som utfører sin tilbedelse i levende tro.

[RWS]

Feltet mellom vitenskap og religion er et spennende og komplekst område. Spesielt relatert til Bibelen. Det finnes mange eksempler der vitenskapen har kommet etter og ikke før når det gjelder hva som er sant:

 

Eksempelvis de 10 landeplagene på Moses tid, i Det Gamle Testamentet. Det er mange som lenge påsto at dette aldri kunne ha funnet sted, vitenskapelig sett. Historien har blitt påstått å bare være ville fantasier og fortellinger som hadde gått i arv og over tid blitt mer og mer overdimensjonerte.

 

I dag vet vi at dette faktisk er mulig, via vår kunnskap innen historie, arkeologi, naturvitenskap og medisinsk viten. Og, ikke bare det; Dette måtte i så fall faktisk ha skjedd i akkurat den rekkefølgen plagene nevnes. Disse virkelig gamle skriftene samstemmer da til slutt med dagens vitenskapelige kunnskap.

 

 

Orker/gidder ikke å falsifere om dette kun er oppgulp fra deg eller faktisk tilfelle, så jeg hopper over det da det ikke betyr noe fra eller til om bibelen. Om noe av det som står der er sant så vil ikke det si at alt er sant vettu...

 

 

Vitenskap er aldri og vil aldri bli en fullkommen sannhet, den er flyktig og under stadig utvikling. Det har i alle generasjoner vært en hovmodig tro på at det vitenskapen forteller i dag er sannhet. Og over tid har denne sannheten blitt byttet ut med nye sannheter.

 

Dette er så selvsagt at jeg knappest gidder å kommentere det heller. Det du glemte å få med deg er at vitekskapelige teorier er den beste beskrivelsen vi har i DAG ut i fra de dataene vi i dag har... Og derfor også det nærmste vi I DAG kommer sannheten. Religiøse forestillinger er kun gjetting, hvis hensikten din var å fremme religiøse overbevisninger fremfor vitenskap... Og gjettninger er alt religiøse forestillinger kommer til å være...

 

 

 

 

 

 

Derfor er det vel egentlig dumt å tro blindt på kun vitenskap

Du skjønner vel ikke helt hva vitenskap er så du er på en måte litt unnskylt selv om ignoranse ikke er noen unnskyldning lenger...

For du skjønner det, at det fine med vitenskap er at man slipper å tro. Det er samme F om noen tror det eller ikke, da det er empiri som styrer i vitenskap, ikke blind tro. Så kan man enten akseptere bevisene ller la det være, tro er irrelevant og ubrukelig i vitenskap når man snakker om teorier

 

 

Det er derimot gledelig at det finnes så utallig mange seriøse og vitenskapskyndige forskere som arbeider innenfor området mellom religion og vitenskap. Mye spennende kommer stadig frem i lyset, som bl.a. bekrefter mange av Bibelens fortellinger og dermed sannheter.

Igjen, at stedsnavn i biblen stemmer med stedsnavn i det virkelige liv beviser kun stedsnavnene... Ikke at alt det andre sludderet er sant, sånn bare for å være helt sikker på at du har fått dette med deg... Du ser ut til å tro at : "Å bibelen snakket sant om at det er sand i israel og da må alt om jesus være sant også!",, den type sannheter liksom....

 

 

 

 

Å bevise Gud vil vel derimot aldri bli mulig vitenskapelig. Kanskje er Gud for smart til å la seg avsløre. Kanskje er det derfor han har gjort det slik at vi skal tro og ikke vite. Kanskje er det viten og kunnskap hos denne Gud som er så overtruffen at vår ufullkommenhet ikke har godt av å vite men må baseres på tro. Og at hovedtemaet for dette innlegget; frelsen, nettopp derfor er basert på tro.

Igjen, hvis det er den kristne/jødiske guden du henviser til så må du enten være kraftig hjernevasket eller en smule dum hvis du ikke har fått med deg de faktiske forholdene i denne gudens såkalte selvbiografi... Brutal, hevngjerrig, tilbedningskåt, primitiv, narsisstisk, egoistisk, liker lukten av brente dyrelik, syntes slaveri er OK.... Denne guden er faktisk den mest utrivelige, mest idiotiske og mest primitive karakteren jeg har lest om i noen bøker, både fiksjon og ikke, og dette finner du intelligent? Jøss, hvor redd er du egentlig for den straffen du tror du får hvis du tviler bitte litt på disse såkalte hellige skriftene? Du må jo være helt fra deg av frykt om du ikke klarer å se hva for et ubehøvlet, primitivt og dumt monster av en gud det her er snakk om... Si meg, har du lest bibelen i det hele tatt?

 

 

 

 

 

Hadde Gud ønsket mennesker som fullkomne tilbedere hadde han nok heller skapt enkle maskiner med statisk programkode fremfor menneskenes komplekse hjerner i biologiske boliger som utfører sin tilbedelse i levende tro.

 

 

I levende tro? I blind tro mente du vel? Jeg har ofte lurt på hvordan vi har klart å evolvere til det intelligens nivået vi har i dag og fremdeles være dumme nok til å tro at slikt ubekreftet sludder ala bibelen er sant...

 

Og har det aldri slått deg hvor uærlig dette tros systemet er? Her må man avfeie ALLE andre guder og påstander om disse gudene for å tro på EN påstått gud uten at en eneste av disse gudene har så mye som et eneste bevis for sin eksistens. Det ville vært mye mer ærlig om du trodde på alle gude forestillingene, og aller ærligst ville du ha vært om du ikke trodde på noen av dem, men dette systemet er altså det beste slike guder klarte å komme opp med? Et system der man faktisk ikke har annet valg enn å være uærlig for å tro på en av disse gudene...? Du vet hva ærlighet er, ikke sant? Og hva sannhet er? Hvorfor velger du da å følge et uærlig system som baserer seg på blind tro og ikke på å følge hva empiri og bevis faktisk sier? Hvor ærlig er du egentlig?

Endret 18. februar 2016 av RWS

[Technisk]

Jeg er ærlig nok til å kunne se ting fra flere synsvinkler, uten å angripe motspilleren personlig. For da vil en fort tape troverdighet. Men du har mange spennende motargumenter der, sett fra ditt ståsted.

 

La oss i utgangspunktet holde oss til temaet: frelse, og holde oss for gode til å rakke ned på hverandres uttalelser og person.

 

Har full forståelse for at mennesker tror på både vitenskap og Bibelen, eller andre religioner. Vet at det finnes millioner av religiøse mennesker på denne kloden. Av respekt for disse, begge parter, vil jeg på så saklig måte som mulig forsøke å bidra med min kunnskap og viten.

[RWS]

Har full forståelse for at mennesker tror på både vitenskap og Bibelen, eller andre religioner. Vet at det finnes millioner av religiøse mennesker på denne kloden. Av respekt for disse, begge parter, vil jeg på så saklig måte som mulig forsøke å bidra med min kunnskap og viten.

At millioner av mennesker kan lures er jo religion et godt bevis for i så måte... Antall gjør ikke ting mer sant vet du 

 

Frelsen er en innbildning de kristne gjør seg fordi noen ignorante menn skrev at dette var nødvendig. Eller sagt på en annen måte, fordi en slange føkket det opp i edens hage så lar den kristne guden dette gå ut over mennesker som likso mer født med en synd...

 

For meg som ikke-kristen er begreper som synd og frelse helt meningsløst, det er konsepter jeg rett og slett ikke evner å innbilde meg og fantasere om. Ikke har jeg behovet heller, da jeg ikke tror at jeg kommer til å ende på knærne i tilbedelse av en ond og primitiv gud i all evighet... 

 

Og det må man jo tro, hvorfor eller skal man tro man er frelst om ikke premien var evig liv?

[Technisk]

Hvorfor skal man tro at man er frelst om ikke premien er evig liv, er et godt spørsmål. Hvorfor virker det som om Gud er ond, med sine strenge regler og påbud, er også et interessant tema.

 

Et av de store forskningsfeltene som er i fokus for tiden er hjernen. Alt skal i utgangspunktet forklares ut i fra at det du og jeg opplever sitter i din og min hjerne. Selv alle former for sykdom. Spennende utgangspunkt, som sannsynligvis vil kunne gi legevitenskapen nye verktøy - til helbredelse og fortjeneste.

 

Samtidig gir det grobunn til å bygge opp filosofier som eksempelvis bortforklarer eventuell åndelighet. Åndelighet reduseres dermed til noe som kun sitter i hjernen fremfor at basis eventuelt kan finnes utenfor hjernen.

 

La oss se på dette med en eventuell Gud, som Far for sine barn, altså menneskene, og hva frelse og strenghet innebærer - i et billedlig eksempel:

 

Se for deg en 2-åring som lykkelig og stolt kravler rundt på den gule stripen på en av hovedveiene inn til Oslo, for der er det flest biler og folk som vil kunne se den nye trillevognen barnet fikk til bursdag. Så kommer Far og redder barnet og forsøker å gi barnet regler og bud om hvordan barnet skal oppføre seg i forhold til vei og biltrafikk.

 

Denne hendelsen vil naturligvis oppfattes vidt forskjellig sett fra farens og barnets ståsted. Barnet forstår ikke hva som skjer. Det blir mye gråt og frustrasjon. Mens faren vet at han reddet livet til barnet.

 

Kanskje er det nettopp slik med forståelsen vår av det store og hele bildet. Vi ser verden fra (hvert vårt) ståsted, mens Gud ser verden fra et helt annet perspektiv.

[RWS]

 

Kanskje er det nettopp slik med forståelsen vår av det store og hele bildet. Vi ser verden fra (hvert vårt) ståsted, mens Gud ser verden fra et helt annet perspektiv.

Vi har vel ikke noe valg, da vi er nødt til å beskue verden fra vårt ståsted med den forståelsen vi til enhver tid har. Så gjenstår det å se om det er noen gud som betrakter noen verdens ting eller om dette kun er menneskelige fantasier og oppdiktninger.

 

Kan ihvertfall ikke helt se hvorfor man må innbilde seg at en er syk før man kan bli frisk, slik du må i kristen tro...

[t_o_m_m_y]

 

 

Kanskje er det nettopp slik med forståelsen vår av det store og hele bildet. Vi ser verden fra (hvert vårt) ståsted, mens Gud ser verden fra et helt annet perspektiv.

Vi har vel ikke noe valg, da vi er nødt til å beskue verden fra vårt ståsted med den forståelsen vi til enhver tid har. Så gjenstår det å se om det er noen gud som betrakter noen verdens ting eller om dette kun er menneskelige fantasier og oppdiktninger.

 

Kan ihvertfall ikke helt se hvorfor man må innbilde seg at en er syk før man kan bli frisk, slik du må i kristen tro...

 

 

interessant det du sier,

og du har sannelig funnet essensen av kristendommen, slik jeg ser det.

 

ut i fra det du sier så kunne det vært interessant å diskutere 2 fenomener:

- utvidende sanse bevissthet.

- rasjonell vs irrasjonell.

 

----

 

som mennesket vet man nemlig å være begrenset både mentalt,hjernelig og fysisk,

men samtidig kan mennesket utvide sin bevissthet til å bruke større andeler av kroppen sine sanser til å føle på det mer "paranormale".

dette paranormale er egentlig normalt dog mennesker vet ikke å utvikle de sanser.

 

selv har jeg erfaret paranormale fenomener i mitt liv,

der jeg hver dag mottar visdoms ord og følelser som tilsynelatende oppstår fra intet dog likevel finner til essensen av en sannhet.

selv har jeg også erfaret at det er fullt mulig å "koble seg til" en annen sin kropp og dermed føle hvordan dem føler seg osv.

normale sanse evner dog må brukes litt tid på å trenes opp.

til å med det de kaller "varme helbredende hender" er lett å utvikle vis man øker ens blod strøm og forløser "knuter" i sin egen kropp,

for da bli mer mottagelig for andre sin utstråling.

 

så er spm:

er frelsen egentlig kun en utvidende bevissthets tilstand?

kan vi mennesker alle bli "oppvåknet" og "frelst" ved metoder for å utvide ens ekstra sanser som ligger slumret i menneskets kropp?

 

---

 

når vi snakker om irrasjonell og rasjonell,

så har vi ofte 2 grupperinger:

- vitenskapen sin rasjonelle tenking.

- religionen sin irrasjonelle tenking/føling.

 

i det siste har jeg jobbet med ei bok som primært handler om å visualisere og fantasere fram en tekst man leser i boken,

der da formålet er å vekke opp en bevissthet som utvider ens sanse og forståelses virkelighet.

 

det var i den forbindelse jeg satte meg spm til rasjonalitet og irrasjonalitet.

i begynnelsen klarte jeg nemlig ikke helt komme inn i boken,

dog en indre visdoms stemme sa til meg: "prøv tommy".

jeg inntok da forsker holdningen der jeg sa "jeg prøver, la meg bekrefte eller avbekrefte denne teori i boken".

 

det som skjedde var at jeg kom fram til 2 hoved sannheter:

- menneskets underbevissthet er høyest irrasjonell og består av symbolsk irrasjonelt språk.

- mennesket trenger et rasjonelt holdepunkt for å korrigere seg fra å bli isolert i ens irrasjonelle tro.

 

jeg forsto da plutselig at

"min underbevissthet er avhengig av å bli snakket til i et irrasjonelt språk og symbolikk,

samtidig som jeg må ha en rasjonell forståelse av hvordan min underbevissthet er irrasjonell".

 

og det slo meg videre at den ovenfor åpenbaring forklarte mye hvorfor religion(og all annen irrasjonell tro) er viktig for mennesker:

 

religion er nemlig irrasjonell i all sin form,

der da religion bruker språk som er ligner en myte man må tolke i et irrasjonell symbol språk,

Der hele formålet er å tolke språket som en mental tilstand man skal ha.(bedre kalt "åndelig").

altså trenger vi mennesker religion eller en hvilken som helst irrasjonell tro for å være et mennesket.

(husk dog at vitenskap kan også være en irrasjonell religion vis man strekker den langt nok som håp og frelses vei).

 

men like mye trenger vi vitenskap og empirisk undersøkelser for å motvirke den trangen i mennesket til å bli ensidig fokusert på en irrasjonell tro,

Der for eksempel hekse jakt og jakten etter kjetteri og religiøs fantatisme osv er et produkt av en ekstrem irrasjonell tro som man ikke klarer å rasjonelt korrigere og temme.

 

for å vise min teori sin gyldighet så tenk deg for eksempel en kald rasjonell engelsk person som ikke liker fysisk berøring men kun snakker intellektuelt med sitt stive rigide språk.

en slik engelsk rasjonell mann er kanskje full av viten og behersket rasjonell men høyest utilfredsstilt i sin underbevissthet.

denne engelske mann er høyest sannsynlig en god kandidat for freudiansk psykologi:)

 

tenk deg nå ei hore som er høyest irrasjonell i all sitt horeri men føler seg tilfredsstilt i sin underbevissthet.

denne horen er kroppslig fornøyd men rent moralsk sett så vil hennes rasjonalitet viske til henne:

"du har gått deg vill i hedonisme".

 

som viser at mennesket må finne en sunn balanse mellom det å ha irrasjonelle symboler i sitt liv,

dog samtidig ha en rasjonell forståelse at det er kun irrasjonelt.

 

spm blir da:

 vis svaret ligger i balansen mellom det å tilfredsstille både vår irrasjonelle og rasjonelle tro,

hvordan ville denne "frelse" sett ut da?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[marius77]

Når jeg ble kristen snakket Gud til meg så klart og tydelig at det ikke var mulig å ta feil. Jeg kan tenke tilbake på det og spørre meg selv: var jeg gal? Nei ... fordi en rekke episoder i forskjellige sammenhenger er fysisk beviselig, og det gikk på ting Gud prøvde å fortelle meg. Familiemedlemmer som ikke er kristne har også stusset pga merkelige "tilfeldigheter" som peker i min retning etter jeg ble kristen, der det nesten er som Gud sier til de "se på ham, han har skjønt det".

 

Gud snakker til meg igjennom andre. Jeg kan gå og gruble på en eller flere ting, f.eks en hel drøss med ting, og få svar på alt. F.eks bruker Gud denne fyren til å kommunisere med meg. Jeg hadde en diskusjon ang. slaveri fra et bibelsk perspektiv, rett etterpå kom denne videoen:

 

 

Det der var EN video med ET eksempel, men det går igjen og igjen, og det samme i kirka jeg har begynt å gå i. Jeg kan gå hele uka å lure på noe, så får jeg et langt omfattende svar på akkuratt det spørsmålet fra presten fra prekestolen til hele forsamlingen. Jeg kan sitte en dag med noe spesielt i hodet, åpner bibelen også handler det om akkuratt dette her. Det er nemlig ikke lett å forholde seg til bibelen for en outsider som kommer inn i det. Jeg kan også si en setning til meg selv inni hodet, også sier kameraten min det et par sekunder etterpå. Eller jeg har drømmer om en spesiell ting, f.eks fikk jeg opp et bilde av en mindre pen demon elns som skrek "kreditt!!", våknet opp og en time etterpå får jeg en email om at jeg får tilbake penger som forsvant sommeren i fjor (skjedde for bare noen dager siden). Jeg kan ikke vite sånt på forhånd, likevel drømmer og opplever jeg det.

 

Sånn viser Gud seg for meg.

Endret 28. februar 2016 av marius77