Moren min er helt forferdelig

[snkr]

Jeg har prøvd flere ganger, men blir hele tiden avvist fordi de enten mener jeg har for lite erfaring eller så er jeg ikke gammel nok.. i tillegg SER jeg mye yngre ut for alderen, så det hjelper ikke så veldig mye. 

[Yippee]

Jeg har prøvd flere ganger, men blir hele tiden avvist fordi de enten mener jeg har for lite erfaring eller så er jeg ikke gammel nok.. i tillegg SER jeg mye yngre ut for alderen, så det hjelper ikke så veldig mye. 

Tro meg, kommer ann på jobb du velger også

jobber har du prøvd da?

[AnonymDiskusjon]

Huff. Syns synd på deg, trådstarter. Det skal ikke være sånn. 

 

Ser du har fått mange greie tips allerede. Ikke alle er enkle å gjennomføre. Som du sier selv, det må kansje til litt mer tid før det kan ordne seg for deg.

 

Ser du er 16, hva med å sikte imot en videregående-skole som er såpass langt unna at det blir praktisk og forståelig om du flytter tidlig på hybel? Også om du bor såpass sentralt at det vanskelig lar seg gjøre, så er det mulig å få hjelp fra lånekassen og flytte tidlig på hybel om særlige forhold tilsier at det er gunstig. Din situasjon bør være nok til at det kan være aktuelt, og det vil ikke være i nærheten av så drastisk som for eksempel å forsøke å få hjelp fra barneværnet - samtidig som det blir en mildere og mer naturlig overgang enn å flytte ut og forsøke å klare alt selv på en gang. Skal godt gjøres at det ikke går utover skolegangen om du flytter ut og må jobbe nesten fulltid for å få råd til å bo for deg selv.

 

Et lite tips, sånn ellers - du er ikke alene. Det vil bli lettere å takle at din mor er sånn som hun er, om du får mer innsikt i hvorfor hun er sånn. En av de tingene som kan hjelpe er å komme i kontakt med andre som har opplevd det samme, innse at det ikke er greit, og at andre har klart seg godt på tross av stygg behandling fra foreldre.

 

På reddit fins det en egen subreddit som er en støttegruppe for andre i samme situasjon:  https://www.reddit.com/r/raisedbynarcissists

 

Her på forumet har vi en tråd for de som trenger noen å snakke med. Det kan være til hjelp. https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530

 

Det er voksent gjort å komme hit og spørre om råd. Dessverre så er det mange av de veiene du har for å komme deg videre som vil være vanskelige. Ta tiden til hjelp, ta små steg videre. Tenk over at du skal komme deg gjennom dette, og at du må forsøke å gjøre det på en måte som lar deg være en helt normal ungdom, selv om du "må" bli voksen fort for å takle dette.

Anonymous poster hash: 99498...dd5

[snkr]

okey greit, jeg vil faktisk flytte nå. 

for nå sitter jeg bokstavlig talt å hulker på rommet fordi hun kom med ENDA en spydig kommentar, men denne gangen sa hun det liksom bak ryggen min, men det var meningen at jeg skulle høre det... jeg orker ikke å bo med den dama mer, men jeg tørr egentlig ikke å bo alene...... åå, dette er så vanskelig! Tusen takk for alle råd og lenker, men hva om jeg faktisk flytter ut? Hva skjer da? må jeg skaffe meg en ordentlig jobb som kanskje kan ødelegge skolegangen min?? eller?? Må jeg betale for strøm og egen mobile regning? mat? hva er det mest nødvendige? hvor mye penger burde jeg ha FØR jeg flytter ut?

[TheKims]

okey greit, jeg vil faktisk flytte nå. 

for nå sitter jeg bokstavlig talt å hulker på rommet fordi hun kom med ENDA en spydig kommentar, men denne gangen sa hun det liksom bak ryggen min, men det var meningen at jeg skulle høre det... jeg orker ikke å bo med den dama mer, men jeg tørr egentlig ikke å bo alene...... åå, dette er så vanskelig! Tusen takk for alle råd og lenker, men hva om jeg faktisk flytter ut? Hva skjer da? må jeg skaffe meg en ordentlig jobb som kanskje kan ødelegge skolegangen min?? eller?? Må jeg betale for strøm og egen mobile regning? mat? hva er det mest nødvendige? hvor mye penger burde jeg ha FØR jeg flytter ut?

Er derfor jeg ville ha tatt kontakt med barnevernet. De hjalp meg utrolig mye når jeg var 16 å måtte flytte ut. De fikset den økonomiske biten med husleie, strøm osv. Visst du går på videregående så kan du jo også søke om borteboer stipend. Det er ikke all verdens med penger man får der, men alt hjelper på. Du kan jo også søke om helge jobb på Kiosker, butikker o,l for å spe litt på ekstra visst du ønsker det. Å gå til barnevernet er ikke så drastisk som folk skal ha det til, de er der for å hjelpe barn og unge

[Yippee]

okey greit, jeg vil faktisk flytte nå. 

for nå sitter jeg bokstavlig talt å hulker på rommet fordi hun kom med ENDA en spydig kommentar, men denne gangen sa hun det liksom bak ryggen min, men det var meningen at jeg skulle høre det... jeg orker ikke å bo med den dama mer, men jeg tørr egentlig ikke å bo alene...... åå, dette er så vanskelig! Tusen takk for alle råd og lenker, men hva om jeg faktisk flytter ut? Hva skjer da? må jeg skaffe meg en ordentlig jobb som kanskje kan ødelegge skolegangen min?? eller?? Må jeg betale for strøm og egen mobile regning? mat? hva er det mest nødvendige? hvor mye penger burde jeg ha FØR jeg flytter ut?

Deltid, etter skole noen timer ta på deg noe ekstra i helgene, alt for og klare deg selv Lykke til!

[darkness|]

Du har ikke svart på om far er inni bildet.

[snkr]

Joa, pappa er her, og han er like irritert som meg. Han må liksom passe på at hun ikke går over streken, men fordi hun er så passive agressive er det ikke så lett...

[snkr]

Jeg har 10.000 på sparekontoen, men tror ikke det holder... jeg bor ikke så langt unna skolen, så tror ikke jeg har krav på noe stipend...

Hvis jeg leier hybel, må jeg betale for strøm og sånn selv? eller er det slik at jeg bare betaler husleien også ordner eieren med strøm og etc....?

For jeg har skjønt det slik at jeg bare betaler husleie og mat selv..? er det riktig?? 

[TheKims]

Joa, pappa er her, og han er like irritert som meg. Han må liksom passe på at hun ikke går over streken, men fordi hun er så passive agressive er det ikke så lett...

Bor din mor og far sammen? Visst dere har god kontakt, så kunne du jo kanskje prøvd å forklare til han hvor jævlig du har det akkurat nå. Kanskje han kan få din mor til å søke hjelp for sine problemer. Uansett hva man sliter med så skal det ikke gå ut over sine egne barn.

[darkness|]

Joa, pappa er her, og han er like irritert som meg. Han må liksom passe på at hun ikke går over streken, men fordi hun er så passive agressive er det ikke så lett...

Da foreslår jeg at du forholder deg minst mulig til din mor, og mest mulig til din far. Prat med han om hvordan du føler det.

[Samuello]

Hvordan ville din mor beskrevet deg og din oppførsel?

 

Det kan jo være at du er i en fase av naturlig løsrivelse fra "hjemmet" og dermed kan være ganske krevende å bo sammen med .. bare ett forslag, og vil legge til at jeg er en godt voksen far og bestefar selv

Selv om det stort sett er to sider av samme sak, tviler jeg sterkt på at du har rett i vinklingen din her. Etter mitt inntrykk er det svært få eller ingen mødre som slenger slik med leppen om barnet/ungdommen er vanskelig, her høres det ut som moren er SVÆRT vanskelig å leve med. Fint om poenget ditt er å komme med et objektivt svar, men trådstarter ønsker (og behøver) nok mest støtte.

 

Jobb alt du kan med å komme deg bort fra hun, husk at selv om det er moren din har du ingen forpliktelse til å ha kontakt med henne når hun snakker slik til deg. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du aldri må gjøre noe med tanke på å imponere henne (type bli veltrent, bra utdanning etc). Om hun virkerlig er så ille som det bildet du maler her så vil hun dessverre neppe glede seg over din suksess, og er derfor sannsynligvis en dårlig kilde til motivasjon.

Endret 20. september 2015 av Samuello

[darkness|]

Hvis du leser det TS har skrevet så er det lite som er direkte sitat, og mye som et tolkning - så akkurat hvordan situasjonen er, er vanskelig for oss å vite.

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvordan ville din mor beskrevet deg og din oppførsel?

 

Det kan jo være at du er i en fase av naturlig løsrivelse fra "hjemmet" og dermed kan være ganske krevende å bo sammen med .. bare ett forslag, og vil legge til at jeg er en godt voksen far og bestefar selv

 

Selv om det stort sett er to sider av samme sak, tviler jeg sterkt på at du har rett i vinklingen din her. Etter mitt inntrykk er det svært få eller ingen mødre som slenger slik med leppen om barnet/ungdommen er vanskelig, her høres det ut som moren er SVÆRT vanskelig å leve med. Fint om poenget ditt er å komme med et objektivt svar, men trådstarter ønsker (og behøver) nok mest støtte.

 

Jobb alt du kan med å komme deg bort fra hun, husk at selv om det er moren din har du ingen forpliktelse til å ha kontakt med henne når hun snakker slik til deg. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du aldri må gjøre noe med tanke på å imponere henne (type bli veltrent, bra utdanning etc). Om hun virkerlig er så ille som det bildet du maler her så vil hun dessverre neppe glede seg over din suksess, og er derfor sannsynligvis en dårlig kilde til motivasjon.

Jeg beskriver generelle tendenser av biologisk art, og det er du som "maler bildet".

 

Behøver ikke tro så vondt

[hekomo]

jeg vil ikke kontakte barnevernet, jeg vil ikke bo alene, og jeg vil liksom ikke ha en ny familie heller... ugh... jeg vil bare at hun skal roe seg ned, for hun skjønner ikke at hun driver å merker meg for livet her!! Hun peker ut ting på kroppen min som jeg ALDRI har tenkt noe på før, også ødelegger hun selvbildet mitt! jeg har ikke noe selvtillit til meg selv, og jeg sliter med å få venner fordi jeg føler at de ikke kommer til å like meg fordi jeg tydeligvis er så stygg og feit! Jeg vurderer å snakke med helsesøster, men hva skal jeg liksom si? Hei, mamma sier jeg ser for stor ut! så sier helsesøster sikkert noe som: ingen kropper er like bla blabla... vi vokser forskjellig bla bla, kanskje du burde si ifra til moren din? blablabla jada jada jada! det hjelper ikke det...  jeg føler ikke jeg har noe annet valg enn å vente til jeg er 18, men det føles veldig lenge til...

 

Hvis du kontakter barnevernet så betyr ikke det at de røsker deg ut av hjemmet med en gang. Barnevernet skal først og fremst hjelpe foreldre og barn. Å overta omsorgen for et barn er det siste de skal prøve på.

 

Og siden du er 16 så skal de definitivt høre på hva du har å si.

 

Det høres ut som moren din holder på å ødelegge deg. Få hjelp fra barnevernet. Kanskje de kan hjelpe moren din til å få det bedre, f.eks. ved å få henne til psykolog el.l.

[toth]

Joa, pappa er her, og han er like irritert som meg. Han må liksom passe på at hun ikke går over streken, men fordi hun er så passive agressive er det ikke så lett...

Ser din far alt som skjer, eller gjør hun det når han ikke er tilstede?

 

Hvis ting er som du sier, og far er klar over det - ja da er det faktisk soleklart hans ansvar å ta tak her. Han må ta grep og sette mor på plass, han må ta deg i forsvar - du er enda et barn, det er hans jobb å beskytte deg - enn om det er mot sin egen kone.

 

Snakk ordentlig med din far, si at det nå har gått så langt at du har 2 alternativer: Kontakte barnevernet og få hjelp til å flytte ut, eller at han rydder opp.

[Budeia]

Tror det er lovlig å gi kona si en ørefik... Bare som en diskret anbefaling, lol

Har hørt om flere som har gjort det.

 

Dersom en eller flere i familien er nedbrytende, har det betydning om det er et familiemedlem eller en nabo som kan "redde" barnet i familien.

F.eks. leste jeg livshistorien til ei dame, som fikk syrlige bemerkninger av sin mor og sin stefar. Men hun hadde en bestemor som lærte henne det som unge jenter trengte å lære seg...

En psykolog sa senere at hun neppe ville ha overlevd uten bestemora.

 

Derfor, er det noen mulighet for at du kan gjøre noen fritidsaktiviteter sammen med din far? Hvis han er typen som jobber 150% går jo ikke det. Men som en tenåring har du mulighet til å være mye ute av huset. Klarer du ikke finne på noe annet, kan du sitte på biblioteket.

[hekomo]

Tror det er lovlig å gi kona si en ørefik... Bare som en diskret anbefaling, lol

Har hørt om flere som har gjort det.

 

Nei, fysisk vold er ulovlig. En ørefik rammes av straffeloven § 228.

[Gjest medlem-169651]

Du må jo få faren din på banen.

 

Hvis han ikke er helt ubrukelig må det være mulig for han å si til mora di at nok er nok, og at hun må flytte ut fordi barna ikke har godt av at det er slik.

 

En fars jobb er først og fremst å passe på barna sine, så du skal være hans førsteprioritet.