Norge i etterkrigstiden

[secretx]

Hei!

Jeg sliter med å øve til en prøve der jeg har om norge i etterkrigstiden. Jeg må vite hvordan norge har utviklet seg til en velferdsstat, og hvor lenge det vil vare. Hva skjer når oljen tar slutt? Jeg har kommet frem til noen småting, men klarer ikke se sammenhengen. Takk på forhånd

 

stikkord jeg kom frem til for utviklingen av norge:

fellesprogrammet + marshallplanen

arbeiderpartiet, folketrygd

oljeeventyret

[Budeia]

Kanskje læreren vil du skal svare at alt er over når olja tar slutt, men det ser ut til at andre vestlige land klarer seg uten olje i samme grad. F.eks. Sverige har vel også en velferdsstat? Men de er kanskje bedre til å produsere biler enn det Norge er, og har dermed noe langsiktig å holde seg til. Det er naturlig å tenke seg at de vestlige landene hadde vært ganske fattige på materielle ting, hvis de ikke hadde fått pengene fra Marshallhjelpen.

 

På 1800-tallet var det et organisert opplegg for at psykisk utviklingshemmede fikk bo rundt på ulike private gårder, mot betaling fra det offentlige. Og det var forbedringsanstalter eller arbeidsanstalter for dem som ikke skikket seg helt vel. De hadde også en fattigforsorg. Men de hadde ikke noen trygdeordning der folk fikk utbetalt penger, heller ikke arbeidsledighetstrygd tror jeg.

[blinc]

Et par punkt til: Nordmenn hadde god arbeidsmoral, og folk var veldig lojal mot samfunnet (svært lite trygdejuks f.eks). - i motsetning til i dag altså

[Karl Skapeland]

Et par punkt til: Nordmenn hadde god arbeidsmoral, og folk var veldig lojal mot samfunnet (svært lite trygdejuks f.eks). - i motsetning til i dag altså

 

Det er vel disse "nye" nordmennene som står for mesteparten av trygdejukset.  

[Budeia]

Det internasjonale samfunn gjør også at man får skadelige trender fra USA, som "white trash" som bruker sterk narkotika eller blir ekstremt overvektige.

Folk som bruker sterke narkotiske stoffer eller er ekstremt overvektige, er egentlig nye trygdegrupper som ikke eksisterte før i tida. Barn som blir hakkekyllinger i en obligatorisk 5-dagers ukes skolegang, vil også være en ny trygdegruppe. (Det var nok hakkekyllinger før også, men da kunne man tilbringe mer tid hjemme og kanskje der få støtte fra folk som var glad i en).

 

På 1800-tallet var det folk som drakk seg fra gård og grunn eller tabbet seg ut på andre måter, men de fikk som sagt ikke utdelt noen trygd av den grunn.

På den tida var det også mange flere lavstatusjobber, som tjenestejente eller tjenestegutt (dreng), pga det ikke var noen minstelønn. Disse jobbene kunne jo være lite morsomme å ha, men tross alt var det en mulighet til å overleve.

[28teeth]

Mer likestilling mellom damer og menn er også et viktig punkt. Flere jenter tok høyere utdanning, og/eller skaffet seg jobb. Dermed fikk staten høyere inntekter gjennom skatt, som kan ha gått til å styrke velferdsstaten. (Ikke stol helt på meg ennå, gjør en research om dette først) 

 

Masse lykke til! 

[Budeia]

Dermed fikk staten høyere inntekter gjennom skatt, som kan ha gått til å styrke velferdsstaten.

 

Men likestillingen skapte utgifter til barnehager og barnehageansatte.

Det er å banne i kjerka, men når en offentlig ansatt betaler skatt, blir det bare å betale Staten tilbake en brøkdel av lønnen fra det offentlige. Det kan knapt kalles noen inntekt for det offentlige. En mengde offentlige stillinger er tenkt å være generelt verdiskapende, eller de er ment å administrere andre.

 

Hvis du tenker rent økonomisk, er det en kolossal utgift med f.eks. barnehagebygninger, vedlikehold, lønninger til de ansatte, utstyr, mat... I det hele tatt.

[28teeth]

Det er å banne i kjerka, men når en offentlig ansatt betaler skatt, blir det bare å betale Staten tilbake en brøkdel av lønnen fra det offentlige. Det kan knapt kalles noen inntekt for det offentlige. En mengde offentlige stillinger er tenkt å være generelt verdiskapende, eller de er ment å administrere andre.

Stemmer (bortsett fra det med å banne i kirka). En ansatt, dame eller mann, som jobber i det offentlige betaler tilbake noe av lønnen til staten. 

 

Men likestillingen skapte utgifter til barnehager og barnehageansatte.

 

Hva er det du vil frem til her? 

[Budeia]

Behovet for barnehager er noe som kom fordi mødrene gikk ut i jobb.

 

Før den store likestillingen var det helst enslige kvinner som var ute i jobb, som lærerinner etc.