6 av 10 norske foreldre synes det er greit å spore barna

[Joachim_F]

6 av 10 norske foreldre synes det er greit å spore barna

[tommyb]

Sier undersøkelsen noe om alder?

 

Personlig vil jeg f.eks. si det er endel i forskjell på sporing av et barn på 4 år, og sporing av en ungdom på 14.

[nebrewfoz]

I et Dagsrevy-innslag for et par ukers tid siden var Datatilsynet kritiske til at foreldre "sporet" barna på vei fra hjemmet til skolen. Jeg lurer på hva de hadde sagt dersom foreldrene hadde fulgt barna hele veien i stedet; det må jo være mange ganger verre, da?

 

Dette er vel bare en ny storm i vannglasset a la den som kom da mobiltelefoner begynte å komme med kamera som standardutstyr. OK, nå er det ingen som tør å kle seg naken i garderoben lenger, men de fleste av skrekkscenarioene ble det jo ikke noe av.

 

Det hyles når demente blir "sporet" også, men det er musestille fra den kanten når det må settes i gang leteaksjoner etter forsvunne demente personer.

 

Som med all annen teknologi kan dette misbrukes, men man trenger ikke slå helt kontra heller.

We can only hope that cooler heads will prevail.

[Tåkefyrste]

Privatliv er for barn? Altså de kler på seg, bader seg, skifter bleier og sånt selv også da? Vil jo ikke krenke privatlivet deres.

 

Som nevnt over, kommer helt an på alder. Men at smårollinger skal ha rett på noe privatliv blir bare tøv.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Synes det er nok av tikkende bomber i samfunnet vårt, til å forsvare gps sporing av små barn. Og dette må være opp til hver enkelt foreldrer. 

Endret 14. september 2015 av Kron

[Snowleopard]

I et Dagsrevy-innslag for et par ukers tid siden var Datatilsynet kritiske til at foreldre "sporet" barna på vei fra hjemmet til skolen. Jeg lurer på hva de hadde sagt dersom foreldrene hadde fulgt barna hele veien i stedet; det må jo være mange ganger verre, da?

 

Dette er vel bare en ny storm i vannglasset a la den som kom da mobiltelefoner begynte å komme med kamera som standardutstyr. OK, nå er det ingen som tør å kle seg naken i garderoben lenger, men de fleste av skrekkscenarioene ble det jo ikke noe av.

 

Det hyles når demente blir "sporet" også, men det er musestille fra den kanten når det må settes i gang leteaksjoner etter forsvunne demente personer.

 

Som med all annen teknologi kan dette misbrukes, men man trenger ikke slå helt kontra heller.

We can only hope that cooler heads will prevail.

 

Stiller man spørsmålene på rette måten, får man bedre svar.

 

Nei, jeg ville aldri overvåket datteren min via sporing til daglig. Men jeg vil gjerne ha muligheten til det den dagen hun ikke kommer hjem til avtalt tid, eller det meldes at hun ikke er kommet frem.

 

Med de farene som eksisterer i samfunnet, så er dette dessverre nødvendig der man ikke kan ha nogen lunde oversikt på andre måter.

 

Stadig flere klager jo på at de ikke lengre har "nabokjærringa" hengende i vinduet , for hun hadde alltids oversikten. Man likte det kanskje ikke, men noen ganger hadde det sin fordel.

 

Så også her.

[Psykonaut]

     "Hopp inn unger! Har både valper, kattunger og godteri bak i bilen!"

Hva er egentlig den statistiske risikoen for å bli bortført som mindreårig? Er jo kjipt når noe fælt skjer og da angrer man selvfølgelig på at man ikke bygget asteroidebunkeren i hagen eller andre tiltak man kunne gjort. Men er det noe man rasjonellt sett burde gå å bekymre seg over?

 

En grusom øksemordsak i nyhetene så ser plutselig folk potensielle øksemordere overalt. Jo mer grusom saken er, jo mindre rasjonelle blir folk når det gjelder risikoen for at det skjer med de eller noen nær de. Det som trigger mest følelser havner gjerne først i bunken over potensielle bekymringer. Mens langt mer sannsynlige og kjedelige risikoer blir oversett.

[tommyb]

Det er nok større risiko for at ungen drukner enn blir kidnappa, men på den andre siden er det mange leteaksjoner etter treåringer som bare drar hjemmefra som man gjerne skulle spart seg. 

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

 

Hva er egentlig den statistiske risikoen for å bli bortført som mindreårig? Er jo kjipt når noe fælt skjer og da angrer man selvfølgelig på at man ikke bygget asteroidebunkeren i hagen eller andre tiltak man kunne gjort. Men er det noe man rasjonellt sett burde gå å bekymre seg over?

 

 

At noen bortfører barnet ditt er jo worst case. Og det skjer jo! Men jeg ser andre fordeler med gps sporing. Gps sporingsenheter til barn kombinerer som regel også en alarmknapp. Hvor barnet i en skremmende situasjon kan tilkalle foreldre uten at det blir så åpenbart som å ta opp telefonen å ringe. Da får foreldre en sms og kan navigere seg direkte til der barnet befinner seg. Dette kan tenkes å bli brukt om barnet befinner seg i en situasjon som kan eskalere til vold. Gjerne om andre barn er trusselen. Det kan også bli brukt for å varsle om et potensielt overgrep. Andre ting som jeg kan tenke det er nyttig er at man på et kart setter soner hvor barnet "har lov" eller "kan tenkes" å oppholde seg på. Og med en gang barnet beveger seg utenfor denne sonen så får foreldrene et varsel om dette. Dette kan være at du ikke ønsker de skal bevege seg nær et farlig elvestryk for eksempel. Eller andre farlige områder.

 

Og så ta det åpenbare. Det er mange foreldre som er overdrevne redde for barna sine, og er svært tilbakeholdne med å slippe dem løs i tidlig alder. Dette har jeg sett mange eksempler på. Dette kan gjøre at disse foreldrene blir mer trygge på barnets sikkerhet, og tillater seg å gi mer frihet til barnet. Noe som er bra.

[www.track-your.no]

Det er ikke GPS-enheten som eventuelt overvåker barnet, det er det vi foreldre som gjør!

 

På samme måte (men uten sammenligning for øvrig) som at det ikke er våpenet som dreper men den som håndterer det. Her må vi som foreldre klare å trekke grensen mellom det som er en nyttig ekstra sikkerhet, en slags trygghetsalarm for barna med mulighet for 2-veis kommunikasjon og nød-knapp og det å overvåke barna i utid, lytte på dem, følge dem osv.

Vi som foreldre må klare å begrense oss og ikke falle for fristelsen til å overvåke barna. Vi kan snakke med barna når de er store nok til det, stille oss noen spørsmål og bli enige om hvorfor, hvordan, hvor og når sporing er greit. For de minste barna må vi vurdere dette utfra hva vi synes er formålstjenlig og hva som kan være med på å trygge barna.

 

Hvorfor?

Det er veldig viktig at vi som foreldre og barna om de er store nok har klart for oss hvorfor vi ønsker å benytte GPS-sporing!

 

Hvordan?

De fleste sporingsenhetene har en rekke funksjoner, da er det viktig av vi i fellesskap bestemmer oss for om og hvordan disse funksjonene skal brukes! Og husk, i et nødstilfelle kan man om nødvendig aktivere de funksjonene som eller ikke er i bruk via en SMS.

 

Hvor?

Behovet for sporing vil ofte variere med hvor vi befinner oss, i menneskemylderet i en fremmed by vil behovet naturlig nok være større enn på hytta, der er det kanskje nok med nød-knapp funksjonen dersom barnet går seg bort eller har vært utsatt for et uhell.

 

Når?

Nytten av og behovet for mulighet til sporing vil også variere med tid og situasjon, tenåringsdatteren som skal ta seg en times joggetur på skogstien rund vannet i skumringen vil sikkert ønske den ekstra sikkerheten som en GPS-enhet kan gi henne. Likevel er ikke sikker hun i utgangspunktet vil ha den med på festen hun har lyst å gå på lørdagskvelden og som hun ikke får lov til, kanskje kan den gi økt frihet dersom kompromisset blir at hun får gå så lenge hun har GPS-enheten med seg.

 

Vi er faktisk pliktig til å følge de lover og regler om gjelder for sporing og det er lov å bruke sunn fornuft og dialog, da kan vi få full nytte av GPS-teknologien uten at det går på bekostning av integritet og privatsfæren!