Knusende samlivsbrudd

[Innavl]

aw

Endret 17. november 2015 av Innavl

[Ardenus]

Hei, det er ikke noe gøy å skille lag med noen man er glad i, uansett årsak, men bare lurer, hva var grunnen til at forholdet ble dårligere og dere gjorde det nesten slutt 2 ganger fra før av?

[Solefald]

Det er jo klart å tydelig at både du og eks kjæresten din har store følelser for kverandre, og det er synd at en går fra kverandre når det er så store følelser i sving. Eg har gjort samme feilen to ganger. 

 

Det er gjerne slik når en er i eit forhold at en skaper ein ide om korleis partneren skal og bør være. Spesielt når en vokser opp og en går igjennom masse forandringer. visst ikkje partneren oppfyller den ideen så blir det fort krangling, frustrasjoner og en tenker tanker om at den andre ikkje har vokst så masse. 

 

Følelsane våre er alltid 100% representative for kva vi tenker i øyblikket (spesielt på det underbevisste). 

Det er lett å la seg lure av at f.eks kjæresten din har glømt å gjere noko og du blir sint eller skuffa til å tru at det var det kjæresten din gjorde som gjorde deg frustrert. Det er alltid det vi tenker om det som skjer som bestemmer kva vi føler. 

 

Den situasjonen du er i så er det en kræsj mellom den kjærligheten du føler for eks-kjæresten din og den ideen du har om korleis forholdet skal være, korleis ho skal være og korleis du skal være. Meste av det her ligger i underbevisstheten din. 

 

Du har noko fint og bra med eksen din, problemet er tankane som dokke har om korleis ting skal og bør være. 

Og det er noko som ganske lett kan ordnast på om dokke er interessert

[Innavl]

Hei, det er ikke noe gøy å skille lag med noen man er glad i, uansett årsak, men bare lurer, hva var grunnen til at forholdet ble slutt

Endret 17. november 2015 av Innavl

[Innavl]

 

Det er jo klart å tydelig at både du og eks kjæresten din har store følelser for kverandre, og det er synd at en går fra kverandre når det er så store følelser i sving. Eg har gjort samme feilen to ganger. 

 

Det er gjerne slik når en er i eit forhold at en skaper ein ide om korleis partneren skal og bør være. Spesielt når en vokser opp og en går igjennom masse forandringer. visst ikkje partneren oppfyller den ideen så blir det fort krangling, frustrasjoner og en tenker tanker om at den andre ikkje har vokst så masse. 

 

Følelsane våre er alltid 100% representative for kva vi tenker i øyblikket (spesielt på det underbevisste). 

Det er lett å la seg lure av at f.eks kjæresten din har glømt å gjere noko og du blir sint eller skuffa til å tru at det var det kjæresten din gjorde som gjorde deg frustrert. Det er alltid det vi tenker om det som skjer som bestemmer kva vi føler. 

 

Den situasjonen du er i så er det en kræsj mellom den kjærligheten du føler for eks-kjæresten din og den ideen du har om korleis forholdet skal være, korleis ho skal være og korleis du skal være. Meste av det her ligger i underbevisstheten din. 

 

Du har noko fint og bra med eksen din, problemet er tankane som dokke har om korleis ting skal og bør være. 

Og det er noko som ganske lett kan ordnast på om dokke er interessert

 

 

Du har rett i veldig mye av det du skriver. Det handlet mye om at jeg ønsket noe av hun som ikke kunne tilby. Og det var også jeg som for det meste klagde over at vi ikke brukte nok tid sammen. Jeg satt hjemme nesten hver kveld, mens hun var ute med venninner. Det føles ut som jeg har gjort en massiv tabbe som jeg ikke kan rette på.

 

Foreslår du at vi kan bli sammen igjen, forstår jeg deg rett? Håpet om at hun skulle gå med på å prøve igjen drepte meg de forrige dagene før i dag. Jeg spilte situasjonen min i hodet hele tiden hva hun kom til å svare når vi gikk tur i dag. Men utrolig nok det at hun sto bestemt på at det var det rette, til tross for hvor vanskelig alt var osv, hjalp faktisk litt på meg for meg. Det var utrolig nok litt godt å ikke gå å håpe lenger, å vite enten eller.

 

Dette er bare litt forvirrende om du skjønner :-(

[Solefald]

Viktige er at du får en djupare forståelse av deg sjølv. Når du forstår ting bedre så er det lettare å forklare det til ho etterpå. 

to ting som hjelper på det aller meste er meir kjærlighet og forståelse, og her er det misforståelser fra begge sider..

 

Det blir en fort en ond sirkel når en person vil at den andre skal gjere noko, og så trekker den andre seg unna pga det. Men når du forstår ho trekker seg unna og går ut med venner istedenfor, så kan du innsjå kor du sjølv kjem i fra

[No Matter What You Say]

Jeg synes Vaular sier det ganske bra 

 

"Eg pleide å ha en kjæreste og hon va faen det nærmeste

Som eg har vært no ærlighet og en normal tilværelse
Men gode ting, de skjærer seg, gode ting, de skjærer seg
Når du livnærer deg på ting som bare fortærer deg
Eg skulle gjerne latt deg vite kor mye eg savner deg
Men eg vil ikkje påminne deg kor mye du klandrer meg
Eg skulle gjerne sett at du klarte å forandre meg
Men det e utav våre hender no, så ka faen, samma det
Du ville vært uten ja, eg ville vært uten vi
Vi ville vært uten ja, vi ville vært uten
Hon ville vært uten ja, hon ville vært uten
Så vekk meg fra drømmen, bare kvel meg med puten"

 

Men for all del dette vet du best selv, kanskje dere prøver for hardt?

[Innavl]

e

Endret 17. november 2015 av Innavl

[Solefald]

Les over det eg har sendt deg først Ingenting som må gjerast akkurat no  

vi kan snakke på PM også. 

[anon12234]

1000 spenn på at dere kommer til å finne tilbake til hverandre før eller siden

[Innavl]

e

Endret 17. november 2015 av Innavl

[Innavl]

Les over det eg har sendt deg først Ingenting som må gjerast akkurat no

vi kan snakke på PM også. 

e

Endret 17. november 2015 av Innavl

[Curumo]

Det høres ut som at dere hadde et dypt og godt forhold, og du sitter som du sier igjen med uendelig mange gode minner, men dere gjorde det ikke slutt uten grunn. Akkurat nå kan årsakene til at dere gjorde det slutt virke små og trivielle, og tiden uten henne helt meningsløs, men det er viktig å huske at dere gjorde det slutt for en grunn; dere forsøkte to ganger uten tegn til bedring.

 

Det kan godt hende at dere får det til om dere prøver igjen, men i de kommende dagene anbefaler jeg deg ikke å ta kontakt med henne (men selvfølgelig svare om hun tar kontakt). La kjærlighetssorgen gå sin gang, og når du etter hvert kommer til hektene bør du tenke gjennom situasjonen på ny. Det er mye mulig at det eneste du ønsker er å finne tilbake til henne, men kan hende vil du innse at det kanskje ikke går heller.

 

Ta det lugn de kommende dagene, og møt henne når dere har avtalt. Akkurat nå vandrer du rundt i tykk tåke, men kanskje tåken har lettet litt når dere møtes igjen, og du med større sikkerhet vet hva du vil.

 

PS. At hun ikke ønsker å prøve igjen umiddelbart må ikke nødvendigvis ses på som at hun er ferdig med deg. Det kan like godt hende at hun ønsker å gjøre det slutt, få litt tid og distanse for å finne ut hva hun vil, for så å ta det derfra. Nok en gang anbefaler jeg deg å komme deg gjennom dagene, og møte henne igjen om to uker. 

 

Men hva vet vel jeg... Uansett, jeg håper på det beste for dere begge, og om du ikke finner visdom i mine ord håper jeg du i det minste finner litt støtte. 

[henrikwl]

Handling sier mer enn ord, er min erfaring. Du sier forholdet har hatt problemer lenge. Dere har ved to anledninger identifisert hva problemene er, og fattet grep for å fikse opp i problemene. Dette har holdt i noen måneder, før dere har falt tilbake til gamle vaner. Der har vi svaret, spør du meg. Dere er rett og slett ikke villige til å gjøre det som trengs for å holde forholdet gående, samme hva dere sier til dere selv og hverandre i øyeblikk grepet av sorg.

 

Det er ikke slik at forhold er en magisk tilstand, hvor man "finner løsningen" og så går hele tingen på skinner av seg selv. Et forhold er to mennesker som har bestemt seg for å holde sammen, og legge ned innsatsen som trengs for å få det til - fordi de begge mener at denne (enorme) innsatsen er verdt det.

 

Hvis man så ender opp et sted hvor det man elsker er et internt idealbilde av hvordan man ønsker at partneren skal være i stedet for slik vedkommende i realiteten er så kan resultatet bli som i deres tilfelle: man sitter i et forhold som ikke funker, men å gjøre det slutt gjør så utrolig vondt fordi partneren er så fryktelig, fryktelig lik dette idealbildet man har idolisert for seg selv.

 

Hva du bør gjøre nå er det vel egentlig du som vet best. Det er ingen skam i å prøve å gjøre det lettest mulig for seg selv, hvis du føler at det å prate med henne ripper opp i alt så la være å prate med henne. Hvis det å ta en tur ut sammen med kompisene dine får tankene dine bort, om enn bare for noen timer, så gjør det. Ta en dag av gangen, så vil du før eller siden plutselig oppdage at du har hatt en bra uke, så to bra uker, osv. Det gjør jævlig vondt nå, men det blir bedre. Lykke til!

[wil]

Hei. Kjærligheten kommer og går. Sånn er det. Livet går videre. Så lenge man har et sted og bo, så går det bra.

Kjærlighetssorgen går over. Kanskje like greit og ikke kontakte henne på en stund. Kanskje ikke slette alle spor, men bare la være å ta kontakt, så går det nok bra skal du se. Kanskje litt kjipt sagt av meg dette, men sånn sett er det bra at dere IKKE fikk barn sammen, så slipper du den utgiften iallefall.

 

Lykke til.

[AnonymDiskusjon]

Gi henne litt ordentlig tid til å savne deg, vær litt utilgjengelig... ikke vær den som hele tiden vil bli sammen igjen, hvis hun vet at hun kan få deg tilbake når som helst så vil hun drøye det lengst mulig for hun vil jo prøve å være singel en stund! så vær utilgjengelig, vær selvstendig og nærmest avvis henne hvis hun begynner med forsøk på å "ha deg i lomma"..... jeg lvoer deg, hun kommer løpende tilbake fort som F når hun innser at du er på vei bort på ekte. Hvis du alltid er er som en valp som vil ha mat så vil hun aldri ta deg tilbake, det er NÅ du må vise henne hva for en catch du er. tipper du feiler. 

Anonymous poster hash: c9e95...898

[Sir-Allistair]

Kan der være at følelsene hennes har sluknet litt mer enn dine følelser? Virker hvertfall sånn, men samtidig vil ho skåne deg og ikke si det rett ut. Hvis følelsene er der så tipper jeg dere blir sammen igjen.

[Innavl]

e

Endret 17. november 2015 av Innavl

[darkness|]

Det er alltid tøft med samlivsbrudd etter å ha vært sammen over lengre tid. Den angerfølelsen kommer så og si alltid, og er delvis matet av angst for å gi slipp på det man har hatt.

 

Personlig er jeg av den oppfatning av at ungdomsforhold så og si aldri vil vare livet ut med mindre man er veldig heldig. Det er rett og slett fordi det er en overhengende fare for at man vokser fra hverandre etter hvert som man modnes og blir voksen. Høres ut som det er det som har skjedd med dere.

 

Når man blir sammen med noen i såpass ung alder, og har vært i samme forhold så lenge, så vil jeg påstå at du har SVÆRT godt av å prøve å være singel en stund. Kjenne etter på hvem DU er, og hva du vil med livet ditt. Først når du kjenner deg selv ordentlig vil du være i stand til å finne ut hvem som er riktig for deg. Det at du har vært sammen med samme jente i 5 år betyr ikke at det er riktig å være sammen med henne for resten av livet.

[ragge_jz]

mye drama og krise....

Ikke overstress og overanalyser.

Du skal gjøre masse nå, masse masse.

Du skal skaffe deg venner, gå ut på byen, ha det fett, dra på fester, leve livet litt.

ikke sitt inne å depp mer enn fram til lørdag kveld, den førstkommende. Fra da av, må du skjerpe deg, stramme deg opp...

Hilsen meg, som fikk samlivsbrudd med to mnd gammelt barn inni det hele.

Så dette klarer du.