Arkitekt NTNU

[trykkblyanten]

Er det noen her som går på arkitektur ved NTNU som vil fortelle hvordan det er?

 

Er realiteten slik for mange arkitektstudenter/arkitekter? Se artikkelen fra NTNU "Få et liv! Arkitekter og lykke" (om linken ikke funker: refresh så skal det funke)

https://www.ntnu.no/wiki/pages/viewpage.action?pageId=16811429 

Endret 13. september 2015 av trykkblyanten

[trykkblyanten]

bump

[haarod]

Jeg går der ikke selv, men har venner som går der eller har gått der. Inntrykket jeg sitter med er at miljøet rundt linjen er veldig bra, og at man får utfoldet seg gjennom forskjellige prosjekter. I motsetning til andre linjer må du som arkitekt i større grad være en gründer for å få interessant arbeid ved endt studium eller ha bygd opp en portefølje gjennom studiet.

 

En klok mann sa en gang at det ikke finnes noe kjedeligere enn å være en gjennomsnittlig arkitekt 

[Sampson]

Har ikke noe peiling på det, men tar ofte en liten omvei for å gå forbi arkitekt "gangen" der alle konseptene ligger laget i tre og tegninger henger osv. 

[AnonymArk]

50% av de som begynner på arkitekturlinja på NTNU slutter visstnok før de har fullført studiet. Det er veldig mange. Vær også forberedt på at yrket ofte består av mye ubetalt overtidsarbeid. Men hvis du virkelig brenner for det, så kan det vel gå. Jeg vet at jeg ville bli arkitekt helt siden jeg var liten, men nå som jeg har gjort litt research, så vurderer jeg andre yrker, og så er arkitektur en reserveplan <3

[blured]

(Litt bump, men følger opp innlegget til AnonymArk).

 

Det er et studie der stort sett alle er svært dedikerte. Er ikke uvanlig med lengre perioder med 60+ timer i uka, noen ganger enda mer.

 

Utfordringen er at man i praksis kan jobbe med et prosjekt i det uendelige. Det er hele tiden planer og detaljer man kan endre på, og illustrasjoner, modeller, renderinger, osv man kan lage til dette. Det man må lære seg er med andre ord å si seg ferdig med å gjøre endringer på et fornutig tidspunkt i prosessen. Men ettersom det alltid er noen som er villig til å legge ned helt vanvittige arbeidsmenger, så er det vanskelig å si stopp. For man vurderes ved en mappelevering, presentasjon og/eller utstilling på hva man har produsert, og da vil det å legge ned ekstra innsats nærmest utelukkende gi bedre resultater. Isolert sett er det selvølgelig bra, men over et fem år langt studie, så er det mange som faller av.

 

I arbeidslivet oppstår litt det samme problemet. Man konkurrerer om kontrakter gjennom tidsbegrensede konkurranser. Et kontor vil da ofte ikke være konkurransedyktige med mindre de legger ned arbeidsmengder langt over 37t per uke... Og når en konkurranse er ferdig, så starter en ny en. Holder man ut dette kjøret (samt er dyktig), så får en gjerne jobbet med mye spennende prosjekter, men da er man i praksis gift med jobben sin. Alternativet er å gå for sitatet til haarod... Arbeide på et større kontor, der man bare får fragmenterte deler av et byggeprosjekt å jobbe med, hvilket gjerne er mindre spennende. (Det er selvfølgelig ikke så svart-hvitt, men det er et hardt yrke).