kampen mellom kapitalisme og kommunisme

[secretx]

Hei alle!

I denne tråden ville jeg gjerne diskutere litt om kampen mellom kapitalisme (usa) og kommunisme (sovjetunionen) i etterkrigstida, altså etter at andre verdenskrig tok slutt. Jeg har kommet frem til at Marshallplanen var satt igang av USA for å innføre kapitalisme og hindre kommunisme i de europeiske landene som tok imot hjelpen. 

Men jeg har lurt på akkurat hvorfor det var viktig for USA og sovjetunionen å spre sine ideologier til andre land? Hvorfor ville USA at andre land skulle innføre kapitalisme etter andre verdenskrig?

Jeg ønsker å lese deres tanker og meninger om dette! 

[donJonazo]

Dette er et veldig interessant spørsmål. Vi vet jo at dette motsetningsforholdet resulterer i "den kalde krigen". Man kan jo derfor se det slik at både USA og Sovjet hadde motstridende ideologier og at det å underlegge seg andre land sprer en slags frykt/press. USA ville jo gi marshall-hjelp for å kunne hindre spredning av kommunismen fordi kommunismen for USA ikke var en god ting. Dessuten var det aldri noen form for 100% tillit under samarbeidet mellom USA og Sovjet under 2.verdenskrig, heller. Dette var relativt løst. 

 

[€uropa]

Fordelen til USA var at markedsøkonomier i Europa ga grunnlag for internasjonal handel og økonomisk vekst. Hva Sovjetunionen ønsket å oppnå, vet jeg ikke, men siden den ikke var et demokrati, var det vel en form for personlig berikelse for menneskene som hadde makten, og kanskje ideologiske idéer om at et klasseløst samfunn må oppnås over alt.

[Vox_populi]

Kommunismen var internasjonal. Allerede fra Marx og Engels i Det kommunistiske manifest: "Arbeidere i alle land, foren dere!" framgår det

Nasjonalstater var borgerlige konstruksjoner som ville bli overflødige når kommunismen (den endelige) innførtes. Sovjetunionen var det naturlige sentrum i den kommunistiske bevegelse, og partiene i alle land var underlagt Moskva. Historiens lover tilsa at hele verden ville bli kommunistisk, det var kun et spørsmål om når. Likevel valgte Stalin å innlemme bare mindre områder i Sovjetsamveldet etter seieren i 1945; opprettet i stedet en hel rekke vasallstater i de erobrede områdene. Mens Østerrike og de vestre delene av Tyskland ble engelsk-amerikanske vasallstater.

Endret 13. september 2015 av Vox_populi

[mises101]

For meg er det uklart om marshall hjelpen var en bra ting for alle grupper i det lange løp. 

 

Det vi ikke ser er hva pengene aldri ble brukt på. Hvis amerikanske borgere hadde fått beholdt sine penger ville de isteden blitt brukt på andre områder og skapt mer velstand for amerikanske borgere.

Endret 13. september 2015 av mises101

[M98kF1]

[...] Hvis amerikanske borgere hadde fått beholdt sine penger ville de isteden blitt brukt på andre områder og skapt mer velstand for amerikanske borgere.

Njaaa.... noe av utgangspunktet for å starte Marshall-planen var (en teori om) at USA ikke alene ville være et stort nok marked til å kjøpe alt amerikansk produksjon ville produsere uten at prisene ville falle så mye att lønningene, igjen, ville falle så mye at "vanlige arbeidere" ikke ville ha råd til å kjøpe produktene og "alt" deretter ville stagnere. Løsningen de valgte var å kaste penger på Europa slik at "vi" fikk råd til å øke etterspørselen etter varer fra USA. Senere fikk vi Japan med billig masseproduksjon og etter hvert "rike" arbeidere som kunne kjøpe dyre europeiske og USAnske produkter.

 

Hva som vil være en egnet løsning nå er ikke så klart, men om noen 100-millioner (halve Kina eller India f.eks) "fattige arbeidere" i Asia fikk lønninger som resulterte i økt etterspørsel ville "vi" igjen få en 30-40-40-50 år med vekst og velstand, tror jeg...

 

Edit: Jadda, jeg synes Henry Ford var en knall fyr.

Endret 13. september 2015 av M98kF1

[Skatteflyktning]

Hei alle!

I denne tråden ville jeg gjerne diskutere litt om kampen mellom kapitalisme (usa) og kommunisme (sovjetunionen) i etterkrigstida, altså etter at andre verdenskrig tok slutt.

Tror du må velge om du vil diskutere kampen mellom kapitalisme og kommunisme, eller kampen mellom usa og sovietunionen.

 

USA var aldri spesielt kapitalistisk etter andre verdenskrig, og de fleste kommunister vil vel hevde at Sovietunionen aldri var kommunistisk i samme tidsrommet.

[€uropa]

For meg er det uklart om marshall hjelpen var en bra ting for alle grupper i det lange løp. 

 

Det vi ikke ser er hva pengene aldri ble brukt på. Hvis amerikanske borgere hadde fått beholdt sine penger ville de isteden blitt brukt på andre områder og skapt mer velstand for amerikanske borgere.

 

Antakelig ikke. Internasjonal arbeidsdeling har vært en viktig årsak til økonomisk vekst for både USA og Europa.

[nebrewfoz]

Fordelen til USA var at markedsøkonomier i Europa ga grunnlag for internasjonal handel og økonomisk vekst. Hva Sovjetunionen ønsket å oppnå, vet jeg ikke, men siden den ikke var et demokrati, var det vel en form for personlig berikelse for menneskene som hadde makten, og kanskje ideologiske idéer om at et klasseløst samfunn må oppnås over alt.

Sovjetkommunismen omfattet også et økonomisk system, og det var nok mange i begynnelsen som hadde stor tro på planøkonomiens kommende mirakler. Etter hvert ble det vel vanskeligere å opprettholde denne troen uten å skylde på andre (=utlendingene, de selveiende bøndene, og andre femtekolonnister), eller man innså at det tross alt kunne komme noen av de på toppen til gode, så man valgte å spille med.

 

Ellers var det nok - og det kan jeg godt forstå - et sterkt ønske (for å si det mildt) at den neste landkrigen i Europa ikke skulle foregå på sovjetisk territorium, og derfor oppsto behovet for å kontrollere et antall bufferstater mellom USSR og vest-Europa. Og der har vi Warszava-pakten. (husker aldri hvordan det skrives...)

[nebrewfoz]

En liten historie for de som ikke bare higer etter fakta om Sovjetunionen:

 
A Russian man saves his rubles for twenty years to buy a new car. After choosing the model and options he wants, he's not the least bit surprised or even concerned to learn that it will take two years for the new car to be delivered.

He thanks the salesman and starts to leave, but as he reaches the door he pauses and turns back to the salesman "Do you know which week two years from now the new car will arrive?" he asks.

The salesman checks his notes and tells the man that it will be two years to the exact week. The man thanks the salesman and starts out again, but upon reaching the door, he turns back again.
"Could you possibly tell me what day of the week two years from now the car will arrive?"

The salesman, mildly annoyed, checks his notes again and says that it will be exactly two years from this week, on Thursday. The man thanks the salesman and once again starts to leave.

Halfway though the door, he hesitates, turns back, and walks up to the salesman.
"I'm sorry to be so much trouble, but do you know if that will be two years from now on Thursday in the morning, or in the afternoon?"

Visibly irritated, the salesman flips through his papers yet another time and says sharply that it will be in the afternoon, two years from now on Thursday.

"That's a relief!" says the man. "The plumber is coming in the morning!"

 

[zeebra]

Fordelen til USA var at markedsøkonomier i Europa ga grunnlag for internasjonal handel og økonomisk vekst. Hva Sovjetunionen ønsket å oppnå, vet jeg ikke, men siden den ikke var et demokrati, var det vel en form for personlig berikelse for menneskene som hadde makten, og kanskje ideologiske idéer om at et klasseløst samfunn må oppnås over alt.

 

Mener du ved det å si at vi har folkestyre i kapitalistiske land?

 

Jeg ser veldig få tegn til faktisk demokrati her i vestlige land. Når demokrati nevnes misbrukes det oftest som et slagsord, heller enn å sikre at folket har innflytelse i landet.

 

I praksis har vi jo noe som likner mer på fascisme. Når bedriftene styrer fremtiden vår og retningen samfunnet tar, og dette støttes av politikerne.

 

Av maktfaktorene i våre samfunn vil jeg si det er følgende rekkefølge som gjelder:

 

1. Penger

2. Bedriftene

3. Politikerne

4. Folket

Endret 14. september 2015 av zeebra

[€uropa]

Det kan diskuteres hvor demokratiske vestlige land er. Noen er fortsatt mer demokratiske enn andre. Men de var, og er, demokratiske i så stor grad at de har unngått kriger seg imellom og at det er vanskeligere for politikerne å berike seg selv på bekostning av alle andre uten å miste makten.

[Andysowhatgg]

Må dere ikke glemme at USA produserte basically 2/3 til 3/4 av verdens produkter på denne tiden. Marshallplanen var en lett måte å selge mer på. Folk kjøpte jo all industrien fra USA. Som var bare mulig gjennom et lite penge dytt.

 

Synet til Marx er jo også i tro på det naturlige frie mennesket. Mye kritikk i Marx sine bøker går jo i mot effektiviseringen av kapitalismen, der man ødelegger "sjelen" til mennesket. Mennesket produserer ikke en ting i kapitalismen fra bunnen av som den kan være stolt av. Altså det å skru en bolt på 10,000 biler er meningsløst, som et effektivisert samlebånd. Men å skru en hel bil er meningsfylt, der du vet hvor vær eneste lille skramme i Karosserirammen.

 

Det tror jeg alle kan være enig i. Man er langt mer stolt i noe man har lagd selv over lang tid for å så gi bort eller bruke det selv. Enn å bare kjøpe noe random greie for 500krpå butikkene men nå har vel alt av det marxismen stod for dødd ut i et korrupt forbrentg bilde som kommunismen, under flere "dårlige" ledere. Som er litt dumt

Endret 15. september 2015 av Andysowhatgg

[Gjest medlem-141789]

 

[...] Hvis amerikanske borgere hadde fått beholdt sine penger ville de isteden blitt brukt på andre områder og skapt mer velstand for amerikanske borgere.

 

Njaaa.... noe av utgangspunktet for å starte Marshall-planen var (en teori om) at USA ikke alene ville være et stort nok marked til å kjøpe alt amerikansk produksjon ville produsere uten at prisene ville falle så mye att lønningene, igjen, ville falle så mye at "vanlige arbeidere" ikke ville ha råd til å kjøpe produktene og "alt" deretter ville stagnere. Løsningen de valgte var å kaste penger på Europa slik at "vi" fikk råd til å øke etterspørselen etter varer fra USA. Senere fikk vi Japan med billig masseproduksjon og etter hvert "rike" arbeidere som kunne kjøpe dyre europeiske og USAnske produkter.

 

Hva som vil være en egnet løsning nå er ikke så klart, men om noen 100-millioner (halve Kina eller India f.eks) "fattige arbeidere" i Asia fikk lønninger som resulterte i økt etterspørsel ville "vi" igjen få en 30-40-40-50 år med vekst og velstand, tror jeg...

 

Edit: Jadda, jeg synes Henry Ford var en knall fyr.

Jeg tar en master i økonomi, og det at USA var redd for stagnasjon er ikke sant. At priser synker betyr ikke at lønningene gjør det samme. Det som skjedde siden 1850 var at varer ble produsert mer effektivt og dermed kunne bli solgt billigere og til flere. Færre trengtes i produksjon, noe som igjen frigjorde arbeidskraft til annen produksjon. Folk ble så betalt bedre pga økt effektivitet. Noe som skapte etterspørsel etter flere varer og tjenester.

 

Denne utviklingen kunne ikke stoppes av Europa sin situasjon, men de ville nok heller ha handelspartnere. Samt at de hadde høy medfølelse med sine respektive brødre i landene de hadde utvandret fra.

[Gjest medlem-141789]

Må dere ikke glemme at USA produserte basically 2/3 til 3/4 av verdens produkter på denne tiden. Marshallplanen var en lett måte å selge mer på. Folk kjøpte jo all industrien fra USA. Som var bare mulig gjennom et lite penge dytt.

Synet til Marx er jo også i tro på det naturlige frie mennesket. Mye kritikk i Marx sine bøker går jo i mot effektiviseringen av kapitalismen, der man ødelegger "sjelen" til mennesket. Mennesket produserer ikke en ting i kapitalismen fra bunnen av som den kan være stolt av. Altså det å skru en bolt på 10,000 biler er meningsløst, som et effektivisert samlebånd. Men å skru en hel bil er meningsfylt, der du vet hvor vær eneste lille skramme i Karosserirammen.

Det tror jeg alle kan være enig i. Man er langt mer stolt i noe man har lagd selv over lang tid for å så gi bort eller bruke det selv. Enn å bare kjøpe noe random greie for 500krpå butikkene men nå har vel alt av det marxismen stod for dødd ut i et korrupt forbrentg bilde som kommunismen, under flere "dårlige" ledere. Som er litt dumt

Så du tror altså at marxisme handler om å skape et samfunn av genier, som egengendig kan lage biler og databrikker fra bunnen av? Til og med smelte og forme aliminiumen som trengs?

 

Hele årsaken til at vi har det godt i dag er spesialisering og effektivitet, ingen er effektive nok og som regel ikke smarte nok til å bygge ting helt selv. Jeg tror heller ikke Marx ville tilbake til det gamle samfunnet og i kommunistiske land hadde de samme industrien som her, bare litt dårligere.

 

Jeg tror heller ikke kommunismen er ødelagt som ideologi på grunn av voldelige diktatorer, men den er ødelagt fordi det skaper en dårligere levestandar enn under kapitalismen.

[Skatteflyktning]

Må dere ikke glemme at USA produserte basically 2/3 til 3/4 av verdens produkter på denne tiden. Marshallplanen var en lett måte å selge mer på. Folk kjøpte jo all industrien fra USA. Som var bare mulig gjennom et lite penge dytt.

Så det å gi penger til utlendinger for at de skal ha råd til å kjøpe norske produkter ville være en genial strategi av den norske stat?

 

Eventuelt kan vel den norske stat bare kjøpe produktene direkte fra de produsentene de vil støtte og sende varene til de land som de er villige til å ta imot gratisvarer av varierende kvalitet?

 

Om jeg ikke husker feil så har vel den norske stat prøvd denne strategien over lengre tid uten at det har medført noen spesielt bra resultater, bortsett fra for de norske firmaeierne som har blitt tilgodesett med skattepenger.

[Left Blank]

Jeg vil gjerne bringe inn to aspekter som også kanskje er viktige - teknologisk progresjon og stagnasjon / "luksusliv". 

Sånn til å starte med syntes jeg denne videoen med peter thiel er veldig interessant https://www.youtube.com/watch?v=WZhCIXIyWtw

 

Økonomier går i sykluser, og vi er nå i en senere stadie av syklusen. Når man kommer dit, så blir det vanskeligere å lage produkter og services som man kan selge, og det blir vanskeligere og selge sitt eget arbeid. Dette kommer hovedsaklig på grunn av teknologi og annen effektivisering / automatisering. Det kommer også av at markedene blir så saturerte siden nesten alle ideer er laget allerede, at det blir mange flere folk som vil ha arbeid, enn ideer for dem å utføre. Nye markeder i siste tiden er ting som apple appstore, generelt digitale markeder, hvor man kan lage helt nye produkter osv. Når det skjer så må man igjen ha utdannede personer som kan lage disse produktene. Med teknologi så kan i teorien økonomien vokse for alltid,og gamle markeder automatiseres. Det er mange som vil ha det sånn nå, f eks Zeitgeist, slik at man kan frigjøre tid istedenfor å gjøre meningsløse jobber bare fordi økonomien må tillate noen å jobbe for å holde syklusen i gang.

 

Det andre problemet er stagnasjon i kulturen og komplisering av livet i så seriøst grad at befolkningen glemmer og har ikke tid til demokratiske ordninger, økonomisk forståelse, osv. Det er sånn man ender opp med prat om hvor skatt skal kuttes og om lakrispiper skal bannes fra butikkvinduer eller whatever. Når det skjer så står samfunnet på et ganske svakt fundament, men samtidig blir det veldig intens debatt om abstrakte og fjerne temaer.

 

Jeg vil påstå det mest fundamentale i samfunnet er energi, økonomi og teknologi. Det er de 3 sidene som holder hele maskinen i gang. Når balansen i disse tilter for mye i feil vei, så føler man det i alle sektorer av samfunnet og det er å forstå den underliggende grunnen som gjør at man kan finne en løsning. 

 

Når man de siste 100-200 årene hadde stor vekst av teknologi og energi, så ender det med en stor og komplisert økonomi, og på grunn av dette så flytter samfunnet seg til sosial og ideologisk tenkning, som ender opp i en stor stat som implementerer lover ettersom kulturen opplever konflikter og temaer som de syntes er viktige. 

 

Problemet nå tror jeg, er at man har flyttet seg fra teknologi som åpner mange markeder for mennesklig arbeid, til en økonomi som blir automatisert og mer teknisk (internett, vitenskap, osv). Når det skjer så føler beflkoningen et trykk, og dermed begynner krangelen om skatt og hvem som skal få hva, osv. Det er tatt ut store lån statistiskmessig, uten at man har tenkt på hvordan det skal betales tilbake, og dermed ender man ikke bare opp med en teknologisk displacement, man ender opp med et trykk om at man må betale det tilbake på grunn av lånet. 

 

Samt, på grunn av at man kan ta ut lån, så må økonomien vokse en viss prosent per år. Hvis man ikke hadde tillatt lån, så ville økonomien bare vokst like mye som befolkningen kunne tjent penger, men da er det vanskelig å se hvordan det kunne vært særlig rikt. Det er derfor f eks Bitcoin og andre deflationary currencies er en dårlig ide, siden de insentiviserer sparing og ikke investering (men igjen om det er mye teknologisk framgang og mange muligheter på horisonten, så skifter dette)

 

OK så hvordan henger dette sammen med "kampen" mellom kommunisme og kapitalisme. Jeg vil si det ikke er en kamp. Jeg syntes helt klart at staten blir for stor, men det er på grunn av velferd som gjør at man fokusere på "høyere" mål i samfunnet. Staten er bare den spesifikke metoden man har valgt for å gjøre det. Kapitalisme fungerer ikke per i dag hvis ikke det gir velferd og muligheter til mange forskjellige personer, men det er ikke mye staten kan gjøre i det lange løp uten å bli kommunistisk, noe som man er rimelig sikker på vil fungere ganske dårlig. Det jeg tror man må fokusere på er de fundamentale sidene - teknologi, arbeid, energi. Teknologi er kapital, men det er utrolig mektig kapital. På en skala som er vanskelig å innse. En teknologisk innovasjon kan fjerne 10 millioner mennesker fra jobbmarkedet. Det er utrolig. En slags plan (ikke kommunistisk plan) men en teknologisk plan, for hvordan jobber skal passe i teknologien, er det som trengs. Jeg tror også folk ikke ville brydd seg så mye om staten hvis det var mye mer rikdom og velferd og trygghet, og da vil heller ikke staten trenge å gå inn overalt for å "redde" folks interesser, så det henger sammen på mange nivåer. Og når man har mye rikdom så vil også den sosiale filosofien og kulturen kunne få framgang, for det vil bli mye mer plass til forskjellig typer aktivitet, i motsetning til nå hvor de fleste er litt mer i "redd meg selv og familien min" modus

[Andysowhatgg]

 

Må dere ikke glemme at USA produserte basically 2/3 til 3/4 av verdens produkter på denne tiden. Marshallplanen var en lett måte å selge mer på. Folk kjøpte jo all industrien fra USA. Som var bare mulig gjennom et lite penge dytt.

Så det å gi penger til utlendinger for at de skal ha råd til å kjøpe norske produkter ville være en genial strategi av den norske stat?

 

Eventuelt kan vel den norske stat bare kjøpe produktene direkte fra de produsentene de vil støtte og sende varene til de land som de er villige til å ta imot gratisvarer av varierende kvalitet?

 

Om jeg ikke husker feil så har vel den norske stat prøvd denne strategien over lengre tid uten at det har medført noen spesielt bra resultater, bortsett fra for de norske firmaeierne som har blitt tilgodesett med skattepenger.

 

altså det å lage en fabrikk i Afrika, der vi kjøper norske varer for å starte den afrikanske fabrikken... hmmm

[Gjest medlem-141789]

Jeg vil gjerne bringe inn to aspekter som også kanskje er viktige - teknologisk progresjon og stagnasjon / "luksusliv". 

Sånn til å starte med syntes jeg denne videoen med peter thiel er veldig interessant https://www.youtube.com/watch?v=WZhCIXIyWtw

 

Økonomier går i sykluser, og vi er nå i en senere stadie av syklusen. Når man kommer dit, så blir det vanskeligere å lage produkter og services som man kan selge, og det blir vanskeligere og selge sitt eget arbeid. Dette kommer hovedsaklig på grunn av teknologi og annen effektivisering / automatisering. Det kommer også av at markedene blir så saturerte siden nesten alle ideer er laget allerede, at det blir mange flere folk som vil ha arbeid, enn ideer for dem å utføre. Nye markeder i siste tiden er ting som apple appstore, generelt digitale markeder, hvor man kan lage helt nye produkter osv. Når det skjer så må man igjen ha utdannede personer som kan lage disse produktene. Med teknologi så kan i teorien økonomien vokse for alltid,og gamle markeder automatiseres. Det er mange som vil ha det sånn nå, f eks Zeitgeist, slik at man kan frigjøre tid istedenfor å gjøre meningsløse jobber bare fordi økonomien må tillate noen å jobbe for å holde syklusen i gang.

 

Det andre problemet er stagnasjon i kulturen og komplisering av livet i så seriøst grad at befolkningen glemmer og har ikke tid til demokratiske ordninger, økonomisk forståelse, osv. Det er sånn man ender opp med prat om hvor skatt skal kuttes og om lakrispiper skal bannes fra butikkvinduer eller whatever. Når det skjer så står samfunnet på et ganske svakt fundament, men samtidig blir det veldig intens debatt om abstrakte og fjerne temaer.

 

Jeg vil påstå det mest fundamentale i samfunnet er energi, økonomi og teknologi. Det er de 3 sidene som holder hele maskinen i gang. Når balansen i disse tilter for mye i feil vei, så føler man det i alle sektorer av samfunnet og det er å forstå den underliggende grunnen som gjør at man kan finne en løsning. 

 

Når man de siste 100-200 årene hadde stor vekst av teknologi og energi, så ender det med en stor og komplisert økonomi, og på grunn av dette så flytter samfunnet seg til sosial og ideologisk tenkning, som ender opp i en stor stat som implementerer lover ettersom kulturen opplever konflikter og temaer som de syntes er viktige. 

 

Problemet nå tror jeg, er at man har flyttet seg fra teknologi som åpner mange markeder for mennesklig arbeid, til en økonomi som blir automatisert og mer teknisk (internett, vitenskap, osv). Når det skjer så føler beflkoningen et trykk, og dermed begynner krangelen om skatt og hvem som skal få hva, osv. Det er tatt ut store lån statistiskmessig, uten at man har tenkt på hvordan det skal betales tilbake, og dermed ender man ikke bare opp med en teknologisk displacement, man ender opp med et trykk om at man må betale det tilbake på grunn av lånet. 

 

Samt, på grunn av at man kan ta ut lån, så må økonomien vokse en viss prosent per år. Hvis man ikke hadde tillatt lån, så ville økonomien bare vokst like mye som befolkningen kunne tjent penger, men da er det vanskelig å se hvordan det kunne vært særlig rikt. Det er derfor f eks Bitcoin og andre deflationary currencies er en dårlig ide, siden de insentiviserer sparing og ikke investering (men igjen om det er mye teknologisk framgang og mange muligheter på horisonten, så skifter dette)

 

OK så hvordan henger dette sammen med "kampen" mellom kommunisme og kapitalisme. Jeg vil si det ikke er en kamp. Jeg syntes helt klart at staten blir for stor, men det er på grunn av velferd som gjør at man fokusere på "høyere" mål i samfunnet. Staten er bare den spesifikke metoden man har valgt for å gjøre det. Kapitalisme fungerer ikke per i dag hvis ikke det gir velferd og muligheter til mange forskjellige personer, men det er ikke mye staten kan gjøre i det lange løp uten å bli kommunistisk, noe som man er rimelig sikker på vil fungere ganske dårlig. Det jeg tror man må fokusere på er de fundamentale sidene - teknologi, arbeid, energi. Teknologi er kapital, men det er utrolig mektig kapital. På en skala som er vanskelig å innse. En teknologisk innovasjon kan fjerne 10 millioner mennesker fra jobbmarkedet. Det er utrolig. En slags plan (ikke kommunistisk plan) men en teknologisk plan, for hvordan jobber skal passe i teknologien, er det som trengs. Jeg tror også folk ikke ville brydd seg så mye om staten hvis det var mye mer rikdom og velferd og trygghet, og da vil heller ikke staten trenge å gå inn overalt for å "redde" folks interesser, så det henger sammen på mange nivåer. Og når man har mye rikdom så vil også den sosiale filosofien og kulturen kunne få framgang, for det vil bli mye mer plass til forskjellig typer aktivitet, i motsetning til nå hvor de fleste er litt mer i "redd meg selv og familien min" modus

 

Jeg vil bare si det her; du vet ikke hva du prater om.

[Left Blank]

 

 

Jeg vil bare si det her; du vet ikke hva du prater om.

 

 

zzzzz