Psykisk syk, min historie

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette men må bare få det ut å håper noen leser det og hører min historie.

 

 

Jeg ble syk som 18 åring, jeg gikk til psykolog i to år å i den samme tiden fikk jeg AAP fra NAV, jeg følte som 20 åring at å bo med min mor og stefar ikke fungerte da min stefar hadde sinneproblemer så jeg flyttet til Oslo, fant leilighet og ble bedre uten hjelp fra psykolog eller lege.

 

Så kom dagen da AAP tok slutt å NAV ville sende meg på kurs, jeg ble med ett mye værre å klarte ikke gjennomføre, min saksbehandler på den tiden sa at siden jeg ikke kan på kurs så ville ikke hun gi meg noe mer økonomisk støtte. Jeg spurte hun om hvordan jeg da skulle klare meg å hun sa at det var mange steder på internett jeg kunne få kredittkort uten sikkerhetn å NAV ville betale tilbake så fort jeg ble bedre å kom meg til et kurs, det garanterte hun meg, jeg skaffet meg da et kort fordi jeg fra ung alder fikk høre at sosialen ikke var stedet å spørre etter hjelp for det var flaut.

 

Jeg flyttet så til en annen bydel å fikk nytt NAV kontor, kredittkortet holdt ikke særlig lenge så jeg lå i gjeld å måtte med det krype til korset å inn til sosialen. Det fungerte greit i starten, jeg fikk opprettet sak på NAV og fikk saksbehandler, han ville sende meg til psykolog igjen. Jeg gikk til utredning til psykolog å fant fort ut at det lå mer under enn hva jeg trodde var sosial angst.

 

Sosial fobi, alvorlig personlighetsforstyrrelse, OCD og på grensen til asbegers, er det som nå står i mine papirer, jeg overtenker alt, jeg er redd mennesker og forandringer, jeg prøver hardt hos psykolog å bli bedre på å takle min hverdag. 

Det som plager meg mest er at jeg kan ikke gjøre noe jeg har lyst til fordi jeg klarer ikke betale ned det jeg har av gjeld, jeg blir deprimert og suicidal bare av tanken på alt jeg har lyst til å gjøre men ikke kan fordi midlene ikke står til.

 

Jeg har også diabetes type 1, i nesten fem år har jeg levd fra dag til dag, lurt på hvordan "verdens beste land" kan fungere på en slik måte, jeg må ofte velge mellom medisiner eller mat da alt økonomisk støtte går til å nedbetale gjeld.

 

Jeg har nå fått etter lang tid, arbeidsavklaringspenger igjen, jeg så et lite lys i enden av tunnelen da jeg fikk brevet men det ble raskt mørkt igjen, jeg håpet på det som skulle bli etterbetalt ville ta bort en stor del av gjelden så jeg kunne starte å leve igjen men sosialen tar alt, hvordan kan Norge være så urettferdig å ha hjulpet meg å overleve for så å vil ha tilbake alt de har gitt meg? 

 

Jeg står nå på samme sted jeg har vært hele tiden, jeg bruker dagene på å kikke i veggen, vente på jeg får brev med noe gode nyheter fra NAV, jeg ser ikke noe lys i enden av tunnelen mer.

Anonymous poster hash: 640c5...b13

[j--]

Det med å velge mellom penger til medisiner og mat på daglig basis høres rart ut, da man har frikort i norge på medisin etter en viss sum. Med diabetes type 1 tar det ikke mange månedene før frikortet er i boks. Annet enn det så må du bare kjempe videre

[X19x11]

Hørtes ikke bare greit ut nei, har selv vært i NAV systemet å vet hvor vanskelig det kan være til tider

[L4r5]

Det med å velge mellom penger til medisiner og mat på daglig basis høres rart ut, da man har frikort i norge på medisin etter en viss sum.

Ikke alle medisiner er gratis på frikort.

Endret 11. september 2015 av L4r5

[j--]

 

Det med å velge mellom penger til medisiner og mat på daglig basis høres rart ut, da man har frikort i norge på medisin etter en viss sum.

Ikke alle medisiner er gratis på frikort.

Insulin er, sammen med alt annet medisinsk rundt diabetes type 1. Antok det var problemet, ettersom det ble nevnt spesifikt. Kan ha bært en forhastet konklusjon.

[Toast Is Pimp!]

 

Det med å velge mellom penger til medisiner og mat på daglig basis høres rart ut, da man har frikort i norge på medisin etter en viss sum.

Ikke alle medisiner er gratis på frikort.

 

 

Det er bare medisiner som er rettet mot diagnoser som den personen har som blir "gratis" med egenandel som går på frikortet.

 

Er du deprimert så koster ikke antidepressivaen 500kr for 3 måneder, men bare 50 kr. Er frikortet fullt så blir det gratis neste gang.

 

Morfinpreparater må man søke på blå-resept, der er det ingen diagnoser unntatt nær døden som gjelder.

 

Så det og ha vondt uten diagnoser er dyrt.

 

Men 2000 kroner for noen som ikke har det er fortsatt dyrt.

Endret 12. september 2015 av Toast Is Pimp!

[Gjest Slettet+981723478]

Søke med ung ufør tillegg!!!