Elon Musk vil bombe Mars med atomvåpen

[bjarte_a]

Noe av problemet med terraforming av Mars er at planeten har for svak tyngdekraft og magnetfelt til å holde på en atmosfære. Jeg tror det vil gi mer mening å lage en robotfabrikk på mars. Robotene som kommer ut fra samlebåndet skal bygge tett i tett med trykksatte drivhus som holder på atmosfæren de skaper. Alle byggematerialer til både robotene og drivhusene må finnes lokalt på planeten. Med høyt nok byggetempo vil Mars etter hvert få en "bobleplast"-lignende overflate med kanskje 10 meter store bobler pluss en infrastruktur for transport av materialer.

 

At mars ikke har et magnetfelt er et problem som kun dukker opp etter millioner av år. Det tar nemmelig så lang tid før atmosfæren erroderes av solvindene og slippes av seg selv.

I løpet av denne tiden så kan vi kunstig mate på med ny atmosfære fra kometer og lignende.

[G]

Å flytte til Mars blir jo litt som å flytte litt lenger ned i gata.

Du unngår kanskje å bli truffet av den store steinen som detter ned, men du er avhengig av akkurat den samme "kraftstasjonen".

 

Men hvis vi nå antar at det blir opprettet bosettinger på Mars, hvor lang tid vil det ta før jordboerne og marsboerne er i krig med hverandre?

 

Eller hvor lang tid vil det gå før DNA'et er så mye endret på at de to forskjellige befolkningsgruppene ikke lengre kan forplante seg mellom hverandre, etter at de har levd adskillet en stund?

[G]

 

Noe av problemet med terraforming av Mars er at planeten har for svak tyngdekraft og magnetfelt til å holde på en atmosfære. Jeg tror det vil gi mer mening å lage en robotfabrikk på mars. Robotene som kommer ut fra samlebåndet skal bygge tett i tett med trykksatte drivhus som holder på atmosfæren de skaper. Alle byggematerialer til både robotene og drivhusene må finnes lokalt på planeten. Med høyt nok byggetempo vil Mars etter hvert få en "bobleplast"-lignende overflate med kanskje 10 meter store bobler pluss en infrastruktur for transport av materialer.

At mars ikke har et magnetfelt er et problem som kun dukker opp etter millioner av år. Det tar nemmelig så lang tid før atmosfæren erroderes av solvindene og slippes av seg selv.

I løpet av denne tiden så kan vi kunstig mate på med ny atmosfære fra kometer og lignende.

 

 

Har du noen gode kilder på en slik latterlig påstand?

 

At det går lang tid før vi mister noe atmosfære på Jorden, det kan jeg være med på. Men, vi har tross alt et velfungerende skjold i magnetfeltet. Mars mangler en tilsvarende atmosfære som vi har på Jorden, og Mars har også et betydelig redusert magnetskjold. En ekstra utfordring med Mars er at den planeten i tillegg befinner seg betydelige antall kilometer nærmere denne destruktive kilden til solvinden som (Solen) det spys ut store mengder av til en hver tid.

 

Og når Solen i tillegg får større utbrudd som forskerne forsøker å forutse ved observasjoner av solflekker med mer, så sier det seg selv at Mars til tider vil formelig bade i store mengder solvind fra tid til annen, som vi her på Jorden slipper bedre unna.

Endret 11. september 2015 av G

[xRun]

At det går lang tid før vi mister noe atmosfære på Jorden, det kan jeg være med på. Men, vi har tross alt et velfungerende skjold i magnetfeltet. Mars mangler en tilsvarende atmosfære som vi har på Jorden, og Mars har også et betydelig redusert magnetskjold. En ekstra utfordring med Mars er at den planeten i tillegg befinner seg betydelige antall kilometer nærmere denne destruktive kilden til solvinden som (Solen) det spys ut store mengder av til en hver tid.

 

Og når Solen i tillegg får større utbrudd som forskerne forsøker å forutse ved observasjoner av solflekker med mer, så sier det seg selv at Mars til tider vil formelig bade i store mengder solvind fra tid til annen, som vi her på Jorden slipper bedre unna.

Hvor ligger Mars, sier du? Nærmere solen? 

La oss prøve å ikke flytte på himmellegemene her.

 

[bjarte_a]

 

 

Noe av problemet med terraforming av Mars er at planeten har for svak tyngdekraft og magnetfelt til å holde på en atmosfære. Jeg tror det vil gi mer mening å lage en robotfabrikk på mars. Robotene som kommer ut fra samlebåndet skal bygge tett i tett med trykksatte drivhus som holder på atmosfæren de skaper. Alle byggematerialer til både robotene og drivhusene må finnes lokalt på planeten. Med høyt nok byggetempo vil Mars etter hvert få en "bobleplast"-lignende overflate med kanskje 10 meter store bobler pluss en infrastruktur for transport av materialer.

At mars ikke har et magnetfelt er et problem som kun dukker opp etter millioner av år. Det tar nemmelig så lang tid før atmosfæren erroderes av solvindene og slippes av seg selv.

I løpet av denne tiden så kan vi kunstig mate på med ny atmosfære fra kometer og lignende.

 

 

Har du noen gode kilder på en slik latterlig påstand?

 

At det går lang tid før vi mister noe atmosfære på Jorden, det kan jeg være med på. Men, vi har tross alt et velfungerende skjold i magnetfeltet. Mars mangler en tilsvarende atmosfære som vi har på Jorden, og Mars har også et betydelig redusert magnetskjold. En ekstra utfordring med Mars er at den planeten i tillegg befinner seg betydelige antall kilometer nærmere denne destruktive kilden til solvinden som (Solen) det spys ut store mengder av til en hver tid.

 

Og når Solen i tillegg får større utbrudd som forskerne forsøker å forutse ved observasjoner av solflekker med mer, så sier det seg selv at Mars til tider vil formelig bade i store mengder solvind fra tid til annen, som vi her på Jorden slipper bedre unna.

 

Beviset mitt er at Mars fremdeles har en tynn atmosfære etter flere milliarder år uten magnetfelt.

Hvis vi klarer å bygge opp igjen en atmosfære der, så er det et mindre problem å vedlikeholde den.

I en sånn situasjon så hadde jeg tatt det for gitt at gutta hos NASA som driver med dette som et yrke har fått med seg små detaljer som det du henger seg opp i.

[G]

 

At det går lang tid før vi mister noe atmosfære på Jorden, det kan jeg være med på. Men, vi har tross alt et velfungerende skjold i magnetfeltet. Mars mangler en tilsvarende atmosfære som vi har på Jorden, og Mars har også et betydelig redusert magnetskjold. En ekstra utfordring med Mars er at den planeten i tillegg befinner seg betydelige antall kilometer nærmere denne destruktive kilden til solvinden som (Solen) det spys ut store mengder av til en hver tid.

 

Og når Solen i tillegg får større utbrudd som forskerne forsøker å forutse ved observasjoner av solflekker med mer, så sier det seg selv at Mars til tider vil formelig bade i store mengder solvind fra tid til annen, som vi her på Jorden slipper bedre unna.

Hvor ligger Mars, sier du? Nærmere solen? 

La oss prøve å ikke flytte på himmellegemene her.

 

 

 

 

Ok, det innrømmer jeg er en stor blunder fra min side. Mulig jeg har hatt Venus i tankene, men det blir jo helt feil.

[G]

 

 

 

Noe av problemet med terraforming av Mars er at planeten har for svak tyngdekraft og magnetfelt til å holde på en atmosfære. Jeg tror det vil gi mer mening å lage en robotfabrikk på mars. Robotene som kommer ut fra samlebåndet skal bygge tett i tett med trykksatte drivhus som holder på atmosfæren de skaper. Alle byggematerialer til både robotene og drivhusene må finnes lokalt på planeten. Med høyt nok byggetempo vil Mars etter hvert få en "bobleplast"-lignende overflate med kanskje 10 meter store bobler pluss en infrastruktur for transport av materialer.

At mars ikke har et magnetfelt er et problem som kun dukker opp etter millioner av år. Det tar nemmelig så lang tid før atmosfæren erroderes av solvindene og slippes av seg selv.

I løpet av denne tiden så kan vi kunstig mate på med ny atmosfære fra kometer og lignende.

 

 

Har du noen gode kilder på en slik latterlig påstand?

 

At det går lang tid før vi mister noe atmosfære på Jorden, det kan jeg være med på. Men, vi har tross alt et velfungerende skjold i magnetfeltet. Mars mangler en tilsvarende atmosfære som vi har på Jorden, og Mars har også et betydelig redusert magnetskjold. En ekstra utfordring med Mars er at den planeten i tillegg befinner seg betydelige antall kilometer nærmere denne destruktive kilden til solvinden som (Solen) det spys ut store mengder av til en hver tid.

 

Og når Solen i tillegg får større utbrudd som forskerne forsøker å forutse ved observasjoner av solflekker med mer, så sier det seg selv at Mars til tider vil formelig bade i store mengder solvind fra tid til annen, som vi her på Jorden slipper bedre unna.

 

Beviset mitt er at Mars fremdeles har en tynn atmosfære etter flere milliarder år uten magnetfelt.

Hvis vi klarer å bygge opp igjen en atmosfære der, så er det et mindre problem å vedlikeholde den.

I en sånn situasjon så hadde jeg tatt det for gitt at gutta hos NASA som driver med dette som et yrke har fått med seg små detaljer som det du henger seg opp i.

 

 

Det er godt mulig at gutta hos NASA kan mye om dette. Men vi er tross alt bare mennesker. Og Elon Musk er jo ikke NASA, men en business gründer. Elon Musk ble rik på å selge ut andeler av samarbeidsprosjektet PayPal.

[xRun]

Beviset mitt er at Mars fremdeles har en tynn atmosfære etter flere milliarder år uten magnetfelt.

Hvis vi klarer å bygge opp igjen en atmosfære der, så er det et mindre problem å vedlikeholde den.

I en sånn situasjon så hadde jeg tatt det for gitt at gutta hos NASA som driver med dette som et yrke har fått med seg små detaljer som det du henger seg opp i.

Mars har ikke fremdeles en tynn atmosfære etter flere milliarder år fordi det tar så lang tid for solvindene å blåse den bort uten magnetfelt. Mars har fremdeles en tynn atmosfære etter flere milliarder år fordi Mars' gravitasjon er i stand til å holde på nok gass til å beholde ca. 0,6% av jordens atmosfæriske trykk selv uten magnetfelt.

Selv månen har en tynn atmosfære, selv om månen er geologisk inert, takket være gravitasjonen. Ville Mars klart å holde på 3-6% (5-10x mer) av trykket hvis vi klarte å spe på med nok gasser kontinuerlig? Kanskje. Men du ville ikke oppnådd en tung jord-lignende atmosfære, fordi desto mer atmosfæren hadde vokst, desto sterkere ville solvind-ablasjonen tært på den. Etter et visst nivå ville man ikke lenger kunnet spe på raskere enn det som legges til blir slitt bort, og økningen ville møtt veggen. Stopper man blir overskuddet ift. hva gravitasjonen klarer å holde på slitt bort ila. kort tid.

[Cowboystrekk]

Ikkje at eg har veldig god peiling på dette temaet, men titan har mindre masse og mindre gravitasjon en mars, men samtidig meir atmosfære en jorden, så korfor kan ikkje mars holde på ein evt. kunstig atmosfære?

 

Mener å ha lest at Titans atmosfære forsvinner sakte men etterfylles fra utslipp dypere ned i planeten. Masse kraftige vulkaner hadde kanskje gitt en lignende effekt?

[Sofapoteten]

Noe av problemet med terraforming av Mars er at planeten har for svak tyngdekraft og magnetfelt til å holde på en atmosfære. Jeg tror det vil gi mer mening å lage en robotfabrikk på mars. Robotene som kommer ut fra samlebåndet skal bygge tett i tett med trykksatte drivhus som holder på atmosfæren de skaper. Alle byggematerialer til både robotene og drivhusene må finnes lokalt på planeten. Med høyt nok byggetempo vil Mars etter hvert få en "bobleplast"-lignende overflate med kanskje 10 meter store bobler pluss en infrastruktur for transport av materialer.

 

Problemet er at Mars ikke har noe elektromagnetisk felt som beskytter planeten mot stråling og andre styggsaker.

 

Det er ikke mulig, enkelt og greit.

 

Atmosfære kan ikke opprettholdes uten et elektromagnetisk felt. Uten det, så forsvinner bare atmosfæren og vann fordamper da all stråling treffer planeten direkte.

 

Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener, men utifra hvordan jeg oppfatter det:

 

Om man hadde fulgt din plan der, så ville alt arbeid vært forgjeves. Den lille atmosfæren som hadde blitt skapt hadde blitt borte like fort som den ble skapt.

 

De viktigste egenskapene en planet MÅ ha er et sterkt nok elektromagnetisk felt og en rotasjon lik jordens rotasjon, samt en måne like vår egen.

 

Musk har også bommet fullstendig. Grunnen til at Mars kanskje ennå har vann, er fordi det vannet ligger fryst under bakken. Så fort vannet kommer opp og blir omgjort til flytende vann så vil det bare fordampe på grunn av strålingen fra solen.

 

Om vi derimot bygger massive domer, store nok til å huse en stor by på størelse med f.eks New York, og skape egen atmosfære i domene, så vil det funke og man kan bosette seg i domene. Transport kan bygges under overflaten for transport og reiser til andre domer på planeten. De domene vil ha null problemer med å opprettholde sin egen atmosfære, da stråling kan bli blokkert av domene. Vet ikke om det var det du mente, men det er det eneste alternativet man vil ha på en planet som Mars.

 

Men det vil koste mer resurser enn jeg tør tenke på.

 

For det første så må man ha et bakkemannskap på planeten som må bo der mens de jobber.

 

Der vil man møte problem, og hinder nummer 1:

 

Mars har blant annet helt ville stormer og orkaner som vil få våre egne til å se ut som pingler i forhold, noe som vil gjøre det ekstremt vanskelig bare å komme i gang.

 

Problem og hinder nummer 2:

 

Å reise til Mars tar lang tid.

 

Mars reisen under hva NASA kaller "Opposition", når planeten er på sitt nærmeste (55,000,000km) vil ta sånn c.a 150-300 dager +/- (Lengste reisetid målt er 330 dager) avhengig av hvor mye brensel man har og hvor mye man bruker.

 

Vil man tilbake, må man vente veldig lenge (2 år!), og har man ingen beskyttelse mot stråling, så er man ferdig (Derfor heter det i et nytt prosjekt at man får en enveisbilett til Mars), og den beskyttelsen må være sterk da planeten blir utsatt for direkte stråling 24/7 i tilegg til de massive stormene, orkanene og andre værfenomener.

[Simen1]

Sofapoteten: Hva legger du i ordene "elektromagnetisk felt"? Hvis du mener magnetfelt, skriv heller det.

 

Magnetfelt beskytter ikke mot stråling. Det er det atmosfæren som gjør. Magnetfelt beskytter mot ladde partikler, altså solvinden.

 

Hvorfor tror du atmosfæren inni de lukkede boblene/drivhusene i min plan ville forsvunnet? Hvor ser du for deg at lekkasjen skjer? Og hvorfor så fort at det ikke blir et høyere trykk inni drivhusboblene enn utenfor?

 

Mars roterer nokså likt som Jorda. Hva mener du er mangelfullt med rotasjonen med hensyn på terraforming?

 

Mars har to små måner. Hva mener du er mangelfult der med hensyn på terraforming?

 

Hvorfor mener du store domer er bedre enn små? Og hvorfor snur du plutselig i spørsmålet om domer kan være en mulig måte å terraforme på?

 

Hvorfor mener du mannskap på Mars er nødvendig for å kunne bygge? Hva mener du er mangelfullt med å la roboter bygge i stedet for? Roboter er mye enklere å frakte til Mars både med tanke på ressurser, at de kan bygge 24 timer i døgnet og at de ikke trenger mat og oksygen.

 

Har Mars helt ville stormer og orkaner? Sikker på du ikke forveksler med en annen planet nå? Stormene på Mars er relativt beskjedne takket være lavt lufttrykk. Selv om stormene kan ha en hastighet opp mot det stormene på Jorda kan ha så er lufttrykket bare en hundredel av jordas atmosfære så vindtrykket blir aldri større enn tilsvarende flau bris. Selv den 185 kg lette marsroveren Opportunity har aldri veltet i noen av stormene det har opplevd selv om det har ca 3 kvadratmeter solceller som vinden kan dytte og dra i.

 

Reisen til Mars tar lang tid ja, men er det noe problem? Vi hadde jo tålmodighet til å vente på at New Horizons reiste ca 60 ganger så langt.

 

Hvorfor skulle man returnere roboter? Hvorfor skulle disse robotene ta skade av stråling når mange (alle?) tidligere roboter, rover, sonder etc ikke gjorde det?

 

Hvilke andre værfenomener?

 

Å sende mennesker til Mars blir neppe aktuelt hverken med luftslottet Mars One eller andre ferder de nærmeste 30 år. Når vi en gang etter 2050 sender mennesker til Mars så vil det ikke skje uten at farene er redusert betraktelig og det er etablert en base (bygget av roboter) som er både gjennomtestet og har vært i drift (med roboter) i mange år.

[xRun]

 

-snip-

trykksatte drivhus som holder på atmosfæren de skaper

-snip-

-snip-

Musk har også bommet fullstendig. Grunnen til at Mars kanskje ennå har vann, er fordi det vannet ligger fryst under bakken. Så fort vannet kommer opp og blir omgjort til flytende vann så vil det bare fordampe på grunn av strålingen fra solen.

-snip-

 

Vet ikke hvem som bommer her jeg. En ting er ihvertfall klart, at vann kan eksistere selv under relativt kraftig stråling, og man trenger flere kilometers atmosfærisk lag til å dempe den. Det er relativt velkjent og dokumentert at mannskaper ombord i rutefly i typisk 30 000 fots høyde får i seg mye stråling sammenlignet med folk som ikke tilbringer mye tid der. Astronauter får også i seg stråling, og har beskyttelse som gjør at man under normale forhold holder seg under grenseverdier for skadelighet ved å begrense tiden man eksponeres. Ved sol-events med ekstra stråling går man i dekning i en del av ISS som er ekstra skjermet ved at man bla. oppbevarer vann i tanker i den delen av stasjonen. Vannet bidrar til å dempe strålingen og skjerme det som befinner seg bakenfor.

 

Flytende vann fordamper i vakuum fordi trykket er så lavt at koketemperaturen synker fra 100°C til et nivå hvor det ikke klarer å beholde veskeform i flytende tilstand, og endrer fase til gass (damp) straks temperaturer som trengs for veskeform oppnås. Ved lavt trykk som på Mars (under 1% av jordens) vil det dampe bort raskt pga. trykket, ikke strålingen.

 

"Det atmosfæriske trykket på Mars ved bakkenivå er på ca 0,6 kPa – 0,6% av trykket på jorden – som er veldig nærme vannets trippelpunkt. Derfor kan vann i flytende form kun eksistere på Mars i lavt terreng, og man måler faktisk elevasjon på Mars med referanse i den høyde hvor det atmosfæriske trykket er lik vannets trippelpunkt, på samme måte som vi måler elevasjon her med referanse i havnivået.

 

Du trenger ikke vakuum for å få vann til å koke ved romtemperatur. Så fort du får et lavere trykk enn ved vannets trippelpunkt, så kan ikke lenger vann eksistere i flytende form – kokepunktet blir identisk med frysepunktet. Skal du ha vann til å koke ved 25 grader Celsius trenger du ikke senke trykket lenger ned enn til ca 3 kPa."

 

I vakuum kan vann altså gå direkte fra fast form til gass (is til damp). Solstrålingen betyr mindre i denne sammenhengen, det er trykket som er avgjørende. Forøvrig fordamper både vann og is i deres naturlige tilstander her på jorden, men i mindre mengder som varierer avhengig av trykk og temperatur og "metning", som er et helt lerret å bleke i seg selv.

 

 

Etpar praktiske eksempler:

Astronauter i romdrakt har en kropp som består av rundt 60% vann, og de overlever sålenge de har en drakt som gir en levbar kunstig atmosfære. Den gir ikke en veldig god beskyttelse mot strålingen, og derfor er det strenge bestemmelser på hvor lenge en EVA kan vare. Likevel beholder de vannet i kroppen, pga. den kunstige atmosfæren inni drakten.

 

Gjennom hele romprogrammet siden 60-tallet har man fraktet det astronautene trenger av vann med dem ut i rommet, og de har kunnet drikke dette fra poser og diverse beholdere, som flytende vann. Det blir ikke borte straks det kommer ut der pga. strålingen fra solen, det bevares pga. et atmosfærisk trykk som er egnet for både mennesker og vann. Er temperaturen for flytende vann tilstede vil koketemperaturen gis av hvilket trykk vannet befinner seg under.

 

Trykkokere benytter seg av samme prinsipp, men går motsatt vei. Der koker man ved høyere temperaturer, som er mulig ved å øke trykket og dermed også koketemperaturen hvor vann skifter fase til gass. Dermed kan man koke poteter ferdig raskere, eller evt. oppnå de noe diffuse feinschmecker-kvalitetene enkelte setter pris på ved mat tilberedt på mer eller mindre eksotisk vis. 

 

Ut fra dette kan vi forstå at vann vil kunne eksistere på Mars' overflate, så lenge trykket er innenfor gunstige verdier, selv uten spesiell beskyttelse mot stråling fra solen. Her har Simen rett, og Sofapotetens påstand om at Elon Musk har bommet totalt er kanskje best uttalt foran et speil.

 

Deler av teksten omhandlende trippelpunkt er sitert fra annet nettsted.

[G]

Sofapoteten: Hva legger du i ordene "elektromagnetisk felt"? Hvis du mener magnetfelt, skriv heller det.

 

Magnetfelt beskytter ikke mot stråling. Det er det atmosfæren som gjør. Magnetfelt beskytter mot ladde partikler, altså solvinden.

 

Hvorfor tror du atmosfæren inni de lukkede boblene/drivhusene i min plan ville forsvunnet? Hvor ser du for deg at lekkasjen skjer? Og hvorfor så fort at det ikke blir et høyere trykk inni drivhusboblene enn utenfor?

 

Mars roterer nokså likt som Jorda. Hva mener du er mangelfullt med rotasjonen med hensyn på terraforming?

 

Mars har to små måner. Hva mener du er mangelfult der med hensyn på terraforming?

 

Hvorfor mener du store domer er bedre enn små? Og hvorfor snur du plutselig i spørsmålet om domer kan være en mulig måte å terraforme på?

 

Hvorfor mener du mannskap på Mars er nødvendig for å kunne bygge? Hva mener du er mangelfullt med å la roboter bygge i stedet for? Roboter er mye enklere å frakte til Mars både med tanke på ressurser, at de kan bygge 24 timer i døgnet og at de ikke trenger mat og oksygen.

 

Har Mars helt ville stormer og orkaner? Sikker på du ikke forveksler med en annen planet nå? Stormene på Mars er relativt beskjedne takket være lavt lufttrykk. Selv om stormene kan ha en hastighet opp mot det stormene på Jorda kan ha så er lufttrykket bare en hundredel av jordas atmosfære så vindtrykket blir aldri større enn tilsvarende flau bris. Selv den 185 kg lette marsroveren Opportunity har aldri veltet i noen av stormene det har opplevd selv om det har ca 3 kvadratmeter solceller som vinden kan dytte og dra i.

 

Reisen til Mars tar lang tid ja, men er det noe problem? Vi hadde jo tålmodighet til å vente på at New Horizons reiste ca 60 ganger så langt.

 

Hvorfor skulle man returnere roboter? Hvorfor skulle disse robotene ta skade av stråling når mange (alle?) tidligere roboter, rover, sonder etc ikke gjorde det?

 

Hvilke andre værfenomener?

 

Å sende mennesker til Mars blir neppe aktuelt hverken med luftslottet Mars One eller andre ferder de nærmeste 30 år. Når vi en gang etter 2050 sender mennesker til Mars så vil det ikke skje uten at farene er redusert betraktelig og det er etablert en base (bygget av roboter) som er både gjennomtestet og har vært i drift (med roboter) i mange år.

 

Hvorfor kalles det alfastråling da?

 

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=alfastr%C3%A5ling

 

Stråling kan være ladde partikler som heliumkjerner f.eks., for det behøver ikke være kun lys som er opphav til ioniserende stråling.

 

Ergo, så beskytter magnetfeltet mot alfastråling.

Endret 15. september 2015 av G

[nebrewfoz]

 

Ergo, så beskytter magnetfeltet mot alfastråling.

 

Det meste beskytter mot alfastråling. Papir, hud, luft, etc.

Ikke behov for noe magnetfelt for å beskytte mot det.

[G]

Ok, hva med betastråling da (elektroner / positroner) ?

[nebrewfoz]

Ok, hva med betastråling da (elektroner / positroner) ?

 

Betastråling kan faktisk trenge gjennom flere meter med luft ..

(La oss si flere tusen meter på Mars, da, for enkelthets skyld.)

 

Hvis du er påkledd så er du ikke utsatt for hudskader selv om du er nær en beta-emitter.

 

Skal du spørre om gammastråling nå, eller er vi ferdige?

[G]

 

Ok, hva med betastråling da (elektroner / positroner) ?

 

Betastråling kan faktisk trenge gjennom flere meter med luft ..

(La oss si flere tusen meter på Mars, da, for enkelthets skyld.)

 

Hvis du er påkledd så er du ikke utsatt for hudskader selv om du er nær en beta-emitter.

 

Skal du spørre om gammastråling nå, eller er vi ferdige?

 

 

Nei, neutrino'er 

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=neutrino

 

 

 

Just passing through!

It is the feeble interaction of neutrinos with matter that makes them uniquely valuable as astronomical messengers. Unlike photons or charged particles, neutrinos can emerge from deep inside their sources and travel across the universe without interference. They are not deflected by interstellar magnetic fields and are not absorbed by intervening matter. However, this same trait makes cosmic neutrinos extremely difficult to detect; immense instruments are required to find them in sufficient numbers to trace their origin.

 

Disse går jo tverrs igjennom det meste uten å interagere, så man kan vel glemme de like fort som de ble nevnt 

Endret 16. september 2015 av G

[nebrewfoz]

Den greske bokstaven 'gamma' kan jo sies å tilsvare vår bokstav 'G', så vi kunne faktisk gått rundt og snakket om G-stråling.

[G]

Hei. Stephen Hawking har jo fått navnet sitt på Hawking-stråling, så hvorfor ikke G-stråling 

Beam me up Scotty.

 

Har ikke postulert noe som kan beæres med en slik G-stråling riktig enda. Man kan aldri vite, men spørs om jeg noensinne vil finne noe tilsvarende som Hawking, selv om det gjenstår å bevise at Hawking-stråling finnes på vitenskapelig måte.

 

Kanskje jeg kan finne opp et apparat istedetfor som bruker andre stråler som man allerede har kunnskap om, også få det til å stimulere G-punktet? Det hadde kanskje vært noe både for han og for henne? 

[xRun]

Jeg vet ikke om temaet er helt på G lengre.