Tror jeg har valgt feil retning innen utdanningen grunnskolelærer

[Slatravi]

Går grunnskolelærer 1-7, men angrer og vil heller gå 5-10, noen måte å gjøre det på? Kan jeg jobbe på ungdomskolen om jeg tar master og får eventuelt 120 - 180 studiepoeng i et fag ? 

[Tunky]

Hvor langt er du i utdanninga? Jeg ville forhørt meg med infoskranka på skolen din. De kan nok hjelpe deg med sånt.

[Slatravi]

Hvor langt er du i utdanninga? Jeg ville forhørt meg med infoskranka på skolen din. De kan nok hjelpe deg med sånt.

Går første året nå! Føler lekene og praten rundt små barn er noe som ikke passer meg ! problemet er at første praksis er i 6 klasse noe som gjør at vi ikke får prøvdd oss i 1-4 før GLU 2

Endret 1. mai 2016 av Slatravi

[Tunky]

Bør vel ikke være store problemet å bytte etter 1 måned? Hør med rådgiver e.l. 

[Slatravi]

Får høre i morgen, men vet at det var venteliste på studiet i august

[Speider-gutten]

Jeg går 5-10 2. året.

I fjor var det noen hos oss som byttet ned til 1-7 etter ca 3-4 uker. Tror det skal gå, men du må holde deg innenfor oppmøteprosenten.

Sjekk med studentkoordinator og se hva han/hun sier.

[Quote]

Har du funnet ut noe mer om dette?

[Slatravi]

Venter fortsatt på svar fra skolen. Lurte eventuelt på om noen har fått byttet over når en skal gå 3 året ( med tanke på studiepoeng ) eller at man får kompetanse nok etter master med 120 studiepoeng i et fag? 

[Neonex]

Hvis du er kjapp, så bør det gå. Vet ikke hvor du evt går og om det er et sted med stor pågang. Men fristen for undervisnings- og vurderingsmelding begynner å nærme seg, så mas litt ekstra på kontoret for å få fortgang på det, slik at ikke de kan bruke det som et argument for at det evt ikke går. (Blir jo en del merarbeid for dem hvis de må få deg oppmeldt til vurdering og undervisning i et fag etter fristen, og hvis du møter på feil folk, så kan det kanskje være de ikke gidder).

 

Vi var 55 stk i klassen da kullet startet opp i 2012, og de forventer jo alltid at noen dropper ut og at klassen blir litt mindre. Tror ikke vi hadde venteliste hos oss, så vet ikke om det kompliserer situasjonen, men prøv ihvertfall. Vet ikke om du går på en ultrpopulær høyskole eller et universitet, men det bør jo absolutt være mulig. Praksis i en 7. klasse er jo heller ikke noe gale mtp om du skulle gått over på 5-10.

[Slatravi]

Hvis du er kjapp, så bør det gå. Vet ikke hvor du evt går og om det er et sted med stor pågang. Men fristen for undervisnings- og vurderingsmelding begynner å nærme seg, så mas litt ekstra på kontoret for å få fortgang på det, slik at ikke de kan bruke det som et argument for at det evt ikke går. (Blir jo en del merarbeid for dem hvis de må få deg oppmeldt til vurdering og undervisning i et fag etter fristen, og hvis du møter på feil folk, så kan det kanskje være de ikke gidder).

 

Vi var 55 stk i klassen da kullet startet opp i 2012, og de forventer jo alltid at noen dropper ut og at klassen blir litt mindre. Tror ikke vi hadde venteliste hos oss, så vet ikke om det kompliserer situasjonen, men prøv ihvertfall. Vet ikke om du går på en ultrpopulær høyskole eller et universitet, men det bør jo absolutt være mulig. Praksis i en 7. klasse er jo heller ikke noe gale mtp om du skulle gått over på 5-10.

Takk for svar... Får mase litt i morgen.... Minuset med at det er i 7 klasse første gangen er at jeg er usikker på 1-4 og ville prøvd praksis der først slik at man kan finne ut om det er feil, men der får vi praksis i 3 og 4 semester

[Neonex]

Vil anbefale deg å generelt tenke litt gjennom. På de lavere trinnene vil du nok få mye flere forelderlignende oppgaver. Er også verdt å tenke gjennom et worst-case scenario. På høyere årstrin får du gjerne noen som kan være frekk og som skal tøffe seg, mens på lavere trinn får du gjerne (kanskje spesielt blant enkelte gutter) noen skikkelige drittunger (snørrunger som det heter så pent på østlandet sikkert). Hvis du er usikker på om du orker slike, så kan kanskje et lite steg opp være lurt.

 

Unger kan absolutt være fantastiske også, men du vil alltid treffe på en eller et par som du absolutt ikke liker trynet på, på samme måte som du ofte også finner en eller to som bare er til å spise opp. Da er det smak og behag hvem du helst vil ha av de to utfordrende gruppene.

 

I egen erfaring visste jeg med en gang at det var 5-10, pga det blir for mye mamma på de minste, men av praksis (6. 8. og 10. klasse) er det 6. klassen som har vært det absolutt kjekkeste (dette går nok mye på at de på dette stadiet er veldig åpen for å knytte nye relasjoner og studenter er stas, mens de på ungdomsskolen begynner å få too cool for school/fuck the police mentaliteten).

[Slatravi]

Vil anbefale deg å generelt tenke litt gjennom. På de lavere trinnene vil du nok få mye flere forelderlignende oppgaver. Er også verdt å tenke gjennom et worst-case scenario. På høyere årstrin får du gjerne noen som kan være frekk og som skal tøffe seg, mens på lavere trinn får du gjerne (kanskje spesielt blant enkelte gutter) noen skikkelige drittunger (snørrunger som det heter så pent på østlandet sikkert). Hvis du er usikker på om du orker slike, så kan kanskje et lite steg opp være lurt.

 

Unger kan absolutt være fantastiske også, men du vil alltid treffe på en eller et par som du absolutt ikke liker trynet på, på samme måte som du ofte også finner en eller to som bare er til å spise opp. Da er det smak og behag hvem du helst vil ha av de to utfordrende gruppene.

 

I egen erfaring visste jeg med en gang at det var 5-10, pga det blir for mye mamma på de minste, men av praksis (6. 8. og 10. klasse) er det 6. klassen som har vært det absolutt kjekkeste (dette går nok mye på at de på dette stadiet er veldig åpen for å knytte nye relasjoner og studenter er stas, mens de på ungdomsskolen begynner å få too cool for school/fuck the police mentaliteten).

Akuratt det jeg og har tenkt! Tror 1-4 blir for små, men sikkert kjekt å jobbe med de også! Samtidig så er 8-10 mer frekke..... beste alderen er vel 5-7 og 11-13(annen type utdanning da) Venter fortsatt på svar fra skolen. Håper på positivt svar.... siden du har gått 5-10 så kan du nok svare på spørsmålet: Er det stor forskjell på pedagogikken(ikkje i praksis, men teoriboka) ? 

Endret 14. september 2015 av Slatravi

[Neonex]

Har inntrykk av at (der jeg går), så har vi stort sett mange av de samme bøkene i ped. Tror snarere det er sånn at 1-7 har flere evt litt andre som er rettet mot småbarnspedagogikk og ting for de aller minste. Skal ikke si det med sikkerhet, da det har blitt byttet bøker hvert år når jeg ser folk spør etter brukte bøker i starten av året. Mye er nok felles, f eks livet i skolen, pedagogiske grunntanker osv.

 

Fordelen med 5-10 er jo at du får dobbelt så mange skoler å velge mellom når du skal søke jobb. 5-10 har jo såklart mer vurdering (av læring) mens 1-7 gjerne har mer vurdering for læring.

 

11-13 kan du jo gå, men det blir da i ditt hovedfag (som du kan ta master i ved å bygge på og bruke 4. året + 1 ekstra år). Da kan du undervise i det faget på vgs. Tar du f eks samfunnsfag som hovedfag, som jeg gjør, kan du ta master i historie eller globale studier og da undervise i historie/samfunnsfag på vgs.

[Slatravi]

Om jeg fullfører 1-7 og tar master og får 60 + 120 studiepoeng i for eksempel norsk så kan jeg undervise i norsk på vgs?

[Slatravi]

Har nå snakket med flere og jeg fikk ikke byttet pga. det var fullt. Er usikker og merker nå etter 2 uker i praksis at 1-4 sikkret ikke er noe for meg. Er på 6 trinnet nå og føler de nesten er for små. 

Men tilbake til spørsmålet mitt som jeg ikke fikk skikkelig svar på fra studieveileder. Om jeg greier å få 180 studiepoeng i et fag, kan jeg da undervise på ungdomsskole og vgs? 

[The Avatar]

Var det ikkje slik at hovedregelen var at ein skulle ha minst ei utdanningsgrad meir enn dei ein underviser?

Så skal ein undervise på barneskulen så må ein minimum ha fullført ungdomsskulen, skal ein undervise på ungdomsskule må ein minimum ha vgs, på vgs må ein ha minimum bachelor, osv?

[Quote]

Reglene for tilsetting finner man i forskrift til opplæringsloven, kpt. 14. Vekten ligger på at man har godkjent pedagogisk utdanning og x antall studiepoeng i det faget man skal undervise i avhengig av årstrinn.

 

Jeg legger relevante lovtekster i spoiler.

 

§ 14-2.Krav for tilsetjing og undervisning på barnetrinnet

 

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 1.–4. årstrinn, må fylle eitt av desse krava:
a) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, og minst 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet
b) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg
c) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar
d) faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
e) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning.
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 5.–7. årstrinn, må fylle eitt av desse krava:
a) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn eller for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar
b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg
f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning.
For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget.

 

 

§ 14-3.Krav for tilsetjing og undervisning på ungdomstrinnet

 

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på ungdomstrinnet, må fylle eitt av desse krava:
a) grunnskolelærarutdanning for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar
b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget
e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg
f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning.
For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget.
For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for valfaga, utdanningsval og arbeidslivsfag. For dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, gjeld ikkje kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag.

 

 

§ 14-4.Krav for tilsetjing og undervisning i den vidaregåande skolen

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i studieførebuande fag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava:
a) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
c) lærarutdanning, jf. § 14-2 og § 14-3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg.
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i yrkesfag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava:
a) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
b) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 180 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning etter § 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
c) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
d) fagbrev, sveinebrev eller fullført og bestått anna yrkesfagleg utdanning i vidaregåande opplæring, to års yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført vidaregåande opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanninga/bakgrunnen er relevant for. I tillegg krevst pedagogisk kompetanse etter § 14-1
e) lærarutdanning, jf. § 14-2 og § 14-3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg.
For å undervise i den vidaregåande skolen krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for prosjekt til fordjuping. Dette gjeld heller ikkje for dei som er tilsette etter andre ledd bokstav d, gitt at minst eitt av dei to åra med yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå er relevant for å undervise i faget.
Tredje ledd gjeld ikkje dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller som har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014.

 

 

Jeg går per dags dato 3. året på 1-7. Etter dette tredje året skal jeg begynne på en mastergrad i samfunnsfagdidaktikk, noe som gjør meg kvalifisert til å undervise på videregående. Etter 4 år på yrkesutdanningen sitter du igjen med 240 studiepoeng. Hvis du vil, så kan du enkelt få til å få 60 studiepoeng i ulike fag. Da skal du i teorien kunne arbeide på ungdomsskoler også, men jeg tror det er opp til skoleleder å velge om han ønsker å ansette deg selv om du har gått et 1-7 løp.

 

Utdanningsdirektoratet har også i et rundskriv tillatt bruken av barneskolelærere på ungdomsskoletrinnet, noe alle tydeligvis ikke er enige i. http://utdanningsnytt.no/nyheter/2015/mai/faggruppe-vil-hindre-barneskolelarere-a-undervise-i-ungdomsskolen/

Endret 13. oktober 2015 av Quote

[Slatravi]

Er midt i praksis nå på mellomtrinnet og har bestemt meg! 1-4 klassinger blir for små for meg. Jeg har snakket med høgskolen og de sier jeg må begynne på 5-10 til neste år på 1året. Om jeg tar en master kan jeg jobbe på ungdomsskole og vgs, men jeg får ikke 60 studiepoeng gi norsk/matematikk eller engelsk etter 3 året uansett og da kommer jeg nesten ikke inn på noen master og de anbefalte meg å begynne på nytt og heller ta master etter den utdanningen. 

[Quote]

Er du sikker på at du ikke har mulighet til å få 60 studiepoeng i norsk eller matematikk selv om du tar 1-7? Fullt mulig på f. eks. HiB.

[Slatravi]

Her er de 3 første årene, jeg tenkte på master 4 og 5 året. Om jeg tar 4 året og så master blir det jo det samme som å starte på nytt. 

 

1 Studieår 

PEL 15 sp

Norsk 15 sp 

Valgfag: Kroppsøving, Musikk eller KH 30 sp 

 

2. studieår 

 

PEL        15 sp

Norsk      15 sp 

Matematikk  15 sp 

valgfag??     15 sp 

 

 

3 studieår 

PEL med bacheloroppgave 30 sp 

Matemtikk 15 sp 

Valfag 15 sp

 

Så det er ikke mulig å ta master etter 3 året, men etter 4 året og da er det like greit å starte på nytt 

 

 

Endret 1. november 2015 av Slatravi