Jeg elsker å være alene

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg er en student, som flyttet til en ny by uten noe bekjentskap i starten av august. Jeg var aktiv i fadderuken og fikk mange nye venner, er også med i en gruppe på 7-8 stk med mye bra folk.

 

Likevel så er jeg av den typen som liker meg best alene. I dag er det torsdag, og mange av de andre skal grille og pilse. Jeg har sagt jeg kommer, men det indre i meg sier at jeg bare skal drite i det og heller tilbringe kvelden alene. Jeg har jo så mye å finne på uansett, og jeg føler meg ikke ensom selv om de holder det gående.

 

Jeg vet ikke hva det er, men er det bare slik jeg er som person? Jeg har ingenting i mot å være med andre mennesker, dog. kan det bli litt i overkant innimellom, men det har jeg altså ingenting i mot.

 

Er jeg folkesky, eller må jeg bare ta kontroll over hjernen som på en måte klarer å hypnotisere meg til å ta feil valg?

 

De som er under 18 trenger ikke å svare. Takk for svar!

Anonymous poster hash: 1adda...1f7

[Gjest]

Sånn som du beskriver her tror jeg mange føler det, tidvis inkludert meg selv. Å være mye alene kan jo bli litt problematisk/uvanlig i lengden eller når det går mer ut i det ekstreme. Men forstod jeg deg rett er du langt i fra der.

 

Hvorfor skal ikke de under 18 svare?

[anon12234]

Er sånn selv til tider, minst en kveld i uka planlegger jeg rett og slett å være alene. 

[Karl Skapeland]

Hei, du er slett ikke unormal.  Du er det man kaller for en introvert.  Jeg er det selv og har vært sånn hele livet.  Jeg har aldri hatt mange venner, eller følt behov for å ha det.  Har noen få nære venner.  Jeg har alltid et eller annet å holde på med, og det er sjelden jeg savner felleskap med andre mennesker.  Kan ha det hyggelig med folk på byen en gang i ny og ne, men etterpå føler jeg meg på en måte utladet, og trenger tid alene for å hente meg inn igjen.

 

Motsatt av introvert er ekstrovert, som er helt motsatt.  Stor bekjentskapskrets, elsker oppmerksomhet, osv.  Men de fleste befinner seg vel en eller annen plass mellom disse to ytterpunktene.

 

Tenkte en gang å danne en forening for introverte, men ga opp tanken da jeg kom på at sikkert veldig få ville dukke opp på medlemsmøtene

Endret 10. september 2015 av Karl Skapeland

[AnonymDiskusjon]

Hei, du er slett ikke unormal.  Du er det man kaller for en introvert.  Jeg er det selv og har vært sånn hele livet.  Jeg har aldri hatt mange venner, eller følt behov for å ha det.  Har noen få nære venner.  Jeg har alltid et eller annet å holde på med, og det er sjelden jeg savner felleskap med andre mennesker.  Kan ha det hyggelig med folk på byen en gang i ny og ne, men etterpå føler jeg meg på en måte utladet, og trenger tid alene for å hente meg inn igjen.

 

Motsatt av introvert er ekstrovert, som er helt motsatt.  Stor bekjentskapskrets, elsker oppmerksomhet, osv.  Men de fleste befinner seg vel en eller annen plass mellom disse to ytterpunktene.

 

Tenkte en gang å danne en forening for introverte, men ga opp tanken da jeg kom på at sikkert veldig få ville dukke opp på medlemsmøtene

 

Situasjonen du beskriver er meg. Du har klart å diagnotisere meg. Jeg som ikke har en diagnose fra før av kan nå skryte av at jeg er introvert. 

 

 

Anonymous poster hash: 1adda...1f7

[HansiBanzi]

Å være introvert er på ingen måte en diagnose.

[gulpetter]

Er sånn selv til tider, minst en kveld i uka planlegger jeg rett og slett å være alene. 

 

Kjenner igjen den, sjølv planlegg eg minst sju kveldar i veka.

[Quote]

Du har sagt at du kommer. Da bør du møte opp. Det er vanlig å være introvert, men det er ikke bra å bryte avtaler.

[Exxon Valdez]

Jeg foretrekker også å være alene. Kan egentlig ikke fordra fremmede mennesker. 

 

Forrige gang jeg var med noen venner var i juni en uke, fordi jeg besøkte hjembyen. Det er nå ca. 3 måneder siden sist jeg var med venner. Og før det igjen så var det et år siden jeg hadde vært med venner, dvs at jeg har vært med venner to ganger de siste 15 månedene. 

 

Det blir sånn når en flytter til en annen by for å studere. Har egentlig ikke vært interessert i å bli kjent med de andre. 

 

Jeg har aldri fritidsproblemer, det er alltid ett eller annet jeg kan gjøre, noe som egentlig gjør at jeg har ikke tid til venner:)

[AnonymDiskusjon]

TS her. Jeg ser på introvert som en diagnose. Hadde jeg besøk legen, forklart hvordan jeg er ville han nok diagnotisert meg som introvert? Likevel er ikke det noe jeg sipper over, det må finnes to typer av folk; introvert og ekstrovert. Jeg er introvert, og jeg nyter det!

 

Jeg har som sagt ingen problemer med å være sosial, og jeg digger å supe pils med gjengen i helgene, men av og til sier "fornuften" at i dag skal jeg ta det med ro, holde på med egne interesser og gi faen i de andre. 

 

Jeg har vært slik i mange år, men har ved senere tid forstått at det å være sosial er alfa-omega. Hvis man ikke er sosial, så vil også nettverket skli fra deg.

 

Nøkkelen slik jeg ser det er å ha kontroll, unne deg noen frikvelder, men samtidig være sosial når du kjenner at det er det som skal til. Jeg møter resten av gjengen i kveld!

Anonymous poster hash: 1adda...1f7

[Karl Skapeland]

Situasjonen du beskriver er meg. Du har klart å diagnotisere meg. Jeg som ikke har en diagnose fra før av kan nå skryte av at jeg er introvert. 

Anonymous poster hash: 1adda...1f7

 

Som andre her inne sier, så er dette ingen diagnose.  Det er mer en merkelapp, eller etikett.  Dessuten finnes det ikke BARE ekstroverte og introverte, men en salig blanding av fordelinger av de to egenskapene.

 

Søk på "famous introverts", og gled deg over ditt nye medlemsskap i den eksklusive klubben.

Endret 10. september 2015 av Karl Skapeland

[Kikert]

Jeg har som sagt ingen problemer med å være sosial, og jeg digger å supe pils med gjengen i helgene, men av og til sier "fornuften" at i dag skal jeg ta det med ro, holde på med egne interesser og gi faen i de andre.

 

Hvis det er av og til og du er ute hver helg så er du ikke ordentlig introvert, da er du bare en person som trenger litt alenetid innimellom. Virker som om du leter etter et stempel du kan sette på deg selv for å ha en unnskyldning overfor andre, noe du ikke skal trenge å ha

 

Er man introvert så blir man fysisk og psykisk utslitt av å være sammen med andre og spesiellt det å føre samtaler etc. Hvis du blir sliten av å stå sammen med vennegjengen og snakke etter en relativt liten stund så heller du mer mot introvert.

 

Jeg er en introvert som i tillegg har sosial angst, det er faenimeg bra greier Feire julaften med familien for eksempel er noe av det verste jeg vet. Småprate med folk er utmattende. Gå på byen med venner, ikke faen.

[Karl Skapeland]

Jeg er en introvert som i tillegg har sosial angst, det er faenimeg bra greier Feire julaften med familien for eksempel er noe av det verste jeg vet. Småprate med folk er utmattende. Gå på byen med venner, ikke faen.

 

Dette kan jeg kjenne meg igjen i, bortsatt fra at jeg gjerne drar ut på byen.  Kan være at alkoholen hjelper på introvertheten.

 

Hadde vært moro å møte deg, for å utveksle erfaringer.  Eller forresten, det hadde vært ALTFOR slitsomt...

 

Ellers er jeg også en stor fan av Dante.  Tror han var en introvert han også.

Endret 10. september 2015 av Karl Skapeland

[Kikert]

Fytterakkern, nå leta jeg altfor lenge.

Alkohol hjelper ja, definitivt, blir bare så utrolig sliten i maaaange dager etterpå. Så må jeg drikke meg sørpe full for å klare å gå ut samtidig som det bare er kjedelig, fulle mennesker er ikke artige. Slutta med det greiene der for litt over et år siden

[rockPaperScissors()]

Det er vel ikke noen likhetstegn mellom usosial og introvert. Som tegningen over illustrerer, så handler det om hvor man henter overskuddet sitt fra.

[Kikert]

Det er mange likhetstegn og de flyter litt inn i hverandre. Asosial og antisosial er to forskjellige ting og mange blander de to.

 

Antisosial

Asosial

Introvert

 

Introvert og ekstrovert er også psykologiske teorier, etter hva jeg har funnet om temaet, som ikke er skrevet i stein men brukes som en målestokk på en måte.

 

Introverter som er høyt oppe på målestokken er asosiale, men "ekte" asosialisme følger med en annen diagnose og er ikke en diagnose i seg selv. Veldig vanskelig å snurre hodet sitt rundt da det er flytende ting det er snakk om

 

Edit; Det med hvor man henter energien sin fra er litt tullete da det heller beskriver hvor sosial man orker å være og hva man finner mest glede i. Vi mennesker er flokkdyr så det gir jo mening å si at noen henter energi fra alenetid for å kunne være sosial, som de fleste er til en viss grad. Veldig mange ting er så vanskelig å beskrive så man heller bruker en "dårlig" beskrivelse som enten er åpen for tolking og lesing mellom linjene enn en laaang forklaring som ikke gir noe særlig mer mening men tar mye lenger tid å forklare.

Endret 11. september 2015 av Dante's Inferno

[Andysowhatgg]

Jeg må si jeg har vært med mye bra folk i store grupper. Men jeg vil si at dette er bare overfladiske vennskap. Overfladiske situasjoner er slitsomme og kjedelige i legnden. Jeg liker at ting skal være litt dypt å meningsfylt. Og meningen kommer bare frem når du er alene eller med 1 til 2 personer.

 

Men å ha overfladiske greier er kjempefint for å oppdage nye ting tho c: so it ha its purposes too. Hahaha det her hørtes utrolig firkantet!

[TheNarsissist]

Er selv introvert og liker meg best alene. Heldigvis har jeg en samboer som er motsatt, så blir noe sosialisering som fest filmkveld osv. Jeg takler slike sosiale sammenkomster bra og liker det, men når det er over må jeg recharge, gjerne helt alene. Tar gjerne og legger meg på soverommet med laptopen og headset et par timer.