Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Var uheldig på jobben, sjefen trakk av lønna hans.


Skribenten_

Anbefalte innlegg

En bekjent av meg jobber i dagligvarebransjen. Han var uheldig å treffe en bil da han skulle hente inn en remse med kundevogner. Kunden sendte regningen til kjøpmannen på den aktuelle butikken, som trakk den uheldige ansatten 3000 i lønn den mnd.

 

Det kan da ikke være lov. Kan ansatten kreve de penge tilbake? 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Han bør spørre om arbeidsgiver har forsikring som dekker slike skader.

Spørsmålet er hvem som er ansvarlig for skaden, arbeidsgiver eller arbeidstaker. 

Hvis kjøpmannen må betale, er det hans valg om han har forsikring og ev. tar det på den, eller om han betaler selv. Det er likegyldig for oss og trådstarter.

Hvis den ansatte må betale, blir spørsmålet om kravet burde overleveres arbeideren, eller om kjøpmannen skal betale ut og etterpå trekke den skyldige i lønn.

Lenke til kommentar

Det kommer vel an på hvilken forsikringsavtale bedriften har. Det blir litt feil om bedriften har en forsikring som dekker småskader uten store egenandeler som kjøpmann nytter seg av for så å sende regning til den ansatte, når det skal være dekket. Og om ikke det står noe om forsikring i arbeidskontrakten så tviler jeg på at at han får vite det.

Lenke til kommentar

Eventuell forsikring eller ikkje speler ingen rolle. Hovedregelen er at arbeidsgiver ikkje kan trekke i lønn, men det finnes nokre unntak:

 

 

§ 14-15.Utbetaling av lønn og feriepenger (1) Hvis ikke annet er avtalt skal det foretas lønnsutbetaling minst to ganger i måneden. Utbetalingstiden for feriepenger reguleres av ferieloven. (2) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt: a) når det er hjemlet i lov, b) for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger. c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale, d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond, e) når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling, f) når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden. (3) Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. (4) Før trekk etter andre ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. (5) Ved utbetalingen eller straks etter denne skal arbeidstaker ha skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er foretatt.

 

Som du ser så er dei aktuelle unntaka at arbeidstakaren enten har skriftlig avtalt at arbeidsgiver kan trekke vedkommande i lønn.

 

Eller så kan ein trekkast for skader som arbeidstakaren har forårsaka enten med vilje, eller ved grov uaktsomheit, og kun dersom arbeidstakaren skriftlig erkjenner at han/ho er ansvarlig for skadeverket. Dersom arbeidstakaren ikkje erkjenner ansvar skriftlig så må arbeidsgiver ha rettskraftig dom for å trekke av lønna. I tillegg kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn dersom arbeidstakaren fantegår (går på dagen utan tillatelse).

 

Vi har ikkje så mykje opplysningar om hendelsen, men det høyrest ikkje ut som at dette var noke som arbeidstakaren gjorde med grov uaktsomheit.

Arbeidstakaren må uansett samtykke skriftlig, eventuelt få dom mot seg før arbeidsgiver kan trekke i lønn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Skadeserstatningslovens § 2-1:
1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.
 
Skadeserstatningslovens § 2-3:
1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1, kan kreve dekning av ham for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig.

 

I praksis betyr dette at arbeidsgiver skal svare for skaden, men at han får regresskrav mot arbeidstaker etter § 2-3. Sistnevnte forutsetter at arbeidstakeren voldet skaden forsettlig eller grovt uaktsomt. Slik jeg ser det (men nå var jeg ikke der) er ikke skaden voldet grovt uaktsomt, men må heller ses på som et hendelig uhell som kan skje ved manøvrering av mange handlevogner på en parkeringsplass. Når vilkåret om forsettlig eller grov uaktsom skadevolding ikke er oppfylt etter skadeserstatningsloven, er den heller ikke det etter arbeidsmiljølovens § 14-15 bokstav e. Trekket i lønn er med andre ord uansett lovstridig, se bl.a. The Avatars kommentar.

Endret av Star Fox
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skadeserstatningslovens § 2-1:

1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren

...

Slik jeg ser det (men nå var jeg ikke der) er ikke skaden voldet grovt uaktsomt, men må heller ses på som et hendelig uhell som kan skje ved manøvrering av mange handlevogner på en parkeringsplass.

Men er det et hendelig uhell, skal vel hverken arbeidsgiver eller arbeider trekkes til ansvar? Da er det den som uhellet går ut over som må ta skaden på sin kappe. (Derfor bør kanskje ordet uaktsomt heller brukes?)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei. Det er en gang slik at man må ta ansvar for sine handlinger. Hvis man skader andre sine ting (I dette tilfellet en bil), så må man erstatte skaden. Har det vært noe kommunikasjon mellom eier av bil og han som traff bilen eller har det vært vitner på at dette har skjedd? Jeg vil tro at regninga der ikke skulle blitt sendt til kjøpmann, men til den som skadet bilen.

At den ansatte blir trukket i lønn er helt greit. Da har han jo erstatta skaden og alt er greit. Hva er problemet da tro?

Lenke til kommentar

Hei. Det er en gang slik at man må ta ansvar for sine handlinger. Hvis man skader andre sine ting (I dette tilfellet en bil), så må man erstatte skaden. Har det vært noe kommunikasjon mellom eier av bil og han som traff bilen eller har det vært vitner på at dette har skjedd? Jeg vil tro at regninga der ikke skulle blitt sendt til kjøpmann, men til den som skadet bilen.

At den ansatte blir trukket i lønn er helt greit. Da har han jo erstatta skaden og alt er greit. Hva er problemet da tro?

Feil, lovhjemmelen for det er arbeidsgiver som tar risikoen står over.

 

Grunnen til at det er arbeidsgivers risiko er at det er arbeidsgiver som tar fortjenesten når arbeidsoppgåva blir utført utan skade.

Som arbeidstakar skal du sjølvsagt være forsiktig, men du kan ikkje berre nekte å gjere jobben heller. Det er tross alt arbeidsgiver som har bestemt at oppgåva skulle utførast. Dersom risikoen for skade hadde vært vurdert som for høg så hadde ein stengt butikken og tømt parkeringsplassen før ein trilla vognene på plass.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Dette er helt absurd. Arbeidsgiver kan ikke trekke deg i lønn for et slikt uhell som skjer mens du gjør jobben din.

 

Det har heller ingenting å si om arbeidsgiver har forsikring eller ikke. Kravet hører til arbeidsgiver, ikke deg. Dersom du hadde brutt loven eller opptrett grovt uaktsomt ville saken vært litt anerledes, men her er det åpenbart at dette er et uhell som kan skje i en slik jobb.

 

Jeg utløste ransalarmen med et uhell når jeg jobbet i butikk for mange år siden. Jeg var ikke klar over det selv, men plutselig sto det 4 politibiler utenfor butikken. Regningen ble på 20.000 kroner. Jobb tok regningen og jeg hørte ingenting mer om saken.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som andre sier her, så er det ingenting som tilsier at arb.taker skal være den som betaler..

Hva med en bilmekaniker som er uheldig å riper opp/bukker en bil i forbindelse med en jobb?

En gartner som knuser en potte og går inn for å hente kost og brett og kommer ut til en bil med to flate dekk?

En postmann som sklir borti et postkassestativ på vinteren?

 

Det løper en risiko i de første yrker, og så lenge man gjør sitt beste for å unngå uhell er det arb.givers ansvar, og de har i de fleste en forsikring som tar større beløp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...