Ansatt i kort tid, men verdifull ansatt. Si opp jobben

[AnonymDiskusjon]

Hoi.

 

Jobber i en ingeniørbedrift, og har vært ansatt siden fjor høst, så sånn cirka et års tid.

Egentlig var jeg i tvil om jeg hadde gjort riktig valg etter noen få måneder, men jeg har nå holdt ut et års tid før jeg endelig fant ut at jobben er blitt et for stort frustasjonsmoment for meg. Jeg trenger på en måte noen inputs om hvordan jeg bør gå frem i prosessen. Litt informasjon rundt saken:

 

Bakgrunn om hvorfor jeg sier opp:

* Vi får færre og færre oppdrag. Noe skyldes nok nedgangstider, men jeg tror også vi har oss selv å takke.

* Tunge/knotete verktøy vi jobber med. Se for deg å jobbe som grafisk designer på en iMac G5 (2004).

* Pga vi bruker de verktøyene vi gjør og ikke ønsker å endre verktøy/produkter taper vi mye penger fordi ting må gjøres på en knotete og tidkrevende måte. 

* Siden vi ikke klarer å tjene penger så er det et høyt press på produktivitet alle steder der vi kan tjene penger.

* Fører til frustrasjon, negativitet og usikkerhet blant kollegaer. Folk er enten ferske, klager eller har begynt å gi litt faen.

* Føler jeg ikke klarer å bidra til verdiskapning fordi vi ikke klarer å tjene nok penger. Selv om jeg er blant de flinkere av oss. Jeg er litt sånn at jeg først er fornøyd så lenge jeg kan føle det går unna og at jeg får gjort masse. Det å vente i mange ledd om dagen eller å gjøre ting om igjen er demotiverende og slitsomt, spesielt når en vil så mye mer.

* Har i det siste fått ansvarsområder der jeg i praksis rydder etter andres slurvedritarbeid.

 

Til tross for at jeg har jobbet der i kort tid har jeg rukket å bli en ressursperson for oss. Jeg er "litt over snittet" oppegående og legger et stort ansvar i jobben min (typen som sitter på fritiden og leser over fagstoff, kursmateriell og liknende, rett og slett fordi det interesserer meg).

Siden jeg er så flink har sjefen min et sterkt ønske om å satse på meg og følger meg opp spesielt. Jeg har jattet litt med når vi har diskutert fremtiden, men ikke i den grad at det er jeg som har gitt tydelig uttrykk for at jeg vil fremover. Jeg føler heller ikke det er arbeidsgiver som har brukt mye tid og ressurser for å bygge meg opp dit jeg er, men heller at jeg har arbeidet hardt og interessert meg for faget og på den måten blitt en ressursperson. 

 

Så er jeg kommet dit at jeg ønsker å si opp. Ikke vente mer, nå. Tidligere har jeg ikke uttrykt noe misnøye med jobben fordi jeg har ønsket å se ting an, men etter hvert som jeg har sett ting an har jeg sett hvordan utfordringene påvirker oss og hvor lite jeg egentlig kan påvirke de - jeg føler meg litt hjelpeløs og nå har jeg bekymret/frustrert meg nok til at jeg bare vil kutte ut hele greia..

 

Det jeg håper å komme frem til med dette innlegget er litt om hvordan andre har opplevd slike prosesser. Å gå fra "flott det" til "hadet bra".. En del av meg ønsker å gi en "heads up" før jeg hiver inn oppsigelsen, mens en annen frykter dette ikke faller godt i smak og heller kan bli sagt opp/avskjediget før jeg rekker å si opp selv. Spesielt siden vi går tøffe tider i møte og heller trenger et skippertak enn flinke folk som rømmer skipet. Jeg har en backupløsning på plass der jeg vil tjene mindre men få bedre rammebetingelser for å få gjort mer arbeid.. Så sjefen mister muligheten til å kunne "kjøpe meg tilbake". Jeg vil jo jobbe mer for mindre.

 

 

I bunn og grunn har jeg dårlig samvittighet fordi jeg også ser sjefens situasjon:

Dårlige tider i vente

Sannsynligvis noen oppsigelser på lur.

Superesset du har store forventninger til sier opp uten å egentlig ha uttrykt frustrasjon eller misnøye over jobben sin tidligere - uten at du får gjort noe med det..

 

 

(PS! Denne skulle sikkert ligget under jobb og utdanning, men jeg ønsket å poste anonymt, så da ble det her. Håper det er greit. Er jo litt knyttet opp mot relasjoner.. Sort of. Eventuelt kan jeg formulere det på en annen måte: Jeg er en kjempesnill, omsorgsfull og morsom type som vier mye tid til kjæresten min. Prince charming liksom. Hun er selvfølgelig kjempeforelska i meg, men følelsene er ikke gjensidige. Hun vil at vi skal reise på ferie sammen for å styrke forholdet vårt, men jeg tror det blir en dritkjip tur og at det vil bli eda vanskeligere å dumpe henne etterpå, siden hun kommer til å si at vi hadde det så fint sammen og spørre hvorfor i helvete jeg ble med henne på andre siden av jordkloden like før vi gjorde det slutt. Derfor ønsker jeg nå å bryte tvert. Jeg vurderer å gi henne en "heads up", men frykter at hun i mellomtiden vil prøve å bli gravid... Er det greit å gjøre det tvert slutt som lyn fra klar himmel? Flere som har vært borti det samme?)

Anonymous poster hash: 19784...b3b

[anon12234]

du skal ikke søke ny jobb først?

[AnonymDiskusjon]

"Jeg har en backupløsning på plass der jeg vil tjene mindre men få bedre rammebetingelser for å få gjort mer arbeid.. ".

 

Jeg formulerte meg dårlig, jeg har en annen jobb å gå til selv om denne er utenfor fagfeltet mitt. Sånn inntil videre.

Anonymous poster hash: 19784...b3b

[Akse]

Det er ikke ditt problem at lederen i bedriften ikke gjør jobben sin på en god måte. Investerer pengene på de korrekte plassene, og ikke effektiviserer arbeidsplassen.

 

Gå ut og finn deg en bedrift du kan trives i. En ting var hvis sjefen din hadde en konkret slagplan for hvordan ting skal bli bedre, og involverte sine ansatte i denne. Men når dette ikke er på plass, kan du med god samvittighet gå videre til en bedrift som har dette på plass.

[Tmz]

Jeg hadde levert oppsigelse når jeg følte tiden var inne for det. Hva som venter sjefen din fremover er absolutt ikke ditt ansvar. Etter min erfaring blir ikke arbeidsgivere sure når man sier opp, selv ikke nøkkelpersoner, men nå høres denne bedriften veldig useriøs ut utifra hva du skriver. Eneste jeg har vært borti er at arbeidsgiver prøver å lokke med høyere lønn/ny stilling/mer ansvar osv for å beholde arbeidstaker.

[The Avatar]

Det vil være situasjonsavhengig, men alternativa dine er å enten berre passivt levere oppsigelsen, eller å be om eit møte med sjefen der legger fram at du vurderer å seie opp.

Sistenemnte alternativ er eigentleg kun aktuelt dersom det er noke som sjefen kan gjere for å forbetre arbeidsforholda.

 

 

Ellers så vil eg oppfordre til å være forsiktig med oppsigelser no når det er litt dårligare tider. Sjølv om du har ein jobb som du til nød kan ta så vil det være fordelaktig å holde deg innanfor fagfeltet ditt dersom det er mulig.

Fordelen med å seie opp i dårlige tider er at det er langt lettare for sjefen å erstatte deg sidan då nå finst arbeidslause ingeniørar rundt om.