Betydningen av erkjennelse i rettssak

[diskudck]

Hvilken rettskildemessig betydning vil en muntlig tilståelse i en straffesak (f.eks. gjort ved båndopptak i avhør) ha hvis dette senere helt eller delvis bestrides av siktede?

 

Hva hvis tilståelsen er eneste beviset i en saken?

[coffeee]

En tilståelse har ingen "rettskildemessig betydning", da en tilståelse ikke er en rettskilde. Eksempler på rettskilder er lovtekst, lovforarbeider og rettspraksis.

 

1) Betydningen av at en tidligere avgitt muntlig tilståelse i en straffesak helt eller delvis bestrides av siktede

 

Dersom man trekker tilbake eller endrer på en tilståelse eller forklaring man tidligere har avgitt så vil det ikke skje noe annet enn at det muligens kunne ha hatt noe å si for hvordan dommere eller jury anser troverdigheten din. Men siktedes ord vil alltid bare være et supplement til det øvrige bevisbildet. (Dette gjelder som utgangspunkt også ved tilståelsesdom)

 

Den som ikke har planer om å tilstå i saken vil som regel forklare seg på en måte som tilsier at han i minst mulig grad er skyldig, herunder lyve. Dette har man også full rett til å gjøre etter norsk straffeprosess. Det er påtalemyndigheten som skal bevise skyld. Derfor ligger det litt i sakens natur at akkurat hva siktede selv forklarer er fint lite verdt.

 

 

2) Hva hvis tilståelsen er det eneste beviset i saken

 

Hvis det eneste beviset som foreligger i en sak er en tilståelse - så kan det absolutt eneste man forsøker å oppnå være en tilståelsesdom.

 

Vilkårene for å avsi tilståelsesdom følger av straffeprosessloven § 248.

 

Dersom tilståelsen er det eneste beviset i en sak og denne trekkes tilbake, kan vilkårene for å avsi tilståelsesdom umulig være oppfylt. (Hvorvidt tilståelsen i det hele tatt kunne vært avgjørende som eneste bevis vil avhenge av hva saken dreier seg om, men i prinsippet skal det alltid foreligge øvrige bevis som underbygger riktigheten av tilståelsen.)

Endret 4. september 2015 av coffeee

[diskudck]

Advokaten min er tilsynelatende ikke enig. Jeg er siktet for flere lovbrudd, hvorav et av lovbruddene (la os kalle det lovbrudd A) tilsvarer et enkelt forelegg. Lovbruddene B til F derimot er av en mye høyere alvorlighetsgrad. Lovbrudd A har jeg faktisk gjort. Jeg har tidligere erkjent dette, og kommer til å erkjenne dette når/hvis saken ender opp foran en domstol.

Lovbruddene B til F har jeg derimot ikke stått for, men jeg har likevel i avhør erkjent disse. Hvorfor jeg har gjort dette vil jeg ikke gå inn på, men advokaten min mener at erkjennelsen min for lovbruddene B til F er så detaljerte at han tror domstolen vil dømme meg for disse til tross for at jeg vil bestride dette. La oss si at lovbruddet var å stjele en bil - jeg har forklart ganske detaljert hvordan jeg planla å stjele denne bilen, samt hvordan jeg utførte selve operasjonen.

Advokaten min mener det er en teoretisk mulighet for å unnslippe punktene B til F om jeg kan utpeke hvem som faktisk gjorde dette, men problemet er at jeg ikke vet sikkert hvem som gjorde det. Jeg har dog en teori om hvem som gjorde dette, men frykter for min helse/mitt liv hvis jeg angir disse, uansett om det faktisk er dem som står bak det.

Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal spørre om her, ihvertfall ikke uten å gå for dypt i detaljene, men jeg trenger virkelig hjelp! Jeg er livredd for at jeg skal bli dømt for dette. Det er veldig kort tid til denne saken skal avgjøres, så jeg blir kjempeglad for ethvert innspill/råd!

[The Avatar]

Dersom du har gitt detaljerte opplysningar om korleis lovbruddet plei planlagt og utført (og disse opplysningene beviselig stemmer) så er den einaste logiske sluttninga at du enten er den som utførte lovbruddet eller var med når lovbruddet blei planlagt og utført.

 

Det å vise til kven som du trur kan ha gjort det vil ikkje hjelpe med mindre du har ein form for bevis mot dei.

 

For å komme deg unna så må du gi ei (plausibel) alternativ forklaring for opplysningane du har gitt. Det mest nærliggende er då å vise til ei psykisk lidelse som gjer at du hadde behov for å dikte opp ei historie, det andre alternativet er å påstå at du har blitt tvinga til å avgi falsk forklaring, eller du må på andre måter komme med opplysningar som motstrider det du har sagt i avhøyret.

[diskudck]

Var kanskje litt kjap vedr. ordbruken i innlegget ovenfor. Det er ikke slik at min (falske) forklaring for hvordan lovbruddene ble utført er den eneste mulige historien. Det er gitt vage opplysninger om hvordan jeg har gjort ditten og datten, og det er en veldig plausibel historie, men intet annet enn det.

[00034343]

Når skal folk lære? Hold munn og skaff deg en dugelig advokat.

 

= Saken henlagt.

 

"Alt du sier kan og VIL bli brukt mot deg"

Endret 14. september 2015 av Dr Jones

[diskudck]

Jeg er fullstendig klar over dette, Jones. Jeg var i en utrolig svak posisjon i øyeblikket, og dette utnyttet etterforskerne fullt ut. Noe nærmere hvorfor jeg erkjente dette går jeg ikke inn på, da det ikke er relevant. Jeg er bare ute etter hva jeg kan/burde gjøre nå.