Fradrag for rentegifter

[ltdata]

Jeg hadde et liten diskusjon med en person og personen sa følgende:

 

"At renta var meget høy på slutten av 80 tallet. Ca 12-17% og at på den tiden fikk man fradrag på 100% på renteutgiftene på skatten. Så jeg trengte ikke å bekymre meg for en renteøkning nå, fordi da ville staten legge opp til en større fradragsprosent."

 

Så vidt jeg vet er fradragprosenten 28% på renteutgifter per idag.

For meg hørtes det rart ut at man kan trekke fra 100% av renteutgiftene hvis renta blir veldig høy.

 

Jeg mener at det var fordi renta var så høy at mange ble tvunget til å selge boligen sin på 80 tallet.

 

Kan noen opplyse meg litt om dette?

[newman221]

27% er det idag. Den generelle skatteprosenten er senket fra 28 til 27%. 

Og det stemmer at det i gamle dager var 100% fradrag på renter, det kommer ALDRI igjen. Er nok større sannsynlighet for at det vil komme skjerpelser på området enn at den økes, selv om det er vanskelig med tanke på symmetrien i skattesystemet. Skal man fjerne rentefradrag, må man også fjerne skattelegging av finansinntekter. 

 

Mange måtte selge boligen pga dårlig finansiell posisjon. Skyhøye boliglån og billån kombinert med skyhøy rente var ingen god miks. Når regjeringen reduserte fradragsmulighetene ble det dårlig stemning i en del husholdninger. Kombinert med nedgående arbeidsmarked og arbeidsløshet gikk det til hælvete for mange. 

 

Noen var imidlertid heldige, og det var de som hadde penger tilgjengelig, for de kunne i etterkant kjøpe vesentlig billigere boliger

[krikkert]

Nei, fradragsprosenten er ikke 27 % på renteutgifter per i dag. Fradragsprosenten er 100 % (med forbehold for den nye regelen om rentebegrensning for nærstående), det vil si at du kan føre 100 % av renteutgiftene dine til fradrag. Det man snakket om er skatteeffekten av rentefradraget. Per i dag er den 27 %.

 

I dag har vi to typer skatt. Bruttoskatt (trygdeavgift og toppskatt) og nettoskatt (alminnelig inntektsskatt). Rentefradraget påvirker kun nettoskatten.

 

På 80-tallet (før bruttobeskatning ble innført i 87/88 og skattesystemet ble reformert i 1992) hadde man bare en type skatt - nettoskatt. Da sier det seg selv at den som har høy marginalbeskatning tjener godt på å ta opp lån. Mange med god inntekt hadde marginalskattesatser på langt over 50 %, noe som vil si at skatteeffekten av rentefradraget også ble over 50 %.

 

Skatteeffekten har imidlertid aldri vært 100 %, altså at en krone i renter betyr en krone mindre i skatt.

 

Staten vil ikke legge opp til at rentefradraget skal ha en høyere skatteeffekt enn øvrige utgifter, det krever i så fall en omlegging av skattesystemet som er større enn den som skjedde i 1992.

 

Årsaken til boligkrakket på slutten av 80-tallet var dels det at vi gikk over til bruttobeskatning på veldig kort varsel (noe som innebar at folk flest måtte betale mer skatt, uten at de betalte mindre renter - økning av utgiftene) kombinert med økonomiske nedgangstider ved slutten av jappetiden.

[krikkert]

Er nok større sannsynlighet for at det vil komme skjerpelser på området enn at den økes, selv om det er vanskelig med tanke på symmetrien i skattesystemet. Skal man fjerne rentefradrag, må man også fjerne skattelegging av finansinntekter. 

 

Det finnes minst tre måter å fjerne rentefradraget på som ivaretar symmetriprinsippet.

 

1) Krev samme relevans for skattepliktig inntekt som vi i dag gjør med andre fradrag. Du får kun fradrag for renter du har pådratt deg til inntekts erverv - ingen forbrukslån, billån, eller boliglån.

2) Begrens rentefradragets effekt til inntekt av samme type (alle renter går til fradrag i kapitalinntekter, men kun renter i virksomhet går til fradrag i virksomhetsinntekt).

3) Begrens rentefradraget til virksomhet (som vi i dag gjør med tapsfradraget)